AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2020 #1 Skrevet 10. oktober 2020 Jeg er litt bekymret for meg selv som mor. Jeg føler veldig lite empati med datter på 16. Når hun gråter over vanskelige ting som mareritt, skolepress, magevondt etc så føler jeg egentlig ikke særlig medfølelse. Når det gjelder å bli holdt utenfor i vennegjengen osv føler jeg masse medfølelse og gråter selv både i samtaler med henne og etterpå når jeg tenker på det. På de tre andre barna mine er det egentlig litt det samme, bare at hvis de er redde noe, feks høyder, insekter, mørket eller lignende føler jeg masse med de, men om de er lei seg over noe annet eller fortvilte så føles jeg som stein innvendig. Eldste har i en krangel sagt at jeg bryr meg jo ikke, jeg bare later som, og jeg følte meg så truffet. Jeg føler jo selv at det er sant. Og da må det vel være noe alvorlig galt med meg?? Min mor var lik, og har aldri snakket om følelser, avvist og heller tenkt praktisk. Jeg har alltid følt det har vært kulde der, og er så redd for å videreføre det mot mine barn. Jeg vil gjerne være varm mot barna mine og føle masse, jeg gjør jo deg ellers! Ser jeg tv/film eller leser bøker så har jeg masse empati med det som skjer. Jeg føler jeg skrur av mer hvis jeg er sliten forresten, men uansett så må jeg få gjort noe med det. For det verste er at jeg føler meg jo likegyldig, så når jeg blir sint eller irritert på ungene føles det mest som hat.. skammer meg så innmari over å innrømme det. Jeg prøver å ikke vise det, men er redd de merker det. Hva kan jeg gjøre? Anonymkode: 78632...05d
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2020 #2 Skrevet 10. oktober 2020 Ikke alle egner seg som foreldre. Gå til en psykolog. Skulle ha gjort det før. Anonymkode: 8759b...ecf
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2020 #3 Skrevet 10. oktober 2020 38 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ikke alle egner seg som foreldre. Gå til en psykolog. Skulle ha gjort det før. Anonymkode: 8759b...ecf Dette blir et for kortfattet råd. Psykolog er dyrt privat, og offentlig får man ikke time om man ikke sliter veldig. Har prøvd tidligere, hverken lett/moderat depresjon eller panikkangst gav resultater (og moderat depresjon er ganske alvorlig!). I tillegg sitter man naturligvis og er redd for å utlevere slik info i frykt for at barnevernet skal bli innblandet. Fint du kommer med råd, men gi gjerne et realistisk et. Anonymkode: 78632...05d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå