Nekte barnet å være med familie pga egne rutiner?

[AnonymBruker]

Hei

Jeg trenger tips til å holde på rutiner når familie uten rutiner bor i samme gård. Vi pleier å spise til faste tider, vi har også litt regler hjemme som ikke hoppe i møblene, ikke godteri fremme som man kan spise av hele dagen, og leggetid rundt 1930 (hun er tre). Hos de har de ikke noe regler og rutiner og det er fritt vilt. Selvsagt blir hjemmet vårt kjedelig og "strengt" og barna velger å være der istedet. 

Jeg synes også at de har dårlig påvirkning på henne.. Mas om godteri, slossing og fordi jevnaldrende ikke hører, skal plutselig hun også la være å høre etter.. 

Det blir selvsagt grin om jeg avbryter leken for at hun skal hjem å spise. Eneste måten å unngå at de møtes den dagen i utgangspunktet. For det er skikkelig nedtur å måtte hjem! Samme om jeg frister med noe av det jeg vet hun liker..

Burde jeg bare rive henne ut av leken uansett eller la henne holde på dag ut og dag inn? Hva burde jeg gjøre? 

Anonymkode: d962b...07f

[Gjest WhisperingWind]

Om du føler at barnet får dårlige holdninger av det andre hjemmet ville jeg prøvd å finne en annen lekevenn. 

Om dere bare har litt andre rutiner så la barnet være der etter middag en liten stund og hent i god tid før kvelds og legging. 

Det er godt å roe ned før kvelden. 

Etter lange dager i bhg trenger de også litt ro. 

Endret 11. oktober 2020 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

6 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Om du føler at barnet får dårlige holdninger av det andre hjemmet ville jeg prøvd å finne en annen lekevenn. 

Om dere bare har litt andre rutiner så la barnet være der etter middag en liten stund og hent i god til før kvelds og legging. 

Det er godt å roe ned før kvelden. 

Etter lange dager i bhg trenger de også litt ro. 

Vi har få kjente i nærheten og hun vil kun være hos dem hele dagen. Vi må fysisk vekk hjemmefra for at det skal kunne gå, og da må vi tvinge henne. 

Det er røyking inne, og det er barna som styrer showet...

Det er et slit etter barnehagen, for jeg er da gjerne alene med henne og vi kan seriøst ikke være hjemme sammen bare oss to pga hun bare vil dit. 

Vi skal flytte etterhvert, men nå er det virkelig ille føler jeg.. Føler jeg mister datteren min 😢

Anonymkode: d962b...07f

[Gjest WhisperingWind]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vi har få kjente i nærheten og hun vil kun være hos dem hele dagen. Vi må fysisk vekk hjemmefra for at det skal kunne gå, og da må vi tvinge henne. 

Det er røyking inne, og det er barna som styrer showet...

Det er et slit etter barnehagen, for jeg er da gjerne alene med henne og vi kan seriøst ikke være hjemme sammen bare oss to pga hun bare vil dit. 

Vi skal flytte etterhvert, men nå er det virkelig ille føler jeg.. Føler jeg mister datteren min 😢

Anonymkode: d962b...07f

Null toleranse for røyk i hjemmet. 

Det hadde jeg ikke aksepterert. 

Hun er 3 år. Nå må du ta på deg Mamma rollen og sette grenser. Om hun vil leke med barnet må barnet komme til dere eller leke ute. 

Ikke f om ungen min skulle bli utsatt for passiv røyking. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, WhisperingWind skrev:

Null toleranse for røyk i hjemmet. 

Det hadde jeg ikke aksepterert. 

Hun er 3 år. Nå må du ta på deg Mamma rollen og sette grenser. Om hun vil leke med barnet må barnet komme til dere eller leke ute. 

Ikke f om ungen min skulle bli utsatt for passiv røyking. 

Føler meg seriøst hjelpesløs. I morgen drar vi utenbys for jeg takler ikke mer. Mannen min sier jeg overdriver og det er ekstra vanskelig når han er hjemme for han overkjører meg totalt. De gangene jeg setter ned foten, sitter hun og hylskriker foran døren, samme hvor mye jeg prøver å avlede henne. Selv med tv og frukt... 

