Får man mer eller mindre respekt av andre når man er 40 +?

[AnonymBruker]

Får man generelt mer respekt når man er over 40 år eller blir man sett på som middelaldrende og kjedelig/ oppbrukt. Samfunnet dyrker vel fortsatt ungdommen og de som er under 30? 
Får man dårligere livskvalitet som 35 og 40+? 
Det virker så trist å bli eldre.
Jeg blir selv 36 om ikke lenge, men er i en livssituasjon som ikke er optimal. Er skilt og har to barn 50-50. Har en bachelorgrad og en jobb som har gjennomsnittlig lønn. Tror helt ærlig at jeg ikke har selvtillit nok til å få et nytt parforhold senere. 

Anonymkode: 27062...024

[AnonymBruker]

Man får mer respekt og gjør hva man vil uten å bry seg hva andre tenker, derfor høyere livskvalitet. 

Anonymkode: b85d0...71b

[AnonymBruker]

Det er et generasjonsspørsmål, ikke bare et aldersspørsmål. 40+ i dag er sett på som boomers som er født med sølvskje i munnen og fortsatt lever i vrangforestillingen om at man kan gjøre akkurat som man vil her i verden uten konsekvenser. 

Anonymkode: 798e9...d51

[AnonymBruker]

På enkelte måter, ja. 

Jeg har en krevende jobb, og hadde lederstilling tidlig. Jeg kjente godt på følelsen av å starte godt på minussiden når jeg skulle lede krevende kundemøter, fordi de først og fremst så en ung og pen jente, ikke en person med en krevende mastergrad og mange års erfaring fra bransjen. Det er helt annerledes nå når jeg har fått noen linjer i ansiktet. 

Tilsvarende merker du en annen respekt når du klager på hotellrommet, sender maten tilbake til kjøkkenet på restaurant, eller diskuterer regningen med elektrikeren. 

Men på andre måter har det ikke noe å si overhodet. For foreldrene og mannen er jeg fortsatt den samme, for venninnegjengen har jo de blitt eldre samtidig, og så videre. I butikker og andre sammenheng opplever jeg det som jeg alltid har gjort, at betjeningen er hjelpsom og imøtekommende. 

Anonymkode: af3a5...cd5

[AnonymBruker]

Nå snakker jeg for meg selv. Er snart 44 år.

Livet mitt kort oppsummert. 
 

Som barn frem til ungdomsskolen. Jeg var populær, veldig flink i idrett og på skolen. Ble godt likt av venner og lærere. Ble sett av trenere og fikk mye oppmuntring. Fikk også være med de eldre for å spille kamper. Jeg hadde det veldig bra.

Ungdomskolen og videregående. Ikke så veldig bra. Mistet selvtillit, gjorde det dårlig på skolen. Og fullførte bare videregående og begynte å jobbe rett etter videregående.

Fra 19 frem til 35. Livet ble bedre. Men hadde mine opp og nedturer. 
Men jeg var slank og pen og fikk mye oppmerksomhet fra det motsatte kjønn. Fikk aldri klager i jobbsammenheng (fikk bare gode Feedback). 
 

Rundt 35 endret det seg. Jeg la litt på meg. Mistet jobb på grunn av finanskrisen. Var i forskjellige vikariat og møtte på en del vanskelig kollega og masse motgang.

Da jeg passerte førti så fikk jeg ny leder som var på meg fra dag en av. Hun forventet mer av meg siden jeg var voksen og hadde masse erfaring. På den tiden slet jeg med depresjon og mye angst. Jeg hadde null konsentrasjon og hun dyttet meg mer ned i stedet for å løfte meg opp.

Det var også tungt på privaten. Meg og mannen gikk igjennom en tung periode. Det var også en stor konflikt i familien på min side som preget meg veldig. 
 

Jeg begynte å jobbe med meg selv igjen. Leste mye selvhjelpsbøker osv. Tok tak i livet mitt. Søkte hjelp. Fikk ny jobb. 
Henger fortsatt igjen det som skjedde den gang, men er på bedringens vei.

Men tilbake til spørsmålet så hadde jeg mer respekt som ung enn det jeg har den dag i dag. Var ung og lovende. Nå som jeg er eldre og må klamre meg fast til ting. 
Jeg har ikke fullført min bachelor, som igjen blir alltid brukt i mot meg ved lønnsforhandlinger. Forrige jobben min lå jeg bak ca 50 til 100 tusen sammenlignet de andre kollega som hadde bachelor, men som vi igjen gjorde nøyaktig nesten den samme jobben. 

Ny jobb gav meg en god lønnsøkning og nye muligheter. Men merker folk er veldig kort mot meg. Oftes arrogant og nedlatende nå enn da jeg var ung og pen i 20 årene.

Så ja, jeg merker at det er tøffere og vanskeligere å bli eldre. Spesielt siden mange nok merkes at min selvfølelse og selvtillit er litt lav. Noe som jeg må jobbes mer hver dag

 

 

 

Anonymkode: de981...e84

[Nymerïa]

Det som endrer seg er at livskvaliteten i mindre grad avhenger av at andre bekrefter meg. Om andre anser meg for å være middelaldrende og oppbrukt så er det deres sak. Jeg vil til og med støtte dem i å tenke det om meg hvis det tilfører livene deres noe.

Min livskvalitet avhenger av helt andre ting.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå snakker jeg for meg selv. Er snart 44 år.

Livet mitt kort oppsummert. 
 

Som barn frem til ungdomsskolen. Jeg var populær, veldig flink i idrett og på skolen. Ble godt likt av venner og lærere. Ble sett av trenere og fikk mye oppmuntring. Fikk også være med de eldre for å spille kamper. Jeg hadde det veldig bra.

Ungdomskolen og videregående. Ikke så veldig bra. Mistet selvtillit, gjorde det dårlig på skolen. Og fullførte bare videregående og begynte å jobbe rett etter videregående.

Fra 19 frem til 35. Livet ble bedre. Men hadde mine opp og nedturer. 
Men jeg var slank og pen og fikk mye oppmerksomhet fra det motsatte kjønn. Fikk aldri klager i jobbsammenheng (fikk bare gode Feedback). 
 

Rundt 35 endret det seg. Jeg la litt på meg. Mistet jobb på grunn av finanskrisen. Var i forskjellige vikariat og møtte på en del vanskelig kollega og masse motgang.

Da jeg passerte førti så fikk jeg ny leder som var på meg fra dag en av. Hun forventet mer av meg siden jeg var voksen og hadde masse erfaring. På den tiden slet jeg med depresjon og mye angst. Jeg hadde null konsentrasjon og hun dyttet meg mer ned i stedet for å løfte meg opp.

Det var også tungt på privaten. Meg og mannen gikk igjennom en tung periode. Det var også en stor konflikt i familien på min side som preget meg veldig. 
 

Jeg begynte å jobbe med meg selv igjen. Leste mye selvhjelpsbøker osv. Tok tak i livet mitt. Søkte hjelp. Fikk ny jobb. 
Henger fortsatt igjen det som skjedde den gang, men er på bedringens vei.

Men tilbake til spørsmålet så hadde jeg mer respekt som ung enn det jeg har den dag i dag. Var ung og lovende. Nå som jeg er eldre og må klamre meg fast til ting. 
Jeg har ikke fullført min bachelor, som igjen blir alltid brukt i mot meg ved lønnsforhandlinger. Forrige jobben min lå jeg bak ca 50 til 100 tusen sammenlignet de andre kollega som hadde bachelor, men som vi igjen gjorde nøyaktig nesten den samme jobben. 

Ny jobb gav meg en god lønnsøkning og nye muligheter. Men merker folk er veldig kort mot meg. Oftes arrogant og nedlatende nå enn da jeg var ung og pen i 20 årene.

