Erfaringer med borderline?

[AnonymBruker]

Jeg har begynt å date en som har vært i et langt forhold tidligere hvor eksen har borderline. Vi har kun vært på tre (lange og fine!) dater. 
Han sa til meg ganske tidlig hvordan det hadde vært med eksen, at han aldri visste hva som ventet han når han kom hjem og at alt handlet om hvordan hun hadde det akkurat der og da. Slitsomt og altoppslukende etter hva jeg forstod. Dette var i forbindelse med at jeg sa at det er viktig for meg at man kan vise følelser og snakke om hvordan man har det (min eks var en stein uten ord, sammenlignet, så det er jo noe som er viktig for MEG). Så, hehe, jeg mener jo ikke at jeg er på samme linje som det han har levd med, men dere skjønner kanskje forskjellen. 

Så til spørsmålet; jeg er en følsom og oppmerksom person som bryr meg mye om hvordan de rundt meg har det. Det er absolutt rom for både hans følelser og mine, selv om jeg kanskje "har" de største eller sier mest om dem. Jeg er interessert i han som menneske og jeg er ganske sikker på at jeg klarer å vise det også.
Dere som har vært sammen med noen med borderline, er det noe jeg bør "passe" på eller er det noe dere syns er vanskelig når det kommer til ny kjæreste/date? Jeg ser for meg at man kanskje kan få med seg litt bagasje ut av et sånt forhold. Eller det kan sikkert gå helt fint også? Jeg vil gjerne høre  . 

Anonymkode: 50a08...414

[AnonymBruker]

Hvis du er veldig følsom og han ikke er veldig godt regulert med borderline diagnosen så kan dette forholdet bli vanskelig. De med borderline sliter ofte med frykt for å bli forlatt, selvskading, kan komme med selvmordstrusler og har ekstreme svingninger i humøret. Selvfølgelig er alle individer forskjellige, og du må velge om du vil se helheten over tid eller om du velger å gå nå før det evt blir for vanskelig. 

Anonymkode: 5d865...b0b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvis du er veldig følsom og han ikke er veldig godt regulert med borderline diagnosen så kan dette forholdet bli vanskelig. De med borderline sliter ofte med frykt for å bli forlatt, selvskading, kan komme med selvmordstrusler og har ekstreme svingninger i humøret. Selvfølgelig er alle individer forskjellige, og du må velge om du vil se helheten over tid eller om du velger å gå nå før det evt blir for vanskelig. 

Anonymkode: 5d865...b0b

Ser nå at eksen var borderline. Da kan det være noe annet. Hvis du er frisk og han ikke har traumer etter forholdet så kan dette gå bra, men det jeg skrev ovenfor kan selvfølgelig gjøre at han sliter med «klengete» folk og hersketeknikker i diskusjoner. 

Anonymkode: 5d865...b0b

[AnonymBruker]

Vi setter først og fremst pris på å bli sett på som et menneske, ikke som eksen med borderline. Dette er noe du må snakke med han om, da vi med diagnoser og dere uten er forskjellige. Han må fortelle deg hva han synes er vanskelig. 

Anonymkode: 1e4d9...061

[AnonymBruker]

Det viktigste er at du er deg selv og ikke tilpasser deg hans tidligere erfaringer. Tåler han deg ikke, så er han feil mann. Synes forøvrig det er litt tidlig å utlevere en eks sin psykiske helse ved tredje date. Det vitner litt om manglende respekt og grenser. Et lite gult flagg fra siden der...  

Anonymkode: ada23...c83

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi setter først og fremst pris på å bli sett på som et menneske, ikke som eksen med borderline. Dette er noe du må snakke med han om, da vi med diagnoser og dere uten er forskjellige. Han må fortelle deg hva han synes er vanskelig. 

Anonymkode: 1e4d9...061

Hei, takk for svar! Uff, ja, det kom kanskje frem litt dumt. Du har rett i å påpeke det. Jeg ble bare nysgjerrig og ville lære mer, trampet kanskje uti der. Har selv venner med andre diagnoser og vet jo at dere er mer enn bare det. Var ikke meningen å gjøre om til bare en diagnose. Håper du leser svaret mitt rett under her også!

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det viktigste er at du er deg selv og ikke tilpasser deg hans tidligere erfaringer. Tåler han deg ikke, så er han feil mann. Synes forøvrig det er litt tidlig å utlevere en eks sin psykiske helse ved tredje date. Det vitner litt om manglende respekt og grenser. Et lite gult flagg fra siden der...  

Anonymkode: ada23...c83

Dette er jeg helt enig i, med å være seg selv og ikke tilpasse seg "ut av seg selv". Det er faktisk noen ganger litt vanskelig hvis man liker noen  . Men som du sier - da er det vel heller ikke riktig person i utgangspunktet.. 
Så vil jeg også legge til at han var tydelig på at det også var masse bra med henne, det var absolutt ikke sånn at han svartmalte henne og hun kun var dette. Dette kom jo opp som sagt i forbindelse med noe jeg sa, det var ikke han som dro det opp for å hevde seg selv eller på en måte tråkke på henne, da. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ser nå at eksen var borderline. Da kan det være noe annet. Hvis du er frisk og han ikke har traumer etter forholdet så kan dette gå bra, men det jeg skrev ovenfor kan selvfølgelig gjøre at han sliter med «klengete» folk og hersketeknikker i diskusjoner. 

Anonymkode: 5d865...b0b

Ja, nei, jeg tror han er ganske tolerant. Jeg syns det er både fint og spennende med følelser og har ikke noe i mot å uttrykke dem eller spørre/snakke om det. Tror ikke jeg er spesielt ufin i diskusjoner. Jeg ser for meg at hvis jeg hadde opplevd at jeg ikke fikk plass i et forhold i flere år, så hadde det nok preget meg etterpå. Men alle er jo ikke like, og det er jo avhengig av mange faktorer.

PS: som med alle temaer her inne vet jeg det er best å snakke med den det gjelder, og det vil jo skje over tid. Jeg bare ønsker å høre hvordan dette kan ha vært for andre også. 

Anonymkode: 50a08...414

[AnonymBruker]

Hva i alle dager er det du spør om? 

Dette er det mest ulne og kryptiske innlegget jeg har lest her inne, og det sier mye. 

Anonymkode: fd420...29c

[-Titania-]

Bli kjent med mannen for den han er, du.

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, -Titania- skrev:

Bli kjent med mannen for den han er, du.

 

Ja, det blir nokså sært å skulle fokusere på eksen hans og ikke på han. 

Anonymkode: fd420...29c

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en som har borderline. Jeg tenker at hvis det skulle bli slutt og jeg gikk inn i et nytt forhold så har ikke en eks sin diagnose noe å si for det nye forholdet, annet enn at jeg kanskje hadde vært forsiktig med å gå inn i et nytt forhold med en med samme diagnose. Bare vær deg selv, det er nok det beste

Anonymkode: ac331...c05

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er sammen med en som har borderline. Jeg tenker at hvis det skulle bli slutt og jeg gikk inn i et nytt forhold så har ikke en eks sin diagnose noe å si for det nye forholdet, annet enn at jeg kanskje hadde vært forsiktig med å gå inn i et nytt forhold med en med samme diagnose. Bare vær deg selv, det er nok det beste

Anonymkode: ac331...c05

Tenkte det samme. Fyren virker helt idiot. Hvem faen starter ett nytt forhold med: "Eksen min er borderliner!". Eksen har ingenting i hans nye forhold å gjøre med mindre hun er mor til hans barn. 

Anonymkode: 34b71...c53

[AnonymBruker]

Min eks gjennom 19 år hadde borderline pluss diverse annet. Det var helvete å leve med, og jeg ble rett og slett mishandlet, mest psykisk. Skjønner at jeg er skadet av forholdet. Var konstant anspent og engstelig, og bare ventet på neste gang det smalt. Dette sliter jeg med, flere år senere, da angsten har satt seg i kroppen. Har mye fysiske vondter og plager. Var engstelig for å ende opp med en sånn fyr, da jeg begynte å date igjen. Heldigvis møtte jeg en supersnill en, og jeg ser jo at han ikke har noen av personlighetstrekkene som eksen min. Har følt meg trygg og iveratatt hele tiden med han. Nå som jeg er i et normalt forhold, ser jeg virkelig hvor sykt og usunt det andre forholdet var. Og jeg vet at jeg går på dagen, om noen skulle komme til å krenke meg igjen som han første gjorde. Jeg er ikke blitt mannehater, men mer bevisst, og har utviklet mer antenner for hvem som er bra for meg og ikke. 

Anonymkode: 5c5aa...452

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min eks gjennom 19 år hadde borderline pluss diverse annet. Det var helvete å leve med, og jeg ble rett og slett mishandlet, mest psykisk. Skjønner at jeg er skadet av forholdet. Var konstant anspent og engstelig, og bare ventet på neste gang det smalt. Dette sliter jeg med, flere år senere, da angsten har satt seg i kroppen. Har mye fysiske vondter og plager. Var engstelig for å ende opp med en sånn fyr, da jeg begynte å date igjen. Heldigvis møtte jeg en supersnill en, og jeg ser jo at han ikke har noen av personlighetstrekkene som eksen min. Har følt meg trygg og iveratatt hele tiden med han. Nå som jeg er i et normalt forhold, ser jeg virkelig hvor sykt og usunt det andre forholdet var. Og jeg vet at jeg går på dagen, om noen skulle komme til å krenke meg igjen som han første gjorde. Jeg er ikke blitt mannehater, men mer bevisst, og har utviklet mer antenner for hvem som er bra for meg og ikke. 

Anonymkode: 5c5aa...452

Hvordan var han? Varm / kald? Sint plutselig uten grunn, alt din feil? Himlet med øynene når du tok opp noe du synes var viktig? Løy han mye? Nettopp blitt slutt med min etter 5 år så lurer på om han kan ha det... kom aldri helt innpå han. Jeg er lettantennelig og sier rett ut hva jeg mener. Jobber med menn i kriser og er vant å snakke åpent om det meste, men fikk det aldri til med han. Føler mest skyld selv for at jeg prøvde nok for hardt... 

Anonymkode: 37b44...0c0

[AnonymBruker]

Borderline er døpt om til emosjonell ustabil, som gir et bedre hint om hva som feiler dem etter mitt syn. Felles for dem er selvsagt "emosjonell ustabil", så kommer det jo an på personen hvilke forsvarsstrategier den har. Så vil jo være veldig inviduelt hvordan en med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse fungerer.

Eksem min hadde UPF, og hadde aldri vært i behandling, litt til og fra om han ville innrømme å ha problemer i det hele tatt, men han var nok veldig klar over at noe ikke stemte.

Jeg er veldig skadet etter dette forholdet, han forpliktet seg aldri helt, selv etter 15 år og flere års samboerskap, det var alltid ihvertfall en tå utenfor. Han var veldig egoistisk og ble fort sint. Hvis jeg forsøkte å stå opp for meg selv i situasjoner der det ville medføre at jeg ikke var tilgjengelig for ham kunne han la være å snakke med meg på dagevis, gjøre det slutt, eller gjøre noe annet rett og slett slemt. Samme hvis han ble sjalu, han ville aldri innrømte at han var sjalu,.men fant på noe jeg skulle ha gjort og ble rasende på meg.

Var mye annet, jeg endte ihvertfall en opp ekstremt usikker. Jeg hadde hatt behov for en som kanskje presset meg litt på egne ønsker dersom jeg begynner å overtilpasse meg. Hadde tendens til å utslette meg selv tidligere, men i dette forholdet ble det ekstremt og automatisk. Tror det vil bli et problem for meg i neste forhold, men om det skulle gått bra så tror jeg det måtte være noen som deg, som er flink med følelser, og ikke redd for andres eller egne følelser. 

