AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2020 #1 Skrevet 10. oktober 2020 Hei. Jeg håper noen kan gi meg noen gode råd... vi har et felles barn, under 2 år. Og han har to fra før, en del eldre barn som vi har 50/50. vi har, eller hadde trodde jeg - et lidenskapelig kjærlig forhold. Jeg gikk på prevensjon, men har slitt litt med å tåle forskjellig prevensjon, så jeg sluttet pga ekstremt ubehag. Samme mnd ble jeg gravid. Uansvarlig, ja det kan man sikkert si. Verden hans raknet, fordi tiden er ikke riktig akkurat nå - det er jeg enig i. Han er vokst opp med en far som alltid har sagt til han at abort er en uting, men samtidig tenkte vi begge at nå passer det ikke inn i livet. Så jeg bestilte time til abort. På fredag som var. Og man må jo gå alene nå pga corona, så jeg gjorde jo det. For meg (som kvinne og mamma og gravid), så er det noe av det værste jeg har gjort å svelge den tabeletten som tar livet av fosteret. Jeg knakk sammen. Det var mentalt belastende og forferdelig tøft. Dette var i går... han var på jobb, han dro til frisøren, dro på lunsj, var krqnglete når han kom hjem, og det har bare eskalert totalt i dag. Han snakker og behandler og ser på meg forferdelig nedlatende, skriker og forteller meg alt som er galt med meg og skal få dette til å dreie seg om seg selv. Mens her sitter jeg da. Er mentalt helt utslitt og kroppen er helt utslitt, og jeg har vært alene med (snart) 2 åringen vår i hele dag, fordi han skulle avgårde Og ordne bursdagsgave og andre ting. Han velger å gå i en bursdag vi er invitert til i dag. Jeg orker ikke.. også må jeg sette i gang selve aborten, men det kan kan gjøre innen 72 timer så planen min var i morgen... jeg er helt knust. Hvorfor møter jeg aldri noen som kan si at jeg er bra nok som jeg er? Selvom jeg kanskje ikke alltid strekker til? Hvorfor må han sparke meg sååå hardt når jeg føler jeg ligger nede for telling. Jeg forstår virkelig ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom dette og gå videre i dette forholdet. For selv om han har skreket og hylt i dag, så er det i hans øyne jeg som har gjort noe feil Anonymkode: ed063...c15 1
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2020 #2 Skrevet 10. oktober 2020 Kan jeg tolke dette som at han ikke ønsket abort? For i så fall, han føler vel på det at du har tatt livet at barnet, at du har tatt fra han muligheten til å bli pappa til dette barnet? ikke missforstå meg, jeg er helt for selvbestemt abort, og at det til sist er kvinnens valg, men har dere snakket om det i det hele tatt? Eller har du bare gått rett til konklusjonen om abort og ikke hørt på hva han sier? Anonymkode: 733a0...e50
Nymerïa Skrevet 10. oktober 2020 #3 Skrevet 10. oktober 2020 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg forstår virkelig ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom dette Jeg skjønner heller ikke hvordan du skal komme deg gjennom dette. Hvis det er sånn at han er grei til vanlig men svikter så totalt når du trenger han som mest, er det da noe poeng i forholdet? Jeg vil anbefale deg å ringe til noen som kan støtte deg nå, det er vel uansett ikke anbefalt å gjøre det du skal alene, og sannsynligvis vil samboeren din kontrollere seg litt bedre hvis noen andre kommer på besøk. Men hvordan dere kan ha noen framtid etter dette er ganske uforståelig for meg. Han har virkelig vist hvem han er nå og det er ikke noe pent bilde. 1
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2020 #4 Skrevet 10. oktober 2020 Abort er ikke en uting, det er et bra valg om man ikke har mulighet til å ha et barn til. Jeg har tatt abort og er det beste valget jeg tok i mitt liv da jeg var 21. Jeg er 30 nå. Om mannen ikke vil ha barn og du blir dårlig av prevensjon så får han bruke kondom. Du kan ikke ta hele ansvaret for alt hele tien. Han må ta sin del av kaka. Han høres ut som en dust og du høres ut som en person som trenger noen å snakke med om dine følelser og tanker siden du har det ikke så greit med deg sev. Og det blir ikke lettere for deg psykisk når samboeren virker som en dust. Hadde jeg vært deg så hadde jeg tatt en samtale om det vanskelig med fastlegen, du vil dermed bli henvist til noen du kan snakke med, og det vil hjelpe deg, tro meg. Du er bra nok som du er, man gjør mye ulikt i livet og ikke alle valg er lett. Ikke døm deg selv på den måten du gjør. Men anbefaler finne deg noen å snakke med Anonymkode: 1053a...f37 1
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2020 #5 Skrevet 10. oktober 2020 41 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kan jeg tolke dette som at han ikke ønsket abort? For i så fall, han føler vel på det at du har tatt livet at barnet, at du har tatt fra han muligheten til å bli pappa til dette barnet? ikke missforstå meg, jeg er helt for selvbestemt abort, og at det til sist er kvinnens valg, men har dere snakket om det i det hele tatt? Eller har du bare gått rett til konklusjonen om abort og ikke hørt på hva han sier? Anonymkode: 733a0...e50 Ts.... jo vi har snakket om det og det var han som aller mest ønsket abort Anonymkode: ed063...c15
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2020 #6 Skrevet 10. oktober 2020 52 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ts.... jo vi har snakket om det og det var han som aller mest ønsket abort Anonymkode: ed063...c15 Da syns jeg virkelig han kan ta seg sammen altså. Makan til oppførsel når han er enig i avgjørelsen. Be han dra til helvete neste gang han er stygg mot deg. Kan han ikke støtte deg i dette, hvordan skal ting bli senere da? Anonymkode: 733a0...e50 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå