AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2020 #1 Skrevet 11. oktober 2020 Hei. Vi har ett barn fra før år som er snart 5 år gammel, og nå har vi bestemt oss for å få vårt 2 barn. Hvordan er det med flere barn i hus? Mtp på alderforskjellen osv 😄 Anonymkode: 2ea04...ec1
Drizzt Skrevet 11. oktober 2020 #2 Skrevet 11. oktober 2020 Mer travelt 😄 En helt ny kabal, spesielt med liten aldersforskjell.
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2020 #3 Skrevet 11. oktober 2020 Ganske travelt, men det kommer vel ann på mye , hvor travelt en føler at en har det. Husk på at det kan komme også et "barn nr 3", som er dynamikken barna imellom, krangling, sjalusi.. .-) men at et barn får søsken trumfer jo alt dette da. Anonymkode: ffa6f...64b
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2020 #4 Skrevet 11. oktober 2020 1 time siden, Drizzt skrev: Mer travelt 😄 En helt ny kabal, spesielt med liten aldersforskjell. hahah ja det kan e se for meg da 😄 Anonymkode: 2ea04...ec1
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2020 #5 Skrevet 11. oktober 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Ganske travelt, men det kommer vel ann på mye , hvor travelt en føler at en har det. Husk på at det kan komme også et "barn nr 3", som er dynamikken barna imellom, krangling, sjalusi.. .-) men at et barn får søsken trumfer jo alt dette da. Anonymkode: ffa6f...64b hahah ja får satse på det 😄 Anonymkode: 2ea04...ec1
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2020 #6 Skrevet 11. oktober 2020 Ikke noe verre enn at man gråter litt på kvelden når barna sover. Sååå hektisk og slitsomt med ikke-eksisterende egentid. Men så verdt det også❤️ Anonymkode: fe178...6c8 1
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2020 #7 Skrevet 11. oktober 2020 En verden av forskjell på mange måter! Var helt ufattelig sliten da nr. ble født til han var ca. ett år. Stresset meg gjennom permisjonstiden og "kastet" ungen i fanget på faren når han kom hjem. Det som var deilig var å ha tid til meg selv når gutten var sammen med faren, på lekeplassen, annenhvert dag med legging, i sosiale sammenkomster delte vi på ansvaret osv. Da eldstemann var 2,5 år kom lillesøster. Det førte til null kvelder med egentid før ungene var lagt, alltid en unge å passe på for hver av oss. Mer arbeid de gangene man var alene med ungene for de ville jo ikke alltid gjøre det samme. Mer stress å legge to alene på kvelder når mannen er borte. Nå er en på skole og en i barnehagen, noe som fører til litt mer logistikk for levering og henting på to ulike steder. Besteforeldre syns det er slitsomt å passe begge, så vi har ikke så mye tid bare oss voksne. Permisjonen med nr. to var sååå mye bedre enn med første. Bare koste oss egentlig! Nå har mine begynt å leke litt mer sammen, og det hjelper en del på. Anonymkode: 8ac22...06a
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2020 #8 Skrevet 11. oktober 2020 Fint, overall. Men jeg synes det er veldig mye mer krevende enn å bare ha ett, til tross for nesten fire år mellom våre. Anonymkode: faed8...95c
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2020 #9 Skrevet 11. oktober 2020 0-1 barn er en omveltning, 1-2 barn er kaos (men kos). Når eldste ikke sover på dagen og minsten ikke sover på natten er det ikke så veldig enkelt altså. Husker jeg lurte veldig på hva i alle dager jeg gjorde når jeg bare hadde 1 barn. 🤣 2-3 merket vi nesten ikke, siden eldste på 8 kunne trå til med en hjelpende hånd og klarte veldig mye selv - ikke så forskjellig fra 2 barn egentlig 😅 Men korthuset velter ikke på ordentlig før de begynner på skolen, med fritidsaktiviteter og foreldremøter og lekser og dugnader osv osv osv. Tar jo aldri slutt - ikke en eneste helg uten turneringer eller venner på besøk eller alt mulig annet som skjer. Veldig koselig også da, selv om egentid og hobbyer er et fjernt minne 😍 Barna våre er forøvrig 9, 5 og 1. Anonymkode: e02e4...9c3 1
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2020 #10 Skrevet 11. oktober 2020 Travelt, slitsomt og koselig! Storebror elsker lillesøster, og er veldig opptatt av henne. Men dere bør forberede dere på å vie mye oppmerksomhet og alenetid med storesøster i hvert fall det første året. Vi gjorde det, så gutten vår følte at det ikke ble for stor overgang. Han var jo tross alt øyenstenen vår i 6 år før hun kom til verden. Han var aldri sjalu på henne, men lei seg for at han ikke fikk like mye tid med oss. Derfor endret vi litt på ting, sik at han fikk mer alenetid med en av oss. Det var kjempe bra for han. Etterhvert som lille ble mer bevisst på oppmerksomheten, og hun også "måtte" være med på alt, falt det seg liksom bare naturlig for han at hun fikk like mye oppmerksomhet:) Lykke til! Anonymkode: d411a...32c 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå