Mensa - "forening for de 2 % høyest intelligente i befolkningen" - HVA ER DET MED FOLK?

[Guri-Guri]

Akkurat nå, Lampe1 skrev:

Det var leit. Kunne blitt et lærerikt, sosialdarwinistisk TV-program om IQens betydning og utfordringene lav-IQ-folk møter i det daglige.

?

hele samfunnet er jo lagt opp for lav iq...? Ellers hadde halve befolkningen bodd på gata. Er bare til å titte ut døren. Spesielt etter universal utforming kom. De har sikkert tenkt på mye, men livskvalitet har de ikke tenkt på. Og med livskvalitet mener jeg ynde, skjønnhet og sjarm. Sånne ting folk liker, men de gidder ikke skape det selv. Eller klarer ikke. Vet ikke. 

[Guri-Guri]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke noe kilde på dette, men mener jeg hørte en gang at hvis man har en IQ på 120-130 har man grunnlag for å gjøre det godt både akademisk og ledermessig, fordi man har god nok kapasitet til å gjøre det bra på studier uten å begrave seg helt i bøkene, og ikke tenker så «annerledes» enn de lavere på skalaen at man ikke «forstår/connecter» med dem. Med mindre drømmen er en teoretisk doktorgrad trenger kanskje ikke marginalgevinsten ved høyere IQ forbi det sjiktet være stor, om i det hele tatt positiv? For øvrig enig i at det hadde vært interessant med kilder rundt hva som typisk «skiller» ulike nivåer 😊

Anonymkode: d8566...14a

Ja, jeg har også lest at 130 er perfekt. Ikke for store problemer, ikke for små problemer. Akkurat passe høy nok til at du kan snakke uanstrengt med normies, men også dem som gjerne er noen hakk over dem og. 
 

har også lest at ‘normies’ ikke klarer å skille på geni og tilbakestående mennesker. Lol. Skillet blir for stort til å fatte for ‘normies’.

Må være deilig å være ‘normie’. Liksom. Samfunnet er laget for dem. Hehe. Perfekt. Ting er perfekt utfordrende for dem så ting er hverken ork eller slit. En fornøyelig følelse av å ha vært flink fordi oppgavene er akkurat passe krevende. 

[KapteinJ]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke noe kilde på dette, men mener jeg hørte en gang at hvis man har en IQ på 120-130 har man grunnlag for å gjøre det godt både akademisk og ledermessig, fordi man har god nok kapasitet til å gjøre det bra på studier uten å begrave seg helt i bøkene, og ikke tenker så «annerledes» enn de lavere på skalaen at man ikke «forstår/connecter» med dem. Med mindre drømmen er en teoretisk doktorgrad trenger kanskje ikke marginalgevinsten ved høyere IQ forbi det sjiktet være stor, om i det hele tatt positiv? For øvrig enig i at det hadde vært interessant med kilder rundt hva som typisk «skiller» ulike nivåer 😊

Anonymkode: d8566...14a

Det kommer du nok aldri til å finne, fordi des høyere en kommer i IQ des større blir forskjellene mellom de ulike ferdighetene. En kvantefysiker kan være svært flink med romlig og abstrakt resonnering men helt "miserabel" i forhold på de verbale delene. 

Jeg ser forøvrig ikke behovet for slike høy-iq samfunn, jeg og de jeg kjenner på universitetet, som jeg jo skulle tro det er en del av oss på nanoteknologi som kvalifiserer iom. som er det vanskligste førstegangskvoten å komme inn på er helt uinteresserte. Om du tilfeldigvis er en brilliant trailersjåfør kanskje, men om du jobber med andre intelligente mennesker trenger dere da vitterlig ikke et eget samfunn for folk som gjorde det bra på en veldig unyttig eksamen.

I så fall vil jeg mye heller være i et samfunn med folk som har A i videregående kvantemekanikk, de har jo vist at de har klart å anvende denne intelligensen til å faktisk lære noe.

Endret 12. oktober 2020 av KapteinJ

[Gjest Lampe1]

6 minutter siden, Guri-Guri skrev:

?

hele samfunnet er jo lagt opp for lav iq...? Ellers hadde halve befolkningen bodd på gata. Er bare til å titte ut døren. Spesielt etter universal utforming kom. De har sikkert tenkt på mye, men livskvalitet har de ikke tenkt på. Og med livskvalitet mener jeg ynde, skjønnhet og sjarm. Sånne ting folk liker, men de gidder ikke skape det selv. Eller klarer ikke. Vet ikke. 

Helt enig 👏🏻👏🏻👏🏻

[Hank Amarillo]

7 minutter siden, KapteinJ skrev:

En kvantefysiker kan være svært flink med romlig og abstrakt resonnering men helt "miserabel" i forhold på de verbale delene. 

Spørs hva du mener med miserabel.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Hank Amarillo skrev:

Spørs hva du mener med miserabel.

😂

Anonymkode: 3bb0c...a7d

[KapteinJ]

3 minutter siden, Hank Amarillo skrev:

Spørs hva du mener med miserabel.

"Miserabel" i hermetegn som i langt lavere enn de andre ferdighetene, relativt sett. Jeg kjenner forøvrig mer enn en professor i fysikk på NTNU som jeg vet er brilliante teoretikere som hverken kan skrive eller kommunisere for shit, og selvsagt noen som er tilsvarende særdeles flinke. Poenget er at IQ skalaen er veldig dårlig laget for å håndtere svært begavede mennesker og det er nok ganske uinteressant egentlig også da ikke alle ferdigheter er like relevante.

Endret 12. oktober 2020 av KapteinJ

[Hank Amarillo]

2 minutter siden, KapteinJ skrev:

Jeg kjenner forøvrig mer enn en professor i fysikk på NTNU som jeg vet er brilliante teoretikere som hverken kan skrive eller kommunisere for shit,

Mer sannsynlig at de er autister enn at de har direkte svak verbal IQ.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, KapteinJ skrev:

Det kommer du nok aldri til å finne, fordi des høyere en kommer i IQ des større blir forskjellene mellom de ulike ferdighetene. En kvantefysiker kan være svært flink med romlig og abstrakt resonnering men helt "miserabel" i forhold på de verbale delene. 

Jeg ser forøvrig ikke behovet for slike høy-iq samfunn, jeg og de jeg kjenner på universitetet, som jeg jo skulle tro det er en del av oss på nanoteknologi som kvalifiserer iom. som er det vanskligste førstegangskvoten å komme inn på. Om du tilfeldigvis er en brilliant trailersjåfør kanskje, men om du jobber med andre intelligente mennesker trenger dere da vitterlig ikke et eget samfunn for folk som gjorde det bra på en veldig unyttig eksamen.

I så fall vil jeg mye heller være i et samfunn med folk som har A i videregående kvantemekanikk, de har jo vist at de har klart å anvende denne intelligensen til å faktisk lære noe.

Jeg er helt enig i at man ikke trenger å være med i noen IQ-klubb om man har en omgangskrets som er stimulerende nok, så å gå nano og melde seg inn i mensa er kanskje litt overflødig, men nettopp for de som ikke er i et slikt miljø kan jeg se for meg at en slik klubb kanskje kan være givende (uten at jeg har noe erfaring med det selv, bare så det er sagt). 

Har du noen kilder på at spriket i ferdigheter blir så stort om man er har veldig høy IQ? Det er jo interessant i så fall. Min opplevelse med de jeg oppfatter som veldig smarte er at de ofte er sterke på mange områder. Dog er det vel sjelden man møter på folk i ekstremsjiktet, ei heller vet jeg hvor smarte de jeg oppfatter som skarpe faktiske er, så jeg skal ikke prøve å komme med anekdotiske bevis🤷‍♀️

Anonymkode: d8566...14a

[KapteinJ]

Akkurat nå, Hank Amarillo skrev:

Mer sannsynlig at de er autister enn at de har direkte svak verbal IQ.

Har du noe belegg for å si at de er autister? De virket ikke som autistiske i de møtene jeg har hatt med de, bare langt dårligere til å kommunisere enn de er til å jobbe med abstrakte konsepter. Dutton & Lynn har forøvrig studert dette, hvor de finner at det er store forskjeller i hvordan evnene er fordelt mellom felt, både at total iq er høyere i felt som fysikk en samfunnsfag, men også at hvilke deler av iq'en som er høyest ikke er lik mellom fagfelt.

[Guri-Guri]

3 minutter siden, Hank Amarillo skrev:

Mer sannsynlig at de er autister enn at de har direkte svak verbal IQ.

Leste et sted at EQ egentlig ikke finnes, muligens av en autist 

EQ kan vel kanskje heller kalles for selvtillit?   Personlighet? Hva er IQ?

jeg ser på det som ren logikk. Og logikk det største dopaminet som finnes, men også det tyngste. Føler folk blir satt ut når jeg driver med tung logikk. For man sitter jo ikke akkurat der og spiser lollipopp på en tilfeldig benk og ser ut i l luften med puffermer på ermene og røde glitter-lakksko.... logikk ser veldig kjedelig ut i sin rene form og den kjedsomheten er veldig jobb, i alle fall for meg. 
 

 

[AnonymBruker]

På 11.10.2020 den 12.00, revungen skrev:

 Jeg har iq på 139 og føler ikke at jeg har noe til felles med mennesker med lavere iq. Vanskelig å forstå seg på dem. De forstår verden mye enklere enn meg.

Dette vitner jo om lav sosial IQ, og mangler man det er det ikke noen folk vil tilbringe tid med, så i din situasjon er det vel vinn-vinn.

Jeg opplever dette selv, men det er fordi jeg liker å tilegne meg ny kunnskap og leser mye på fritiden og selv om jeg ikke studerer politikk, historie, sosiologi og samfunnsøkonomi, kan jeg mye om dette, og jeg opplever at det ikke er mange av mine medstudenter som interesserer seg for dette eller kan så mye om disse temaene, selv om mange av de jeg studerer med er smarte. Er du ikke interessert i lære nye ting og har forskjellige interesser så er du ikke så interessant uansett hva IQ-scoren din er. Å skryte av IQ-en din gjør deg hverken belest eller interessant. 

Anonymkode: 2d11d...004

[KapteinJ]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt enig i at man ikke trenger å være med i noen IQ-klubb om man har en omgangskrets som er stimulerende nok, så å gå nano og melde seg inn i mensa er kanskje litt overflødig, men nettopp for de som ikke er i et slikt miljø kan jeg se for meg at en slik klubb kanskje kan være givende (uten at jeg har noe erfaring med det selv, bare så det er sagt). 

Har du noen kilder på at spriket i ferdigheter blir så stort om man er har veldig høy IQ? Det er jo interessant i så fall. Min opplevelse med de jeg oppfatter som veldig smarte er at de ofte er sterke på mange områder. Dog er det vel sjelden man møter på folk i ekstremsjiktet, ei heller vet jeg hvor smarte de jeg oppfatter som skarpe faktiske er, så jeg skal ikke prøve å komme med anekdotiske bevis🤷‍♀️

Anonymkode: d8566...14a

Det finnes en rekke artikler i journalen "Intelligence" som tar for seg disse tematikkene fra et psykometrisk standpunkt, jeg skal bla og se om jeg finner noen av de igjen, men bruker nok ikke mer enn noen minutter på den letingen. Anekdotisk så kan jeg jo si at jeg merker veldig godt på mine medstudenter at de er langt flinkere i matematikk enn de er til å skrive og jeg ville veddet et stort beløp på at snittet i romlig resonnering er langt høyere enn i verbal intelligens.

 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette vitner jo om lav sosial IQ, og mangler man det er det ikke noen folk vil tilbringe tid med, så i din situasjon er det vel vinn-vinn.

Jeg opplever dette selv, men det er fordi jeg liker å tilegne meg ny kunnskap og leser mye på fritiden og selv om jeg ikke studerer politikk, historie, sosiologi og samfunnsøkonomi, kan jeg mye om dette, og jeg opplever at det ikke er mange av mine medstudenter som interesserer seg for dette eller kan så mye om disse temaene, selv om mange av de jeg studerer med er smarte. Er du ikke interessert i lære nye ting og har forskjellige interesser så er du ikke så interessant uansett hva IQ-scoren din er. Å skryte av IQ-en din gjør deg hverken belest eller interessant. 

Anonymkode: 2d11d...004

Vel, jeg er ganske sikker på at de fleste jeg kjenner som er i klassen "svært intelligente" synes folk med normale evner er kjedlige. De er relativt uinteressante å ha diskusjoner med i og med at det meste de sier har du allerede tenkt på for lenge siden og ofte kan du mer om det meste enn de selv kan. Forøvrig enig i at å skryte av IQ er meningsløst, om du skal skryte av noe som tyder på evner bør du heller skryte av noe du faktisk har fått til, for eksempel en fagfellevurdert publikasjon eller rekordhøy porteføljeavkastning for tiende år på rad.

[Guri-Guri]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette vitner jo om lav sosial IQ, og mangler man det er det ikke noen folk vil tilbringe tid med, så i din situasjon er det vel vinn-vinn.

Jeg opplever dette selv, men det er fordi jeg liker å tilegne meg ny kunnskap og leser mye på fritiden og selv om jeg ikke studerer politikk, historie, sosiologi og samfunnsøkonomi, kan jeg mye om dette, og jeg opplever at det ikke er mange av mine medstudenter som interesserer seg for dette eller kan så mye om disse temaene, selv om mange av de jeg studerer med er smarte. Er du ikke interessert i lære nye ting og har forskjellige interesser så er du ikke så interessant uansett hva IQ-scoren din er. Å skryte av IQ-en din gjør deg hverken belest eller interessant. 

Anonymkode: 2d11d...004

Eventuelt at du driver mye med følelser og det er ‘normiesene’ arena. Logikk kommer oppå der igjen og noe annet og så fuzzy logic. 
 

fuzzy Logic er jeg veldig nysgjerrig på. 

[AnonymBruker]

På 11.10.2020 den 12.24, AnonymBruker skrev:

Men hvordan vet du at de som ser en sak fra kun en side har iq på rundt 100? Har du spurt dem liksom? Eller er det bare noe du antar? Kanskje de faktisk har veldig høy iq, men bare tenker annerledes enn deg? Og hvordan kan du overføre det å være flink til å plassere figurer i et mønster, til å evne å se en ting fra flere sider? Det er her det stopper litt for meg. Derfor mener jeg at iq er et dårlig mål på intelligens. 

Anonymkode: d689c...cc4

Nettopp. Jeg har normal IQ og jeg ser alltid en sak fra flere sider og har nok forvirret mange under diskusjoner ettersom jeg i deres øyne er både enig og uenig, men det handler om at jeg har lest og klarer å se en sak fra flere sider. Det handler ikke om IQ.

Anonymkode: 2d11d...004

[AnonymBruker]

5 minutter siden, KapteinJ skrev:

Det finnes en rekke artikler i journalen "Intelligence" som tar for seg disse tematikkene fra et psykometrisk standpunkt, jeg skal bla og se om jeg finner noen av de igjen, men bruker nok ikke mer enn noen minutter på den letingen. Anekdotisk så kan jeg jo si at jeg merker veldig godt på mine medstudenter at de er langt flinkere i matematikk enn de er til å skrive og jeg ville veddet et stort beløp på at snittet i romlig resonnering er langt høyere enn i verbal intelligens.

Takk for tipset! Da kan jeg søke opp og lese litt selv. Skjønner litt mer av hva du siktet til med «dårlige» verbale ferdigheter etter å ha lest de siste innleggene dine. At de kan være dårlige i forhold til evnene innen f. eks. matematikk høres rimelig ut. Det er jo også noe som gjerne har en selvforsterkende effekt tenker jeg. Hvis en person med 6 i både fysikk og norsk fra videregående velger å bruke de neste 40 årene av sitt liv på fysikken er det ikke rart om språket blir relativt dårligere enn matematikkferdighetene etterhvert. 

Anonymkode: d8566...14a

[AnonymBruker]

På 11.10.2020 den 12.29, AnonymBruker skrev:

Jeg har noen venner der jeg kan være "meg selv". Forskjellen er ganske stor, og jeg opplevde en stor frihet da jeg møtte denne vennegjengen. Jeg kunne eksistere på en helt ny og befriende måte der jeg hele livet hadde måttet gå ned i nivå. Man kan fortsatt ha det morsomt og fint med "normale" mennesker, men det vil aldri bli det samme som når man finner likesinnede. Jeg tenker at du har hatt minst en likesinnet mesteparten av livet ditt, eller så ville du forstått dette bedre. 

Anonymkode: d717f...c70

Dette er noe mange går gjennom. Det er vanskelig for folk flest å finne noen de har kjemi med og føle at de kan være seg selv. Dette er ikke en unormal følelse, men du har fått dette til å handle om IQ, men det du beskriver her, er noe mange opplever når de møter folk hvor kjemien stemmer. 

Anonymkode: 2d11d...004

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror faktisk at den delen som ligger i øvre sikte av skalaen, må være arvelig. Har sett noen eksempler på et par lynskarpe mennesker her i livet, som har hatt lite kontakt med den forelderen som har høy intelligens og likevel har arvet intelligensen. For eksempel: Jeg har ei venninne som jeg har kjent siden vi var små. Mora er helt normal, helt middels IQ vil jeg tippe. Kan si enkelte ting som ikke er så veldig intelligent iblant, som alle andre med gjennomsnittlig IQ gjør nå og da. Hun har ikke høy utdannelse heller. Så har du faren, som hun ikke har hatt kontakt med i oppveksten. Jeg har møtt ham selv et par ganger, og han er lynskarp. En mester manipulerer, faktisk, eller desverre da, og hadde jeg ikke visst at han var psykopat så hadde jeg nok aldri gjettet det. Men jeg har selv merket hvordan han "speiler" meg og kommer meg i forkjøpet av tankerekkene mine, og jeg er ganske skarp selv, så.... Nesten litt skummelt. Og så har du da venninna mi. Som helt siden vi var små, har hatt nærmest fotografisk hukommelse. Hvis hun har lest en ting én gang, så sitter det for alltid. Hun trengte aldri gjøre lekser på ungdomsskolen og videregående, trengte aldri pugge - bare rushet gjennom bøkene og så var det rett inn på toppkarakterer. Det kan være ganske spesielt å prate med henne, hun kan svare på så ufattelig mange temaer, kan utrolig mye om enormt masse. Og siden skolegangen gikk såpass lettvint for henne, så bare fortsatte hun å studere. I dag har hun en doktorgrad, og er virkelig en av de mest kunnskapsrike personene jeg kjenner. Og hun har alltid vært sånn. Helt uten påvirkning fra faren i oppveksten, og med en helt vanlig, gjennomsnittlig mor. Det kan ikke være annet enn arvelig, dette med rett og slett hvor skarp du er. Noen er født med et helt annet utgangspunkt enn andre. 

Anonymkode: c2338...582

Det er definitivt nedarvet i stor grad, og det har også blitt forsket på, blant annet med tvillinger...

Sitat

Twin studies of adult individuals have found a heritability of IQ between 57% and 73%^[6] with the most recent studies showing heritability for IQ as high as 80%^[7] IQ goes from being weakly correlated with genetics, for children, to being strongly correlated with genetics for late teens and adults. The heritability of IQ increases with age and reaches an asymptote at 18–20 years of age and continues at that level well into adulthood.

https://en.wikipedia.org/wiki/Heritability_of_IQ

 

Ingen av mine foreldre er lynende intelligente, og ikke søskenene mine heller, mens jeg hele livet har vært greit over snittet. Jeg vet ikke nøyaktig hva jeg har i score men har av ymse grunner tatt "ekte" tester hos psykolog, og da jeg gikk på barneskolen fikk jeg en score som var forventet normal for 16-åringer på WISC.

