Han tier helt still! Hva er galt?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, kisskissbangbang skrev:

Enig.

Så mye forståsegpåing her og, skjønner det ikke. Hvorfor skal en dulle med et menneske som får en til å føle seg som drit jevnlig, men som ikke evner å kommunisere hvorfor? Hadde min mann brukt silent treatment mot meg og vært en vegg å snakke med så hadde jeg krevd å få svar på hvorfor. Kanskje ikke der og da første gang det skjedde, men før neste gang, og definitivt dersom det gjentok seg ofte. Ikke finn deg i det, TS, og ikke dill og dull med ham. Han respekterer deg jo ikke, hvorfor skal du gå på eggeskall rundt ham? 

Ikke sant. Opplever man at man ikke blir respektert så kan det være det samme.

Anonymkode: d524b...646

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Eryn skrev:

Han har ting han tenker på som sikkert ikke har noe med deg å gjøre. Lettere deprimert kanskje? 

Lev livet ditt uten å tenke over hvorfor han ikke prater. Hadde bare ignorert han. Vil han ikke prate, så vil han ikke. Så lenge han er snill og kjærlig ellers. Det er tøft ja. Hadde en ex som var sånn. Men det var mer «silent treatment», han hadde funnet et eller annet han mente jeg hadde sagt eller gjort som var feil, og så straffet han meg, og jeg brukte dagesvis for å grave og undre meg over hva jeg hadde gjort feil. Men det var ofte ikke noe i det hele tatt. Det var psykisk terror. Forsto etter bruddet at han var psykisk ustabil. 

Prøv å snakk m han om dette når han er i «pratehumør»? Husker ikke om du skrev om du hadde prøvd det allerede. 

 

Hvordan psykisk ustabil var han? Uff  tungt altså. Han har jo såklart dager der han er kjempeblid, ler og er veldig "på". Hadde aldri overlevd sammen med han om han var slik som idag. Han virker litt deppa. Men hvorfor? Jeg er ei livlig, litt yngre dame enn det han er og er tålmodig. Hadde jeg vært gretten, droppet sex og kun ligget på sofa dagen lang - ville jeg forstått det. Men jeg er jo ikke slik. 

Anonymkode: bbdac...489

[Eryn]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan psykisk ustabil var han? Uff  tungt altså. Han har jo såklart dager der han er kjempeblid, ler og er veldig "på". Hadde aldri overlevd sammen med han om han var slik som idag. Han virker litt deppa. Men hvorfor? Jeg er ei livlig, litt yngre dame enn det han er og er tålmodig. Hadde jeg vært gretten, droppet sex og kun ligget på sofa dagen lang - ville jeg forstått det. Men jeg er jo ikke slik. 

Anonymkode: bbdac...489

Min ex var i perioder livlig og snakkesalig, hadde humor og kunne diskutere alt mulig. Men så- plutselig- var det noe som brått endret seg, og han gikk inn i skallet sitt og ble en såret mann, helt taus. Tok ikke tlf på over en uke, svarte ikke på sms- kanskje bare helt kort og iskaldt. (Vi var ikke samboere). Vi kunne snakke om helt dagligdagse ting- og så reagerte han brått på noe i samtalen og «klikket» følelsesmessig. Ble taus og straffet meg. Jeg (så dum som jeg var da) ba om unnskyldning, tryglet og ba om å få vite hva som var galt. Men fikk aldri svar. Selv ikke når han var tilbake til «normalen». Jeg ble syk av dette, og klarte til slutt å komme meg vekk fra han. Han hadde opplevd krig og sett mye elendighet, kanskje det var en av grunnene til at han var så skadet. Jeg fikk aldri noe svar. 

Men jeg føler med deg. ❤️ Det er tøft. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Eryn skrev:

Min ex var i perioder livlig og snakkesalig, hadde humor og kunne diskutere alt mulig. Men så- plutselig- var det noe som brått endret seg, og han gikk inn i skallet sitt og ble en såret mann, helt taus. Tok ikke tlf på over en uke, svarte ikke på sms- kanskje bare helt kort og iskaldt. (Vi var ikke samboere). Vi kunne snakke om helt dagligdagse ting- og så reagerte han brått på noe i samtalen og «klikket» følelsesmessig. Ble taus og straffet meg. Jeg (så dum som jeg var da) ba om unnskyldning, tryglet og ba om å få vite hva som var galt. Men fikk aldri svar. Selv ikke når han var tilbake til «normalen». Jeg ble syk av dette, og klarte til slutt å komme meg vekk fra han. Han hadde opplevd krig og sett mye elendighet, kanskje det var en av grunnene til at han var så skadet. Jeg fikk aldri noe svar. 

Men jeg føler med deg. ❤️ Det er tøft. 

Litt slik du beskriver det, har jeg det med min. Han lever jeg med og er samboer med. Han er norsk og er fra en helt vanlig familie. Men om det er noe han har opplevd som liten, vet jeg jo ikke. Men han får jo ikke dårlig samvittighet? Hvorfor psyke meg ned? Fordi han vil jeg skal dra fra han. Jeg aner ikke, jeg blir litt trist og lei denne måten å være på. 

Anonymkode: bbdac...489

[Rosatoast]

Typisk kvinne-tenkning.. "Hvorfor er han sur" "Hvorfor prater han ikke" "Hva tenker han på" 

Som regel er det ingenting, han vil bli latt være i fred. Tydeligvis!!

[AnonymBruker]

PS. Dersom man har vist null respekt eller hensyn til noen man ønsker å være med på grunn av hensyn/respekt/frykt for en viss mishandler, så er det på tide å begynne nå.

Hvis ikke kan man like gjerne legge fra seg samtlige forventinger og drømmer nå.

Og så kan man finne seg noen andre som en vil vise respekt for.

Jeg gidder hvert fall ikke å være med noen som ikke vil respektere meg.

Jeg er ferdig nå. Jeg har hatt null forventinger til nå, siden jeg ikke har kunne hatt noen.

Så fra nå av, dersom man fortsetter å vise null respekt, så kan man skuffe seg selv så mye en vil med forventingene sine. Enjoy!

Anonymkode: d524b...646

[AnonymBruker]

Jeg mener, jeg har hvert fall ikke lyst å være med noen som ikke respekterer meg.

Anonymkode: d524b...646

[AnonymBruker]

Dere som beviselig har blitt utsatt for silent treatment, greit. Men ellers synes jeg det vises null forståelse for kjønnsforskjeller her. Det er så typisk kvinne å tenke at hun har gjort noe for at det ble slik, men oftest er det ikke det. Å prøve å tvinge ham til å snakke, er en sikker måte å få ham til å trekke seg tilbake. Som oftest prøver han å få kontroll på egne følelser, og det er overhodet ikke naturlig for en mann, å bare øse det ut. Det kan også gi skam og mindreverdighetsfølelse, for han vil egentlig ikke ha det sånn, men klarer ikke annet. 

Anonymkode: 7c3e0...9ee

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere som beviselig har blitt utsatt for silent treatment, greit. Men ellers synes jeg det vises null forståelse for kjønnsforskjeller her. Det er så typisk kvinne å tenke at hun har gjort noe for at det ble slik, men oftest er det ikke det. Å prøve å tvinge ham til å snakke, er en sikker måte å få ham til å trekke seg tilbake. Som oftest prøver han å få kontroll på egne følelser, og det er overhodet ikke naturlig for en mann, å bare øse det ut. Det kan også gi skam og mindreverdighetsfølelse, for han vil egentlig ikke ha det sånn, men klarer ikke annet. 

