Når familiesøndagen starter med sutring og gråt

[AnonymBruker]

Hvordan føles det? Ødelegger det dagen fullstendig for dere eller greier dere å få en fin dag? Kan dere ha godt humør uavhengig av barnets sutring?

Vi har barn på vei og gleder oss til 99 % av det som kommer, men akkurat det jeg spør om her er jeg veldig spent på hvordan vi takler.

Når man har planlagt en fin søndag med aktiviteter skreddersydd barna. Man har laget god frokost med favorittpålegget deres. Man smiler og er glad og gleder seg til å se smilene deres når de utover dagen skal gjøre alle disse morsomme tingene man har planlagt. Men så, på vei ut døra, er det vræling og "vil ikke" og gråt og "neeeeei" og i bilen er det passivaggressiv furting. Ser for meg at jeg kommer til å dø innvendig av det der.

Anonymkode: 245bf...f11

[AnonymBruker]

Kjenner meg ikke igjen i det du beskriver.

Anonymkode: 8273a...daf

[AnonymBruker]

Det er slik barn er bare, så enkelt er det. Om det ødelegger deg totalt og hele dagen din, så burde du prøve å søke hjelp for å bygge deg opp litt før barnet kommer. 

Anonymkode: eb0fa...4d1

[milli123]

Tja, kommer an på hvor mange timer søvn jeg har fått. Å ha for store forventninger til en "fantastisk dag" er å skyte seg selv i leggen. 

[AnonymBruker]

For det første er ikke alle barn så krakilske som du beskriver. Mine var relativt harmoniske.

For det andre tror jeg du skal vokte deg for å bygge opp forventningene dine om idyll slik du gjør. Din ide om hva som er skreddersydd barna trenger ikke å være det de vil ha. Eks: vi tok med barna til Eurodisney. Jeg tenkte at vi var de optimale foreldrene og at dette kom til å bli et av høydepunktene i barndommen deres. Vi kom til Eurodisney, barna ville tilbake til hotellet nesten med en gang. Det ble rett og slett for mye. Senere på den turen var vi innom naturhistorisk museum i Paris. Utenfor var det en bitteliten dyrehage. Det kostet ikke spesielt mye. Og det var høydepunktet på hele turen. Dyr er toppen for mine barn, det trenger ikke være eksotiske dyr heller. Å passe på en hund en helg er paradis for dem.

Jeg tror du har noe igjen for å roe ned forventningene og se det an hva som gleder barnet ditt.

Anonymkode: 0bd09...98c

[AnonymBruker]

Selv om du syns dagen skal bli fantastisk, trenger ikke bety at barnet må mene det samme?? Det kan være trøtt og sliten og ytrer derfor det, noe du som voksen og forelder bør bruke tid på og finne ut hvordan du skal takle før ungen kommer til verden.

Anonymkode: d55ac...e1f

[AnonymBruker]

Mitt råd er å ikke planlegge slike "perfekte" dager i altfor stor detalj. Med barn i hus er det kun en ting som er sikkert: dagen er uforutsigbar. 

Slik jeg forstår det, er dere snart førstegangsforeldre. Ergo har dere kun erfaring med å legge planer basert på dere selv som voksne. Det er det slutt på nå. 

Ta heller dagene som de kommer, og nyt øyeblikkene. At det blir hyling og vræling er sikkert, men det er en del av helheten og noe dere må ta med.

Anonymkode: 8bee4...21c

[Hactar]

Det er lite som skal til for at noe er feil for en liten tass. Du kan rett og slett ikke ta det personlig. Pass deg for å ikke klandre barnet for å føle feil.

Du har kanskje gledet deg til å se smil over favorittpålegget, men så blir det hyl pga feil kopp. Du er kanskje skuffet, men for barnet er det helt reelt at verden raser fordi det ikke var den koppen hun hadde sett for seg.

Barnet har ikke lært å regulere følelser ennå, men det må du som voksen kunne, for barnet skal lære det av deg. En god start er å ikke tenke på furting i bilen som «passiv-aggressiv» på en god del år ennå.

Småbarn føler det de føler. De gjør det ikke mot deg. Det er derimot deg de trenger for å komme gjennom skremmende store følelser og bli trygge på at det går bra likevel.  

Endret 11. oktober 2020 av Hactar

[Gjest WhisperingWind]

Slutt å se på amerikanske idyll filmer om det perfekte familieliv. 

Barn som voksne vil ha dårlige dager. 

Du og mannen VIL krangle. Ungene vil krangle. Dere og ungene vil krangle. 

Noen dager er solskinn og fuglesang. 

Noen dager er helvete på jord der alt går galt og ungene oppfører seg om du er fanden selv. 

Livet er uforutsigbart og uperfekt. 

Dess raskere du innser det dess lettere vil du takle familielivet. 

[kisskissbangbang]

Når man får barn må man rett og slett lære seg å ikke ta ting personlig. Du kan ikke oppleve det som et nederlag at barnet ikke reagerer som du ønsker på ting - det kommer til å skje hele tida. 

[Nettmamma85]

2 timer siden, milli123 skrev:

Tja, kommer an på hvor mange timer søvn jeg har fått. Å ha for store forventninger til en "fantastisk dag" er å skyte seg selv i leggen. 

Dette. Og ja, jeg dør faktisk litt innvendig av og til, når helgen bare blir sutring, mas og kjas. Det blir sjeldent idyllisk med små barn, ihvertfall. Lurt å være forberedt på det. 

[AnonymBruker]

Man lærer seg å aldri ha sånne forventninger leeenge før ungene er store nok til å klare å si nei

For samma hvor koooselig du tenker det skal bli, kan ungen ha helt andre oppfatninger. Kanskje han bare vil lese bok, eller verden rakner fordi han fikk feil farge på koppen, eller han ville ikke ha det pålegget i dag, eller hvasomhelst.

Så du må nok bare roe egne forventninger. De "perfekte" planene kommer nesten aldri til å bli som du tenker. Om du tror det, blir du bare skuffet. Forbered deg på at den koselige skogsturen med pølser og kakao ender med unge som nekter kle på seg, legger seg ned og spreller og nekter å gå, er sur fordi akkurat i dag ville han ha solbærtoddy og ikke kakao, det er for varmt, for kaldt, for lyst, han ville ha med sykkelen, osv osv osv..

Litt mer realistiske forventninger, og du takler sånt bedre. Selv om ja, jeg blir dritsur inni meg (og innimellom utenpå) når jeg hadde gledet meg til noe, og så er det bare hyl og skrik og sutring.

Anonymkode: 27067...976

[AnonymBruker]

34 minutter siden, Nettmamma85 said:

Dette. Og ja, jeg dør faktisk litt innvendig av og til, når helgen bare blir sutring, mas og kjas. Det blir sjeldent idyllisk med små barn, ihvertfall. Lurt å være forberedt på det. 

Takk til deg som sier det rett ut uten å pynte :) 

Anonymkode: 245bf...f11

[AnonymBruker]

Alle som setter meg på plass for å forvente idyll: Har dere ikke lyst til å ha det bra sammen med barna deres? Er det liksom ikke litt nederlag engang når alle er sure og kranglete? Er målet med livet deres å ha et liv som stemmer overens med forventingene? Haha. Mitt mål er å ha det bra.

Anonymkode: 245bf...f11

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle som setter meg på plass for å forvente idyll: Har dere ikke lyst til å ha det bra sammen med barna deres? Er det liksom ikke litt nederlag engang når alle er sure og kranglete? Er målet med livet deres å ha et liv som stemmer overens med forventingene? Haha. Mitt mål er å ha det bra.

Anonymkode: 245bf...f11

Det er mye lettere å ha det bra sammen med småbarn hvis man justerer forventningene og lever i øyeblikket fremfor å planlegge perfeksjon 😉

Anonymkode: 1eb8a...33c

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle som setter meg på plass for å forvente idyll: Har dere ikke lyst til å ha det bra sammen med barna deres? Er det liksom ikke litt nederlag engang når alle er sure og kranglete? Er målet med livet deres å ha et liv som stemmer overens med forventingene? Haha. Mitt mål er å ha det bra.

Anonymkode: 245bf...f11

Nå gjør du deg bare til. Selvfølgelig vil vi ha det kjekt med barna. Selvsagt er målet å ha det bra.

Det du ikke skjønner, er at unger gjerne har sine helt egne planer, og om du planlegger at de skal reagere sånn og sånn på dine planer, uten å tenke på at de gjerne reagerer helt annerledes, så blir du skuffet og lei.

