Mensa - "forening for de 2 % høyest intelligente i befolkningen" - HVA ER DET MED FOLK?

[AnonymBruker]

Hei,

ville bare drøfte et tema jeg har tenkt litt på i det siste, etter at en kompis av meg fortalte at han nettopp hadde blitt medlem av mensa. Han er en fin fyr, og jeg merka at det betydde mye for han, så jeg gav han en klapp på skuldra for det. Han sleit veldig på skolen, så jeg kan skjønne at dette var en fin bekreftelse for han.

Likevel - er ikke IQ et svært snevert mål på intelligens? Intelligens er jo så mye! Humor, musikalitet, medmenneskelighet, språkforståelse og mye, mye mer. Jeg synes det blir feil å sette mennesker med høy IQ i båsen som "intelligent". Høy IQ er jo rett og slett bare høy IQ - det forteller hvor god du er til å finne den manglende figuren i et mønster. Enkelte av vennene mine bruker også "mensa-argumentet" når de skal fortelle om andre. Som i "ja, men h*n er faktisk medlem av mensa, så h*n er jo sjukt smart". 

Nå skal de sies at jeg selv har skåret mellom 126-133 på mensas hjemmetest, så det er ikke fordi jeg selv har lav IQ at jeg prøver å snakke ned IQ-ens betydning. Jeg er også utdannet sivilingeniør, noe flere vil klassifisere som et "nerde-fag". Det er altså ikke mine egne komplekser som gjør at jeg stiller spørsmålstegn ved dette. Jeg synes rett og slett bare det er for dumt å se seg blind på IQ som et mål for intelligens. Faktisk synes jeg nesten det er et uintelligent tegn i seg selv å være såppas opptatt av IQ. Som at et tall kan forteller hvor smart du er. 

Jeg har heller ingen interesse av å bli medlem i mensa. Skal ikke si at jeg hadde fått det til uansett, men i forhold til tidligere skår på IQ-test ville jeg hatt en sjanse. Mange bruker argumentet at man trenger å møte likesinnede, og at man ikke bonder med "vanlige" mennesker. Jeg synes dette er en svært arrogant holdning, selv om det kanskje stemmer for enkelte. Selv har jeg aldri følt på dette. Bonder med mange typer mennesker. Det handler jo om å tilpasse seg litt. Synes dessuten at jeg har mange smarte venner, selv om de ikke nødvendigvis er medlem av mensa. 

Er interessert i å høre hva andre mener på dette området. 

mvh. mann på 27

PS: bonde = få god kontakt med noen. (Bare forutså at jeg kom til å få kritikk for å bruke "engelsk" ord her inne på kg.)

Anonymkode: d689c...cc4

[AnonymBruker]

Legger forresten ved en fin tekst her. Synes professoren svarer godt. 

https://morgenbladet.no/2017/02/er-det-uetisk-synes-jeg-er-smartere-enn-andre

ts

Anonymkode: d689c...cc4

[revungen]

Jeg har iq på 139 og føler ikke at jeg har noe til felles med mennesker med lavere iq. Vanskelig å forstå seg på dem. De forstår verden mye enklere enn meg.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, revungen skrev:

Jeg har iq på 139 og føler ikke at jeg har noe til felles med mennesker med lavere iq. Vanskelig å forstå seg på dem. De forstår verden mye enklere enn meg.

Hvordan forstår du verden som er så smart? På hvilken måte? 

Hvordan forstår en med lavere IQ verden? 

Anonymkode: 2d1fc...ccc

[AnonymBruker]

4 minutter siden, revungen skrev:

Jeg har iq på 139 og føler ikke at jeg har noe til felles med mennesker med lavere iq. Vanskelig å forstå seg på dem. De forstår verden mye enklere enn meg.

Da har du nok ganske lav sosial IQ.

Eksen min som har IQ på 143, har et stort sosialt nettverk og kommer veldig godt overens med de aller fleste. 

 

Anonymkode: 6b7d6...9f5

[AnonymBruker]

At man er medlem av mensa betyr ikke at man er superopptatt av å være intelligent. Det betyr bare at man ønsker bonde med personer på eget nivå. Selvsagt kan man bonde med folk flest, men man kan ikke snakke med noen som har gjennomsnittlige evner på samme måte som en med høy intelligens. Personlig merker jeg at jeg blir "den voksne" i slike forhold, jeg er den som forstår og ser ting på en bedre måte. Litt som når en voksen snakker med en ungdom. Ungdommen kan være hyggelig, åpen sinnet og greit, men du kan aldri snakke med den som du gjør med en annen voksen. Samme med intelligens. Om man ikke har intelligente venner ellers, som kanskje er mer vanlig når man ikke har valgt akademikerveien, men jobber på gulvet på landet, så ser jeg nytteverdien i en slik klubb. Det er kanskje ekstra synlig for de med god sosial innsikt, for de ser bedre forskjellen på dem selv og andre. Dess bedre du forstår andre mennesker, dess bedre forstår du hvordan de ikke kan forstå deg, for å si det slik. 

At man har en slik klubb betyr heller ikke at man anser IQ tester som ufeilbarlige og den eneste fasiten. Noen sine hjerner fungerer på en måte der de ville scort høyt på IQ tester, selv om de kanskje ikke er så smarte. Andre scorer mye lavere fordi de har diverse nevrologiske avvik eller problemer der de ikke får til en IQ test slik de "burde".

Anonymkode: d717f...c70

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At man er medlem av mensa betyr ikke at man er superopptatt av å være intelligent. Det betyr bare at man ønsker bonde med personer på eget nivå. Selvsagt kan man bonde med folk flest, men man kan ikke snakke med noen som har gjennomsnittlige evner på samme måte som en med høy intelligens. Personlig merker jeg at jeg blir "den voksne" i slike forhold, jeg er den som forstår og ser ting på en bedre måte. Litt som når en voksen snakker med en ungdom. Ungdommen kan være hyggelig, åpen sinnet og greit, men du kan aldri snakke med den som du gjør med en annen voksen. Samme med intelligens. Om man ikke har intelligente venner ellers, som kanskje er mer vanlig når man ikke har valgt akademikerveien, men jobber på gulvet på landet, så ser jeg nytteverdien i en slik klubb. Det er kanskje ekstra synlig for de med god sosial innsikt, for de ser bedre forskjellen på dem selv og andre. Dess bedre du forstår andre mennesker, dess bedre forstår du hvordan de ikke kan forstå deg, for å si det slik. 

At man har en slik klubb betyr heller ikke at man anser IQ tester som ufeilbarlige og den eneste fasiten. Noen sine hjerner fungerer på en måte der de ville scort høyt på IQ tester, selv om de kanskje ikke er så smarte. Andre scorer mye lavere fordi de har diverse nevrologiske avvik eller problemer der de ikke får til en IQ test slik de "burde".

Anonymkode: d717f...c70

Her har du hele kjernen i det jeg mener. Du sier jo rett og slett at fordi du skårer høyt på en iq-test, så forstår du verden "annerledes" enn andre. Det er denne oppfatningen jeg vil utfordre. Det er jo et flust av mennesker normale mennesker som har komplekse syn og oppfatninger av verden. 

Når det er sagt forstår jeg ditt syn. Jeg er likevel uenig. 

ts

Anonymkode: d689c...cc4

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke tro på mensa testen i det hele tatt. Har trykket kjapt gjennom den og fått 130, må bare le. Og alle jeg kjenner som har tatt den har tilsynelatande også fått høye tall. Vi tok den i en fritime på vgs blant annet, og det var ikke noen som fikk lavere enn 120. Så når folk sier at de har meldt seg inn tenker jeg egentlig bare at de har gått fem på et eller annet, og har såpass høye tanker om seg selv at de ikke har en eneste kritisk tanke til opplegget.

