AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2020 #1 Skrevet 11. oktober 2020 Det har seg slik: en kompis ble skilt for tre år siden. Vi har hatt mindre kontakt etterpå, men fikk vite at han hadde fått seg ny kjæreste ganske fort. Vi var sammen med ham og den nye kjæresten noen få ganger. Hun var veldig hyggelig, og selv om det var litt rart i begynnelsen var det også veldig trivelig. Likte henne godt. For ca 1,5 år siden giftet de seg. Selv om de var godt voksne valgte de å ta hverandres etternavn og det var mye bilder og oppdateringer på Facebook en stund. Var bedt i bryllupet, men kunne ikke dra på grunn av at vi allerede hadde takket ja til et selskap i vår egen familie samme dag. Etter dette har de ikke vært i kontakt med oss 😟 Uansett: forleden dag oppdager jeg at begge hadde byttet tilbake til sine opprinnelige etternavn på Facebook. De hadde også ryddet mye på profilene sine, fjernet bryllupsbilder og oppdateringer om hverandre, og ingen av dem hadde lenger synlig sivilstatus. Det er åpenbart at noe er i gjære, og jeg er ganske nysgjerrig på hva som egentlig har skjedd. Er det innafor å sende en message til ham, som vi kjenner best, og høre hvordan det står til? Anonymkode: cceea...eac 1
kisskissbangbang Skrevet 11. oktober 2020 #3 Skrevet 11. oktober 2020 Nei, det er faktisk skikkelig frekt. 5
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2020 #4 Skrevet 11. oktober 2020 Det er vel kompisen din som som bør informere, om de ønsker å fortelle. Men er du veldig nyskjerrig og har vært veldig gode venner, kan du alltids spørre litt forsiktig.. Alt bra med dere, f.eks? Anonymkode: c84b7...b7c 3
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2020 #5 Skrevet 11. oktober 2020 Det er jo tydelig at det er slutt, er det ikke? Det er innafor å sende en melding og spørre hvordan det går, men ikke for å grave om hva som gikk galt. Anonymkode: 4fcad...392 3
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2020 #6 Skrevet 11. oktober 2020 Ja, om det er naturlig for deg så. Anonymkode: 888f0...738
Hippogriff Skrevet 11. oktober 2020 #7 Skrevet 11. oktober 2020 Nei, herregud. Da jeg gikk gjennom dette sist så fortalte jeg det lenge kun til noen få nettopp for å slippe å «stå til rette» for andre mennesker. Det var de få jeg ønsket å få støtte av gjennom prosessen. Overfor alle andre orket jeg rett og slett ikke å snakke om det. Hadde du vært en nær venninne som tenkte å stille opp for ham, så ja. Men av ren nysgjerrighet? Huge no-no! 6
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2020 #8 Skrevet 11. oktober 2020 Ganske tydelig at det er slutt, så hvis det er det eneste du lurer på syns jeg du skal la kompisen din være ifred Anonymkode: 3151b...449 5
Hippogriff Skrevet 11. oktober 2020 #9 Skrevet 11. oktober 2020 37 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ganske tydelig at det er slutt, så hvis det er det eneste du lurer på syns jeg du skal la kompisen din være ifred Anonymkode: 3151b...449 Enig, men ut fra det hun skriver lurer hun på mer enn det. Hun er nysgjerrig på hva som er skjedd. Jeg seriøst HATER når folk spør meg «hva som egentlig skjedde» i samlivsbruddet mitt. Det har de f...ikke noe med, det er forb...sårt og vondt og ikke noe folk skal tillate seg å grave i av ren nysgjerrighet, slik ts beskriver. Bare spørsmålet er nok til å sette meg litt ut (for hva i all verden er den høflige responsen på noe sånt?) og litt trist, og det er bare så vanvittig taktløst og unødvendig. 5
Gjest Frosendiva Skrevet 11. oktober 2020 #10 Skrevet 11. oktober 2020 Går ann å sende en melding med . Hvordan går det med deg. Så blir det opp til den andre å svare.
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2020 #11 Skrevet 11. oktober 2020 Selvfølgelig er det ikke greit! Herlighet, hva er det med folk?!? Ser for meg at det er samme ulla som står og filmer mens ambulansearbeidere prøver å gjøre jobben sin Anonymkode: 23734...b7e 5
-Titania- Skrevet 11. oktober 2020 #12 Skrevet 11. oktober 2020 Det har vel du ingenting med, så nei, det er ikke greit. 1
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2020 #13 Skrevet 12. oktober 2020 Takk for svarene. De var omtrent som forventet. Det stemmer at jeg er nysgjerrig på hva som har hendt, men først og fremst er jeg et menneske som ble ghostet fra et vennskap. Både mannen min og jeg føler oppriktig sympati og omtanke for ham som vi ikke har hatt kontakt med på halvannet år. Vi tror jo at det ikke er han som står bak ghostingen. Av egen erfaring vet jeg hvor tungt og skamfullt det er å skulle ta opp igjen kontakten med noen som man er blitt presset til å ta avstand fra. En av oss kommer nok til å sende en kort melding til ham, f.ex "Nå er det jammen lenge siden sist. Hvordan står det til?" Jeg vet i alle fall at jeg ville satt pris på om flere hadde gjort det den gangen jeg selv var i liknende situasjon. Det ville gjort en ganske ydmykende runde til gamle venner mye lettere. Anonymkode: cceea...eac 3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå