Føler meg så dritt, var ekkel mot ham

[AnonymBruker]

Jeg kjeftet på kjæresten min, han gjorde noe lite som jeg ikke satte pris på, en bagatell på en hvilken som helst dag som hadde vært løst med "det var ikke ok"  og så ferdig. Jeg bygget meg opp et raseri rundt det, irrasjonelle tanker som fyrte opp i raseriet. Så når jeg fikk tak i ham, presiserte jeg det der med at det ikke er ok, og litt til. Jeg kjeftet og var høylydt i et par minutter. 

Jeg har det litt dårlig for tiden, og med hans blemme så bare bikket det over. Jeg følte meg så usett og oversett, som i en tåke! 

Ba om unnskyldning og han tok imot, og alt ble bra, men våknet i dag og kjenner at jeg vil ikke være den personen, jeg vil ikke kjefte og skrike eller måtte overdrive ting for å føle meg sett. 

Jeg vokste opp med foreldre som lot meg gå med brudd i armen fordi de ikke trodde på at det var vondt når det var vondt, så jeg skjønner jo hvor det kommer fra og vanligvis har jeg kontroll på dette, men ikke i går. Da var jeg dypt i tankene og de irasjonelle følelsene og laget meg et bilde som ikke var ekte. 

Ville bare si det til noen, jeg er skuffet over meg selv som ga etter for "instinktene" eller hva jeg skal si. 

Anonymkode: efadb...39f

[Høstfarge]

Jeg personlig synes dette er å foretrekke hadde jeg vært mannen din. Jeg kjenner mange damer som ikke nevner et ord om det, og det er mye verre. Synes jeg da.. Bedre å få det ut, det kalles for direkte kommunikasjon

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Høstfarge skrev:

Jeg personlig synes dette er å foretrekke hadde jeg vært mannen din. Jeg kjenner mange damer som ikke nevner et ord om det, og det er mye verre. Synes jeg da.. Bedre å få det ut, det kalles for direkte kommunikasjon

Takk, jeg er også for kommunikasjon, men i går tok jeg for hardt i.. det likte jeg ikke ved meg selv, jeg vil kunne ta ting rolig og saklig, ikke pøse på med "vet du hva du har gjort!" Osv..

Anonymkode: efadb...39f

[Høstfarge]

Det tror jeg ikke spiller noen rolle. Det er bra å vise følelser

[AnonymBruker]

Kjæresten min vekket meg halv seks imorges for å ha sex med meg, når jeg ikke fikk sove etterpå kjeftet jeg skikkelig på han fordi han vekket meg  Gikk å ropte og uffet meg. 

Sa unnskyld, men må snakke med han!

Anonymkode: 8cd5b...3ba

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Høstfarge skrev:

Det tror jeg ikke spiller noen rolle. Det er bra å vise følelser

Jeg tror jeg har noe PMS greier, eller noe. Takk for trøsten og forståelsen, jeg er redd jeg har skjøvet hm vekk. 

Anonymkode: efadb...39f

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Høstfarge skrev:

Det tror jeg ikke spiller noen rolle. Det er bra å vise følelser

Fra en kjæreste som har blitt utsatt for akkurat det samme som kjæresten til TS: 

Det spiller en rolle, og å vise følelser på den måten som TS gjør er svært ødeleggende for et forhold. 

Anonymkode: 2b453...d6c

[Gjest maryland]

På 10.10.2020 den 10.06, AnonymBruker skrev:

Jeg kjeftet på kjæresten min, han gjorde noe lite som jeg ikke satte pris på, en bagatell på en hvilken som helst dag som hadde vært løst med "det var ikke ok"  og så ferdig. Jeg bygget meg opp et raseri rundt det, irrasjonelle tanker som fyrte opp i raseriet. Så når jeg fikk tak i ham, presiserte jeg det der med at det ikke er ok, og litt til. Jeg kjeftet og var høylydt i et par minutter. 

Jeg har det litt dårlig for tiden, og med hans blemme så bare bikket det over. Jeg følte meg så usett og oversett, som i en tåke! 

