Mannen vil ikke bygge

[AnonymBruker]

Vi har kjøpt tomt og har solgt boligen vi eide. Leier nå en for liten leilighet og planen har vært å bygge hus på tomten.

Jeg har i månedsvis prøvd å få han i gang med planleggingen av hvordan huset skal bli og ta kontakt med en utbygger, men det har vært lite respons fra mannen. I dag sier han at magefølelsen hans sier han ikke bør bygge fordi det er ikke det han vil. Han vil egentlig kjøpe en leilighet hvor han slipper å tenke på vedlikehold og hage og kan nyte fritiden sin. Han er bekymret for byggeprosessen for han er ikke god på å ta beslutninger og vi har ofte forskjellige meninger om hvordan ting bør være. Han er også bekymret for at det blir dyrt og vi kommer til å bo oss i hjel. I tillegg har han problem med å akseptere valg han tar. Han angret som en hund i 8 år på den forrige boligen vi kjøpte. 

Jeg blir litt sånn matt. Jeg er ikke overrasket over at det er det han vil, for det har han sagt flere ganger før, men med kjøp av tomt trodde jeg han ville satse på hus.

Vi bor i en liten by der det ikke er tradisjon for at småbarnsfamilier bor i leilighet. Så det er lite sannsynlig at barna får nærme naboer på egen alder. Tomta er drømmetomta for min del. Nydelig utsikt, luft til naboer på to sider med et lite friområde i mellom, trygg skolevei og barn på samme alder i nabohuset. Pga klausuler i kjøpekontrakten vet vi heller ikke om vi får selge tomten på det frie marked. Kan hende selger vil kjøpe den tilbake for samme pris. Og vi har en frist der vi må ha startet å bygge i løpet av to år. 

Hvordan kan vi løse denne floken??

Anonymkode: 65bb1...173

[Pia Sofia]

Du burde ha hørt på han tidligere, når han har sagt flere ganger at han egentlig ikke vil. Og han burde ikke latt seg overtale til å kjøpe tomt når han egentlig ikke ville, makan til konfliktskyhet!

Men jeg skjønner han, altså, å bygge er et helvete når man har barn. Ville heller hatt leilighet og et lykkelig ekteskap. 

Endret 10. oktober 2020 av Pia Sofia

[Mezzosoprena]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg blir litt sånn matt. Jeg er ikke overrasket over at det er det han vil, for det har han sagt flere ganger før, men med kjøp av tomt trodde jeg han ville satse på hus.

 

Anonymkode: 65bb1...173

Du har ikke vurdert å høre på hva mannen din har å si tidligere da? Her det er tydelig at du har overkjørt ham fullstendig...

[Skalperud]

Respekter mannen din.. jeg skjønner han godt, og skjønner deg også.. lei situasjon, ser den 🥺

[Lauv]

Da får vel du planlegge og ta kontakt med utbygger, da. Også syns jeg du skal google vedlikeholdsfritt hus. Noe vedlikehold blir det jo likevel, men det finnes utrolig mange smarte ting man kan gjøre for å redusere det. Dessuten er det jo ikke slik at en leilighet er vedlikeholdsfri heller.

[AnonymBruker]

Enig med mannen din. Å bygge hus er en veldig krevende prosess! Iallefall når man har beslutningsvegring og er uenige om ting. Det kan være drepen for et forhold. Snakker av erfaring. Det er også dyrt med hus. Ikke bare lån som skal betales, men alt annet som følger med. Man er vanligvis ikke ferdig selv om huset er bygget. Hage skal ordnes, rom skal ferdigstilles og innredes... Årevis i etterkant med feriepenger og annen ekstra kapital går rett i hus. Glem reiser og ekstra kos... Nei, velg en billigere bolig, og ha råd til å reise og kose dere og nyte forholdet og hverandre!

Anonymkode: c438e...1ff

[AnonymBruker]

Du skriver det som at du venter at han skal dra prosessen, og da forstår jeg at han melder seg ut om dette er noe han i utgangspunktet ikke er driver for. 

I mitt forhold er det jeg som tar tak i nesten alt relatert til hus og valg, nettopp fordi han ikke liker det. Jeg finner og kjøper ny bil, og selger den forrige. Jeg arbeider med byggarkitekt for eksterne endringer, og henter inn anbud fra ulike firma. Han gjør alt mulig annet i stedet, er på ingen måte lat. Han synes bare dette med valg og prosjekter er styrete. 

Så kan ikke du bare gå i gang og fikse? Om det er greit for han, selvfølgelig. 

Når det gjelder forhold knyttet til økonomi og budsjett antar jeg dette var satt opp og avtalt før dere kjøpte en tomt? Om ikke var det uansvarlig å gå til det steget, av dere begge. 

Anonymkode: af6e0...7b6

[AnonymBruker]

Altså, hvis dere har barn så bør dere få gang på husbyggingen uansett, det høres ut som en veldig fin plass å vokse opp. Du sier du tar avgjørelsene så lenge han ikke ønsker dette.

Kontakt noen utbyggere, få prisforslag på et mest mulig vedlikeholdsfritt hus. Gå gjerne ned i størrelse og luksusting på huset slik at det ikke blir så dyrt. Bestem om dere orker hage eller ei, i så fall anlegg en liten hageflekk dere har robotklipper til. Eventuelt et frukttre og ellers eventuelle planter i krukker.

Kjør på med helt enkle løsninger på kjøkken og bad, noe alle vil like. Velg et gulv som feks pergo i en farge som det blir solgt mye av. Osv.

Anonymkode: 7e31e...cd7

[Gjest McGjest]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har kjøpt tomt og har solgt boligen vi eide. Leier nå en for liten leilighet og planen har vært å bygge hus på tomten.

Jeg har i månedsvis prøvd å få han i gang med planleggingen av hvordan huset skal bli og ta kontakt med en utbygger, men det har vært lite respons fra mannen. I dag sier han at magefølelsen hans sier han ikke bør bygge fordi det er ikke det han vil. Han vil egentlig kjøpe en leilighet hvor han slipper å tenke på vedlikehold og hage og kan nyte fritiden sin. Han er bekymret for byggeprosessen for han er ikke god på å ta beslutninger og vi har ofte forskjellige meninger om hvordan ting bør være. Han er også bekymret for at det blir dyrt og vi kommer til å bo oss i hjel. I tillegg har han problem med å akseptere valg han tar. Han angret som en hund i 8 år på den forrige boligen vi kjøpte. 

Jeg blir litt sånn matt. Jeg er ikke overrasket over at det er det han vil, for det har han sagt flere ganger før, men med kjøp av tomt trodde jeg han ville satse på hus.

Vi bor i en liten by der det ikke er tradisjon for at småbarnsfamilier bor i leilighet. Så det er lite sannsynlig at barna får nærme naboer på egen alder. Tomta er drømmetomta for min del. Nydelig utsikt, luft til naboer på to sider med et lite friområde i mellom, trygg skolevei og barn på samme alder i nabohuset. Pga klausuler i kjøpekontrakten vet vi heller ikke om vi får selge tomten på det frie marked. Kan hende selger vil kjøpe den tilbake for samme pris. Og vi har en frist der vi må ha startet å bygge i løpet av to år. 

Hvordan kan vi løse denne floken??

Anonymkode: 65bb1...173

Vi gikk fra leilighet til hus og det er en annen verden av vedlikehold. Absolutt alt blir dyrere og tar lenger tid. Ja, det er deilig med luft, å kunne slippe barn rett ut av døra uten å måtte bli med til park / lekeplass. Men alt dette vedlikeholdet tar jo tid jeg kunne brukt på familien. Med hus opplever jeg at huset eier oss, ikke at vi eier huset.

Man får såklart mer eller mindre vedlikeholdsfrie hus, men etterhvert kommer oppgavene snikende.