Anonymkode: c95fe...aff

[revungen]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan forstår du verden som er så smart? På hvilken måte? 

Hvordan forstår en med lavere IQ verden? 

Anonymkode: 2d1fc...ccc

 

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da har du nok ganske lav sosial IQ.

Eksen min som har IQ på 143, har et stort sosialt nettverk og kommer veldig godt overens med de aller fleste. 

 

Anonymkode: 6b7d6...9f5

Haha, jeg var faktisk ironisk. Det er jo nettopp disse holdningene som er teite. Jeg er enig med ts. Litt overrasket over at innlegget fikk så mange likes da.. Så er jo noen som har disse holdningene. 

[AnonymBruker]

Har også skåret høyt bok på mensatest til å kunne bli medlem, men meldte meg aldri inn.

Problemet mitt er at folk med IQ på rundt normalen (100) ikke evner å diskutere mange sider av en sak. Folk flest velger å se til fra én side, jeg liker å se fra mange sider. I en del diskusjoner med folk med normal IQ det vanskelig for meg å få frem at jeg faktisk ikke holder med bare én side, de skjønner ikke at jeg kan være enige med dem samtidig som jeg argumenterer mot dem. F.eks. flykningkrisen. Burde vi ta imot folk fra den nedbrente Morialeiren eller ikke? Jeg føler at så mange folk enten er for eller imot. Hva med å diskutere saken ved å se på flere mulige måter å løse krisen på? 

Det er totalt uinteressant for meg å snakke om vær og vind, høre hva folk mener om hverandre (baksnakking)... Det tar alle krefter. Jeg vil diskutere autanasi, Trumph, hvordan minimere de økonomiske skadene etter Covid-19, osv...

Jeg merker at jeg føler meg utenfor i veldig mange sammenhenger. Jeg føler at jeg ikke har de samme interessene som folk flest. I de fleste sosiale sammenkomster så kjeder samtalene meg. Jeg er ikke som alle andre. Jeg liker best å være alene. Fordype meg i ting. Pusle svære spuslepill, huske bitene og finner stor glede i å legge de på plass når jeg finner én av 5000 brikker og kan legge den rett på plass der jeg vet den skal ligge. 

Vanlige folk finner glede i f.eks. den enkle humoren til Ylvisbrødrenes nye program. Men det er så lavt nivå at jeg ikke kan forstå at det kan gi glede. Det blir som å høre 5-åringer tulle om tiss og bæsj.

Men veldig mange mennesker er flinkere enn meg til ganske mye. Knytte sosiale bånd, være tålmodige med andre, de har en ro, de er nok gladere i livet og i det hele tatt.

IQ er bare én del av det å være menneske, så selv om jeg ikke finner glede i andre mennesker så hever jeg meg ikke over dem. De er bare annerledes. Jeg skulle ønske jeg følte meg som en av mange, jeg føler meg ofte alene. Har utrolig nok mange venner, men ingen jeg føler en sterk tilknytning til. Jeg er sosial med venner mange ganger i uka, fester, er ute på byen.., men det gir meg ikke annet enn hodepine og er en tålmodighetstest hver gang...

Anonymkode: eddd2...59f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har også skåret høyt bok på mensatest til å kunne bli medlem, men meldte meg aldri inn.

Problemet mitt er at folk med IQ på rundt normalen (100) ikke evner å diskutere mange sider av en sak. Folk flest velger å se til fra én side, jeg liker å se fra mange sider. I en del diskusjoner med folk med normal IQ det vanskelig for meg å få frem at jeg faktisk ikke holder med bare én side, de skjønner ikke at jeg kan være enige med dem samtidig som jeg argumenterer mot dem. F.eks. flykningkrisen. Burde vi ta imot folk fra den nedbrente Morialeiren eller ikke? Jeg føler at så mange folk enten er for eller imot. Hva med å diskutere saken ved å se på flere mulige måter å løse krisen på? 

