Morgengretten kjæreste

[AnonymBruker]

Kanskje en bagatell for noen, men blitt et problem for meg.

Vi har vært sammen et par års tid, bor ikke sammen og det blir særbo her. Vi tilbringer mest tid hjemme hos meg, ses ca 2 ganger i uken. Det siste halve året har mannen vist mer og mer av sine "dårlige sider", ikke at det er så mange, men jeg takler virkelig ikke at han er sur og mutt om morgenen. I dag var det sengen min det var noe galt med, han sov dårlig osv, andre ganger er han helt taus og drar på jobb. 

Pga tidligere erfaring med humørsyk mann,(på et sykelig nivå), har dette negativ innvirkning på meg. Han sender noen ganger en mld og unnskylder seg etter at han har dratt, men i dag svarte jeg bare at vi får slutte å sove sammen.

Vet ikke helt hva jeg vil med innlegget, kjenner på gamle følelser, typ vondt i magen, pga tidligere erfaring. Jeg har brukt lang tid på å bygge meg opp igjen, men kjenner at det ikke er mye som skal til før jeg får lyst til å stikke. Har mest lyst til å be han dra en viss plass.

Anonymkode: 6c7ea...ba6

[AnonymBruker]

Sur og mutt om morgenen er en ting, hvis du har lyst til å slå opp er det vel mer enn det?

Kjæresten mener jeg kan være "morgengretten". I mine øyne er det mer han som er unormalt energisk og skal opp og starte dagen umiddelbart - dra fra gardinene, sette på kaffen og starte et leven på kjøkkenet før jeg har sovet ferdig. 

Jeg merker at dersom vi har hatt sex kvelden før og han har sovet veldig godt, så er det bare opp og ut når han våkner. Dersom han har sovet dårlig og er trøtt kan han ligge en stund. Jeg forstyrrer ikke ham når det er tilfelle.

Ergo oppfatter ham meg mer som morgengretten enn motsatt - fordi jeg tar mer hensyn til hans "tretthet" enn motsatt.

Har en av oss en dårlig morgen sier den andre bare greit og går til et annet rom. Ingen av oss tar det ødelegge dagen.

Anonymkode: f5043...4f9

[AnonymBruker]

Må dere sove sammen da? 

Anonymkode: 9e293...275

[Gjest theTitanic]

Jeg er morgengretten selv, så en person som spretter opp full av energi er et irritasjonsmoment. Hvertfall om det blir støy eller spørsmål å forholde seg til mens man ennå halvsover. Dette har ingenting med hvor tidlig det er å gjøre. 

[AnonymBruker]

Hva med å stå opp litt tidligere så han rekker både dusj, frokost og kaffe? Det er lov til å ikke være på topp med en gang man våkner, men samtidig er det ikke noe koselig om han fortsatt er gretten når han går ut døra.

Mulig dere bør legge dere tidligere også, så han får nok søvn.

Anonymkode: a0786...8b2

[AnonymBruker]

Aldri skjønt dette med å våkne opp og være uggen og sur om morningen . 
Hva er greia ? Er en skuffet over å våknet opp enda en dag eller? 
Prøv å få en bedre søvn, sov lenger, spis kveldsmat osv , men prøv å tenk over hvorfor det er sånn! 
Slitsomme folk! 

Anonymkode: 7aec6...6fd

[AnonymBruker]

Det er gjerne ingen rett eller feil måte å være på innenfor normal aspektet, men uansett så må jo enhver finne seg partnere som har en oppførsel og væremåte man trives med og føler seg trygg på. Har du forsøkt å snakke med han hva humørsyken gjør med deg? Om du har det og han ikke syns det er verdt å komme fram til noe som fungerer for begge, så passer dere kanskje ikke sammen.

Anonymkode: d575b...229

[Ego]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Aldri skjønt dette med å våkne opp og være uggen og sur om morningen . 
Hva er greia ? Er en skuffet over å våknet opp enda en dag eller? 
Prøv å få en bedre søvn, sov lenger, spis kveldsmat osv , men prøv å tenk over hvorfor det er sånn! 
Slitsomme folk! 

