AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2020 #1 Skrevet 11. oktober 2020 Jeg lurer litt på om barnet mitt har det bra med meg..? Hun er helt annerledes med meg enn med pappaen, men nå er vi også forskjellige.. Med pappaen er hun veldig aktiv og herjer mye mer og litt vanskelig å samarbeide med, men er hun feks med meg, er hun rolig og veldig "lett å ha med å gjøre". Er vi kun oss to, er det en god blanding av ro og aktivitet, og vi leker mye. Hun snakker i ett sett med meg og hun vil ha meg med på det hun driver med. Jeg og pappaen leker annerledes, han kan leke rollelek i lang tid, tulle og herje (han er sterk og jeg er svak) mens jeg og barnet kan tegne, bake, perle, leke med dukker, bygge klosser, lage hytte etc etc... Men det er ikke de latterkulene med meg som med pappaen sin.. Litt tuller vi da, og det er mye smil og fine ord Jeg tuller ikke så mye som pappaen heller, samtidig er jeg litt strengere og jeg begynner å tenke på om jeg er kjedelig og at hun ikke liker meg så godt.. Hun er tre og et halvt. Hvordan kan jeg vite om hun har det bra? Anonymkode: 15334...b8e
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2020 #2 Skrevet 11. oktober 2020 Tror du overtenker litt. Det ville jeg sluttet med. Hvem som er gøyest å leke med av foreldrene har veldig lite og si for om barnet har det bra hos dem, det som spiller noen rolle er hva slags omsorgsperson du er. Du må og skal også tåle at barnet ikke alltid liker deg så godt, ja kanskje til og synes du er verdens dummeste. Anonymkode: 03c41...a59
Belima Skrevet 11. oktober 2020 #3 Skrevet 11. oktober 2020 Hvis barn IKKE har det bra så er det lett å merke. Barn trekker seg som regel unna folk de ikke vil være sammen med. Det er jo kjempefint at du og mannen gjør forskjellige "ting" med barnet. Min x-mann og jeg er helt forskjellige med barnebarna. Jeg er den som lar de være med på kjøkkenet mm, mens han er den som er mer på tur eller ser på film med dem på kino. Hos meg bruker vi sjelden nettet, men spiller spill og tegner. Nå er "mine" 10 og 13 år, men sånn har vi hatt det fra de var små. Må si at x-mannen min har mye bedre råd enn meg. Han er gift på nytt, mens jeg er alene på trygd og da har jo han bedre råd til å gjøre "ting" som koster penger. Synes du og mannen utfyller hverandre veldig godt jeg. Hun får det beste fra dere begge.
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2020 #4 Skrevet 11. oktober 2020 1 minutt siden, Belima skrev: Hvis barn IKKE har det bra så er det lett å merke. Barn trekker seg som regel unna folk de ikke vil være sammen med. Det er jo kjempefint at du og mannen gjør forskjellige "ting" med barnet. Min x-mann og jeg er helt forskjellige med barnebarna. Jeg er den som lar de være med på kjøkkenet mm, mens han er den som er mer på tur eller ser på film med dem på kino. Hos meg bruker vi sjelden nettet, men spiller spill og tegner. Nå er "mine" 10 og 13 år, men sånn har vi hatt det fra de var små. Må si at x-mannen min har mye bedre råd enn meg. Han er gift på nytt, mens jeg er alene på trygd og da har jo han bedre råd til å gjøre "ting" som koster penger. Synes du og mannen utfyller hverandre veldig godt jeg. Hun får det beste fra dere begge. Ser at hun ofte velger meg bort, men det kan være situasjonsbetinget ja.. Spørs kanskje litt hva hun vil gjøre der og da. Ofte har hun kommet til meg fordi hun vil være med meg istedet eller er sliten eller noe.. Håper det er som du sier, at vi utfyller hverandre og fyller hennes behov. 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Tror du overtenker litt. Det ville jeg sluttet med. Hvem som er gøyest å leke med av foreldrene har veldig lite og si for om barnet har det bra hos dem, det som spiller noen rolle er hva slags omsorgsperson du er. Du må og skal også tåle at barnet ikke alltid liker deg så godt, ja kanskje til og synes du er verdens dummeste. Anonymkode: 03c41...a59 Man må tåle å være upopulær ja, det er helt greit altså.. Jeg mener faktisk litt mer seriøst enn det, om er det noe som tilsier at hun ikke har det bra. Hun kommer jo alltid til meg om det er noe, eller til pappaen sin om jeg ikke kan.. Anonymkode: 15334...b8e
