Jeg orker ikke mer av disse dritthelgene med barn

[AnonymBruker]

Er temmelig frustrert nå, har bare lyst til å grine! Er så drittlei av helger, det har blitt et mareritt. Barna på 6 og 9 år har nesten konstant besøk, og jeg orker virkelig ikke mer. Det er barn på døra hele tiden her, fra rundt 11.30 hver forbanna lørdag og søndag. Vi bor på et boligfelt med flere andre jevnaldrende, og det er en kultur for at alle flyr inn og ut hos hverandre. Jeg og mannen er ganske private og introverte av oss, og blir fryktelig stresset av dette. Klarer ikke å slappe av i helger lenger, har begynt å grue oss istedet. For istedet for å ha hyggelig familietid og ta det litt rolig, så skal vi ha 2-3 ekstra barn her. Og nei, de leker selvsagt ikke godt på egenhånd osv slik at vi kan drive med vårt. Nei, det er konflikter og mas mellom alt fra A-Å. Jeg grøsser når det ringer på! Har lyst til å flytte. Ikke rekker vi og spise lunsj før noen dukker opp, og ikke rekker vi å reise ut og finne på noe annet trivelig før det dukker opp en unge på døra. Også blir det å maaaase våre barn med når vi skal ut å finne på, og stemningen blir bare utrivelig. Alternativet er å bare være her hjemme, og være barnepasser for 2-3 ekstra barn. Noe som er det siste i verden vi ønsker. Liker ikke andre sine barn engang, har nok med våre egne. Og jo, selvsagt skal de få ha venner, og det har de. Men vi vil gjøre andre ting i helgene sammen som familie også, og ha det litt rolig rundt oss! Og vi ønsker at besøk skal avtales!!! Men det er jo umulig når man bor slik vi gjør tydeligvis, med barn på alle kanter som bare slippes ut til nærmeste nabo. Gud som jeg HATER denne delen av livet!! 

Måtte bare få spydd det ut på nok en dritt helg, mens jeg kjenner på følelsen av at helgen nok en gang bare blir mislykket og slitsom for oss voksne. Var ikke akkurat dette vi så for oss når vi ville ha barn og skape en familie. Det har jo tatt fullstendig over, det er jo ikke plass til oss voksne lenger! Er noe helt annet hvis et besøk er planlagt for eks fra kl 14-16, da er vi forberedt og mer positiv innstilt. Men denne endeløse flygingen utover hele helgen, hvor man ikke lenger får være noe i fred, det orker jeg bare ikke lenger nå. Jeg mistrives i eget hjem pga dette. 

Er jeg helt på jordet her, med å mislike konstant mas på døra og spontant besøk så sterkt? Hvordan er dette for dere andre med barn under 10 år? Noen som har noen gode råd?? Føler jeg snart klikker over dette. 

TS 

Anonymkode: a68ee...09e

[AnonymBruker]

Nix, hadde klikka om det var andres unger her hele tiden. Dere foreldre må lage regler for alle disse besøkene. Hvor gamle er barna? 

Anonymkode: 084f1...a1b

[AnonymBruker]

Hva med å legge planer på forhånd og avtale med barna at « neste helg så har vi tenkt å dra på tur til xxxx og da er det fint om dere sier i fra til kompisene deres sånn at de vet»
Eller at «neste helg skal vi ha familietid på lørdagen»

Begynn å ta grep om familiesituasjonen, og skap forutsigbarhet sånn at barna skjønner at det ikke alltid er bare å rulle på med deres vilje og ønsker.

Dere kan ikke forvente at barna skal gjøre jobben til dere foreldre ? 

 

Anonymkode: beb2f...fb9

[AnonymBruker]

Kan de ikke leke ute? 

Anonymkode: 88031...95d

[AnonymBruker]

Det er lov å si nei! Det er lov å si at det ikke passer pga familietid/måltid eller at dere skal noe. 

Anonymkode: f840a...c24

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette er en del av pakka med å bo på slike boligfelt. Mange velger til og med den boformen nettopp på grunn av dette. Kan dere vurdere å flytte til et annet område? Mer avsides, eller bare med færre barn?

Utenom flytting, tror det eneste dere kan gjøre er å lage strengere regler. Det er f.eks.helt ok å si at barna må leke ute, fordi dere skal støvsuge/vaske/øve på fiolin/slappe av.

Anonymkode: 385ab...08a

[Momma]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er barn på døra hele tiden her, fra rundt 11.30 hver forbanna lørdag og søndag.

Anonymkode: a68ee...09e

Da må du jo komme disse andre barna/familiene litt i forkjøpet: Send dine egne unger på besøk klokken 11.

[Gjest theTitanic]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er temmelig frustrert nå, har bare lyst til å grine! Er så drittlei av helger, det har blitt et mareritt. Barna på 6 og 9 år har nesten konstant besøk, og jeg orker virkelig ikke mer. Det er barn på døra hele tiden her, fra rundt 11.30 hver forbanna lørdag og søndag. Vi bor på et boligfelt med flere andre jevnaldrende, og det er en kultur for at alle flyr inn og ut hos hverandre. Jeg og mannen er ganske private og introverte av oss, og blir fryktelig stresset av dette. Klarer ikke å slappe av i helger lenger, har begynt å grue oss istedet. For istedet for å ha hyggelig familietid og ta det litt rolig, så skal vi ha 2-3 ekstra barn her. Og nei, de leker selvsagt ikke godt på egenhånd osv slik at vi kan drive med vårt. Nei, det er konflikter og mas mellom alt fra A-Å. Jeg grøsser når det ringer på! Har lyst til å flytte. Ikke rekker vi og spise lunsj før noen dukker opp, og ikke rekker vi å reise ut og finne på noe annet trivelig før det dukker opp en unge på døra. Også blir det å maaaase våre barn med når vi skal ut å finne på, og stemningen blir bare utrivelig. Alternativet er å bare være her hjemme, og være barnepasser for 2-3 ekstra barn. Noe som er det siste i verden vi ønsker. Liker ikke andre sine barn engang, har nok med våre egne. Og jo, selvsagt skal de få ha venner, og det har de. Men vi vil gjøre andre ting i helgene sammen som familie også, og ha det litt rolig rundt oss! Og vi ønsker at besøk skal avtales!!! Men det er jo umulig når man bor slik vi gjør tydeligvis, med barn på alle kanter som bare slippes ut til nærmeste nabo. Gud som jeg HATER denne delen av livet!! 

Måtte bare få spydd det ut på nok en dritt helg, mens jeg kjenner på følelsen av at helgen nok en gang bare blir mislykket og slitsom for oss voksne. Var ikke akkurat dette vi så for oss når vi ville ha barn og skape en familie. Det har jo tatt fullstendig over, det er jo ikke plass til oss voksne lenger! Er noe helt annet hvis et besøk er planlagt for eks fra kl 14-16, da er vi forberedt og mer positiv innstilt. Men denne endeløse flygingen utover hele helgen, hvor man ikke lenger får være noe i fred, det orker jeg bare ikke lenger nå. Jeg mistrives i eget hjem pga dette. 

Er jeg helt på jordet her, med å mislike konstant mas på døra og spontant besøk så sterkt? Hvordan er dette for dere andre med barn under 10 år? Noen som har noen gode råd?? Føler jeg snart klikker over dette. 

TS 

Anonymkode: a68ee...09e

Du sier at de skal ut å leke. Det er sunt for dem og deg. 

[AnonymBruker]

Regler. Si nei. Det er fere som bestemmer, ikke ungene.

Nei, lørdag mellom kl sånn og sånn er familietid. Alle som kommer ubedt på døren da, får vennlig beskjed om å komme tilbake ennannen gang.

Om det bare er kjekling, får ungene enten gå ut og leke, eller besøket må gå hjem til de er klar for å leke fint sammen.

Vi er også introverte, og ikke faen om vi har fullt hus hele helgen. Vi har regler for når det er lov med besøk.

Anonymkode: dbae6...fb5

[GammelKaktus]

I helger og ferier er det ingen besøk før 12, eneste regelen vi har, og noen dager har vi familietid, da er det bare oss som skal henge sammen. Men vi er heldige er ikke mange som kommer på døren uten å ringe først, fordelen med at de får telefon tidlig. 😛 

[AnonymBruker]

Da sier du at de ikke får komme inn i dag (pga du skal rydde\vaske ellernoe) og at de kan leke ute.

Anonymkode: e89f5...7ad

[-Titania-]

Det høres slitsomt ut, ja. Det er dere som bestemmer om det passer å få besøk, ikke ungene som kommer på døra (eller foreldrene som bare sender barna ut). Hvis mange i nabolaget synes at det er helt greit å ha det slik, og barna er vant til at det faktisk bare er å komme når som helst, så må jo noen si i fra at beklager, men slik ønsker ikke dere å ha det.

[AnonymBruker]

Syns det er deilig med besøk jeg, da maser ikke ungene på meg. De kan leke fint alene med venner på besøk. Hva er det med disse ungene som ikke klarer det? Jeg hadde nok tatt en prat med barna mine om at; skal dere ha besøk så skal dere leke ordentlig. Det er ingen vits med besøk om det bare blir krangling og utfordringer. Dette hadde heller ikke jeg orket. Det er jo bare å si nei. 

Anonymkode: 0bc0f...129

[Taffel]

Barna dine er superheldige som har mange venner og blir godt sosialiserte:-) Men det er klart at du må kunne sette grenser når det plager deg slik. Jeg tror planlegging må være greia, og at du kanskje må snakke litt med foreldrene til de barna som er mest frekvente, dersom det er noen som alltid er på an like tidlig og like lenge. 

[AnonymBruker]

Men i alle dager, kast de ut!  Når jeg vokste opp var vi ungene hos hverandre mye, men var det sol eller opphold så ble vi bedt om å leke ute, uansett årstid. Var det regn fikk vi lov å sitte på rommet mitt eller deres, eller på en loftsstue. Det var aldri snakk om å bli vartet opp eller aktivisert av foreldrene, vi puslet med vårt. Barn på 6-9 år KAN leke selv. Skader de selv eller krangler så kan man gjøre noe, men ellers får de finne på noe selv altså.

Ofte når vi ringte på hos naboen, så kom en mor eller far og sa at i dag kunne ikke Lise leke, for de skulle x, y eller z, eller at de spiste nå, men skulle sende Lise til meg når hun var ledig.

Dette handler om grensesetting, og dere må bare sette foten ned. 

Hadde ikke taklet det der selv, og om jeg får barn så skal de også ut om det er fint vær. Ta en prat med naboforeldrene og si at dere får bytte på som et absolutt minimum.

Anonymkode: 3647e...f5d

[AnonymBruker]

Si til ungene dine at de ikke får gå på besøk før kl 13. Den beskjeden må du også gi de som kommer på besøk - kom tilbake senere, vi spiser frokost nå. 

Ditt hjem, dine grenser. På tide å være den voksne og ikke la ungene styre showet.

Anonymkode: 534a9...66a

[AnonymBruker]

Vi er også introverte i boligfelt. Her må barna leke ute sammen eller på rommene sine. Stua er for oss voksne. Høres kanskje strengt ut, men ellers orker vi ikke ha besøk i det hele tatt. 
Rommene til barna er innredet for å ha besøk, med en liten sofa og et bord. 

Anonymkode: f9d52...32a

[Elefantenistua]

"idag passer det ikke, for vi skal /et eller annet/" 

"dere kan leke ute idag" - "men hvorfor det? Jeg vil være inne hos dere" - "idag har jeg vondt i hodet/jeg skal vaske" 

"så hyggelig at du kom, kanskje dere kan leke litt hos /det andre barnet/ idag?" 

 

[addict]

Ser egentlig ikke problemet, har så sier jeg bare "skal du være med xxx nå så må dere være ute, her skal ingen inn nå". Også er det ingen inne. 

[AnonymBruker]

Men ærlig talt, hvor tafatte er dere egentlig? Her må dere (minner om at dere er de voksne og følgelig bestemmer) sette grenser for dere og barna, være krystallklare på disse grensene og ellers skape det livet dere ønsker for familien. Som HI er formulert, fremstår dere som totalt hjelpeløse og veike, tatt på sengen av horder av 6-9 år gamle barn som tar seg inn i hus og hjem mens dere står på sidelinjen og ser på. Det er bekymringsverdig. Ta grep!

Anonymkode: 70c2d...92d