Er det noen her som IKKE gruer seg til fødsel?

[AnonymBruker]

jeg klarer ikke være så nervøs for fødsel.. tenker bare at det er et døgn med intense smerter og så er hele greien over. Tenker liksom at det er ikke noe å grue seg til og at jeg har samboer og et godt team rundt meg. 

Men føler alle forventer at man gruer seg og alle her inne gruer seg? Så jeg føler jeg er unormal og at jeg "burde" grue meg? Eller er det flere som ikke er særlig nervøs? 

Anonymkode: f6293...13f

[AnonymBruker]

Jeg gruer meg ikke  

Anonymkode: 736d4...024

[AnonymBruker]

For all del Ikke snakk om fødselsangst slik at Barnevernet  blir koblet inn!

Anonymkode: 7e4ac...6c4

[Heip]

Bare gledet meg jeg, og det gikk veldig bra. 

[AnonymBruker]

Jeg gruer meg ikke 😊

Anonymkode: a13e2...233

[AnonymBruker]

Jeg gruet meg ikke. Hadde hele veien en sånn følelse av at dette ble uforutsigbart uansett, så det var vanskelig å glede/grue/føle noe rundt det i det hele tatt. Jeg var ikke særlig spent, heller. Mer «skjerpet», kanskje? 🤷🏼‍♀️ Jeg brukte en del tid på å sette meg inn i ulike mulige forløp osv, men det var ikke fordi jeg gruet meg. Det var snarere litt som når man planlegger et eksperiment på lab; du går gjennom ulike eventualiteter, legger frem utstyr, varsler teamet osv. 
 

Hadde jeg visst hvilket smertehelvete som lå foran meg de kommende 12 mnd etter fødsel, så vet jeg ikke om jeg hadde hoppet ut av vinduet eller hva. Helt alvorlig, jeg hadde ikke møtt opp... 🙈 Selve forløsningen var ingenting, selv om det TIL DA var det mest ekstreme jeg hadde vært med på. 
 

Du kan ikke vite hvilket lodd du trekker i livet. Men mest sannsynlig går det helt fint. 

Anonymkode: 59448...de4

[AnonymBruker]

Jeg gruer meg ikke til tross for vanskelig fødsel forrige gang. Men kan ikke si at jeg gleder meg heller. Er mer likegyldig? 

Anonymkode: c1c2a...80a

[AnonymBruker]

Jeg gruet meg ikke. Hadde ingen spesielle forventinger, selv om jeg regnet med at det kom til å være vondt da...  Det gikk veldig fint begge ganger, og for meg var åpningstiden verst. Selve fødselen var ikke smertefri den heller, men da hadde jeg totalt fokus på min jobb (altså å presse når jeg skulle) og syntes ikke det var så ille 😊 Synes ikke du skal grue deg, blir smertene for store så finnes det hjelp å få. 

Anonymkode: bfa5b...34e

[Gjest Traktorkusken]

Har termin om 2 uker, jeg gruer meg ikke😊

[AnonymBruker]

Brukte hele 20-årene på å tenke at det å føde må være det jævligste noensinne. Så ble jeg skikkelig syk med noen ulike plager, og så fikk jeg de der to veldig vonde - først gallestein, så nyrestein, med de smerteanfallene som hører med. Og så ble jeg gravid:P
Nå gruer jeg meg ikke, jeg vet at kroppen ordner opp. Setter meg også inn i det jeg kan av ulike scenarier, men blir veldig beroliget av å se at så mange kvinner mestrer det helt fint.

Vet ikke om noen så Lindmo i går, men synes de to damene sa mye fint om fødsel. Jeg tenker også ganske likt som det, at hvis jeg eller baby ikke er i fare så vil jeg helst ikke ha noen medisin eller masete inngrep - såfremt jeg ikke blir liggende/stående/sittende i en 20-40 timers fødsel tenker jeg at den smerten og alt som følger med er en skikkelig verdig opplevelse og når du får babyen din er det "glemt" i den grad at det føles verdt det ❤️ 

Verdt å investere gravidtiden til å trene, strekke/tøye muskler, forberede seg og lese da, det synes jeg har vært den viktigste mentale og fysiske biten så langt. Gode spisevaner, hvile ut skikkelig.

Anonymkode: 57dfb...e9a

[AnonymBruker]

Gidder ikke bruke energi på å grue meg, til tross for at det var 4 døgn med smerter forrige ganger (riktignok med 3-6 min mellomrom, men ble mye etterhvert). 

Anonymkode: e4037...696

[AnonymBruker]

Med første husker jeg at jeg var spent på hvordan det kom til å bli siden jeg aldri hadde opplevd skikkelige smerter før. Fra dagen etter fødselen omtrent var jeg SÅ misunnelig på alle gravide fordi de skulle få lov til å føde 😅 Så med andremann gledet jeg meg bare, det var jo et skikkelig kick. Drømmefødsel med begge to, rask og fin førstefødsel uten annet enn lystgass (rakk ikke noe mer) og styrtfødsel med andre. 

Anonymkode: 07647...5b7

[AnonymBruker]

Jeg gruet meg ikke. Hadde mye plager i svangerskapet som blant annet bekkenplager (fra uke 6🙃) som jeg så frem til og bli kvitt. Jeg visste liksom ikke hva jeg skulle grue meg til? 

Jeg fødte i mai og tenkte mye mer på om partner fikk være med enn smerter under fødsel. Jeg gruer meg til neste, men det har nok med komplikasjonene som oppstod under og etter fødsel. 

Anonymkode: e9a2a...2db

[AnonymBruker]

Har født to ganger tidligere, og gruer meg ikke. 
Kroppen min har fungert fint i fødsel de to forrige gangene, så vil tro den gjør det nå også. 

Anonymkode: 986ed...f05

[AnonymBruker]

Jeg gleder meg til fødsel faktisk. Noe som er veldig rart, for jeg er redd for mange ting, men med fødsel så finnes det ikke en eneste form for bekymring.

Anonymkode: 19446...b74

[AnonymBruker]

Jeg har gruet meg i siste trimester, men nå har jeg straks termin og gruer meg ikke lenger. Jeg har så mange plager som sannsynligvis vil bli borte når ungen kommer ut, så jeg gleder meg veldig til de plagene forsvinner. Jeg gleder meg selvfølgelig til å treffe barnet også, men jeg gleder meg nok faktisk mest til å bli kvitt plagene. Barnet kunne jeg ventet lenger på. Jeg har også i bakhodet at jeg alltids kan be om epidural hvis jeg kjenner dette blir for vondt. Jeg har også snakket med venninner som har hatt vanlige fødsler uten risiko i forkant og uten komplikasjoner, og de forteller at det ikke er SÅ ille, man overlever fint. Jeg har selv ingen risikofaktorer og er i god fysisk form, så jeg velger å tenke at jeg sannsynligvis får en ganske vanlig fødsel, og da skal jeg fint klare det, enten med eller uten epidural. 

Anonymkode: ccc69...18d

[AnonymBruker]

Skal føde for 2. gang og gruer meg ikke

Anonymkode: fbc7e...b93

[AnonymBruker]

Gruer meg ikke, ser frem i mot fødsel og ser på det som en utrolig opplevelse jeg er heldig som skal få. Er gravid med tvillinger så mer redd for at det skal bli keisersnitt eller komplikasjoner og håper jeg får føde på normal måte!

Anonymkode: 47a7e...569

[Sirinna]

Andregangs, gruer meg overhode ikke. Tvert imot.  

[AnonymBruker]

Jeg gruet meg ikke som førstegangs, jeg tenkte bare "Det kan umulig være så vondt som folk skal ha det til...". 

Nå som tredjegangs gruer jeg meg litt til selve smertene, men jeg ser mest frem til at vi kommer i mål. 

Anonymkode: aac3d...12d