Det er totalt uinteressant for meg å snakke om vær og vind, høre hva folk mener om hverandre (baksnakking)... Det tar alle krefter. Jeg vil diskutere autanasi, Trumph, hvordan minimere de økonomiske skadene etter Covid-19, osv...

Jeg merker at jeg føler meg utenfor i veldig mange sammenhenger. Jeg føler at jeg ikke har de samme interessene som folk flest. I de fleste sosiale sammenkomster så kjeder samtalene meg. Jeg er ikke som alle andre. Jeg liker best å være alene. Fordype meg i ting. Pusle svære spuslepill, huske bitene og finner stor glede i å legge de på plass når jeg finner én av 5000 brikker og kan legge den rett på plass der jeg vet den skal ligge. 

Vanlige folk finner glede i f.eks. den enkle humoren til Ylvisbrødrenes nye program. Men det er så lavt nivå at jeg ikke kan forstå at det kan gi glede. Det blir som å høre 5-åringer tulle om tiss og bæsj.

Men veldig mange mennesker er flinkere enn meg til ganske mye. Knytte sosiale bånd, være tålmodige med andre, de har en ro, de er nok gladere i livet og i det hele tatt.

IQ er bare én del av det å være menneske, så selv om jeg ikke finner glede i andre mennesker så hever jeg meg ikke over dem. De er bare annerledes. Jeg skulle ønske jeg følte meg som en av mange, jeg føler meg ofte alene. Har utrolig nok mange venner, men ingen jeg føler en sterk tilknytning til. Jeg er sosial med venner mange ganger i uka, fester, er ute på byen.., men det gir meg ikke annet enn hodepine og er en tålmodighetstest hver gang...

Anonymkode: eddd2...59f

Men hvordan vet du at de som ser en sak fra kun en side har iq på rundt 100? Har du spurt dem liksom? Eller er det bare noe du antar? Kanskje de faktisk har veldig høy iq, men bare tenker annerledes enn deg? Og hvordan kan du overføre det å være flink til å plassere figurer i et mønster, til å evne å se en ting fra flere sider? Det er her det stopper litt for meg. Derfor mener jeg at iq er et dårlig mål på intelligens. 

Anonymkode: d689c...cc4

[AnonymBruker]

10 minutter siden, revungen skrev:

 

Haha, jeg var faktisk ironisk. Det er jo nettopp disse holdningene som er teite. Jeg er enig med ts. Litt overrasket over at innlegget fikk så mange likes da.. Så er jo noen som har disse holdningene. 

Ja ikke sant, nå var du bare ironisk ja.

Anonymkode: a87ec...3c9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Her har du hele kjernen i det jeg mener. Du sier jo rett og slett at fordi du skårer høyt på en iq-test, så forstår du verden "annerledes" enn andre. Det er denne oppfatningen jeg vil utfordre. Det er jo et flust av mennesker normale mennesker som har komplekse syn og oppfatninger av verden. 

Når det er sagt forstår jeg ditt syn. Jeg er likevel uenig. 

ts

Anonymkode: d689c...cc4

Ikke fordi jeg scorer høyt på en IQ test, fordi jeg merker at jeg forstår bedre enn andre. Jeg er ikke medlem av mensa og har heller ikke tatt mensa sin IQ test. Det handler om at jeg merker at det jeg tar som sunn fornuft og vanlige tanker, blir møtt med u-forståelse. Jeg lærte tidlig at det var mye jeg måtte holde for meg selv, og at jeg må gå inn i en helt annen modus når jeg snakker med folk flest. Jeg har noen venner der jeg kan være "meg selv". Forskjellen er ganske stor, og jeg opplevde en stor frihet da jeg møtte denne vennegjengen. Jeg kunne eksistere på en helt ny og befriende måte der jeg hele livet hadde måttet gå ned i nivå. Man kan fortsatt ha det morsomt og fint med "normale" mennesker, men det vil aldri bli det samme som når man finner likesinnede. Jeg tenker at du har hatt minst en likesinnet mesteparten av livet ditt, eller så ville du forstått dette bedre. Dersom du vokser opp i en familie og slekt der ingen er spesielt over snittet, der ingen er akademikere eller i det hele tatt liker lese noe annet enn enkle romaner osv, så er virkeligheten veldig annerledes. 

