Hvordan får jeg uføretrygd?

[AnonymBruker]

Hei,

jeg har vært psykisk syk i et par år nå. Jeg har alltid slitt av og på, men det har blitt verre. Jeg har flere tunge psykiske diagnoser og lurer på hvor enkelt det vil være å bli uføretrygdet. Jeg prøvde å sykemelde meg, men fikk ikke til alle skjemaene og telefonene. Jeg er redd det vil være en lang prosess å bli ufør. Jeg er i 30-årene.

Anonymkode: 1596c...37b

[AnonymBruker]

Jo, enda et spørsmål. Om jeg hadde fått uføretrygd hadde det da vært mulig å komme tilbake i arbeidslivet en gang? Jeg har aldri fått til arbeidslivet helt, aldri fått til fast jobb, men har i gode perioder vært freelance og fått betalt for det. Håper kanskje jeg kunne kommet tilbake til det. Er det da sånn at jeg må gjøre det gratis? Eller er ikke en gang det lov?

 

- TS

Anonymkode: 1596c...37b

[AnonymBruker]

Etter endt aap må du enten søke om å bli ufør eller returnere til arbeidslivet. Det er en lang prosess ja.

Anonymkode: d4ab7...8ad

[AnonymBruker]

Jeg er på samme sted som deg... jeg går på AAP og sliter psykisk. Skal nå snart testes hvor mye jeg klarer å være i jobb. Nav trenger en avklaring på hvor mye % ufør du er. 
 

så du må kontakte nav og si du vil ha jobb utprøvnig / avklaring. 
 

så må du møte opp et sted hvor de prater litt om hva du kan gjøre, hva som kanskje ikke passer deg best pga psykiske eller fysiske diagnoser. Så vil de teste deg i arbeid. Der er det en med deg, som gir beskjed videre til din nav veileder om hvordan det går med deg. Det er viktig å si ifra når man ikke klarer jobbe mer. 
 

etter det er ferdig, sender din navveileder en søknad om uføretrygd 

 

hvilken type nav stønad er du på nå?

 

har du fått en diagnose på papir? Det kan hjelpe til i forhold til ufør søknaden

Anonymkode: bad35...4b7

[MortenMinstelønn]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har flere tunge psykiske diagnoser

Hvis det du skriver her stemmer, så bør du kunne starte den mølla der med en prat med din fastlege. Har du satt diagnosene selv, kan det i verste fall vise seg at du egentlig er frisk som en fisk.  

[AnonymBruker]

Om du blir ufør og senere finner en jobb du klarer, så kan du selvfølgelig få redusert ufør! Men om det ikke går, kan det være vanskelig å få tilbake 100% ufør senere, det går nok, men tror det blir mye stress osv... 

hvis du er ufør, er det bare bra at du har noe i hverdagen du kan drive med. Det ser nav bare på som positivt. Og nav syntes det er helt topp om du finner ut at di vil begynne jobbe med dette, at det er noe du mestrer  

 

bare vær helt sikker på at du mestrer jobben før du skriver av deg litt av ufør  

Anonymkode: bad35...4b7

[AnonymBruker]

3 minutter siden, MortenMinstelønn skrev:

Hvis det du skriver her stemmer, så bør du kunne starte den mølla der med en prat med din fastlege. Har du satt diagnosene selv, kan det i verste fall vise seg at du egentlig er frisk som en fisk.  

Totalt unødvendig kommentar

Anonymkode: bad35...4b7

[AlkoMann]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, enda et spørsmål. Om jeg hadde fått uføretrygd hadde det da vært mulig å komme tilbake i arbeidslivet en gang? Jeg har aldri fått til arbeidslivet helt, aldri fått til fast jobb, men har i gode perioder vært freelance og fått betalt for det. Håper kanskje jeg kunne kommet tilbake til det. Er det da sånn at jeg må gjøre det gratis? Eller er ikke en gang det lov?