 

Anonymkode: d962b...07f

[AnonymBruker]

Hun er 3 år! Din jobb er å sette grenser. Du lar barnet styre og bestemme. Her må du faktisk gå i deg selv når barnet ditt ikke vil samarbeide med deg. 

Anonymkode: 73abe...07c

[AnonymBruker]

Det andre barnet får forresten aldri lov å være hos oss, broren hans kommer stadig og henter ham. De lar ham heller ikke gå ut å leke for det "er så mye styr". Jeg kunne gjerne passet på dem begge ute i gården, men det ender med at han prøver å stikke av eller gå løs på gjenstander med verktøy.. 

Anonymkode: d962b...07f

[Gjest WhisperingWind]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Føler meg seriøst hjelpesløs. I morgen drar vi utenbys for jeg takler ikke mer. Mannen min sier jeg overdriver og det er ekstra vanskelig når han er hjemme for han overkjører meg totalt. De gangene jeg setter ned foten, sitter hun og hylskriker foran døren, samme hvor mye jeg prøver å avlede henne. Selv med tv og frukt... 

 

Anonymkode: d962b...07f

La henne hylskrike. Sett deg ved siden av henne og vær tilstede, men ikke gi etter. Hun vil manipulere deg om hun ser at du gir etter. 

Det blir en kamp, men så lenge du er konsekvent så vil hun forstå at hun ikke kommer noen vei med hyling. 

Hva mener du med at mannen overkjører deg? 

Har du vurdert COS kurs? 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hun er 3 år! Din jobb er å sette grenser. Du lar barnet styre og bestemme. Her må du faktisk gå i deg selv når barnet ditt ikke vil samarbeide med deg. 

Anonymkode: 73abe...07c

Så hva tenker du jeg burde gjøre utover å nekte henne og å finne på noe oss to sammen? 

Anonymkode: d962b...07f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så hva tenker du jeg burde gjøre utover å nekte henne og å finne på noe oss to sammen? 

Anonymkode: d962b...07f

Jeg tenker et 5timers PMTO-kurs kunne vært til god hjelp for deg. Du kan lære deg hvordan oppnå å få barnet til å samarbeide, gi gode beskjeder, snu en negativ utvikling mellom deg og barnet, osv. 

Anonymkode: 73abe...07c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, WhisperingWind skrev:

La henne hylskrike. Sett deg ved siden av henne og vær tilstede, men ikke gi etter. Hun vil manipulere deg om hun ser at du gir etter. 

Det blir en kamp, men så lenge du er konsekvent så vil hun forstå at hun ikke kommer noen vei med hyling. 

Hva mener du med at mannen overkjører deg? 

Har du vurdert COS kurs? 

Jeg vil gjerne på det, kommunen tilbyr ingenting for øyeblikket. Har fått mye gode tips via podcast og bøker av Hedvig Montgomery. 

Alt annet går greit her hjemme, jeg er stadig konsekvent og jeg merker at dager hvor jeg og henne er sammen hele dagen at det går lettere.. Det er når alle har fri at det blir en utfordring. Helger feks.. Høstferien som nettop var. 

Jeg pleier å legge opp planer på morgenen slik at vi kommer oss ut, og at vi stadig har noe på planen om det så er hvile, lek eller noe aktivt. 

Pappaen overkjører meg fordi han mener at jeg overdriver, sier jeg ikke trenger å være så streng, at det er folk der som passer på, at røykingen skjer i et annet rom (tror ikke et sekund på det siden hun lukter skikkelig røyk). At de bare mener godt når hun får servert kaker og kjeks selvom de har fått beskjed at hun skal spise middag kl 16 feks.. Han tør ikke sette ned foten til familien sin.. 

Jeg må bare ta meg sammen.. 

Anonymkode: d962b...07f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker et 5timers PMTO-kurs kunne vært til god hjelp for deg. Du kan lære deg hvordan oppnå å få barnet til å samarbeide, gi gode beskjeder, snu en negativ utvikling mellom deg og barnet, osv. 

Anonymkode: 73abe...07c

Høres fint ut, hvor får man tak i det? 

Anonymkode: d962b...07f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker et 5timers PMTO-kurs kunne vært til god hjelp for deg. Du kan lære deg hvordan oppnå å få barnet til å samarbeide, gi gode beskjeder, snu en negativ utvikling mellom deg og barnet, osv. 

Anonymkode: 73abe...07c

Leste litt om det, hun har ikke atferdsproblemer.. Er nok mer hvordan jeg kan snu det å være hjemme til å virke positivt for barnet mitt.. Hva jeg kan gjøre. Jeg mener jeg er bestemt på en "snill" måte, og viser forståelse for at hun blir sint og lei seg, er der for henne og vil avlede.. Men likevel frister det lite for henne.. 

Anonymkode: d962b...07f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Høres fint ut, hvor får man tak i det? 

Anonymkode: d962b...07f

Ofte gjennom helsestasjonen, lavterskel tverrfaglig drøftingeteam i kommunen, barnehagen, barnevern og PPT

Hør med barnehagen og de hjelper dere videre

 

 

Anonymkode: 73abe...07c

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ofte gjennom helsestasjonen, lavterskel tverrfaglig drøftingeteam i kommunen, barnehagen, barnevern og PPT

Hør med barnehagen og de hjelper dere videre

 

 

Anonymkode: 73abe...07c

Hvis det er mulig så høres jo det fint ut! 

Nå er det jo søndag, er det greit å si ifra til de voksne i familien om at hvis de skal ha besøk så får de slukke røyken? 

Anonymkode: d962b...07f

[Raven.Writingdesk]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil gjerne på det, kommunen tilbyr ingenting for øyeblikket. Har fått mye gode tips via podcast og bøker av Hedvig Montgomery. 

Alt annet går greit her hjemme, jeg er stadig konsekvent og jeg merker at dager hvor jeg og henne er sammen hele dagen at det går lettere.. Det er når alle har fri at det blir en utfordring. Helger feks.. Høstferien som nettop var. 

Jeg pleier å legge opp planer på morgenen slik at vi kommer oss ut, og at vi stadig har noe på planen om det så er hvile, lek eller noe aktivt. 

Pappaen overkjører meg fordi han mener at jeg overdriver, sier jeg ikke trenger å være så streng, at det er folk der som passer på, at røykingen skjer i et annet rom (tror ikke et sekund på det siden hun lukter skikkelig røyk). At de bare mener godt når hun får servert kaker og kjeks selvom de har fått beskjed at hun skal spise middag kl 16 feks.. Han tør ikke sette ned foten til familien sin.. 

Jeg må bare ta meg sammen.. 

Anonymkode: d962b...07f

Hva slags relasjon har dere da? Er det hans søsken? Altså barna som leker sammen er søskenbarn? Om dere uansett skal flytte ville jeg strekt meg langt i å unngå full krig. Hun får neppe kols og diabetes iløpet av den siste tida dere er der. Men jeg skjønner deg godt, og dere gjør klokt i å flytte!
 

Likevel ville jeg forsøkt å holde kampen til det minimale den siste tida. Om det er noen trøst så var dette typisk barneoppdragelse helt frem til 1990 tallet..  

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Hva slags relasjon har dere da? Er det hans søsken? Altså barna som leker sammen er søskenbarn? Om dere uansett skal flytte ville jeg strekt meg langt i å unngå full krig. Hun får neppe kols og diabetes iløpet av den siste tida dere er der. Men jeg skjønner deg godt, og dere gjør klokt i å flytte!
 

Likevel ville jeg forsøkt å holde kampen til det minimale den siste tida. Om det er noen trøst så var dette typisk barneoppdragelse helt frem til 1990 tallet..  

Neppe, men sunt er det ikke.. Og for å være ærlig er det flaut hvis hun har vært innom der før vi drar til bhg og hun lukter røyk.. Har et behov for å forklare meg at vi ikke røyker. 

Vil jo helst ikke ha drama, men vi drar nok ikke dit på helgetur etter vi har flytta. Da får han fra alene 😊 det er nær familie av ham, så det er nok litt vanskelig å si ifra. 

