Hva tenker du på som bidrar til dårlig nattesøvn?

[AnonymBruker]

Selv tenker jeg gjennom dagen. 
Sa jeg noe som ble oppfattet feil?

Hva tenker kollegaene om meg? 
Er jeg god nok?

I tillegg tenker jeg på mitt barn som jeg føler jeg har dårlig kommunikasjon med. 
 

Følelsen av ikke å være bra nok, er vel den røde tråen.

Hva kan holde DEG våken? 

Anonymkode: ceafa...392

[AnonymBruker]

I natt holder frykten for å drepe baby i magen ved å snu meg over på rygg ila natten meg våken. 

Begynt å gå vondt i magen når jeg ligger på rygg for lenge, så jeg har bygd meg opp i håp om at jeg ikke klarer å komme meg på rygg. 

Så angst, egentlig. Fryktelig fint med lammende angst for de minste ting. Håper psykologen kan hjelpe meg med denne angsten snart! 

Anonymkode: 5f0fe...ae1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I natt holder frykten for å drepe baby i magen ved å snu meg over på rygg ila natten meg våken. 

Begynt å gå vondt i magen når jeg ligger på rygg for lenge, så jeg har bygd meg opp i håp om at jeg ikke klarer å komme meg på rygg. 

Så angst, egentlig. Fryktelig fint med lammende angst for de minste ting. Håper psykologen kan hjelpe meg med denne angsten snart! 

Anonymkode: 5f0fe...ae1

❤️ Klem til deg. Håper det føles lettere når babyen har kommet ut av magen 

Anonymkode: ceafa...392

[AnonymBruker]

Samme som deg ts, manglende kontakt med eget barn. Det kverner og kverner. Og alle traumene som har ledet opp til denne situasjonen. Psykopaten som har tatt barnet fra meg og vendt barnet mot meg. Hva han sier til barnet, alle løgnene om meg som har blitt avslørt underveis. Alle gangene han har sagt til barnet at det skal møte mamma, og så har jeg ikke dukket opp for jeg fikk jo ikke vite at det lissom skulle være et møte, og så har han sagt til barnet at "mamma vil ikke møte deg." Alle rettsakene - detaljert, med hva han sa, hva jeg sa, hva advokatene sa, hva jeg svarte, hva jeg burde sagt annerledes, gjort annerledes, både da og fram til da. Hva jeg kunne gjort annerledes på et tidligere tidspunkt, eller enda tidligere, om jeg kunne jeg flyktet med barnet og når kunne jeg i tilfelle flyktet, og til hvor, og hvordan skulle jeg gjort det. Og om jeg aldri egentlig har hatt noen sjanse i det hele tatt. Og så framtiden, og jeg ser for meg alle slags samtaler jeg og barnet kanskje skal ha som voksne, og hva jeg ville sagt, og uansett hvordan jeg prøver å formulere meg i tankene så blir det aldri bra, det blir aldri riktig. Det blir aldri en samtale vi kan ha. Og jeg kverner og kverner. Og jeg kommer ikke videre. 

Anonymkode: 9e7e5...c86

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samme som deg ts, manglende kontakt med eget barn. Det kverner og kverner. Og alle traumene som har ledet opp til denne situasjonen. Psykopaten som har tatt barnet fra meg og vendt barnet mot meg. Hva han sier til barnet, alle løgnene om meg som har blitt avslørt underveis. Alle gangene han har sagt til barnet at det skal møte mamma, og så har jeg ikke dukket opp for jeg fikk jo ikke vite at det lissom skulle være et møte, og så har han sagt til barnet at "mamma vil ikke møte deg." Alle rettsakene - detaljert, med hva han sa, hva jeg sa, hva advokatene sa, hva jeg svarte, hva jeg burde sagt annerledes, gjort annerledes, både da og fram til da. Hva jeg kunne gjort annerledes på et tidligere tidspunkt, eller enda tidligere, om jeg kunne jeg flyktet med barnet og når kunne jeg i tilfelle flyktet, og til hvor, og hvordan skulle jeg gjort det. Og om jeg aldri egentlig har hatt noen sjanse i det hele tatt. Og så framtiden, og jeg ser for meg alle slags samtaler jeg og barnet kanskje skal ha som voksne, og hva jeg ville sagt, og uansett hvordan jeg prøver å formulere meg i tankene så blir det aldri bra, det blir aldri riktig. Det blir aldri en samtale vi kan ha. Og jeg kverner og kverner. Og jeg kommer ikke videre. 

Anonymkode: 9e7e5...c86

Høres så kjent ut, veldig likt hvordan jeg har det. En smerte det er vanskelig å leve med 😔
Klem til deg ❤️

Anonymkode: ceafa...392