På sesjon en gang i tiden fikk jeg 9/9 sammen med én annen der (skal tilsvare topp 4% eller 126+) men jeg haddde mindre enn halvparten så mye feil som ham og offiseren som ga meg resultatet sa det var det beste de hadde hatt så langt for vår "pulje, om det var 100 eller 300 vet jeg ikke.

Poenget her er ikke at jeg er lynende skarp, men at det jeg har, altså en evne til å løse den typen oppgaver som man får på de testene, så langt jeg kan se er medfødt. Jeg ble aldri "pushet" til noe (foreldrene mine brydde seg ikke mye) og selv om jeg kunne å lese og regne før jeg begynte på skolen var det ting jeg lærte på egen hånd. På skolen var jeg dårlig i timer og oppmøte, men god på prøver.

På VGS hadde jeg så mye fravær at jeg egentlig ikke burde få karakterer i mange fag etter reglene, men siden jeg møtte opp på prøver og fikk gode karakterer fikk jeg vitnemål og best karakterer i klassen. Vi hadde to eksamener og jeg fikk 6 på begge, Ikke fullt så bra i standpunkt 🙃 Jeg var av ymse årsaker veldig fraværende og gjorde veldig lite annet enn å møte opp på prøvene.

Jeg stopper der, for poenget er ikke meg, men at dette er en medfødt egenskap som man ikke bare kan lære seg. Ja, man kan til en viss grad øve seg på "Mensa-tester" men det kan man si om det meste. Alle kan bli litt bedre i noe de legger tid i, men ikke alle kan nå toppnivå.

Jeg tror ikke jeg kunne "blitt" særlig "smartere" enn jeg har er heller, altså jobbet og jobbet og klart å få geni-score på en IQ-test. Det er over mine evner, og jeg må bare slå meg til ro med at jeg aldri vil få en intuitiv forståelse av kvantefysikk og avansert matte. Da jeg plutselig skulle lære Laplace og Fourier og denslags i høyere utdanning merket jeg for første gang at matte ikke ga mening for meg, jeg møtte på en måte veggen og det var ikke noe intuitivt og logisk lenger. Det var nytteløst å bare møte opp på prøver/eksamen og ta ting på sparket og skjønne mønsteret på egen hånd. På samme måte vil jeg tro at ligninger, algebra og trigonometri ikke er intuitivt for mange, og de har nok fått den følelsen av å "ikke skjønne" tidligere enn meg. Et eller annet sted tror jeg det sier stopp for de fleste, og videre fremgang er kun hardt arbeid og pugging, men det varierer veldig hvor dette punktet ligger.

Jeg har møtt noen få som jeg har skjønt ligger langt over mitt nivå, og det virker helt umulig for meg å få den samme intuitive forståelsen for veldig komplekse ting som de har. Jeg er overbevist om at denne "veggen" hvor man ikke lenger klarer å få en intuitiv forståelse av noe og ikke klarer å se logikken i ting er ganske statisk, og at man bare til en viss grad kan endre noe. Ja, man kan lære seg matte ved pugging, men man merker fort på noen om de har pugget formler eller om de skjønner det.

Anonymkode: 0e1b8...4ab

[AnonymBruker]

Sitat

 

. Merker det på butikken, når du må gi enkle råd til personen som sitter i kassa og skaper kø, når han bare kan gjøre sånn eller sånn og trykke på den og den knappen, og så virker datasystemet igjen. 

Anonymkode: c2338...582

 

 

15 timer siden, Lampe1 skrev:

Butikkarbeideren viser klassisk lav-IQ-oppførsel. Slike lavpannede mennesker kommer sjelden særlig lengre enn enkelt servicearbeid med sine svake kognitive evner og dårlige gener.

Var det du som skrev det anonyme innlegget jeg siterte og besvarte?

Uansett om du var den anonyme brukeren eller ikke, du gikk tydeligvis glipp av poenget i det jeg skrev. 