Så ja, jeg merker at det er tøffere og vanskeligere å bli eldre. Spesielt siden mange nok merkes at min selvfølelse og selvtillit er litt lav. Noe som jeg må jobbes mer hver dag

 

 

 

Anonymkode: de981...e84

Takk for at du delte ❤️ Kjenner meg godt igjen i det med lav selvfølelse, så tror jeg kommer til å bli møtt på samme måte som deg. 

Anonymkode: 27062...024

[youcancallmejune]

Jeg synes jeg ser en endring her, både i min egen bransje og beslektede. Før hadde de unge mer respekt for folk på 40+. Nå virker de som de ser på "så høy" alder som en svakhet, og på mennesker over 40 som oppbrukte. De ser på dem som mindre effektive, progressive og kreative, og erfaringen de besitter tillegges mindre betydning. Jeg vil si at de på 40+ får stadig mindre respekt fra de yngste, men samtidig virker det ikke som de førstnevnte bryr seg nevneverdig om det. De er selvsikre og mindre avhengig av bekreftelse enn de unge. 

[AnonymBruker]

Jeg har definitivt fått mer respekt og innflytelse etter fylte 40 på jobb. Men det har nok like mye sammenheng med lang erfaring og selvtillit på det jeg gjør, som alder. 
 

Privat så har jeg det mye bedre i 40-årene enn i 30-årene. Det forrige tiåret handlet om småbarn og skilsmisse. Dette tiåret handler om barn som klarer mer selv, vi kan ha flotte samtaler sammen & de trenger oppfølging på andre områder som jeg synes er mer interessant. Og jeg har funnet meg en mann jeg vil satse på som jeg har det godt med. 
 

Det aller beste er at jeg er mer reflektert over egne valg - hva jeg står for, hva jeg bryr meg om og hvilken innflytelse jeg tillater at andre kan ha på meg. 

Anonymkode: 00b75...77e

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Får man generelt mer respekt når man er over 40 år eller blir man sett på som middelaldrende og kjedelig/ oppbrukt. Samfunnet dyrker vel fortsatt ungdommen og de som er under 30? 
Får man dårligere livskvalitet som 35 og 40+? 
Det virker så trist å bli eldre.
Jeg blir selv 36 om ikke lenge, men er i en livssituasjon som ikke er optimal. Er skilt og har to barn 50-50. Har en bachelorgrad og en jobb som har gjennomsnittlig lønn. Tror helt ærlig at jeg ikke har selvtillit nok til å få et nytt parforhold senere. 

Anonymkode: 27062...024

Tild e første spørsmålet ditt: litt begge deler, alt etter hvem man møter. Jeg får mer respekt f.eks i møter på offentlige kontorer eller på jobb, men det er nok også fordi jeg har erfaringen til å kreve respekt. Jeg snakker annerledes, jeg holder ryggen rakere osv. Jeg har mer kunnskap av hva jeg kan forvente og kreve av andre, og hva som kreves av meg, og er derfor smartere i tale og atferd enn da jeg var yngre. 

Men i nye situasjoner hvor jeg treffer et flertall av unge (20-30år) blir jeg ofte møtt med en holdning at jeg er utdatert. Og på mange områder føler jeg også at jeg er det. Eller kanskje mer for lite oppdatert enn utdatert. 

Og, jeg merker at venninnegjengen har blitt mer satte og "kjerringer" (om det er lov å si.) Dette gjelder selvsagt ikke meg! 😉😄 

Jeg merker alderen mer på andres reaksjoner enn på meg selv. Og det opplever jeg som trist. Reality check rett i fleisen der, altså. 

 

Anonymkode: df830...af4

[AnonymBruker]

Etter 40 så blir man ikke sett på som et sexobjekt lenger, så man får ikke masse oppmerksomhet fra menn. Men jeg er ikke enig i at man blir tatt mindre seriøst, man bare blir litt mer usynlig på et vis.