Dersom man kjøper rett leilighet, får man mange av de samme fordelene som hus har. Feks bakkeleilighet med utgang til plen, stor balkong / takterasse man kan innrede barnevennlig osv. Har flere venner som har gjort dette, de trives og ville ikke tatt et annet valg selv om de såklart ser fordelene med hus.

Det at det ikke er tradisjon at man bor i leilighet betyr ingenting, Hva folk tror skal dere ikke bry dere om - Jeg skjønner ikke helt hvorfor denne "hvitt stakittgjerde" - drømmen treffer så mange. Og at man ikke har barn i samme alder vegg i vegg skjønner jeg heller ikke helt. Kan du garantere at barna i nabohuset og deres barn kommer overens? Eller at de blir boende? Det med venner tett på er veldig fint, men en bonus mener jeg. Ikke noe man bør planlegge etter.

 

Vi gikk fra 60m2 leilighet i Oslo til 200m2 hus på et mål tomt. Skulle vi tatt samme valget i dag er det jaggu ikke sikkert at vi hadde gått for hus.

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. 

Jeg har tatt styring på en del punkt i livene våres, viss ikke så skjer det ingenting. Om jeg skulle ventet på at han bestemte seg hadde det tatt vinter og vår. Nå har vi f.eks. ikke hatt støvsuger siste måneden. Det skal leses tester, sjekkes priser og vurderes opp og ned og frem og tilbake. Hadde jeg bestemt, hadde jeg bare tatt en til en grei sum og ferdig med det. Han er en grubler og han bryr seg veldig om hva andre mener og tenker om oss. Tror det også er en faktor at han ikke orker å få spørsmål etter vi er ferdig å bygge om hvorfor vi ikke gjorde sånn, men slik. 

Vi flyttet fra tomannsbolig nå, så vi kjenner litt til at ting må vedlikeholdes. Jeg er veldig glad i hage, og det er ikke han. Tror vi kan telle på to hender hvor mange ganger han klippet gresset siste 8 årene. Det er helt greit, jeg gjør det gjerne. 

Det er pr. nå bare 6 nyere leilighetsbygg i byen vår som kunne vært aktuelle og 2 av de har trygg lekeplass/park rett utenfor døren. Skal du ha 3 soverom som oss, så begrenser utvalget seg enda mer. Ingen av byggene har det på bakkeplan. Jeg jobber opp mot dette og vet at de fleste som bor der er 50+ i alder. Folk bor spredt rundt om her, så vi er vant med å kjøre rundt for å treffe venner. Så ja det er en bonus om barna kan løpe 50 m til naboen. Men jeg er gjerne med på å flytte i leilighet etter at barna har blitt tenåringer/flyttet ut. Tror bare at vi frem til da vil sette pris på litt ekstra plass. 

Om vi skal bygge, så må nok jeg ta et stort ansvar i prosessen, men jeg ønsker ikke å styre alt og være alene om den. Vi har ikke satt opp noe budsjett for husbyggingen, fordi det var veldig avhengig av at vi fikk solgt boligen til en ok pris. Det er først nå vi vet hva vi har i egenkapital. 

 

Ts

Anonymkode: 65bb1...173

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk for alle svar. 

Jeg har tatt styring på en del punkt i livene våres, viss ikke så skjer det ingenting. Om jeg skulle ventet på at han bestemte seg hadde det tatt vinter og vår. Nå har vi f.eks. ikke hatt støvsuger siste måneden. Det skal leses tester, sjekkes priser og vurderes opp og ned og frem og tilbake. Hadde jeg bestemt, hadde jeg bare tatt en til en grei sum og ferdig med det. Han er en grubler og han bryr seg veldig om hva andre mener og tenker om oss. Tror det også er en faktor at han ikke orker å få spørsmål etter vi er ferdig å bygge om hvorfor vi ikke gjorde sånn, men slik. 

