AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2020 #1 Skrevet 11. oktober 2020 Noen som har tre barn? Hvordan var overgangen fra nr 2 til 3? Hvilken aldersforskjell har dere? Vil dere anbefale det? Jeg er så verpesyk at det nesten er slitsomt. Yngste er 2 år og eldste går på barneskolen. Nå er ting håndterbart og er redd en til vil velte lasset. Liker nemlig godt også å ha litt egentid. Har også en jobb som krever sitt. Fornuften sier at to er nok, men hjertet sier vi bør gå for en til.. Samtidig er jeg redd jeg egentlig bare ønsker en baby til (og ikke et barn om dere skjønner). Og redd jeg aldri vil føle meg ferdig. Hvis det blir en til, så vil jeg sterilisere meg siden barnet må bli født med keisersnitt (det kan gjøres under operasjonen). Dere som har vært veldig verpesyke og kommet over det, hvordan gjorde dere det? Anonymkode: 4a523...04a
Drizzt Skrevet 11. oktober 2020 #2 Skrevet 11. oktober 2020 (endret) Det er enorm forskjell mellom 2 og 3. Like stor som mellom 1 og 2. Spesielt hvis de har liten aldersforskjell. Egentid har jeg bare etter at ALLE har sovnet, som betyr sene kvelder. Da alt ble stengt i mars og april var det enda senere kvelder med jobb fordi barna ikke kan være for seg selv. Hvis du mener at ting er OK nå og at et barn til kan velte lasset, så er det også risiko at lasset virkelig velter. Jeg tipper det blir lettere senere når de blir eldre, men det er slit mens de er små. To voksne og 3 barn - alltid 1 voksen for lite hvis alle tre skal våkne midt på natta av en eller annen grunn for eksempel og trenger noen hos seg. Husk at det ikke er noe garanti at du ikke får tvillinger eller flere Vær realistisk - har dere økonomisk råd til 1 til? Trenger dere større hus, større bil? Er du villig å ofre det meste av egentid i flere år? Vi hadde det også ganske bra med 2, men så måtte det jo bli 1 til og jeg kan trygt si at det holder for min del 😂 Hadde sistemann vært tvillinger, ville det velte mitt lass iallefall og det ganske grundig. 😄 Endret 11. oktober 2020 av Drizzt
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2020 #3 Skrevet 11. oktober 2020 For meg var overgangen fra 0 til 1 barn den største. Da vi gikk fra 2 til 3 hadde vi rutine, selvtillit og var samkjørte foreldre. Gjorde det som du hadde tenkt og steriliserte meg, så det blir bare 3. Våre er nå 7, 4 og 2. Jeg elsker at vi er en liten flokk og er veldig glad for at vi gikk for det. Men jeg vet jo at folk har andre erfaringer, så hva som er rett for dere tør jeg ikke gi råd om. Anonymkode: 36f58...084
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2020 #4 Skrevet 11. oktober 2020 13 minutter siden, AnonymBruker skrev: Noen som har tre barn? Hvordan var overgangen fra nr 2 til 3? Hvilken aldersforskjell har dere? Vil dere anbefale det? Jeg er så verpesyk at det nesten er slitsomt. Yngste er 2 år og eldste går på barneskolen. Nå er ting håndterbart og er redd en til vil velte lasset. Liker nemlig godt også å ha litt egentid. Har også en jobb som krever sitt. Fornuften sier at to er nok, men hjertet sier vi bør gå for en til.. Samtidig er jeg redd jeg egentlig bare ønsker en baby til (og ikke et barn om dere skjønner). Og redd jeg aldri vil føle meg ferdig. Hvis det blir en til, så vil jeg sterilisere meg siden barnet må bli født med keisersnitt (det kan gjøres under operasjonen). Dere som har vært veldig verpesyke og kommet over det, hvordan gjorde dere det? Anonymkode: 4a523...04a 3 barn på under 3,5år fra første til siste, mellomste med masse diagnoser. Hektisk men ville ikke vært en eneste en av dem foruten selv om det følger med myyyyyyyyyyyyyyyyye utfordringer som de fleste ikke har pga barnet med diagnoser. Anonymkode: 9e484...b93
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2020 #5 Skrevet 11. oktober 2020 3 minutter siden, Drizzt skrev: Det er enorm forskjell mellom 2 og 3. Like stor som mellom 1 og 2. Spesielt hvis de har liten aldersforskjell. Egentid har jeg bare etter at ALLE har sovnet, som betyr sene kvelder. Da alt ble stengt i mars og april var det enda senere kvelder med jobb fordi barna ikke kan være for seg selv. Hvis du mener at ting er OK nå og at et barn til kan velte lasset, så er det også risiko at lasset virkelig velter. Jeg tipper det blir lettere senere når de blir eldre, men det er slit mens de er små. To voksne og 3 barn - alltid 1 voksen for lite hvis alle tre skal våkne midt på natta av en eller annen grunn for eksempel og trenger noen hos seg. Husk at det ikke er noe garanti at du ikke får tvillinger eller flere Vær realistisk - har dere økonomisk råd til 1 til? Trenger dere større hus, større bil? Er du villig å ofre det meste av egentid i flere år? Vi hadde det også ganske bra med 2, men så måtte det jo bli 1 til og jeg kan trygt si at det holder for min del 😂 Hadde sistemann vært tvillinger, ville det velte mitt lass iallefall og det ganske grundig. 😄 TS her! Takk for innspill tvillinger kan jo forekomme, det vet man jo aldri. Selv om sjansen vel er størst for å få «bare» et barn. Men har tenkt tanken ja 😛 Vi må bytte bil om vi får en til, får ikke plass til tre i baksetet. Økonomisk sett går det greit. Vi har begge full jobb og tjener godt. Det er mer den 3 barn vs 2 voksne jeg tenker på. Om vi vil slite oss helt ut. Om vi ikke klarer å gi nok til alle tre. Drømmer jo om hvordan det vil være for de å få et søsken, følge svangerskapet, møte søsken for første gang etc. Men realiteten er jo ofte en annen, det blir jo fort krangling, sjalusi og mindre idyll 😛 Anonymkode: 4a523...04a
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2020 #6 Skrevet 11. oktober 2020 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: For meg var overgangen fra 0 til 1 barn den største. Da vi gikk fra 2 til 3 hadde vi rutine, selvtillit og var samkjørte foreldre. Gjorde det som du hadde tenkt og steriliserte meg, så det blir bare 3. Våre er nå 7, 4 og 2. Jeg elsker at vi er en liten flokk og er veldig glad for at vi gikk for det. Men jeg vet jo at folk har andre erfaringer, så hva som er rett for dere tør jeg ikke gi råd om. Anonymkode: 36f58...084 TS. Takk for svar Uansett fint å høre andres erfaringer. Ser også for meg at en liten flokk er fint. For meg var overgangen fra 1 til 2 faktisk verre enn fra 0 til 1. Vet folk ofre sier motsatt av meg.. Men med eldste var jeg så innstilt på at hele hverdagen ville bli annerledes, så gjorde ikke så mye det. Og med to voksne og et barn er det jo enkelt å få litt egentid. Da nr 2 kom, så kjente jeg på følelsen av utilstrekkelighet. Ville jo være tilstede for begge to, men følte jeg ikke klarte det godt nok. Det er noe av det jeg er redd for ved en evt nr tre. Pluss at om en av oss skal ha noe egentid mens barna er våkne, så må den andre håndtere tre barn.. Anonymkode: 4a523...04a
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2020 #7 Skrevet 11. oktober 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: TS her! Takk for innspill tvillinger kan jo forekomme, det vet man jo aldri. Selv om sjansen vel er størst for å få «bare» et barn. Men har tenkt tanken ja 😛 Vi må bytte bil om vi får en til, får ikke plass til tre i baksetet. Økonomisk sett går det greit. Vi har begge full jobb og tjener godt. Det er mer den 3 barn vs 2 voksne jeg tenker på. Om vi vil slite oss helt ut. Om vi ikke klarer å gi nok til alle tre. Drømmer jo om hvordan det vil være for de å få et søsken, følge svangerskapet, møte søsken for første gang etc. Men realiteten er jo ofte en annen, det blir jo fort krangling, sjalusi og mindre idyll 😛 Anonymkode: 4a523...04a Nei kjør på. Det er travelt de første årene men det er jo alltid travelt med småunger men det som er det kjekke er at når man har tette barn så underholder de hverandre og du trenger ikke sitte der på gulvet så mye som med 1 og 2 barn fordi de har full gang og har det veldig morsomt sammen. Selvfølgelig så er det jo øyeblikk hvor de hyler og krangler men det er det jo uansett med søsken. Babytiden er travel uansett så det er like greit å bare hoppe i det så høster du godene når de blir større og større og leker og passer på hverandre som bare det. Det er fantastisk å ha masse søsken, det VET jeg av egen erfaring fra min egen barndom. Anonymkode: 9e484...b93
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2020 #8 Skrevet 11. oktober 2020 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: 3 barn på under 3,5år fra første til siste, mellomste med masse diagnoser. Hektisk men ville ikke vært en eneste en av dem foruten selv om det følger med myyyyyyyyyyyyyyyyye utfordringer som de fleste ikke har pga barnet med diagnoser. Anonymkode: 9e484...b93 TS. Imponerende!!! Føler du at du får gitt nok til alle? Hvordan er det å ha ansvar for tre barn alene (hvis mannen er bortreist)? Anonymkode: 4a523...04a