Anonymkode: 7c3e0...9ee

Men det blir jo en bortforklaring. Når en er sammen/gift - eller bare i en setting med flere andre mennesker - så har en (helg uavhengig av kjønn) et medansvar for at stemningen i rommet er god. Når en person virker sur/mutt er det svært krevende for den andre parten å sørge for god stemning alene. TS har barn med denne mannen og de var på tur i over en time - uten at han sa et ord. Og slik har resten av dagen vært også - trolig med minst to barn hjemme som merker stemningen. 
Det er lov å ha en dårlig dag, ha behov for litt tid alene - men, man må bidra til å spille hverandre gode og gi så gode «pasninger» til hverandre som en kan. Mannen kunne vel, som minimum, sagt at han har en litt dårlig dag - om det er greit han går en tur alene (legger seg i senga en time el.l.) så TS slipper å lure?

Jeg opplevde lignende med min eks, men nå slet han psykisk. Likevel skulle han tvinge igjennom, for eksempel, at barnet hans fra før skulle komme på samvær. Og tro meg - hun merker stemningen! Men han så det ikke selv, hvordan han påvirket alle rundt. Det er rett og slett bedre å holde seg borte fra andre om en ikke klarer å bidra, synes nå jeg. Og særlig når det er gjentakende.. 

TS - kan du sette deg ned med mannen din og forklare hvordan du føler det når han blir stille i mange timer/en dag eller flere etter hverandre? Si gjerne hvor glad du er i han, men jeg mener du bør få frem hva det gjør med din usikkerhet knyttet til forholdet i fremtiden. Kanskje dere hadde trengt en nøytral part som dere kan snakke med, via f.eks. familievernkontoret?  Uansett er det lov å stille litt krav.. 

Tror også jeg ville ha tatt meg en lang tur ut av huset, og helst latt barna være igjen hos han om han oppfører seg greit overfor dem. Og aller helst lagt helt andre planer... du (og barna) skal ikke gå på nåler rundt slik oppførsel, det er utrolig vanskelig psykisk å stå i slikt!

Anonymkode: f4dd7...503

[AnonymBruker]

Hmmm. hard nøtt dette. Hvordan låse opp en ikke snakkende mann. Er mann selv. 
 

Jeg tror det er noe han tenker på, som plager han, som han ikke sier. Noe som ødelegger fremtiden. Jobb, lønn, mye lån, annen dame, xen han har barn med. En stor bekymring. Kan og være noe lite.  
 

Sex pleier å hjelpe, eller alltid gå bra. Kommer i bedre humør. Er han fortsatt trøtt, sliten, avvisende og ikke vil ha sex, så er det noe alvorlig galt med forholdet, og det får han fra andre. Nei til BJ, alvorlige greier. Jeg tror han har en lei knipe han ikke vil fortelle om. 
 

ellers bør du: ikke spørre og grave, være nær, mye berøring, smil, kan hjelpe. Kom dere ut. Bryt rutinen. Kan være livslei. «Elsk han mest, når han fortjener det minst» kan hjelpe. Er det ei annen ei, da funker det derimot ikke.. ellers så funker det. 
 

Covid 19 kan gi depresjon, for dette vil vare lenge. Trump blir gjenvalgt. Norge på ville veier. Svenskene er fucked. Olja må ta slutt. 

Anonymkode: 2283c...dc0

[AnonymBruker]

Si at du føler dere har for dårlig kommunikasjon til å fungere som et par. Det ble i vertfall prat i min mann da han skjønte hvor mye kommunikasjon betydde for meg. Han har helt sluttet å bli sur når jeg prøver å ta opp ting også. 

 

Anonymkode: 19752...d60

[Apis]

Bør det være noe galt? Det TS beskriver er kanskje en mann som periodevis har behov for alenetid? Men jeg hadde forlangt en ordentlig samtale om forventninger, følelser og ikke minst psykiskhelse, fordi dette er ikke rettferdig av mannen å ha partneren hengende i snøret på denne måten. 

[AnonymBruker]

Kan være  ar han er sliten i hode og trenger ro rett å slett. Har noen dager  selv hvor man vil ikke være sosial og melder seg ut. Bare gleder seg til å legge seg.  Han vil vel ikke innrømme fyllesyk  viss han var det min mann vil ikke der. Øl reparert  litt kanskje  . Hvis han er sånn i dag også . Da  ta en prat. 