 

- TS

Anonymkode: 1596c...37b

Du burde kontakte en lege . Være seriøs når du sender attester osv . Det er mange som allerede er på uføretrygd uten å være syke. 400000 nordmenn er nå regnet som arbeidsudyktige . Dette er en kjempekostnad for AS Norge . Sånn sett vil det bli større konkurase  om uføretrygden  i fremtiden , som for mange er en attraktiv inntekt. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Totalt unødvendig kommentar

Anonymkode: bad35...4b7

Det vil ikke jeg si. Det er jo et godt råd om å snakke med fastlegen - slik man må gjøre.

Anonymkode: f73d5...973

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg ufør, men min mor har blitt det på grunn av rygg og hofteproblemer. Det er en lang prosess å bli ufør og nav vil presse deg ganske hardt for å unngå at du havner i den statistikken. Blant annet har min mor måttet delta på alt av kurs, behandlingstilbud, utplasseringer og midlertidige jobber som nav har funnet det for godt at hun skal delta på for å vurdere hennes arbeidsevne. Det endte med at min mor måtte skaffe seg advokat for å få betalt penger hun hadde krav på og erstatning for belastningsskader hun fikk av alt nav tvang henne til å delta på og holdt tilbake penger fordi min mor rett og slett ikke hadde kapasitet og helse til å fullføre utplasseringer på diverse bedrifter. 

Men når det er sagt, selv med psykiske utfordringer er det mulig å få hjelp til å klare deg i hverdagen uten å måtte gå til uføre. Det er vel så psykisk belastende å være ufør som å føle at man ikke passer inn i arbeidslivet. 

Har du en fast psykolog du går til for å få behandling? Har du diagnose(r)? Hvordan er muligheten for å ta en utdannelse til noe du kunne tenke deg å jobbe med? Noe som kanskje kan føre til at du kan fortsette å jobbe som freelancer og ha en inntekt som kan forsørge deg? Dette er ting som vil være viktige punkter for nav før de i det hele tatt engang vurderer uføre.

Min personlige erfaring med nav er at de ikke tar særlig hensyn til psykiske utfordringer med mindre de er så alvorlige at du står i fare for å skade deg selv eller andre. Selv med diagnoser og skriv fra psykolog så de ikke engang på det før de bestemte at jeg skulle ut i praksis i butikk med det samme for å "trene vekk mine problemer" noe som psykologen min syntes var en helt hårreisende tilnærming ut fra hans vurdering av meg. 

 

Anonymkode: 1ac24...c32

[AnonymBruker]

Hvis du ikke møter opp på arbeidstrening, tar de fra deg den økonomiske støtten!

Anonymkode: 46aca...99f

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar.

Jeg er veldig, veldig dårlig. Sammenbrudd som går mot selvmordsforsøk. Dette har vart i noen år, før det sleit jeg psykisk og en del ting jeg ikke fikk til, men det er mye mer alvorlig nå. Jeg tror ikke jeg kan ikke prøve ut å jobbe. I så fall er det veldig få jobber. Jeg greier ikke jobbe med mennesker og jeg mister også evnen til å lese når jeg blir psykotisk. Må man virkelig teste ut å jobbe uansett tilstand? Er jeg dømt til å enten leve på familie/venner eller gripe etter den ene usikre inntektskilden etter den andre? 

Jeg har prøvd å sykemelde meg to ganger, men ble så psykisk dårlig at jeg ikke fikk det til. 

Jeg har diagnoser på papir. Både kroniske tilstander og forhåpentligvis midlertidige. Kjenner andre med samme diagnoser (da kun én av diagnosene per person) som har fått ung ufør, men har vært gjennom prosesser jeg tror er skadelig for meg nå.

Anonymkode: 1596c...37b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hvis du ikke møter opp på arbeidstrening, tar de fra deg den økonomiske støtten!

Anonymkode: 46aca...99f

Hva med oss som er for syke til det? Jeg er ikke innlagt nå, men det er jo åpenbart noen som ikke får til det. Jeg får som regel ikke til å svare på telefoner. Jeg håpet at dette bare skulle vare noen uker (som det har gjort tidligere), men begynner å tenke på framtida mi. Merker det økonomiske sliter på meg. Drømmer om budsjetter og sitter i timesvis hver dag og prøver flikke på tall. Jeg har foreldrene mine i ryggen. Jeg får mat av dem og hjelp til diverse ting. Men jeg vil helst kunne være selvstendig, og de blir ikke yngre de heller. 

Jeg tenker også på de som kanskje er enda mer hjelpesløse enn meg. Jeg får kraftige sammenbrudd som utløses av lite, men kan på gode dager handle selv, dusje, til og med møte venner for te innimellom (selv om det blir sjeldnere og sjeldnere). Hva da med de som er fulltidsinnlagt? De trenger kanskje ikke penger, for de bruker det jo ikke?

- TS

Anonymkode: 1596c...37b

[AnonymBruker]

Herregud. Det er KUN i Norge man kan stille et sånt spørsmål. 

Anonymkode: b6b82...395

[MortenMinstelønn]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Totalt unødvendig kommentar

Nei, det var ikke en unødvendig kommentar. Altfor mange strør om seg med diagnoser som ikke er satt av profesjonelle. Jeg sier ikke at TS gjør det, men det er en trend i tiden. Og det er farlig. Hvis trenden fortsetter et par tiår til, så vil det plutselig være uvanlig å ikke slite tungt psykisk. Samtidig er det et hån mot de som virkelig trenger hjelp.

Igjen, angriper ikke TS så lenge diagnosene er satt av fagpersonell.   

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar.

Jeg er veldig, veldig dårlig. Sammenbrudd som går mot selvmordsforsøk. Dette har vart i noen år, før det sleit jeg psykisk og en del ting jeg ikke fikk til, men det er mye mer alvorlig nå. Jeg tror ikke jeg kan ikke prøve ut å jobbe. I så fall er det veldig få jobber. Jeg greier ikke jobbe med mennesker og jeg mister også evnen til å lese når jeg blir psykotisk. Må man virkelig teste ut å jobbe uansett tilstand? Er jeg dømt til å enten leve på familie/venner eller gripe etter den ene usikre inntektskilden etter den andre? 

Jeg har prøvd å sykemelde meg to ganger, men ble så psykisk dårlig at jeg ikke fikk det til. 

Jeg har diagnoser på papir. Både kroniske tilstander og forhåpentligvis midlertidige. Kjenner andre med samme diagnoser (da kun én av diagnosene per person) som har fått ung ufør, men har vært gjennom prosesser jeg tror er skadelig for meg nå.

Anonymkode: 1596c...37b

Hva mener du med at du har prøvd å sykemelde deg? 🤔 

For å bli ufør må du først være sykemeldt Maks et år, så over på AAP i perioden du skal avklares I forhold til restarbeidsevne...

Dette må du gjennom. Men om du har legeerklæring, gjerne fra spesialist/psykiater på at du ikke er i stand til å jobbe vil det gå fortere 👍🏼

Anonymkode: ead92...9db

[AnonymBruker]

Just now, MortenMinstelønn said:

Nei, det var ikke en unødvendig kommentar. Altfor mange strør om seg med diagnoser som ikke er satt av profesjonelle. Jeg sier ikke at TS gjør det, men det er en trend i tiden. Og det er farlig. Hvis trenden fortsetter et par tiår til, så vil det plutselig være uvanlig å ikke slite tungt psykisk. Samtidig er det et hån mot de som virkelig trenger hjelp.

Igjen, angriper ikke TS så lenge diagnosene er satt av fagpersonell.   

Jeg har seriøse diagnoser satt av fagpersoner som jeg har hatt 20+ år. Kjenner en del som bare har én av disse diagnosene som har fått ung ufør. Jeg har 2-3 av den "alvorlige typen" (altså, som typisk fører til ufør, ikke "bare" depresjon).

-TS

Anonymkode: 1596c...37b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Herregud. Det er KUN i Norge man kan stille et sånt spørsmål. 

Anonymkode: b6b82...395

Hvordan spør man i andre land?

- TS

Anonymkode: 1596c...37b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva mener du med at du har prøvd å sykemelde deg? 🤔 

For å bli ufør må du først være sykemeldt Maks et år, så over på AAP i perioden du skal avklares I forhold til restarbeidsevne...

Dette må du gjennom. Men om du har legeerklæring, gjerne fra spesialist/psykiater på at du ikke er i stand til å jobbe vil det gå fortere 👍🏼

Anonymkode: ead92...9db

Jeg prøvde å fylle skjemaene ut på nettet. Fikk mail/melding tilbake. Jeg fikk angst og gikk inn i psykose. Dette har skjedd et par ganger. Da greier jeg ikke lese eller forstå hva de rundt meg sier. Jeg måtte få hjelp fra familie for å oppklare ting. 

Har erklæring om at jeg er for syk til å jobbe.

Hmm... Kanskje man kan sette en i familien som verge? At de fyller ut papirer og tar telefoner? Har noen av dere erfaring med det?

- TS

Anonymkode: 1596c...37b

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar.

Jeg er veldig, veldig dårlig. Sammenbrudd som går mot selvmordsforsøk. Dette har vart i noen år, før det sleit jeg psykisk og en del ting jeg ikke fikk til, men det er mye mer alvorlig nå. Jeg tror ikke jeg kan ikke prøve ut å jobbe. I så fall er det veldig få jobber. Jeg greier ikke jobbe med mennesker og jeg mister også evnen til å lese når jeg blir psykotisk. Må man virkelig teste ut å jobbe uansett tilstand? Er jeg dømt til å enten leve på familie/venner eller gripe etter den ene usikre inntektskilden etter den andre? 

Jeg har prøvd å sykemelde meg to ganger, men ble så psykisk dårlig at jeg ikke fikk det til. 

Jeg har diagnoser på papir. Både kroniske tilstander og forhåpentligvis midlertidige. Kjenner andre med samme diagnoser (da kun én av diagnosene per person) som har fått ung ufør, men har vært gjennom prosesser jeg tror er skadelig for meg nå.

Anonymkode: 1596c...37b

Det er ikke du som sykemelder deg, men legen.

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prøvde å fylle skjemaene ut på nettet. Fikk mail/melding tilbake. Jeg fikk angst og gikk inn i psykose. Dette har skjedd et par ganger. Da greier jeg ikke lese eller forstå hva de rundt meg sier. Jeg måtte få hjelp fra familie for å oppklare ting. 

Har erklæring om at jeg er for syk til å jobbe.

Hmm... Kanskje man kan sette en i familien som verge? At de fyller ut papirer og tar telefoner? Har noen av dere erfaring med det?

- TS

Anonymkode: 1596c...37b

Hvor prøvde du å sykemelde deg? Det er som sagt legen som sykemelder, ikke du selv.

Det første du må gjøre for å starte prosessen er å bestille time hos fastlegen. H*n avgjør om du får sykemelding eller ikke.

Max tiden for sykemelding er 1 år. Etter det så søker du på AAP (Arbeidsavklaringspenger). Dette kan du få i max 3 år, og der skal du enten prøves ut i jobb, men for mange så består aktiviteten i behandling.

Når du ev har hatt AAP i 3 år, så har enten Nav gitt klarsignal for at du kan søke om ufør, eller de mener at du må ha enda mer vurderinger, men de kan også mene at du skal ut i jobb. 

Etter 3 år på AAP, har man karens i 1 år, dvs at man ikke får noe fra Nav, og man må søke om sosialstøtte.

Etter endt karensår, så kan man igjen søke på AAP, og få 3 nye år med det. Så sosial igjen osv... Å sånn kan årene gå. 

Som du ser så kan det være en lang prosess og få uføretrygd, men du må altså starte hos fastlegen din.

Hva lever du av idag?

Anonymkode: 30cb9...9fc