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2020 #5 Skrevet 11. oktober 2020 Synes dette er et veldig rart spørsmål. Du vet ikke om barnet ditt har det godt med deg? Jeg skjønner ingenting. Det er ditt barn, du elsker det, du er tilgjengelig, dere gjør ting sammen, det er ingenting som tyder på at barnet IKKE har det bra med deg. Hvorfor spør du da? Anonymkode: f8f13...d29 1
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2020 #6 Skrevet 11. oktober 2020 45 minutter siden, AnonymBruker skrev: Man må tåle å være upopulær ja, det er helt greit altså.. Jeg mener faktisk litt mer seriøst enn det, om er det noe som tilsier at hun ikke har det bra. Hun kommer jo alltid til meg om det er noe, eller til pappaen sin om jeg ikke kan Men hvorfor tenker du at hun ikke skulle ha det bra? Kan ikke se utfra hva du skriver at det er noenting som skulle tilsi det. Og hva mener du med dette du skriver her at hun kommer alltid til deg om det er noe, men likevel er du bekymret for at hun ikke har det bra? Støtter meg til den som skrev at det ser ut som dere utfyller hverandre veldig bra. Her er det også pappaen som er mest tullete og får barnet til å le høyest. Jeg har likevel aldri tenkt at barnet dermed ikke skulle ha det bra med meg. Vi er forskjellige og gode til forskjellige ting, dermed utfyller vi hverandre og gir barnet det beste på flere måter. Det er for øvrig ikke uvanlig at barn favoriserer den ene. Dette kan forandre seg flere ganger gjennom oppveksten, så ingenting å tenke noe videre over Anonymkode: b0f2d...bb0
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2020 #7 Skrevet 11. oktober 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Men hvorfor tenker du at hun ikke skulle ha det bra? Kan ikke se utfra hva du skriver at det er noenting som skulle tilsi det. Og hva mener du med dette du skriver her at hun kommer alltid til deg om det er noe, men likevel er du bekymret for at hun ikke har det bra? Støtter meg til den som skrev at det ser ut som dere utfyller hverandre veldig bra. Her er det også pappaen som er mest tullete og får barnet til å le høyest. Jeg har likevel aldri tenkt at barnet dermed ikke skulle ha det bra med meg. Vi er forskjellige og gode til forskjellige ting, dermed utfyller vi hverandre og gir barnet det beste på flere måter. Det er for øvrig ikke uvanlig at barn favoriserer den ene. Dette kan forandre seg flere ganger gjennom oppveksten, så ingenting å tenke noe videre over Anonymkode: b0f2d...bb0 Noen ganger lurer man bare.. Jeg beklager, jeg har hatt en dårlig dag. Anonymkode: 15334...b8e
Blatter Skrevet 11. oktober 2020 #8 Skrevet 11. oktober 2020 Tenker at dere utfyller hverandre bra, og at datteren din har noen å gå til når hun ønsker de ulike tingene. Det at hun velger deg til rolige aktiviteter, samtale og kos mens herjing, latter og mer aktiv lek hører til hos far betyr ikke at hun ikke har det bra med deg. tenker datteren din er heldig som kan få oppleve begge deler, det er trygghet, omsorg og kjærlighet som går hånd i hånd med aktivitet på ulike måter. Det bidrar til god psykisk helse, variasjon mellom aktivitet og hvile, utvikling og godt samspill. hun er heldig!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå