Lite nærhet og romantikk

[AnonymBruker]

Vi lever sammen, i samme hus. Vi jobber i hver vår jobb med hver vår døgnrytme. Når lørdagen endelig kommer, er han oppe kl 6, jeg kl 9. Han har planer for sin dag, jeg bare henger rundt i et slags vakum og dilter etter. Jeg pleide å gjøre mine ting da jeg var single, men etter å ha flyttet inn hos han, er jeg bare en del av innredningen. Jeg kjeder meg og føler meg så isolert. Vi lever hans liv, ikke mitt.

I dag, for første gang på lenge, våknet vi omtrent samtidig. Jeg koste litt med armen hans, men ble dyttet bort og han flytter seg til stuen for å lese avisene. Jeg går bort til sofaen og gir han et kyss og klemmer han litt hardt, da får jeg bare en kommentar om at jeg er klengete. Det er ikke plass i sofaen, så jeg går tilbake til soverommet med kaffekoppen. Det er helt stille i huset inntil han begynner å støvsuge og smeller i dørene. 

Det går fort for seg, og ting detter i gulvet. Deretter går han ut og vasker bilen. Det bråker kontinuerlig fra kl 7 til 10. Deretter skal han ha lunsj. Han kjører for å kjøpe seg lunsj. Han kommer hjem, spiser og fortsetter med et prosjekt. Maten ligger fremme i tilfelle jeg vil ha.

Middagen spises sammen, etter et ultimatum jeg stilte.

Så er det kveld, og jeg koser med han mens han ser på tv. Deretter legger han seg. 

Neste dag er helt lik. Jeg sitter med så mange følelser og tanker, men føler meg så alene og " needy"

Om jeg har på meg klær min eks ville ha syntes var sexy, ser ikke samboer på meg. Har han på seg nye klær, sier jeg at han er kjekk. Jeg føler meg helt usynlig. Jeg må ty til tårer før han " ser meg" . 

Jeg kan ikke tullesloss med han, kile han, flørte. Han gjør aldri noe sånt med meg, og jeg er bare klengete om jeg prøver. 

Jeg får aldri høre at jeg er flink til noe mens jeg roser han ofte.

Jeg er ganske lei dette mønsteret. Prøver å være mye på trening og mye med venninner.

 Er så lei alt. Noen i samme båt?

Anonymkode: 19624...9e1

[AnonymBruker]

Finn deg en leilighet og bli kjæreste og særboer. Det høres ut som dere har helt forskjellige behov. Du kan ikke tvinge ham inn i ditt mønster,men du kan velge å ikke leve slik som han vil ha det - Ditt valg.

Anonymkode: a36bf...735

[AnonymBruker]

Trekk deg vekk for en periode. Stopp å jage han. Pynt deg veldig når du går ut. Få det til å virke som du har fått ett annet fokus.

Anonymkode: bc115...94d

[Tough cookie]

Bli særboer, da får han mulighet til å savne deg. 

[AnonymBruker]

Du, det er ikke du som er needy her, han skubber deg jo helt bort, legger ikke planer med deg eller inkluderer deg i livet sitt. Du sier det manger intimitet og nærhet, men dette mangler jo i det hele tatt en relasjon, et forhold føler jeg! Føler med deg, du fortjener så mye mer!! Du skal ikke måtte tigge eller gjøre triks for oppmerksomheten og anerkjennelse.

Anonymkode: ebee1...e1d

[AnonymBruker]

Går fra han. Har har ikke følelser for deg.

Anonymkode: b2363...ee0

[AnonymBruker]

Har du følelser for han?

Gjør han noe som gir deg gode følelser? Er noe av dette du beskriver ts noe som gir deg et hint av kjærlighet mellom dere?

Anonymkode: 696e7...ddf

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi lever sammen, i samme hus. Vi jobber i hver vår jobb med hver vår døgnrytme. Når lørdagen endelig kommer, er han oppe kl 6, jeg kl 9. Han har planer for sin dag, jeg bare henger rundt i et slags vakum og dilter etter. Jeg pleide å gjøre mine ting da jeg var single, men etter å ha flyttet inn hos han, er jeg bare en del av innredningen. Jeg kjeder meg og føler meg så isolert. Vi lever hans liv, ikke mitt.

I dag, for første gang på lenge, våknet vi omtrent samtidig. Jeg koste litt med armen hans, men ble dyttet bort og han flytter seg til stuen for å lese avisene. Jeg går bort til sofaen og gir han et kyss og klemmer han litt hardt, da får jeg bare en kommentar om at jeg er klengete. Det er ikke plass i sofaen, så jeg går tilbake til soverommet med kaffekoppen. Det er helt stille i huset inntil han begynner å støvsuge og smeller i dørene. 

Det går fort for seg, og ting detter i gulvet. Deretter går han ut og vasker bilen. Det bråker kontinuerlig fra kl 7 til 10. Deretter skal han ha lunsj. Han kjører for å kjøpe seg lunsj. Han kommer hjem, spiser og fortsetter med et prosjekt. Maten ligger fremme i tilfelle jeg vil ha.

Middagen spises sammen, etter et ultimatum jeg stilte.

Så er det kveld, og jeg koser med han mens han ser på tv. Deretter legger han seg. 

Neste dag er helt lik. Jeg sitter med så mange følelser og tanker, men føler meg så alene og " needy"

Om jeg har på meg klær min eks ville ha syntes var sexy, ser ikke samboer på meg. Har han på seg nye klær, sier jeg at han er kjekk. Jeg føler meg helt usynlig. Jeg må ty til tårer før han " ser meg" . 

Jeg kan ikke tullesloss med han, kile han, flørte. Han gjør aldri noe sånt med meg, og jeg er bare klengete om jeg prøver. 

Jeg får aldri høre at jeg er flink til noe mens jeg roser han ofte.

Jeg er ganske lei dette mønsteret. Prøver å være mye på trening og mye med venninner.

 Er så lei alt. Noen i samme båt?

Anonymkode: 19624...9e1

Oi en mann som støvsuger, vasker bil, handler og lager mat. Lar den stå fremme til deg. Jeg er imponert. Og ikke så opptatt av sex så jeg syntes han hørtes ut som en bra fyr og du litt needy og klengete. 

Anonymkode: 69f3f...1cd

[AnonymBruker]

Slå opp, gjør det slutt. Han er ikke intressert i deg på DEN ,åten han føler det bare er greit bo med deg, som venner, men han trenger ikke noe annet. Om du vil ha mer så gjør det slutt å finn deg en mann som vil være kjærester, ikke bare venner i forholdet. 

Anonymkode: 1c4f3...7b6

[Dubidu]

Begge behov er viktige. Hvis han ikke liker så mye fysisk flørt, kunne han kanskje likevel vært med av og til på det -  litt tøys og tull i hverdagen.  Jeg leser mellom linjene at det blir litt grått og kjedelig, og at du kanskje føler deg litt til overs.  Detaljene i hvordan dere innretter dagene og hva dere gjør sammen, kommer gjerne av en innstilling til hverandre.  Hva skjer om du prøver å snakke med ham?  Han har ikke rett til å bli sur av det i alle fall.  kommunikasjon er en bærebjelke.

Endret 15. oktober 2020 av Dubidu

[AnonymBruker]

4 timer siden, Dubidu skrev:

Begge behov er viktige. Hvis han ikke liker så mye fysisk flørt, kunne han kanskje likevel vært med av og til på det -  litt tøy og tull i hverdagen.  Jeg leser mellom linjene at det blir litt grått og kjedelig, og t du kanskje føler deg litt til overs.  Detaljene i hvordan dere innretter dagene og hva dere gjør sammen, kommer gjerne av en innstilling til hverandre.  Hva skjer om du prøver å snakke med ham?  Han har ikke rett til å bli sur av det i alle fall.  kommunikasjon er en bærebjelke.

Projiserer han absolutt alt tilbake kanskje, og bruker all kommunikasjon mot den andre parten for egen vinning?

Anonymkode: 696e7...ddf

[McMary]

Dette høres bare trist ut. Hvorfor bor dere sammen? Var han annerledes før dere flyttet sammen?

[Fioljenta]

På meg høres det ut som om dere har forskjellige kjærlighetsspråk. Kanskje du har fysisk berøring og anerkjennende ord. Og han tjenester? Jeg bare gjetter.

Men før vi knekte koden med kjærlighetsspråk, følte vi oss som kollegaer mer enn kjærester.

[remix2020]

På 11.10.2020 den 12.19, AnonymBruker skrev:

Vi lever sammen, i samme hus. Vi jobber i hver vår jobb med hver vår døgnrytme. Når lørdagen endelig kommer, er han oppe kl 6, jeg kl 9. Han har planer for sin dag, jeg bare henger rundt i et slags vakum og dilter etter. Jeg pleide å gjøre mine ting da jeg var single, men etter å ha flyttet inn hos han, er jeg bare en del av innredningen. Jeg kjeder meg og føler meg så isolert. Vi lever hans liv, ikke mitt.

I dag, for første gang på lenge, våknet vi omtrent samtidig. Jeg koste litt med armen hans, men ble dyttet bort og han flytter seg til stuen for å lese avisene. Jeg går bort til sofaen og gir han et kyss og klemmer han litt hardt, da får jeg bare en kommentar om at jeg er klengete. Det er ikke plass i sofaen, så jeg går tilbake til soverommet med kaffekoppen. Det er helt stille i huset inntil han begynner å støvsuge og smeller i dørene. 

Det går fort for seg, og ting detter i gulvet. Deretter går han ut og vasker bilen. Det bråker kontinuerlig fra kl 7 til 10. Deretter skal han ha lunsj. Han kjører for å kjøpe seg lunsj. Han kommer hjem, spiser og fortsetter med et prosjekt. Maten ligger fremme i tilfelle jeg vil ha.

Middagen spises sammen, etter et ultimatum jeg stilte.

Så er det kveld, og jeg koser med han mens han ser på tv. Deretter legger han seg. 

Neste dag er helt lik. Jeg sitter med så mange følelser og tanker, men føler meg så alene og " needy"

Om jeg har på meg klær min eks ville ha syntes var sexy, ser ikke samboer på meg. Har han på seg nye klær, sier jeg at han er kjekk. Jeg føler meg helt usynlig. Jeg må ty til tårer før han " ser meg" . 

Jeg kan ikke tullesloss med han, kile han, flørte. Han gjør aldri noe sånt med meg, og jeg er bare klengete om jeg prøver. 

Jeg får aldri høre at jeg er flink til noe mens jeg roser han ofte.

Jeg er ganske lei dette mønsteret. Prøver å være mye på trening og mye med venninner.

 Er så lei alt. Noen i samme båt?

Anonymkode: 19624...9e1

Det høres ut som at dere sliter med å forstå hverandres kjærlighetsspråk. Mitt råd er at dere går på et samlivskurs eller parterapi om du vil. Det kan hjelpe dere mye 😄

Jeg var et inventar i mitt eget ekteskap i flere år. Tok aldri tak i årsakene egentlig, selv om vi snakket sammen. Til slutt var det over. Vi hadde kanskje fortsatt vært gift om vi hadde tatt et samlivskurs eller tre. Slike kurs arrangeres av ulike organisasjoner. Sjekk ut hvilke kurs som tilbys der du bor.

[DrueSmoothie]

Jeg opplevde det akkurat på samme måte med min x. Vi jobbet riktig nok dagtid begge 2, dog var han ofte senere hjemme enn meg. Spiste som regel middag sammen og i blant også frokost før jobb. Men det var vel stort sett det også

På kveldene satt vi i hver vår kant av sofaen og så på TV/ telefon, stort sett det han ønsket å se på på TV, i helgene gjorde vi i bandt ting sammen, men oftere ting hver for oss. Vi hadde sjeldent sex, det var aldri ett kyss, en klem eller noe som helst. Om jeg satte meg bort til han fortsatte han gjerne å ha hendene bak hodet eller hva enn og jeg følte aldri at han "så meg". han kunne komme hjem etter en uke på reise med jobben, og han ga meg ikke en klem en gang! 

Jeg tok det opp med han ved flere anledninger, at dette er ikke ett forhold for meg. Det varte og rakk uten noe bedring. Det endte med at jeg gikk fra hele forholdet. For han var det hans verden, tanker og ønsker som var alt. Både ift fritidsaktiviteter, daglige rutiner og fritiden. Og jeg følte meg, akkurat som du sa, som ett inventar i hans hus. Og jeg skal ikke si at han var dum og teit og håpløs... Men vi var nok rett og slett for forskjellige i bunnen og hadde ulike syn på, og forventninger til ett forhold.

Jeg var litt "redd" for å ta steget, redd det skulle bli kjipt tung og vanskelig å bryte opp hverdagen. Men vet du, det var en lettelse når siste samtale var tatt. Jeg fant meg ett sted å bo ganske kjapt og gledet meg som bare det til å få noe eget igjen, og bare kjenne på den gleden å kunne flørte med, og faktisk få oppmerksomhet fra andre. Jeg har ikke angret en dag! Annet enn på at jeg burde gjort det lenge før.