Vi flyttet fra tomannsbolig nå, så vi kjenner litt til at ting må vedlikeholdes. Jeg er veldig glad i hage, og det er ikke han. Tror vi kan telle på to hender hvor mange ganger han klippet gresset siste 8 årene. Det er helt greit, jeg gjør det gjerne. 

Det er pr. nå bare 6 nyere leilighetsbygg i byen vår som kunne vært aktuelle og 2 av de har trygg lekeplass/park rett utenfor døren. Skal du ha 3 soverom som oss, så begrenser utvalget seg enda mer. Ingen av byggene har det på bakkeplan. Jeg jobber opp mot dette og vet at de fleste som bor der er 50+ i alder. Folk bor spredt rundt om her, så vi er vant med å kjøre rundt for å treffe venner. Så ja det er en bonus om barna kan løpe 50 m til naboen. Men jeg er gjerne med på å flytte i leilighet etter at barna har blitt tenåringer/flyttet ut. Tror bare at vi frem til da vil sette pris på litt ekstra plass. 

Om vi skal bygge, så må nok jeg ta et stort ansvar i prosessen, men jeg ønsker ikke å styre alt og være alene om den. Vi har ikke satt opp noe budsjett for husbyggingen, fordi det var veldig avhengig av at vi fikk solgt boligen til en ok pris. Det er først nå vi vet hva vi har i egenkapital. 

 

Ts

Anonymkode: 65bb1...173

Jeg har en mann som din, TS. En grubler, som sitter og leser tester/videoer på YouTube og sjekker prisjakt og Gud vet hva før man bestemmer seg 😂 vi er midt i en byggeprosess. Tror faktisk han begynner å bli kurert for beslutningsvegringen 😆 Jeg er hans rake motsetning - er vel derfor vi begge har ordna et greit liv. Han bremser meg, og jeg dytter han 🙈 

er ikke noe fasitsvar på om dere skal bygge eller ei. Men er jo greit at han er  litt handy? Blir fort veldig dyrt om ikke. Du kan glatt plusse på en million eller så på budsjettet. Det skjer alltid ett eller anna..

Anonymkode: 43e03...c80

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har kjøpt tomt og har solgt boligen vi eide. Leier nå en for liten leilighet og planen har vært å bygge hus på tomten.

Jeg har i månedsvis prøvd å få han i gang med planleggingen av hvordan huset skal bli og ta kontakt med en utbygger, men det har vært lite respons fra mannen. I dag sier han at magefølelsen hans sier han ikke bør bygge fordi det er ikke det han vil. Han vil egentlig kjøpe en leilighet hvor han slipper å tenke på vedlikehold og hage og kan nyte fritiden sin. Han er bekymret for byggeprosessen for han er ikke god på å ta beslutninger og vi har ofte forskjellige meninger om hvordan ting bør være. Han er også bekymret for at det blir dyrt og vi kommer til å bo oss i hjel. I tillegg har han problem med å akseptere valg han tar. Han angret som en hund i 8 år på den forrige boligen vi kjøpte. 

Jeg blir litt sånn matt. Jeg er ikke overrasket over at det er det han vil, for det har han sagt flere ganger før, men med kjøp av tomt trodde jeg han ville satse på hus.

Vi bor i en liten by der det ikke er tradisjon for at småbarnsfamilier bor i leilighet. Så det er lite sannsynlig at barna får nærme naboer på egen alder. Tomta er drømmetomta for min del. Nydelig utsikt, luft til naboer på to sider med et lite friområde i mellom, trygg skolevei og barn på samme alder i nabohuset. Pga klausuler i kjøpekontrakten vet vi heller ikke om vi får selge tomten på det frie marked. Kan hende selger vil kjøpe den tilbake for samme pris. Og vi har en frist der vi må ha startet å bygge i løpet av to år. 

Hvordan kan vi løse denne floken??