Jeg tror kanskje det med å få snakket om følelser vil være helt essensielt, i forhold der den ene parten tar så mye plass som en person med dårlig kontroll på UPF gjør så blir man tvunget til å undertrykke egne følelser, mange sliter med å ta selv på alvor igjen.i

Anonymkode: 772cd...5d3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Borderline er døpt om til emosjonell ustabil, som gir et bedre hint om hva som feiler dem etter mitt syn. Felles for dem er selvsagt "emosjonell ustabil", så kommer det jo an på personen hvilke forsvarsstrategier den har. Så vil jo være veldig inviduelt hvordan en med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse fungerer.

Eksem min hadde UPF, og hadde aldri vært i behandling, litt til og fra om han ville innrømme å ha problemer i det hele tatt, men han var nok veldig klar over at noe ikke stemte.

Jeg er veldig skadet etter dette forholdet, han forpliktet seg aldri helt, selv etter 15 år og flere års samboerskap, det var alltid ihvertfall en tå utenfor. Han var veldig egoistisk og ble fort sint. Hvis jeg forsøkte å stå opp for meg selv i situasjoner der det ville medføre at jeg ikke var tilgjengelig for ham kunne han la være å snakke med meg på dagevis, gjøre det slutt, eller gjøre noe annet rett og slett slemt. Samme hvis han ble sjalu, han ville aldri innrømte at han var sjalu,.men fant på noe jeg skulle ha gjort og ble rasende på meg.

Var mye annet, jeg endte ihvertfall en opp ekstremt usikker. Jeg hadde hatt behov for en som kanskje presset meg litt på egne ønsker dersom jeg begynner å overtilpasse meg. Hadde tendens til å utslette meg selv tidligere, men i dette forholdet ble det ekstremt og automatisk. Tror det vil bli et problem for meg i neste forhold, men om det skulle gått bra så tror jeg det måtte være noen som deg, som er flink med følelser, og ikke redd for andres eller egne følelser. 

Jeg tror kanskje det med å få snakket om følelser vil være helt essensielt, i forhold der den ene parten tar så mye plass som en person med dårlig kontroll på UPF gjør så blir man tvunget til å undertrykke egne følelser, mange sliter med å ta selv på alvor igjen.i

Anonymkode: 772cd...5d3

Takk for langt svar🤗❤️ (Føler jeg kuppet tråden litt men måtte bare spørre da jeg sliter enda..)

Vi var sammen i 6 år med barn på hver vår kant... jeg merket tidlig at humøret hans svingte veldig uten grunn ( jeg kan og være sur etter mye på jobb, sulten etc men sier grunnen når det er for mye). Føler selv jeg er empatisk og kan sette ord på følelser og se andre. Jeg kom til kort med han her... elsker han vanvittig høyt, men slitsomt å aldri vite humøret. Jeg kunne merke det om han sto med ryggen til når jeg kom hjem til han... til og med min datter merket det og det er jo ikke bra...

Tok jeg opp noe jeg følte var viktig (feks prioriteringer, hva vi skulle ha til middag, bare helt enkle ting). Kunne han påstå jeg kjeftet og dro fra meg og var stille i dagesvis der alltid jeg tok kontakt og prøvde å forstå.. selv om jeg var lynforbannet selv over oppførselen hans til tider så måtte jeg stryke han med hårene... Han var selvfølgelig fantastisk innimellom også, aldri hatt det bedre...før det uten forvarsel snudde av filleting.

Mine nærmeste venninner og kompiser sier at jeg har forandret meg etter jeg møtte han. Hverdagen svingte veldig og energien min og følelsen av glede kom ann på humøret hans og hvordan han snakket til meg... Det var han som ville gå nok en gang og jeg sa greit og dro på dagen. Ikke hørt noe på 4 uker nå. Er fortsatt helt ødelagt men har gode venninner rundt meg. Denne gangen har jeg ikke tatt kontakt og skal ikke gjøre det heller... selv om jeg savner barna hans og det er en ekstra sorg det også.. 

Anonymkode: 37b44...0c0