En flust av gjennomsnittlig intelligente mennesker som har et kompleks syn på verden? Det er det nok ikke. Selv om man har interesser innenfor diverse temaer, så vil forståelses alltid være begrenset. Når jeg snakker med en på 50 som er interessert i filosofi osv, så har han tanker jeg hadde da jeg var 20. Det føles fortsatt som om jeg snakker med en ungdom som har tanker jeg hadde da jeg var ung. På samme måte har jeg møtt person yngre enn meg som var smartere enn meg og det var som om jeg var den unge. 

Just now, revungen said:

Litt overrasket over at innlegget fikk så mange likes da.. Så er jo noen som har disse holdningene. 

Janteloven står sterkt i Norge. Tipper de aller, aller fleste mener at IQ ikke betyr noe særlig, eller at det," finnes jo mange typer intelligens". Som om det vil hjelpe ens intellektuelle liv at noen er god på å spille fotball eller tuba. 

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Men hvordan vet du at de som ser en sak fra kun en side har iq på rundt 100? Har du spurt dem liksom? Eller er det bare noe du antar? Kanskje de faktisk har veldig høy iq, men bare tenker annerledes enn deg? Og hvordan kan du overføre det å være flink til å plassere figurer i et mønster, til å evne å se en ting fra flere sider? Det er her det stopper litt for meg. Derfor mener jeg at iq er et dårlig mål på intelligens. 

Anonymkode: d689c...cc4

Man merker forskjell på å tenke annerledes og å tenke mindre kompleks. Jeg har for eks møtt en paranoid som var lynende intelligent, men han hadde vrangforestillinger om virkeligheten, der han trodde folk var ute etter han osv. Det er også mulig å være for eks sterkt overtroisk samtidig som man er lynende intelligent. På samme måte kan være utdannet biologi og være normalt smart. 

Selv hos folk som har vrangforestilinger, kan man merke hvor kompleks eller ikke disse er. Selv hos de som har dybdekunnskap, kan man merke hvor godt de forstår det de kan og hvor godt de kan sette det i sammenheng med andre emner. 

Anonymkode: d717f...c70

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg klarer ikke tro på mensa testen i det hele tatt. Har trykket kjapt gjennom den og fått 130, må bare le. Og alle jeg kjenner som har tatt den har tilsynelatande også fått høye tall. Vi tok den i en fritime på vgs blant annet, og det var ikke noen som fikk lavere enn 120. Så når folk sier at de har meldt seg inn tenker jeg egentlig bare at de har gått fem på et eller annet, og har såpass høye tanker om seg selv at de ikke har en eneste kritisk tanke til opplegget.

Anonymkode: c95fe...aff

Lol! Man må melde seg opp til dagsprøve og betale penger for å ta den testen ordentlig. Er ikke noe seriøs test om den tas i en fritime... 

Anonymkode: 090fc...83b

[AlkoMann]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

ville bare drøfte et tema jeg har tenkt litt på i det siste, etter at en kompis av meg fortalte at han nettopp hadde blitt medlem av mensa. Han er en fin fyr, og jeg merka at det betydde mye for han, så jeg gav han en klapp på skuldra for det. Han sleit veldig på skolen, så jeg kan skjønne at dette var en fin bekreftelse for han.

