Jeg er så fortvilet. Føler meg overflatisk og utakknemlig

[AnonymBruker]

Jeg er gift. Med en god mann. Sammen er vi foreldre til en liten gutt på snart fire år. Det har vært fire krevende år og forholdet vårt har vært nedprioritert. Naturlig, for en periode, tenker jeg. 
 

Men problemet ligger i hovedsak ikke der. Problemet ligger i hans overvekt. Eller fedme, for å være korrekt. Han har alltid vært overvektig. Jeg likte han, ble glad i han og elsket han. Etterhvert som tiden har gått og forelskelsen er borte har jeg «fått opp øynene» og alt jeg ser er den digre mannen. Den enorme magen, mannepuppene og fettet på hele overkroppen. Før såg jeg hele han. Nå ser jeg kun dette. Og jeg finner det overhodet ikke tiltrekkende, stikk motsatt 😔 jeg har prøvd flere ganger å si at han burde kanskje gå ned litt. Han er enig. Ingentkng skjer. Nå er jeg der at jeg blir uvel når han vil ha sex 😔 jeg klarer nesten ikke tanken. Og det gjør meg så inderlig trist!! 

Jeg merker at det plager meg så mye at jeg går med en konstant irritasjon og er sur. Hver gang han lager seg mat tenker jeg «spise nå igjen?!?» 

Jeg er oppriktig glad i han. Jeg tror jeg elsker han også, men kanskje gjør jeg ikke det? Jeg savner sånn å ha en mann jeg er tiltrukket av, savner sex, savner å ha lyst på sex. Jeg fantaserer mye om andre menn, og hver gang tenker jeg «dette savner jeg sånn og det får jeg kanskje aldri oppleve. Kåthet, begjær og virkelig ha lyst på personen du har sex med. 

Noen ganger glede jeg meg til han kommer hjem og tenker at jeg har lyst pp han. Så ser jeg han, og hjertet mitt synker i bakken av synet. Det er en diger mage imellom oss.😣
 

Jeg er så lei meg. Jeg er nesten hundre prosent sikker pp at om han hadde gått ned 25-30kg så hadde jeg tent på han. Kanskje bare 15 hadde holdt også. Jeg vil gjerne ha han. Men det fungerer bare ikke sånn som det er nå. 
jeg har prøvd å hjelpe han. Han klare ikke gjøre noe med det. Og jeg vet ikke km jeg klarer å leve med at det ikke blir neon forandring heller 😢 men jeg ønsker ikke skilsmisse og splitte familien til barnet mitt. Føler meg håpløs i situasjonen. 
 

er jeg fullstendig overfladisk? Noen råd? 

Anonymkode: 67392...a74

[AnonymBruker]

Forståelig. 

Anonymkode: 5ca1e...e73

[AnonymBruker]

Kan du fokusere på helsen hans og be han snakke med fastlegen? Om han er svært overvektig kan han bli henvist til sykehuset for oppfølging. 

Anonymkode: 4c15b...4e7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kan du fokusere på helsen hans og be han snakke med fastlegen? Om han er svært overvektig kan han bli henvist til sykehuset for oppfølging. 

Anonymkode: 4c15b...4e7

Jeg har prøvd å fokusere på det. Jeg har sagt at han kan ta det opp med fastlegen. Men nei 😔 Hver gang jeg forsiktig prøver å ta det opp så ender vi i krangel. Han blir, forståelig nok, såret. Uansett for forsiktig jeg er når jeg tar det opp. Men jeg er der at jeg kan ikke la vær å ta det opp lenger 😟han er i kategorien fedme, men under 35 BMI, så tror ikke han får hjelp på sykehuset 😔 fettfordeligen er veldig ujevn, han har ALT på overkropp noe som gjør at han ser enda større ut også. I tillegg er det det farlige fettet. 

Anonymkode: 67392...a74

[AnonymBruker]

Han kan ikke være så enorm akkurat med bmi under 35

Anonymkode: c51e4...834

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han kan ikke være så enorm akkurat med bmi under 35

Anonymkode: c51e4...834

Han er dessverre det. Det handler nok om at alt av overvekt er på overkroppen. Han har større pupper enn meg. Magen står langt ut fra kroppen i tillegg til et veldig udelikat overheng😣 

Anonymkode: 67392...a74

[AnonymBruker]

Huff, det høres ikke bra ut. Forståelig nok blir han fornærmet når du kommenterer vekten. Samtidig er det helt nødvendig at han tar grep. Kan du foreslå at dere begge blir sunne? Overvekt handler jo hovedsaklig om matinntaket, og der kan jo du kanskje hjelpe han å kutte litt  

Anonymkode: 76eca...a14

[AnonymBruker]

Om han ikke er motivert selv er det vanskelig å gjøre noe med. Men, kan du ikke sørge for å ha sunn mat i huset. Prøve å lage mat med mindre fett og karbohydrater. Dette for å prøve å motivere han. 

Anonymkode: af5cc...a61

[AnonymBruker]

Hva med å fortelle ham det du skriver her? At du ikke tenner på han lengre? Jeg leser i innlegget at du virkelig bryr deg om ham, og er glad i ham.

Min søster gjorde forøvrig det - sa til sin mann at hun ikke lenger tente på han pga vekten, og han tok grep. 

Anonymkode: a95a1...66d

[AnonymBruker]

Veldig forståelig! Hadde ikke taklet det 😕 

Hva med å kaste alt «usunt», kjøpe inn sunne matvarer og ha en type «challenge» om å være så og så sunne i feks to mnd. At ingen av dere får lov til å røre noe usunt/godteri/fastfood i to mnd. Og når disse månedene har gått så kan dere kose dere med feks noe digg på kvelden, ut å spise osv...? For at dere har holdt dere sunne (underskudd for han sin del) i to måneder.

Jeg er veldig ærlig med kjæresten min. Så jeg hadde nok sagt det slik at «nå begynner du å bli større, og OM det går noe lenger så vet jeg ikke hvordan sexlivet blir. Jeg blir dessverre ikke tent når man er overvektig». Ærlig, kanskje litt for ærlig-men sant. Dette kan få han til å bli såret, men kanskje også forstå at dette er slik det er. 

Anonymkode: e4871...bbe

[kisskissbangbang]

Jeg tenker at dere er forbi "ha sunn mat i huset og fokuser på helse". Du sier at du har prøvd å ta det opp forsiktig flere ganger, og at han blir såret. Mitt forslag er at du tar det opp én gang, like rett frem og ærlig som i innlegget du skrev her. En helt ærlig, ufiltrert prat om hva du trenger og savner. Det er mye bedre det, enn å ende opp med å gå fra hverandre fordi du er redd for å såre ham. 

[AnonymBruker]

To måneder med sunne matvarer, som jeg ser foreslås, er vel og bra, men kommer knapt til å merkes på badevekta. Det vil ta mange år hvis ikke drastiske tiltak gjennomføres. Jeg ser for meg at han må settes på (frivillig selvsagt) streng kalorirestriksjon i tillegg til mye hard trening i et års tid hvis dette skal gi effekt.

Anonymkode: c5293...5ca

[AnonymBruker]

Kanskje lavkarbo er noe for han?

Da slipper han å spise så magert. Men må unngå stivelse og karbohydrater generelt. 

Han kan feks kose seg med bacongull i helgene og det fins utrolig mye godt man kan lage av mat. Fettet gir mye smak til maten. 

Men det er også et kosthold med mye grønnsaker og lite frukt. Bær går an.

Dette var det eneste kostholdet faren min greide å leve på når han trengte å gå ned i vekt.

Anonymkode: 23582...c0d