Blir aldri bedt- Kun midt i festen

[AnonymBruker]

Jeg har flyttet til en ny by der jeg ikke kjente noen.. Jeg har fått meg ei venninne, og vi hang så mye sammen.. Men så fikk jeg samboer og nå er hun alltid opptatt.. Hun har fester hjemme, men dropper å invitere meg, men kan få en snap rett før det er tid for by tur at jeg kan bli med på byn.. 

Jeg har sagt ifra at det hadde vært koselig å bli invitert og hun beklaget seg og sa hun såklart skulle be meg også.. Men hun fester videre og fortsetter som før.. 

Er det bare å.ta hintet?

Anonymkode: 1420f...355

[Bernardette]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har flyttet til en ny by der jeg ikke kjente noen.. Jeg har fått meg ei venninne, og vi hang så mye sammen.. Men så fikk jeg samboer og nå er hun alltid opptatt.. Hun har fester hjemme, men dropper å invitere meg, men kan få en snap rett før det er tid for by tur at jeg kan bli med på byn.. 

Jeg har sagt ifra at det hadde vært koselig å bli invitert og hun beklaget seg og sa hun såklart skulle be meg også.. Men hun fester videre og fortsetter som før.. 

Er det bare å.ta hintet?

Anonymkode: 1420f...355

Ja.

[AnonymBruker]

Hun regner kanskje med at du er opptatt med den nye samboeren din?

Anonymkode: 40a7c...4ea

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hun regner kanskje med at du er opptatt med den nye samboeren din?

Anonymkode: 40a7c...4ea

Ja, men har sagt jeg kan bli med. Tenker at det går an å spørre.. 

Anonymkode: 1420f...355

[powerpuffen]

Ja, jeg er enig i at det går an å spørre. Det er bedre å sende en invitasjon og få et nei, enn å ikke bli invitert i det hele tatt. Men hva med at du inviterer henne neste gang? Så kanskje hun får øynene opp om å invitere ved en senere anledning. 

Og hvis ikke, så hadde jeg kanskje revurdert vennskapet? Har kun kun tid til deg (eller ikke tid til deg) når det skal alkohol innabords? 

Endret 10. oktober 2020 av Sprinkle

[AnonymBruker]

5 timer siden, Sprinkle skrev:

Ja, jeg er enig i at det går an å spørre. Det er bedre å sende en invitasjon og få et nei, enn å ikke bli invitert i det hele tatt. Men hva med at du inviterer henne neste gang? Så kanskje hun får øynene opp om å invitere ved en senere anledning. 

Og hvis ikke, så hadde jeg kanskje revurdert vennskapet? Har kun kun tid til deg (eller ikke tid til deg) når det skal alkohol innabords? 

Jeg inviterer henne med når jeg planlegger noe.. 

Tidligere var hun fast inventar her, og hun har blitt med oss på ferier osv. 

Hun fester jo heletiden så skal man være med hun blir det med alkohol i bildet.. Jeg er ikke så hard på festing så har vel sikkert noe ned det.. 

Anonymkode: 1420f...355

[AnonymBruker]

Noen er faktisk bare på lista "orker ikke invitere, men vil se de på byen når jeg har drukket først" 

Kanskje hun føler at du ikke vil passe inn den gjengen, så derfor inviterer hun ikke før? 

Usikker på om det bare er å ta hintet, spesielt når du har sagt du vil bli invitert 🤷‍♀️ hva ellers er det å gjøre egentlig, hva er alternativene?

Anonymkode: b4939...c1b

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært deg ville jeg droppa henne. Sier litt om henne om måten hun er på. Hun er sikkert sjalu eller noe. Dropp henne, slutt å invitere henne med på ting, slutt å sende snapper, slutt åpne snapper fra henne, ikke skriv til henne, etter en tid så sletter du henne...

Du finner bedre venninner 

Anonymkode: 10218...281

[AnonymBruker]

Hun gidder ikke invitere deg for det er flere spennende folk hun vil være sammen med på festen.. men så blir det litt kjedelig allikevel, og du blir en plan B... (kanskje?) 

hadde fint takket nei.. hvem gidder å gå rett på byen sammen med de som har vært på vors og allerede er i farta.. 

hadde vare svart noe slik som: kos deg ute 😊

Anonymkode: 6288e...d03

[AnonymBruker]

hadde vært skuffet, men kommet meg videre. Festing i koronatider er uansett en meget dum ide ... 