Likevel - er ikke IQ et svært snevert mål på intelligens? Intelligens er jo så mye! Humor, musikalitet, medmenneskelighet, språkforståelse og mye, mye mer. Jeg synes det blir feil å sette mennesker med høy IQ i båsen som "intelligent". Høy IQ er jo rett og slett bare høy IQ - det forteller hvor god du er til å finne den manglende figuren i et mønster. Enkelte av vennene mine bruker også "mensa-argumentet" når de skal fortelle om andre. Som i "ja, men h*n er faktisk medlem av mensa, så h*n er jo sjukt smart". 

Nå skal de sies at jeg selv har skåret mellom 126-133 på mensas hjemmetest, så det er ikke fordi jeg selv har lav IQ at jeg prøver å snakke ned IQ-ens betydning. Jeg er også utdannet sivilingeniør, noe flere vil klassifisere som et "nerde-fag". Det er altså ikke mine egne komplekser som gjør at jeg stiller spørsmålstegn ved dette. Jeg synes rett og slett bare det er for dumt å se seg blind på IQ som et mål for intelligens. Faktisk synes jeg nesten det er et uintelligent tegn i seg selv å være såppas opptatt av IQ. Som at et tall kan forteller hvor smart du er. 

Jeg har heller ingen interesse av å bli medlem i mensa. Skal ikke si at jeg hadde fått det til uansett, men i forhold til tidligere skår på IQ-test ville jeg hatt en sjanse. Mange bruker argumentet at man trenger å møte likesinnede, og at man ikke bonder med "vanlige" mennesker. Jeg synes dette er en svært arrogant holdning, selv om det kanskje stemmer for enkelte. Selv har jeg aldri følt på dette. Bonder med mange typer mennesker. Det handler jo om å tilpasse seg litt. Synes dessuten at jeg har mange smarte venner, selv om de ikke nødvendigvis er medlem av mensa. 

Er interessert i å høre hva andre mener på dette området. 

mvh. mann på 27

PS: bonde = få god kontakt med noen. (Bare forutså at jeg kom til å få kritikk for å bruke "engelsk" ord her inne på kg.)

Anonymkode: d689c...cc4

Har tar tatt deres iq test pluss en annen. Etter å ha klippet og limet tre og firkanter i 1 time har jeg fått vite at mitt IQ er mellom 100 og 105 som er normalt i Norge. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke fordi jeg scorer høyt på en IQ test, fordi jeg merker at jeg forstår bedre enn andre. Jeg er ikke medlem av mensa og har heller ikke tatt mensa sin IQ test. Det handler om at jeg merker at det jeg tar som sunn fornuft og vanlige tanker, blir møtt med u-forståelse. Jeg lærte tidlig at det var mye jeg måtte holde for meg selv, og at jeg må gå inn i en helt annen modus når jeg snakker med folk flest. Jeg har noen venner der jeg kan være "meg selv". Forskjellen er ganske stor, og jeg opplevde en stor frihet da jeg møtte denne vennegjengen. Jeg kunne eksistere på en helt ny og befriende måte der jeg hele livet hadde måttet gå ned i nivå. Man kan fortsatt ha det morsomt og fint med "normale" mennesker, men det vil aldri bli det samme som når man finner likesinnede. Jeg tenker at du har hatt minst en likesinnet mesteparten av livet ditt, eller så ville du forstått dette bedre. Dersom du vokser opp i en familie og slekt der ingen er spesielt over snittet, der ingen er akademikere eller i det hele tatt liker lese noe annet enn enkle romaner osv, så er virkeligheten veldig annerledes. 

En flust av gjennomsnittlig intelligente mennesker som har et kompleks syn på verden? Det er det nok ikke. Selv om man har interesser innenfor diverse temaer, så vil forståelses alltid være begrenset. Når jeg snakker med en på 50 som er interessert i filosofi osv, så har han tanker jeg hadde da jeg var 20. Det føles fortsatt som om jeg snakker med en ungdom som har tanker jeg hadde da jeg var ung. På samme måte har jeg møtt person yngre enn meg som var smartere enn meg og det var som om jeg var den unge. 