Les det folk skriver.. du planlegger at alle skal være glade, i stedet for å ta høyde for at en unge plutselig ikke vil leke ute i dag, men bare vil være inne eller whatnot.

Så planlegg gjerne, men ikke stå der og bli overrasket når ungene ikke følger scriptet du har laget inne i hodet ditt, men sjokk og vantro viser seg å ha helt egne tanker og følelser og ideer, og reagerer hely annerledes enn du hadde planlagt de skulle reagere.

Anonymkode: 27067...976

[Hactar]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle som setter meg på plass for å forvente idyll: Har dere ikke lyst til å ha det bra sammen med barna deres? Er det liksom ikke litt nederlag engang når alle er sure og kranglete? Er målet med livet deres å ha et liv som stemmer overens med forventingene? Haha. Mitt mål er å ha det bra.

Anonymkode: 245bf...f11

Men selv om ungene sutrer og har en nedsmelting eller tre, opplever de gjerne at de har hatt en super dag likevel. Følelsesutbrudd er rett og slett en del av det å være barn. De lever veldig godt med det, og det bør vi som foreldre også ta sikte på. Hvis du ikke klarer å ha det bra selv om barna er små løse kanoner følelsesmessig, får du tunge småbarnsår.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Nå gjør du deg bare til. Selvfølgelig vil vi ha det kjekt med barna. Selvsagt er målet å ha det bra.

Det du ikke skjønner, er at unger gjerne har sine helt egne planer, og om du planlegger at de skal reagere sånn og sånn på dine planer, uten å tenke på at de gjerne reagerer helt annerledes, så blir du skuffet og lei.

Les det folk skriver.. du planlegger at alle skal være glade, i stedet for å ta høyde for at en unge plutselig ikke vil leke ute i dag, men bare vil være inne eller whatnot.

Så planlegg gjerne, men ikke stå der og bli overrasket når ungene ikke følger scriptet du har laget inne i hodet ditt, men sjokk og vantro viser seg å ha helt egne tanker og følelser og ideer, og reagerer hely annerledes enn du hadde planlagt de skulle reagere.

Anonymkode: 27067...976

Jeg leser hva dere skriver. Du også. Men dere svarer jo ikke på spørsmål i HI. Kun én har gjort det. Dere tar for gitt at jeg trenger hjelp med å avstemme forventingene mine. Nei takk, da hadde jeg laget en tråd om det. Er fortsatt bare interessert i hvordan det føles når ting ikke blir så bra som dere hadde håpet. Spesielt dette med om dere greier å være i godt humør selv, selv om barna ikke er det.

Håper det oppklarer og at vi kan komme tilbake til tema

Anonymkode: 245bf...f11

[AnonymBruker]

Det er helt normalt for barn å ha trass og få følelsesutbrudd som vi voksne ikke synes står i stil til hva som faktisk har skjedd. Barn har ikke lært seg å regulere følelsene sine og reagere ofte sterkt på ting. Da er det vår oppgave som forelder å være den voksne som hjelper de å sette ord på følelsene deres og forholde oss rolige til følelsesutbruddene deres. Anbefaler deg forøvrig å høre på foreldre podcaster, feks fra Hedvig Montgomery, der tar de opp blant annet det du snakker om å ikke ha så store forventninger til hvordan helgene og dagene skal være med barn, for da blir man gjerne skuffet. 

Anonymkode: 4dfa3...377

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg leser hva dere skriver. Du også. Men dere svarer jo ikke på spørsmål i HI. Kun én har gjort det. Dere tar for gitt at jeg trenger hjelp med å avstemme forventingene mine. Nei takk, da hadde jeg laget en tråd om det. Er fortsatt bare interessert i hvordan det føles når ting ikke blir så bra som dere hadde håpet. Spesielt dette med om dere greier å være i godt humør selv, selv om barna ikke er det.

Håper det oppklarer og at vi kan komme tilbake til tema

Anonymkode: 245bf...f11

Selvsagt kan man bli skuffet og oppgitt over at det ikke blir som man håpet, og derfor lærer man fort å nedjustere forventningene sine. På den måten blir det hyggeligere for alle sammen. Og som voksen mener jeg at man bør klare å ikke la noe så lite som det ødelegge dagen. 

Anonymkode: 4dfa3...377