Anonymkode: 6169b...5f9

[AnonymBruker]

Dette opplevde jeg med min bestevenninne, eller "beste"venninne. Vi hang sammen hele tiden, både på hverdager og helger, det var alltid oss to og barna våre. Vi var nære og snakket om alt, og jeg trodde vi var venner for livet. Så fikk jeg kjæreste, han var mye borte og mye opptatt, så vi traff hverandre sjelden, altså lite endret seg. Men min venninne fadet meg relativt raskt ut. Jeg fortsatte som før, inviterte, foreslo div og ringte for å prate, men hun trakk seg mer og mer unna. Jeg så på snapp og fb at hun var ute og festet, både på byn og privatfester. Hun var på turer og aktiviteter både med og uten barn. Jeg fikk spm av andre om jeg også skulle på den og den festen eller aktiviteten, og jeg syns det var så flaut at jeg ikke visste om det en gang.. Jeg tok det opp med henne flere ganger, og det var teite unnskyldninger. Som at det var spontant-turer på byn, det var ikke plass til flere på festen osv. Jeg var utrolig såret! Jeg satt hjemme alene og så bilder og videoer av det jeg tidligere hadde vært en naturlig del av. Jeg tok hintet til slutt og ga opp hele henne. 

Mange mnd senere traff jeg på en venninne av henne og hun kommenterte at jeg ikke var med lengre, og jeg sa som det var, at det ikke hadde vært opp til meg. Da kunne hun fortelle at min venninne hadde sagt til alle at det var jeg som hadde trukket meg bort, at jeg ikke hadde tid lengre fordi jeg kun var med kjæresten. Det var vondt, det føltes nesten som kjærlighetssorg på en måte. Jeg hadde mistet, og på et vis blitt sviktet av en som betydde mye i livet mitt. Det rareste er at vi er voksne, i siste del av 30årene. 

Anonymkode: bda1c...7ea

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette opplevde jeg med min bestevenninne, eller "beste"venninne. Vi hang sammen hele tiden, både på hverdager og helger, det var alltid oss to og barna våre. Vi var nære og snakket om alt, og jeg trodde vi var venner for livet. Så fikk jeg kjæreste, han var mye borte og mye opptatt, så vi traff hverandre sjelden, altså lite endret seg. Men min venninne fadet meg relativt raskt ut. Jeg fortsatte som før, inviterte, foreslo div og ringte for å prate, men hun trakk seg mer og mer unna. Jeg så på snapp og fb at hun var ute og festet, både på byn og privatfester. Hun var på turer og aktiviteter både med og uten barn. Jeg fikk spm av andre om jeg også skulle på den og den festen eller aktiviteten, og jeg syns det var så flaut at jeg ikke visste om det en gang.. Jeg tok det opp med henne flere ganger, og det var teite unnskyldninger. Som at det var spontant-turer på byn, det var ikke plass til flere på festen osv. Jeg var utrolig såret! Jeg satt hjemme alene og så bilder og videoer av det jeg tidligere hadde vært en naturlig del av. Jeg tok hintet til slutt og ga opp hele henne. 

Mange mnd senere traff jeg på en venninne av henne og hun kommenterte at jeg ikke var med lengre, og jeg sa som det var, at det ikke hadde vært opp til meg. Da kunne hun fortelle at min venninne hadde sagt til alle at det var jeg som hadde trukket meg bort, at jeg ikke hadde tid lengre fordi jeg kun var med kjæresten. Det var vondt, det føltes nesten som kjærlighetssorg på en måte. Jeg hadde mistet, og på et vis blitt sviktet av en som betydde mye i livet mitt. Det rareste er at vi er voksne, i siste del av 30årene. 

Anonymkode: bda1c...7ea

For den som får seg kjæreste vil det ofte forandre seg mindre enn for den som ikke har fått seg kjæreste, fordi den nye kjæresten "tar over" noen av "oppgavene" venninnen hadde tidligere, f.eks. lange telefonsamtaler.

For å si det veldig enkelt så har den som har fått seg kjæreste fremdeles noen å ringe til midt på natten hvis det er noe, bare at nå er det kjæresten man ringer, ikke venninnen. Men venninnen som som ikke har fått seg kjæreste, har ikke lenger noen å ringe til midt på natten, fordi venninnen man tidligere ringte til nå ringer kjæresten.

Kanskje litt klønete formulert, men du forstår sikkert hva jeg prøver å si

 

Anonymkode: 7428b...235