Frykter utfordringer. Trenger kloke råd fra dere

[AnonymBruker]

Jeg er 35, og samboer 39. Vi ble  enige om å droppe prevensjon, endelig!  Det er jeg som åpnet opp for dialogen rundt barn da vi møttes for 3 år siden for å vite at vi hadde samme ønsker for fremtiden. Han var meget nølende og jeg gikk rett i kjelleren fordi han er en så bra mann jeg hadde forelsket meg i. Jeg var så glad, og ble så snuffet. Heldigvis snudde det, og han sa at han ønsket det, men at han ble så presset ved å måtte ta den samtalen så tidlig og lurte på om barn var den eneste grunnen til at jeg var sammen med han.

Jeg vurderte å gå, for et så uklart svar, var egentlig ikke svar godt nok. Jeg presset frem en siste løse bekreftelse.

Tiden har gått, og vi har hoppet av i svingen i 1,5 år.

Jeg tok opp temaet igjen for 2 måneder siden og var livredd for å få en dårlig reaksjon om å vente litt til eller at han hadde ombestemt seg. Han sa, heldigvis at vi kan droppe prevensjon, og jeg ble lettet.

Nå skal jeg i teorien kunne bli gravid, men utfordringen er at han ikke er så veldig gira på sex. Han spretter opp av sengen og drar på joggetur. Om kvelden sovner han kl 21. Hvis jeg prøver å kose på morgenen, får jeg høre at jeg er klengete. Vi har sex i gjennomsnitt 1 gang i uken, kanskje 2. 

Jeg tror jeg har eggløsning nå og lurer på om jeg skal ødelegge all romantikk ved å si at vi må ha sex i dag. I går, sovnet han. Jeg la meg samtidig med han, men han sovnet umiddelbart. Jeg kan ligge naken ved siden av han, men han bryr seg ikke. Han kan sitte i tanker om bil og batterilengde på ny audi mens jeg ser på kalenderen og vet at det er nå det gjelder.

Ettersom jeg er den som er mest gira på å få barn, er jeg redd det ødelegger hans sexlyst om jeg begynner å be om sex på bestemte dager. Han var redd jeg var sammen med han kun for å få barn da temaet ble tatt opp første gangen, så om jeg nå begynner å planlegge sex ut fra fertilitet  er jeg redd det virker mot sin hensikt.

Jeg er ikke den som tar initiativ, sikkert litt issues med sex som tabu, så om jeg plutselig gjør det nå, blir også det veldig kunstig. Jeg er bare redd han skal føle seg som " spermdonor" og miste lysten totalt ettersom han var redd det var det han var ved samtalen da vi møttes.

Hvor involvert skal jeg ha han? Tips?

Bør han vite når jeg har eggløsning?

 

 

Anonymkode: 9ac70...ae6

[AnonymBruker]

Jeg tror, om du klarer det, at det er lurt å forsøke på sex ut i fra lyst og ikke ha så mye fokus på når du har eggløsning sånn i begynnelsen. Hvis det går en del måneder uten at det skjer noe, tenker jeg også at det er lurt å ta det opp med ham. At dere sammen blir enige om hvordan dere skal gjøre det, og er på samme sted i prøveprosessen på en måte. 

Vi var litt i samme situasjon, og jeg vet fra min mann at å ha sex for å bli gravid tok bort en god del av lysten for ham. Det ble stressende. Vi droppet fokus på syklus og eggløsning, men så gikk måned etter måned uten at det skjedde noe, og da klarte ikke jeg å la være å tenke på det mer. Det handlet om alder også, vi hadde ikke all verdens tid, og det kan det jo hende at dere heller ikke har, særlig hvis dere skal ha flere barn. Etter hvert var vi sammen om å vite når eggløsning var og planlegge sex etter det, og det ble et felles prosjekt. Men min mann hadde i hvert fall behov for å ta prøvingen med ro og litt som det kom en periode først selv om jeg var redd for å ikke få barn og gjerne skulle kjørt på med eggløsningstester og planlagt sex fra start. 

Anonymkode: abb5f...ae2

[AnonymBruker]

Hadde du vært ti år yngre ville jeg sagt at bare prøv å slapp av etc. 
 

men dere har ikke allverdens med tid og det bør bli et felles prosjekt at dere timer sex rundt el.

er på samme alder som dere. Hverken meg eller mannen har alltid lyst på sex (har en 2 åring...) men vi faktisk må😅 

du kan jo følge opp det dere snakket om. Og så er d jo noe med at dersom dere ikke klarer å bli gravide selv så blir d prøverør.. d er dyrt og en påkjenning etc.. du kan jo si d til ham

Anonymkode: fb1b8...735

[aksase]

Høres ut som at dere bare sånn halvveis har fått snakket ut om dette og at du er usikker på hva han egentlig vil. Tror det er lurt at dere begge får snakket godt ut om disse tingene på en slik måte at begge får fortalt hvordan dere opplever det og hva dere føler. Du må fortelle hva du tenker og han må få lov å si hva han tenker. Hvis det er vanskelig å prate sammenhengene uten avbrytelser og kjekling, prøv å bruke en "stafettpinne". Finn en eller annen gjenstand, samme hva det er. Bare den som holder gjenstanden har lov til å snakke og den andre må lytte i taushet. Når den ene er ferdig å snakke, eller har stilt et spørsmål, gi over "stafettpinnen" til den andre. Det høres kanskje teit ut, men det skaper orden og fokus i samtalen. Pass samtidig på at ting som kan forstyrre samtalen er lagt bort/slått av.