Anonymkode: 65bb1...173

Å bygge hus er som å ha en ekstrajobb: det er en hel masse som må følges opp, en hel masse avgjørelser som må tas,  og uansett hvor flink du er på avgjørelser så vil ikke alt gå som planlagt og utgiftene blir alltid mye større enn beregnet. Det høres flott ut at en utbygger tar ansvaret for byggingen, men i praksis vil det være et mirakel om det ikke oppstår problemer som faller på dere. Har dere jobber og småbarn så går tiden til det. Mannen bør være glødende interessert for å klare et slikt prosjekt og selv da blir forholdet satt på prøve. 

Nei, her gir jeg medhold til din mann. 

Anonymkode: dd771...7b7

[AnonymBruker]

Selg tomten og kjøp et hus som er ferdigstilt. Slikk sårene etter bomkjøpet, og gå videre. Det er garantert ferdigbygde hus å få. 

Anonymkode: dd771...7b7

[Gjest Anonymus Notarius]

Her har dere vært dumme begge to. Du som overkjører ham, og han som er så konfliktsky og dårlig på å ta beslutninger. Utrolig dumt å kjøpe tomt uten å være enige om å bygge hus! Å bygge hus er en kjempejobb, det må man virkelig være motivert for, spesielt når man har små barn. Ville tatt en grundig prat om hva han egentlig vil.

[AnonymBruker]

Å bygge hus er en enorm belastning selv om man ikke bygger selv. Mange beslutninger må tas på sparket, ting går ikke som planlagt og både budsjett og tidsplaner er vanskelig å holde.
Dere bør definitivt være to om det hvis dere skal bygge. 

Anonymkode: 87e46...2c5

[AnonymBruker]

Hva med rekkehus, der er det gjerne lite å vedlikeholde. Og det er ofte flere barnefamilier som bor der. Vi bor i rekkehus, og her er det veldig mange barnefamilier. 

Anonymkode: 570db...74b

[AnonymBruker]

Han er ikke spesielt handy. Han kunne kanskje vært det om han ikke overtenkte alt han skal gjøre og ikke var petimeter. 🙈 Vi har derimot tre fedre som er handy og som nok vil hjelpe så mye som de kan. To av de er raske i utførelsen og ikke så nøyen på plettfritt resultat. Det liker ikke mannen.. 

Jeg er absolutt innforstått med at det blir en slitsom prosess og det er derfor jeg vil vi skal dra lasset sammen. 

Det er ikke nybygde eneboliger her med god beliggenhet. Det er mest vanlig å bygge selv utenfor sentrum eller kjøpe et gammelt hus og pusse opp. Vi har vært skikkelig heldige med at vi fikk tak i denne tomten, med denne beliggenheten og til en grei pris. Vi får aldri en slik mulighet igjen om vi selger den. Vi har også diskutert mulighetene for å dette opp en tomannsbolig og selge ene halvparten, men tomten er ikke veldig egnet for det og vi ønsker egentlig ikke naboer vegg i vegg om vi kan unngå det. 

Anonymkode: 65bb1...173

[AnonymBruker]

Skjønner at det er tungt å skulle gi slipp på drømmen din.  Er det utenkelig at dere kan flytte litt på dere, og få en brukbar enebolig, uten for mye oppussingsbehov? 

Jeg er nok litt sånn som mannen din. Handy, men petimeter, og ikke glad i å organisere prosjekter.  Hos oss var det største å pusse opp badet. Hun forventet at jeg skulle innhente tilbud, og administrere, og legge ned masse egeninnsats i tillegg.   Etter lengre frustrasjon tok hun over, og lot et firma ta stort sett alt. Det ble dyrt, og ikke optimalt, men det ble ferdig.

Anonymkode: 88fc0...cbd

[Gjest Alterego666]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir litt sånn matt. Jeg er ikke overrasket over at det er det han vil, for det har han sagt flere ganger før, men med kjøp av tomt trodde jeg han ville satse på hus.

Det er ikke for sent å spørre hva han vil.

[-Titania-]

Å bygge hus er et stort og tidkrevende prosjekt. Her tror jeg nok du må ta styringa, eller så må dere finne en annen løsning.