Anonymkode: d962b...07f

[Raven.Writingdesk]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Neppe, men sunt er det ikke.. Og for å være ærlig er det flaut hvis hun har vært innom der før vi drar til bhg og hun lukter røyk.. Har et behov for å forklare meg at vi ikke røyker. 

Vil jo helst ikke ha drama, men vi drar nok ikke dit på helgetur etter vi har flytta. Da får han fra alene 😊 det er nær familie av ham, så det er nok litt vanskelig å si ifra. 

Anonymkode: d962b...07f

Jeg synes dette har veldig mye å si. Det er nær familie, og de har barn i samme alder. Enten er det jo da (En av) hans egne foreldre som har fått barn jevngamle med dere eller hans søsken. Du har vunnet krigen/kampen: dere flytter.
 

La mannen din få beholde en god tone med sin nære familie, og bit i deg mye av irritasjonen du føler når det gjelder kjeks på dagtid og røyklukt. Barnet ditt vil ikke vokse opp i disse forholdene, kun på besøk en sjelden gang. Dermed har det nok i det store og hele lite å si for barnets helse og utvikling. Din mann kan derimot føle at hele relasjonen til sin nære familie blir rasert fordi du ikke synes de er «bra nok». Du risikerer dermed at konflikten mellom deg og det som snart blir «fjern familie» vil flyte over til forholdet du har med din mann. 

[AnonymBruker]

Har du ikke hatt en tråd om dette før? 
Jeg forstår utfordringen din, da jeg selv har levd med det samme i mange år, med mannens familie som nærmeste naboer. Også her har det vært problemer på grunn av svært ulikt syn på oppdragelse, grenser og kosthold, samt at de andre barna (som er litt større) har hatt dårlig innflytelse på våre. Det har vært mange kamper, og mange kameler å svelge. 
Løsningen vår har vært å begrense kontakten. Vi har blant annet vært mye på hytta i helger, det har vel kanskje reddet oss. Mannen min er heldigvis på min side, og vi er veldig samkjørte på dette. 

Er det lenge til dere flytter? 
 

Anonymkode: b6821...68a

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Jeg synes dette har veldig mye å si. Det er nær familie, og de har barn i samme alder. Enten er det jo da (En av) hans egne foreldre som har fått barn jevngamle med dere eller hans søsken. Du har vunnet krigen/kampen: dere flytter.
 

La mannen din få beholde en god tone med sin nære familie, og bit i deg mye av irritasjonen du føler når det gjelder kjeks på dagtid og røyklukt. Barnet ditt vil ikke vokse opp i disse forholdene, kun på besøk en sjelden gang. Dermed har det nok i det store og hele lite å si for barnets helse og utvikling. Din mann kan derimot føle at hele relasjonen til sin nære familie blir rasert fordi du ikke synes de er «bra nok». Du risikerer dermed at konflikten mellom deg og det som snart blir «fjern familie» vil flyte over til forholdet du har med din mann. 

Du er et poeng.. Jeg vil ikke at han skal få dårligere relasjon pga meg, men tbh da må han dra dit på helgeturer alene. Vi kan selvsagt bli med, men kun for et par timer om gangen.. 

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du ikke hatt en tråd om dette før? 
Jeg forstår utfordringen din, da jeg selv har levd med det samme i mange år, med mannens familie som nærmeste naboer. Også her har det vært problemer på grunn av svært ulikt syn på oppdragelse, grenser og kosthold, samt at de andre barna (som er litt større) har hatt dårlig innflytelse på våre. Det har vært mange kamper, og mange kameler å svelge. 
Løsningen vår har vært å begrense kontakten. Vi har blant annet vært mye på hytta i helger, det har vel kanskje reddet oss. Mannen min er heldigvis på min side, og vi er veldig samkjørte på dette. 

Er det lenge til dere flytter? 
 

Anonymkode: b6821...68a

Nei ingen tråd fra før 😊 leste forresten en tråd her tidligere i år om nesten samme problemstilling.. 

Vi flytter om noen mnd, så vi må bare minimere kontakten og fylle dagene.. 

Anonymkode: d962b...07f