Ba om unnskyldning og han tok imot, og alt ble bra, men våknet i dag og kjenner at jeg vil ikke være den personen, jeg vil ikke kjefte og skrike eller måtte overdrive ting for å føle meg sett. 

Jeg vokste opp med foreldre som lot meg gå med brudd i armen fordi de ikke trodde på at det var vondt når det var vondt, så jeg skjønner jo hvor det kommer fra og vanligvis har jeg kontroll på dette, men ikke i går. Da var jeg dypt i tankene og de irasjonelle følelsene og laget meg et bilde som ikke var ekte. 

Ville bare si det til noen, jeg er skuffet over meg selv som ga etter for "instinktene" eller hva jeg skal si. 

Anonymkode: efadb...39f

Hvorfor er du skuffet over deg selv? Hvorfor mener du du ikke hadde rett til å reagere?

[AnonymBruker]

Det er lurt å få ut følelsene sine, men å skrike i flere minutter til mannen din for en bagatell er hverken sunt eller greit! Du håndterer følelsene dine feil pga at du har lært det feil i barndommen. Før du får barn, så bør du oppsøke hjelp, så de slipper å gå hjem med vondt i magen fordi de ikke fant gymbaggen sin da de skulle hjem fra skolen fordi de vet det venter eksplosivt sinne fra deg.

Begynn med boksing, skrik i bilen, løs problemene med samtale, så blir det mindre å bli sint for. Spis sunt, sov nok, og få deg frisk luft. Bli sint, men det må stå i stil med det som har skjedd. Brøle i flere minutter? Ja, kanskje, hvis han har slått barna dine. Ikke fordi han brukte 5 timer på å svare på en melding, eller glemte å sette tallerkenen sin i oppvaskmaskinen, igjen!

Anonymkode: 8ddca...e55

[Nerine_]

På 10.10.2020 den 11.40, Høstfarge skrev:

Det tror jeg ikke spiller noen rolle. Det er bra å vise følelser

Men innenfor rimelighetens grenser, en viktig detalj. 

[AnonymBruker]

På 10.10.2020 den 11.47, AnonymBruker skrev:

Jeg tror jeg har noe PMS greier, eller noe. Takk for trøsten og forståelsen, jeg er redd jeg har skjøvet hm vekk. 

Anonymkode: efadb...39f

Når jeg har pms så hater jeg mannen. Virkelig, alt han gjør er feil og irriterende og jeg har lyst å hive han på dør og leve aleine. 😂 Jeg er så sint innvendig at jeg koker, konstant. Det er forresten ikke så uvanlig, for jeg har lest og snakket med flere om det. Det går heldigvis over på et par dager, og så er mannen tilbake til den gode, herlige, snille gutten min. 😍 

I mellomtiden gjelder det å finne måter for å ikke eksplodere på hverandre, for det kan man selvfølgelig ikke gjøre. Men vi er mennesker med følelser og det er ikke alltid at vi handler rasjonelt når alt raser inni en. Da er det viktig å gjøre som du gjorde, unnskylde, tenke over hva en kan heller gjøre neste gang. Og så glemmer du det. Om dette er nok til å bryte forholdet så er dere uansett ikke klare til gode og onde dager. 

Begge to burde lese seg litt opp på hva pms er, og at det ikke er bare en dårlig unnskyldning for å være sur. Kanskje han kan ta litt ekstra hensyn disse dagene og, og dere blir enige om at diskusjoner og følsomme tema kan vente noen dager til du er deg selv. 

Det finnes helsekost å prøve. Les litt om det på nettet, for jeg er ingen ekspert.

Anonymkode: 8df1a...6c1

[AnonymBruker]

På 10.10.2020 den 11.33, Høstfarge skrev:

Jeg personlig synes dette er å foretrekke hadde jeg vært mannen din. Jeg kjenner mange damer som ikke nevner et ord om det, og det er mye verre. Synes jeg da.. Bedre å få det ut, det kalles for direkte kommunikasjon

Skriver under på denne. Litt kjefting er bare sunt.

Anonymkode: c4164...46f