Gå til innhold

Gruer meg til julen, jeg...


Kid-a

Anbefalte innlegg

... likte det før, da jeg var liten.

Har så mange vonde minner som dukker opp rundt juletider. Psyken min sank laaangt under null forrige jul, og jeg er redd det samme vil skje i år. Orker ikke å slite meg gjennom familieselskap på familieselskap med falsk fasade... orker ikke all den gode maten og alt styret.

Takler ikke å være borte fra vennene mine så lenge. Julestemningen er alltid borte-vekk... gleder meg ikke til pakkene engang.

Nuvel, skal ikke plage dere mer nå. Måtte bare få tingene litt ut. Ha en vidunderlig fredagskveld.

Kid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hva med å reise bort i julen? Kanskje du har en kjæreste eller venninne eller andre som heller ikke synes noe særlig om Den Store Familiejulen, og har mer lyst til å bli med ut på tur? Hvis du reiser bort, så slipper du det du ikke liker lenger, samtidig som du slipper å forsvare å evt. ikke reise hjem.

Eller har du kanskje nok venner som ikke har lyst til å feire familie-jul, til at dere kan lage deres egne, lille julefest? Det er visst en del som har begynt å gjøre det nå, fordi de også har liten lyst til å dra hjem.

Du er i hvertfall ikke den eneste som gruer deg til jula, Kid-a. *klem*

Catzy

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jamen, jamen... jeg bor hjemme, jo...

Situasjonen er fastlåst, om du forstår. Jeg har ikke noe valg, jeg må henge med på familiestresset. Uff, jeg kan jo ikke annet enn å føye meg. Får heller prøve å se litt positivt på det hele.

Takk for svar, iallefall!

*klemmer tilbake*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan vel reise bort selv om du bor hjemme? Mamma og jeg snakka om det flere ganger at vi ville droppe alt som het jul og heller ta oss ei uke på kanariøyene, men pappa ville ikke være med oss, så vi ble hjemme. Jeg kunne godt tenkt meg å heller dra bort enn å være hjemme og forspise seg og møte slekt som jeg ikke har så mye felles med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne ei slik alternativ jul - arrangert av lag, private o.l. som lagar jul for einslege, heimlause, eldre, andre som ikkje kan/vil feire jul tradisjonelt/heime m.m.) vera ei løysing for deg? Kanskje vera med på å lage det til, til og med?

Om du velger det, og det ikkje er populært i heimen, kan du jo forklara deg med at jula skal vera ei høgtid med glede, hygge og kjærleik, og du vil gjerne gje det til andre som kanskje ikkje er så heldige som deg.

Du er jo saman med familien din heile året, mens jula er ekstra trist for dei som ikkje har nokon..

Samtidig kan det hende at du finn meining og glede i jula også, sidan du har mista den. Som oftast er det sånn at gjev ein andre glede, vert ein glad sjølv :)

Veit ikkje om det passar for deg, men det var ein tanke eg fekk.

Lukke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, da er vi to om å ikke like julen...Kom litt seint i debatten kan hende men...

Liker handlingen før jul - elsker å shoppe julegaver til familie og venner. Men det er så innmari mye styr med selve julen.

Mine foreldre har vært skilt så lenge at jeg burde vel ha vendt meg til alt maset og frem og tilbake og besøke alle sammen. Det har jo fungert greit nok og. Men, nå har jeg samboer og har lyst til å være sammen med ham. Allikevel forventer alle at jeg skal komme dit og dit og dit, jeg skal rekke venner og hele røkla av familie og i tillegg jobbe i romjula.... :evil:

Føler at det er på tide de ser at jeg er stor jente og at de ikke trenger mase og prakke den dårlige samvittigheten ned over hodet mitt. Eller??

Selv om jeg til syvende og sist gjør som jeg selv vil sliter det meg ut psykisk lenge føre denne "gledelige familiehøytiden"

Kjempesukk :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Annonse

Jeg har ikke noe valg, jeg må henge med på familiestresset. Uff, jeg kan jo ikke annet enn å føye meg.

Jag förstår vad du menar, familjens förväntningar kan sätta en sån press på en att man inte har något annat val.

Min mor har bestämt att jag och min man är välkomna att fira jul med henne, hemma hos sig. Det ger inte många val. Jag är så oerhört frustrerad att hon inte ens har frågat vad eller HUR vi vill fira jul. I och med vi redan har sagt att vi ska vara hemma i jul på grund av min mans jobb och inte ska åka till Norge så har hon tydligen bestämt att vi ska komma dit.

Vad kan vi göra? Säga som det egentligen är; att vi helst skulle vilja sitta ensamma hemma med tända ljus och mysa/kose oss skulle totalt krossa henne, det vet jag. Då kommer hon sitta ensam, och det vill jag ju inte heller utsätta henne för. Jag är också rädd för att det hela blir en stel fasad, en charad med traditioner som efter glögg och vin slutar i att hon bryter ihop och gråter och jag får sitta och trösta i två-tre timmar (som för två år sedan).

Jag ser framför mig hur hon kommer anstränga sig för att skapa en "familjejul" åt oss tre med ett svenskt julbord som bara måste innehålla vissa traditionsrätter. Jag har aldrig varit så förtjust i julbord och blev helt frälst i Ribbe förra julen i Norge. Hon har redan köpt en julklapp till mig... hon hittade en gåva som bara skrek mitt namn. Förväntningarna är höga och vad kan jag som "den älskade dottern som är hennes allt" göra för att få MIN vilja hörd utan att såra henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne ei slik alternativ jul - arrangert av lag, private o.l. som lagar jul for einslege, heimlause, eldre, andre som ikkje kan/vil feire jul tradisjonelt/heime m.m.) vera ei løysing for deg? Kanskje vera med på å lage det til, til og med?

Det är ingen dum idé... personligen skulle det ge mig så mycket mer, för att inte tala om vad det skulle ge andra som verkligen behöver!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Brunhilde

Nei - julen kan være til både glede og fortvilelse. Jeg ble også fryktelig sliten av krav og mas i juledagene - og løste det på en for meg (og mitt barns-vi er bare oss) grei måte. Julaften feires hos oss - og de som vil komme av familie er velkomne! 1. juledag er det "familielunsj" - og det er det! Resten av juledagene gjør vi som vi vil - og ingen blir fornærmet eller sure om vi takker nei til en invitasjon (nå lenger....). Julen skal jo være god for hver og en av oss - og av og til må vi finne VÅR måte å feire på, selv om det kanskje ikke er i tråd med hva omgivelsene forventer....

Lykke til - og kos dere! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...