Anonymkode: 2eee3...1df

[AnonymBruker]

Jeg er også gift med en "østersmann".  (En "østersperson" er en person som lukker seg når det er noe som plager dem, og som åpner seg når det som plager dem er borte)

Jeg måtte si klart og tydelig at "hvis noe plager deg må du enten si i fra, eller late som ingenting.  Du kan gjerne kjefte til meg hvis det er noe du vil ha ut, men å bli straffet med total stillhet for noe som ikke er min feil finner jeg meg ikke i.  For det er en straff for meg når du ikke snakker eller svarer på spørsmål, og på den måten får meg til å tro at jeg har gjort noe galt."

Etter en stund begynte han å ta seg sammen, han skjønte at jeg ikke klarte å leve slik.
Han var fremdeles stille og grublende, men han begynte å si at han behøvde tid til å tenke, og at det ikke hadde noe med meg å gjøre.  Etter 3-4 dager snakket han med meg om det som hadde plaget ham.

Bare det at han sa at han var i en "gruble-fase", gjorde meg roligere.  Jeg følte ikke lenger at det var jeg som hadde gjort noe galt, og jeg lot ham være til han var klar til å åpne seg igjen.

Nå, etter nesten en mannsalder sammen, har han sluttet med det, han er ikke lenger en "østersmann".
Han har funnet ut at det er bedre for alle at han er åpen, og at vi kan diskutere og finne løsninger på det som plager ham.
Det sparer ham for mange dager med grubling, og mange søvnløse netter.
 

Anonymkode: ab3ab...6d5

[AnonymBruker]

Jeg synes det er feil med de som sier du skal dumpe ham sporenstreks.

Jeg synes du må vente til han kommer i en snakkesalig/vanlig periode igjen, og DA må du ta opp med han hva som skjer når han blir slik som dette. DA må du spørre om det er deg det er noe "feil med", om det er noe med forholdet deres han reagerer på etc. Jeg tror ikke det har noe for seg å ta det opp nå, om han "låser" seg slik.

Ikke ta forhastede slutninger på galt grunnlag, når det er barn med i bildet.

Lykke til! ❤️ 

Anonymkode: 40315...375

[youcancallmejune]

Hvis dette er noe som skjer ofte er det skadelig for deg. Det å gå sånn og lure på om man har gjort noe galt, sagt noe galt, eller om følelsene hans har forandret seg og bli møtt med en vegg av stillhet, er ikke bra. Det bryter deg ned bit for bit. Hvis det var meg og dette var noe som skjedde flere ganger i halvåret ville jeg vurdert hele forholdet. Ingen mann er verdt å ødelegges for.

[AnonymBruker]

Det er lov å ønske å være stille, det er lov å ha en dårlig dag.

Men som en voksen og oppegående person må det da være mulig å si det. 

Jeg er ofte slik om det har vært en hektisk dag på jobb. Men da sier jeg "i kveld vil jeg bare slappe av", så henter jeg meg en middagstallerken, og lukker døra til den ene stua. Så han vet at det er fordi jeg er sliten, og ikke tror jeg er sur. 

Så jeg ville løst situasjonen slik, sagt at det er greit at han er stille og lukket, men at du krever å vite hvorfor, om det så bare er at han har en dårlig dag, og at det ikke under noen omstendigheter er greit at han tar det ut på deg. 

Anonymkode: abc35...b96

[Gjest loveli]

Er det så vanskelig å bare si " i dag vil jeg ikke prate, det er ikke deg det er meg"?

Men TS, jeg hadde ikke orket å gå og holde en dialog når jeg gikk tur med en slik surpump. Hvorfor prater du til han når han ikke vil prate?