Anonymkode: 7aec6...6fd

Man er ikke nødvendigvis sur, men kan vel fort oppfattes som det når man er stille og øya så vidt er åpne. Jeg er alltid morgenstille, er så kvalm av trøtthet at verden nærmest snurrer rundt meg, og hjernen føles som den fortsatt sover. Da blir det stor kontrast om noen rundt meg er den motsatte sorten. Er en av dem som sjelden klarer sovne før langt over midnatt, så å 'sove mer' er ingen løsning om jeg ønsker å beholde jobben min.

Et greit kompromiss får være at den stille får være i fred en gitt stund før de må interagere - men gjør en innsats for i alle fall å konversere litt før man går ut døra. 

Endret 11. oktober 2020 av Ego

[AnonymBruker]

Min samboer er heller ikke så snakkesalig på morgenen. Det er ikke ofte vi er oppe samtidig da jeg jobber turnus, akkurat nå i permisjon. Ha prøver jo å ikke være sur, så jeg får heller korte svar og halvveis interesse for det jeg prater om. Det er helt greit, jeg forstår han godt og jeg prøver så godt jeg kan å være blid for å kanskje smitte han litt. Det var først her om dagen at han fortalte hvor mye et smil om morgenen betydde. 

Anonymkode: 9e21c...170

[AnonymBruker]

Bare dump, han fortjener noen som kan akseptere han for den han er. Å være morgengretten er da virkelig ikke et problem. 

Anonymkode: 6edb8...08a

[AnonymBruker]

Selve prosessen med å våkne er forferdelig synes jeg. Det er ubehag i hele kroppen, småkvalm, tung i hodet. Dette er nesten uansett. Samme følelse om jeg har sovet 6, 7, 8 eller 9 timer. Det er på grensen til fysisk vondt i kroppen og hodet. Når dette gjentar seg hver eneste dag, er det slitsomt. Og det er en kamp å ikke virke sur når man faktisk er sur. Jeg blir sur av daglig ubehag. Alle kreftene mine går med til å våkne/stå opp, det er ikke overskudd til å være hyggelig. 

Det er ikke noe galt med meg heller. Har sjekket. Det er samme med temperatur. Jeg fryser ofte, og synes det er veldig ubehagelig å fryse. Til min overraskelse oppdaget jeg ganske nylig at noen ikke bryr seg om de fryser. De kan være kalde og kjenne at de fryser, men det er egentlig bare en observasjon og ikke noe som påvirker dem i det hele tatt. 

Motsatt kan jeg være fullt fungerende selv om jeg er kvalm. Det plager meg ikke. Jeg blir båtsyk, men så lenge jeg har noe å kaste opp i så går det helt fint. Andre ligger som slakt om de er båtsyke eller har omgangssyken. Jeg forstår det ikke, det er bare kvalme.

Konklusjon er at vi er forskjellige. De som er morgengretten ønsker nok ikke å være det, men det koster så mye å fake godt humør at de ikke har overskudd til det om morgen. Mitt tips er å vise hensyn. Behandle kjæresten som om han er syk første halvtimen etter at han står opp. Trenger han omsorg og en kaffe eller å være helt alene? Hvis det koster deg for mye å gi ham det han trenger om morgenen, så er det kanskje best om dere ikke sover sammen?

Anonymkode: 0fb77...e4b

[AnonymBruker]

Mannen min er også morgengretten. Det er helt ok for meg. Gi ham en kopp kaffe og en klem, og gi ham litt tid til å våkne. 

Syns du skal gi ham en sjanse dersom dette er det eneste tegne på at han er humørsyk. Ikke let etter dårlige tegn, men se det litt an.

Anonymkode: 48efc...ad2

[AnonymBruker]

Høres litt ut som du leter etter grunner til å dumpe han. Kanskje han er sur fordi du sammenligner han med eksen

Anonymkode: ef9dd...765

[AnonymBruker]

Er han morgengretten de dagene dere har fri og kan ligge lenge og? Eller er det bare de dagene hvor han må stå opp fordi klokka ringer tidlig  og han må på jobb? 

Anonymkode: 0cfb2...e37

[AnonymBruker]

Han er morgengretten uavhengig om han må tidlig opp eller ikke. Jeg står alltid opp før han,lar han være i fred, vekker han forsiktig når det er på tide at han må opp, gir han noe å drikke. Jeg er ingen skravlemaskin selv om morgenen, men å oppføre meg sånn som han vil jeg aldri gjøre. Har gitt han beskjed om at han får dra hjem til seg selv for å sove, jeg gidder ikke flere sånne morninger.

Anonymkode: 6c7ea...ba6

[AnonymBruker]

Samboeren min er morgengretten. Det kan være irriterende, men jeg tenker det ikke er noe han kan noe for. Jeg er gravid og våkner kjempetidlig, så nå for tiden lar jeg ham bare slumre til han er klar, når han står opp gir jeg ham ro, lager kaffe til ham og spør om det er noe annet jeg skal fikse for ham mens han ordner seg. Jeg har gitt klar beskjed om at det ikke er akseptabelt å bare dra uten å si at han elsker meg, men ellers lar jeg ham bare være som han er. Det skal ikke være sånn at man i et forhold må liste seg på tå rundt partneren for at han/hun ikke skal klikke, men akkurat den første halvtimen etter han har stått opp er jeg forsiktig. Jeg har slitt med morgengrettenhet selv og vet at det er umulig å være blid og hyggelig når man er så trøtt og det verker i kroppen.

Anonymkode: f3259...de7

[Nerine_]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er morgengretten uavhengig om han må tidlig opp eller ikke. Jeg står alltid opp før han,lar han være i fred, vekker han forsiktig når det er på tide at han må opp, gir han noe å drikke. Jeg er ingen skravlemaskin selv om morgenen, men å oppføre meg sånn som han vil jeg aldri gjøre. Har gitt han beskjed om at han får dra hjem til seg selv for å sove, jeg gidder ikke flere sånne morninger.

Anonymkode: 6c7ea...ba6

Hvorfor forventer du at ting skal skje på din måte? Du er som du er, han er som han er. Skal er forhold fungere må man akseptere hverandre for den man er, ikke prøve å endre på slike bagateller. 

[AnonymBruker]

Jeg trenger fred og ro om morgenen. Jeg kjefter og klager ikke, men er rolig, og deltar ikke i smalltalk. Masing orker jeg ikke. Da kan jeg fort bli sur. Familien vet at jeg ikke er sosial om morgenen, så da slipper de å lure på hvorfor jeg ikke skravler 😊

Deg, TS. Om kjæresten din kjefter og klager, så skjønner jeg at du reagerer. Det er ikke greit. Men om det er et problem at han er stille, så tenker jeg at du overfører problemene med eksen din over på han, og det er urettferdig ovenfor han.

Anonymkode: 6158d...b4f

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Aldri skjønt dette med å våkne opp og være uggen og sur om morningen . 
Hva er greia ? Er en skuffet over å våknet opp enda en dag eller? 
Prøv å få en bedre søvn, sov lenger, spis kveldsmat osv , men prøv å tenk over hvorfor det er sånn! 
Slitsomme folk! 

Anonymkode: 7aec6...6fd

Jeg skulle gjerne ha sovet lenger, men kan ikke det sånn som han styrer på. Han våkner tidlig uavhengig av når han har lagt seg, og har en presis indre "klokke". Når han står opp styrer han på kjøkkenet og lager mye støy. Han slamrer i dører så det omtrent høres ut som han ommøblerer leiligheten. Dette gjør at jeg uansett ikke får sove et minutt til etter han er oppe.

Her er vi rett og slett ulike. Jeg er oppvokst i et hjem der ting går litt roligere for seg. Kanskje er jeg motsatt i andre ende - jeg gikk på tå da faren min sov middag for ikke å forstyrre. Han er oppvokst i et hjem med bare gutter, der det var tut og kjør hele tiden. Jeg er oppdratt til at å ta hensyn til alle i huset.  Det betyr også at jeg ikke gir uttrykk for å være morgengretten og passer på å ikke være "sur". Men bare jeg spør ham om å være litt roligere reagerer han med "oioioi her er noen morgengretne!".

Anonymkode: f5043...4f9