Janteloven står sterkt i Norge. Tipper de aller, aller fleste mener at IQ ikke betyr noe særlig, eller at det," finnes jo mange typer intelligens". Som om det vil hjelpe ens intellektuelle liv at noen er god på å spille fotball eller tuba. 

Man merker forskjell på å tenke annerledes og å tenke mindre kompleks. Jeg har for eks møtt en paranoid som var lynende intelligent, men han hadde vrangforestillinger om virkeligheten, der han trodde folk var ute etter han osv. Det er også mulig å være for eks sterkt overtroisk samtidig som man er lynende intelligent. På samme måte kan være utdannet biologi og være normalt smart. 

Selv hos folk som har vrangforestilinger, kan man merke hvor kompleks eller ikke disse er. Selv hos de som har dybdekunnskap, kan man merke hvor godt de forstår det de kan og hvor godt de kan sette det i sammenheng med andre emner. 

Anonymkode: d717f...c70

Du refererer til tanker om "filosofi" og det å lese bøker som noe som henger sammen med høy iq. Dette stemmer ikke. Vet om mange eksempler, inkludert meg selv. Jeg har aldri vært interessert i filosofi, og leser sjeldent bøker. Har lest en og annen krim liksom. Jeg sjekker ofte innom blogger, og følger mange kjendiser på instagram. Til inspirasjon. Har iq på over 130. Så det er nok her du bommer litt.

Er derimot veldig interessert i matematikk. Søskenbarnet mitt er utdannet innen filosofi og litteratur - trolig svært interessant å diskutere med. Hun er derimot ikke glad i matematikk. Vet ikke hvor høyt hun hadde skåret på iq, men du hadde trolig oppfattet henne som mer intelligent enn meg. 

Anonymkode: d689c...cc4

[AnonymBruker]

Hvis man har klart å pugge seg til en bachelor, så klarer man og å pugge seg til en invitasjon til mensa-foreningen. Jeg har venner som har fått helt gjennomsnittlig resultat på de første testene, men som har tatt de så mange ganger at de til slutt klarte å få bra nok resultat for å bli medlem. (De er selvsagt medlem nå, og skryter av det når de kan)

Anonymkode: 0f0fb...cb2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man har klart å pugge seg til en bachelor, så klarer man og å pugge seg til en invitasjon til mensa-foreningen. Jeg har venner som har fått helt gjennomsnittlig resultat på de første testene, men som har tatt de så mange ganger at de til slutt klarte å få bra nok resultat for å bli medlem. (De er selvsagt medlem nå, og skryter av det når de kan)

Anonymkode: 0f0fb...cb2

Ikke sant!! 

Anonymkode: d689c...cc4

[AnonymBruker]

Mensa er for folk som tror de er smarte, men ikke klarer å bli venner med andre folk som er smarte på normalt vis.

Så de betaler for å være medlem av en klubb for andre likesinnede. Fint om folk finner likesinnede, men de smarteste folka jeg kjenner er også smarte nok til å selvsagt ikke gidde å betale for å kunne fortelle andre om at de klarer å score høyt på en test.

IQ-tester forteller for øvrig bare hvor god du er på å ta IQ-tester og fint lite annet interessant.

Har noen bekjente via felles omgangskrets som er medlem av Mensa. Felles for alle er at 1) de må nevne det ved enhver anledning 2) de er sosialt keitete og 3) forklarer dårlige sosiale antenner med at det er fordi alle andre er på et "lavere nivå enn dem" (nei, det er du som er på et lavere nivå dersom du ikke klarer å omgås og tilpasse deg andre).

 

Anonymkode: ea554...a5b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvis man har klart å pugge seg til en bachelor, så klarer man og å pugge seg til en invitasjon til mensa-foreningen.

Feil. Man kan ikke øve seg opp til bedre resultater av slike tester. Kanskje et par poeng, men det er absolutt ikke slik at alle kan bli mensa-medlemmer bare de øver nok. 

Anonymkode: 70aa6...e7c