Anonymkode: d4e10...4c6

[Zienna]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Får man generelt mer respekt når man er over 40 år eller blir man sett på som middelaldrende og kjedelig/ oppbrukt. Samfunnet dyrker vel fortsatt ungdommen og de som er under 30? 
Får man dårligere livskvalitet som 35 og 40+? 
Det virker så trist å bli eldre.
Jeg blir selv 36 om ikke lenge, men er i en livssituasjon som ikke er optimal. Er skilt og har to barn 50-50. Har en bachelorgrad og en jobb som har gjennomsnittlig lønn. Tror helt ærlig at jeg ikke har selvtillit nok til å få et nytt parforhold senere. 

Anonymkode: 27062...024

Generelt får man mer respekt jo eldre man blir.  Men det avhenger av hvordan man ter og oppfører seg.  F.eks. inngir det ikke til respekt når man poserer i bikini på sosiale medier i søken om likes.  Det gjelder alle aldre!  
Ungdommen dyrkes for deres sunnhet og faste, rynkefrie hud.  Men selv for de unge er dette idealet noe de må trene og streve for.  Mange flere unge lider av psykiske lidelser i dag, enn da jeg var ung på 70-tallet.  Grunnen er at idealet er blitt så trangt at de færreste passer der.  

Alderen 35-40++ er veldig krevende for de fleste.  Man har gjerne vært i parforhold i noen år og barna krever mye oppfølging.  Samtidig jobber man gjerne for fullt.  Veldig mange går igjennom samlivsbrudd nå.  Det er en livskrise for de fleste.  Å sitte alene, ofte med dårligere økonomi, kan for mange oppleves som en dårligere livskvalitet.  Det var ikke slik man hadde tenkt det..  

Har to barn som opplevde samlivsbrudd og krise i alder 35-40.  Vår eldste etablerte seg raskt med ny partner.  Den yngste tar ikke sjansen på et nytt forhold, og synes at han har mer enn nok med å følge opp barna og jobben.  

Tro meg - det er ikke trist å bli eldre.  Hold deg oppdatert og vær nysgjerrig, så blir du et interessant menneske å omgås :)  

PS.  Og det der med at man ikke har draget etter 40, som noen her synes å tro, er bare tull!.     

   


 

[AnonymBruker]

Jeg gir ikke respekt ut fra alder, men oppførsel og selvstendighet. En person i offerrollen får sjelden min respekt enten vedkommende er 20 eller 40. De som bl.a. er ærlige, åpne for nye erfaringer og imøtekommende får min respekt. 

Anonymkode: 1fcee...b30

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Får man generelt mer respekt når man er over 40 år eller blir man sett på som middelaldrende og kjedelig/ oppbrukt. Samfunnet dyrker vel fortsatt ungdommen og de som er under 30? 
Får man dårligere livskvalitet som 35 og 40+? 
Det virker så trist å bli eldre.
Jeg blir selv 36 om ikke lenge, men er i en livssituasjon som ikke er optimal. Er skilt og har to barn 50-50. Har en bachelorgrad og en jobb som har gjennomsnittlig lønn. Tror helt ærlig at jeg ikke har selvtillit nok til å få et nytt parforhold senere. 

Anonymkode: 27062...024

dette er enkelt. Menn får mer respekt, og kvinner får mindre.

Anonymkode: 47ac3...a4e

[AnonymBruker]

Jeg har vel egentlig følt meg respektert alltid, både på jobb og privat.

Nå som jeg har bikket 40 er livet likevel mye bedre enn før. Jeg har en annen ro og trygghet, og det igjen gir en selvtillitt som er deilig. Samtidig er ungene blitt relativt store og selvstendige, og jeg har fått en helt annen frihet enn jeg hadde med små barn. Jeg kan prioritere litt egne interesser igjen, og føler at jeg blomstrer sosialt.

Fysisk har jeg begynt å få litt rynker, og elsker det. Jeg ville aldri sett ut som en 20åring. Liker modenheten jeg har fått. Når jeg leser om de som føler livet går nedover etter 35, eg jeg veldig lykkelig over å være en late bloomer.

Anonymkode: e1228...b9b