Jeg har visst en IQ på rundt 120 i følge en test jeg tok for bortimot 35 år siden.  (Som sagt ikke mensa-materiale, jeg er ytterst normal)

En bekjent av meg har en IQ som langt overstiger min.  Hvor høy den er vet jeg ikke, men jeg klarer ikke å følge tankebanene hans.  Jeg kunne ikke tatt doktorgrad, og absolutt ikke i de fagene han har doktorgrad innenfor, og jeg kunne ikke jobbet som forsker, slik han gjør. 
Men når det kommer til data er han helt blank.
Det har han aldri hatt interesse for, derfor har han heller ikke satt seg inn i det, og når han får problemer med dataen sin ringer han noen andre som kan mer enn ham, som oftest meg. 
Han kan skru på en pc, og bruke de programmene han har fått opplæring i, og han kan bruke de instrumentene han bruker i jobben sin, og der stopper det.

Min bekjente kunne ikke gjort som den anonyme brukeren skrev at han gjorde, altså "veiledet" en butikkansatt i butikkens datasystem, til tross for at han har en IQ i toppskiktet.

Min far hadde også høy IQ, og jeg er 100 % sikker på at han kunne utrettet mye hvis han bare hadde fått gått på skole, og brukt sin intelligens på en god måte.
Men han valgte å bruke sin intelligens på andre ting enn teoretisk kunnskap.
Det er ikke uten grunn av fengsler verden over er fulle av mennesker med høy IQ.  (Mennesker med de utdaterte diagnosene psykopati og sosiopati har ofte veldig høy IQ, men de har ikke fått den kunnskapen de trenger for å nyttiggjøre seg denne på en god måte)

Høy IQ gir en ikke automatisk svarene på alle problemene som finnes og må løses i denne verden, og de som virkelig har høy IQ er klar over dette.  De smarteste individene er de som er klar over hvor lite de vet. 
De fleste av dem er ydmyke nok til å vite at selv om de er enere innenfor sitt fag, og har lett for å tilegne seg kunnskap generelt, vil ikke IQ alene hjelpe dem framover, og det er derfor de søker svar og ny kunnskap der de kan finne det.
De som tror de vet alt fordi de har en IQ over snittet er absolutt intelligente, men smarte er de ikke.

 

 

Anonymkode: f362b...9c8

[AnonymBruker]

Jeg var medlem av Mensa noen år. Du finner alle typer der, fra uføre til de med doktorgrad. De har alle ulike interesser, men det mest synlige fellestrekket var nok hvor engasjerte de var i sine interesseområder og hvor dypt ned i dem de gikk. Det var veldig få som var opptatt av å diskutere sin og andres IQ, og de aller fleste var heller ikke opptatt av å vise hvor intelligente de var. 

For meg hjalp Mensa meg til å forstå mye om jeg selv. Det forklarte mye av det jeg hadde følt hele livet, f.eks hvordan jeg ofte har stusset over at andre har vanskelig for å forstå ting jeg har sett uten forklaring, hvorfor jeg ble satt i kroken med ekstraoppgaver gjennom hele barneskolen uten å bli oppmuntret til å bruke potensialet mitt til noe, hvordan logiske ting ikke er logisk for andre (og man da faktisk begynner å lure på om man selv er dum) osv. 

Jeg valgte å fortelle min samboer og mine nærmeste venner om medlemskapet. Det ble litt vanskelig å la være når jeg skulle på arrangementer i regi av Mensa osv. Hadde jeg visst nå hvordan enkelte folk reagerer så hadde jeg latt være og heller tatt en hvit løgn om syklubb eller lignende. Enkelte, spesielt menn, endret oppførsel mot meg. Plutselig ville de diskutere mer og var opptatt av å "vinne" diskusjonen og forsøke å latterliggjøre meg, de dro ofte frasen "du som er så smart", og kom med andre nedsettende kommentarer om den "nerdeklubben" min. 

Mensa har mange flotte medlemmer, men også folk jeg aldri kom overens med. Mensa betyr mye for mange, og jeg fatter ikke at andre skal bli provosert over at folk med en lik forutsetning samler seg i en forening. Det er jo ingen som stiller spørsmål ved at folk er medlem av og betaler årsavgift til Norges Idrettsforbund, Norges Musikkorpsforbund, KRIK, ADHD-foreninga osv. 

Anonymkode: bf6c5...ac2