Drit i det, men jeg hadde krevd at han sa til meg at han ikke vil prate hvis han merker at han ikke vil prate. Man er to i et forhold og man må faktisk respektere den andre nok til å si noe. Samtidig, hvordan påvirker dette barna? Han prater vel med dem? Hvis ikke så er han en dårlig far, barn forstår seg ikke på slikt. Hva sier du til dem når pappa er helt taus?

Du er 30 år, så regner med at barna ikke er så gamle at de forstår at det er pappa det er noe galt med og ikke dem. Det kan være psykisk terror dersom han er sånn med barna også, tenk at du som voksen kvinne tar dette så innover deg! Du kan rasjonalisere slikt tull men du klarer det ikke, du tar deg nær av det. Tenk på barna og hva de føler? Ikke alle barn er så følelsesstyrte men jeg var det som barn og da min mor var slik som din samboer så ble jeg redd. Hun var ikke seg selv og hun fikk meg til å føle meg som verdens verste unge...

[Gjest loveli]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hmmm. hard nøtt dette. Hvordan låse opp en ikke snakkende mann. Er mann selv. 
 

Jeg tror det er noe han tenker på, som plager han, som han ikke sier. Noe som ødelegger fremtiden. Jobb, lønn, mye lån, annen dame, xen han har barn med. En stor bekymring. Kan og være noe lite.  
 

Sex pleier å hjelpe, eller alltid gå bra. Kommer i bedre humør. Er han fortsatt trøtt, sliten, avvisende og ikke vil ha sex, så er det noe alvorlig galt med forholdet, og det får han fra andre. Nei til BJ, alvorlige greier. Jeg tror han har en lei knipe han ikke vil fortelle om. 
 

ellers bør du: ikke spørre og grave, være nær, mye berøring, smil, kan hjelpe. Kom dere ut. Bryt rutinen. Kan være livslei. «Elsk han mest, når han fortjener det minst» kan hjelpe. Er det ei annen ei, da funker det derimot ikke.. ellers så funker det. 
 

Covid 19 kan gi depresjon, for dette vil vare lenge. Trump blir gjenvalgt. Norge på ville veier. Svenskene er fucked. Olja må ta slutt. 

Anonymkode: 2283c...dc0

Unnskyld meg, men du mener altså at en voksen mann skal måtte dras ut av sitt sure skall ved sex? At kvinnen som blir avvist, oversett og ikke reapektert skal gi mannen en blowjob? Hvis det er det mannen trenger så får han faktisk behandle dama si bra slik at hun har lyst til å ligge med han! Så får han oppføre seg som et voksent menneske og ta ansvar for egne behov, det er ikke dama sitt ansvar å alltid stille opp for mannen, forstå seg ihjel på han og tilrettelegge for slik drittoppførsel.

Det eneste mannen vil lære er at han får blowjob hvis han behandler ts som dritt. Det blir en veldig ond sirkel for TS sin del.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, loveli skrev:

Det eneste mannen vil lære er at han får blowjob hvis han behandler ts som dritt. Det blir en veldig ond sirkel for TS sin del.

Hva hvis det bare er ts som føler seg behandlet som en dritt, mens mannen går der og egentlig føler seg som en dritt? 

Samtale er kanskje hennes kjærlighetsspråk,  og derfor blir det så vanskelig å tenke:  "han er sikkert inne i en tung og vanskelig periode, hva kan jeg gjøre for at han skal føle min kjærlighet og støtte?" 

Dette er jo helt klart i slekt med depresjon, og det er faktisk ikke bare for han, å fortelle at nå har jeg det sånn og sånn, og nå trenger jeg at du gjør sånn. 

Jeg sier ikke at alle skal godta å leve under slike forhold,  men ved å vite mekanismen, og ikke ta det som en straffehandling, så kan dere komme på et bedre spor. 

Jeg prøver å finne noe å sammenligne med, men det er ikke så lett. Kanskje pms og hormonsvingninger under graviditet?  Hva om mannen skulle føle dette som en hevn eller straff hver gang?  

Anonymkode: 7c3e0...9ee