Pæretre Skrevet 11. oktober 2020 #9 Skrevet 11. oktober 2020 3 stk her også, med 2,5 år mellom hvert trinn. Jeg liker også det at de er en liten flokk, med flere å spille på innad i søskengruppa. Men om egentid er viktig, da ville jeg tenkt meg om. For det var stor forskjell på to og tre her, på alt som må ordnes og gjøres, klesvask, oppfølging, avtaler hit og dit. Hadde mange år uten nevneverdig egentid - men det gikk greit, definisjonen på egentid ble bare en annen. Tid med klesbretting, tid mens ungene lekte på lekeplass, tid for å lage middag eller husvask, det var egentiden. Jeg er veldig glad vi fikk tre, følte meg ikke ferdig etter to og helt ferdig etter tre ☺️ Nå når yngste går på skolen, har det også blitt mer av sånn egentid jeg hadde før ungene ☺️ Og de kan være med på mer, feks kan jeg ta en joggetur, så sykler de sammen med meg. Veldig fint. Man husker sikkert best det positive, for det var jo mange dager der jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg 😅 Men er sååå glad for at vi fikk tre likevel 🥰 lykke til med valget deres! 1
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2020 #10 Skrevet 11. oktober 2020 Vi valgte å gå for nr tre selv om jeg var usikker. Følte på en måte at jeg ikke var ferdig med å få barn. På den andre siden hadde vi to friske barn og det føltes litt risikabelt å få et tredje, men herlighet så glad jeg er for sistemann. Han er en fantstisk liten fyr som jeg bare kan sitte og se på og beundre selv nå mange år senere. Å være hjemme med nummer tre føltes helt nydelig fordi så mye gikk på rutine. Han var en enkel baby som hang med overalt og som hele tida har strukket seg veldig erter storesøsknene. Når det er sagt, er der enormt mye mer travelt med tre enn to. En helt annen organisering av hverdagen er nødvendig, og det er til tider vanskelig å finne aktiviteter som passer for alle tre ungene. I tillegg har vi ikke så mange venner som har barn på samme alder som våre (de har gjerne enten ungen på samme alder som de to eldste eller de to yngste), så vi må av og til dele oss litt. Jeg anbefaler jo å få en tredje, men det er jo på bakgrunn av vår erfaring med å få en baby som var veldig enkel. Man må jo også tenke over om man er klar for et barn som kanskje krever noe ekstra. Anonymkode: 1b456...640
Arkana Skrevet 11. oktober 2020 #11 Skrevet 11. oktober 2020 Vi har tre barn og det er to år mellom hver. Jeg synes overgangen var helt problemfri, størst overgang er mellom 0 og 1 etter min mening. Man er allerede vant til å ha barn og har rutiner på det meste og barn nr 3 bare føyer seg greit inn i den hverdagen man allerede lever. Våre har utrolig mye glede av hverandre og har alltid noen å være sammen. Jeg ønsket meg tre barn på forhånd og følte meg ferdig etter nr 3.
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2020 #12 Skrevet 11. oktober 2020 Jeg skulle ikke ha tre barn, men mens mannen sto i ventekø for klipping ble jeg gravid med nr tre alikevel. 3,5 år mellom 1 og 2, 17 mnd mellom nr 2 og 3. Minus; Vi måtte kjøpe ny bil og to av barna må dele rom. Økonomien er dårligere og vi må gå ned på krava. Det er ikke like enkelt å be om barnevakt for tre barn. Pluss: ungene er innmari glade i hverandre. Parforholdet er faktisk bedre. Vi fungerer godt som familie. Jeg pendler til min lærerjobb, og kan skryte av to timer egentid hver eneste dag. overgangen var grei, helt fin de første mnd da jeg var i permisjon. Litt travlere når jeg begynte på jobb igjen, men det gikk seg fint til. Vi har barnehage rett ved skolen, så vår andreklassing kan gå til skolen selv fra barnehagen. (Vi bor litt landlig til, så det er ikke gangavstand fra huset til skolen) For meg er det helt Ok å ha alle tre alene når mannen min er borte. Jeg koser meg sammen med de, og vi drar ofte på turer eller drar til familieparken vi har årskort til. Mannen min synes det blir litt mye med tre alene, så han drar ofte til svigermor eller avtaler overnatting hos en tante for ett av barna. Man er jo forskjellig vi angrer ikke på nr tre selv om vi ser at livet kanskje hadde vært enklere med to. Når vi ser den gleden tredjemann har bragt inn i familien vår, er det verdt det ekstra slitet. Når det er sagt, kan jeg legge til at nå er jeg sterilisert og det er vi veldig komfortable med 😂 Anonymkode: fa536...6a4 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå