AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2020 #1 Skrevet 9. oktober 2020 Jeg sliter sånn med selvtilliten for tiden, og det er absolutt ikke tiden for å begynne å date. Det er nylig blitt slutt så jeg skal la meg selv få ro og komme over bruddet først. Men jeg bekymrer meg jo. Om jeg noen gang finner meg en ny mann. Da jeg ble sammen med exen var jeg i full jobb, men ble sykemeldt og har siden hatt AAP og nå søkt uføretrygd. Har ett barn fra før. Det er jo ikke sånn at jeg er fullstendig blåst i topplokket, aldri hatt en jobb. Jeg har utdannelse og kan snakke mye interessant. Men jeg "gjør jo ingen ting". Barnet mitt er tenåring og har spesielle behov, så en del tid går med for å følge det opp. Exen min er jo veldig snill da, sier jeg har veldig mange fine kvaliteter. Jeg må bare finne selvtilliten. Jeg er bare redd jeg ikke finner den, og ingen egentlig vil ha en ufør 33-åring. Men det føles kanskje bare sånn, akkurat nå. Anonymkode: b6632...79c
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2020 #2 Skrevet 9. oktober 2020 Kjæresten min ble det. Samme her som med deg. Er utdannet og jobbet før jeg ble syk. Hadde 3 barn og var delvis ufør da jeg traff han. Anonymkode: 2fdc1...e46
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2020 #3 Skrevet 9. oktober 2020 Synes situasjonen din er veldig forståelig, så det ville jeg ikke ha bekymret meg for Å fortelle ærlig hvorfor, dersom det kommer opp. Hadde jeg datet en mann som hadde det slik, så hadde jeg ikke løpt. Anonymkode: a3cf7...308 2
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2020 #4 Skrevet 9. oktober 2020 Personlig kunne jeg ikke det.. Anonymkode: ab31d...f9b 7
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2020 #5 Skrevet 9. oktober 2020 Ufør 33-årig aleinemor har nok bra sjanser. Du har sikra deg et barn, og har en fast inntekt. 39-årig barnløs, verpesyk, før syk nå arbeidsfør men nettopp ferdig videreutdanna 35+åring i deltids vikarjobb er verre. Anonymkode: 6ec03...098
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2020 #6 Skrevet 9. oktober 2020 Tror ikke det er noe problem i det hele tatt jeg. For jeg tror mange gutter fra vår generasjon fremdeles drømmer om en hjemmeværende husmor som kan stelle hjemmet og ha middagen ferdig når han kommer hjem. Sier ikke at du skal det altså😊 Men at mange gutter på vår alder ser for seg det. Mange vokste jo opp med en hjemmeværende mor selv, og foretrekker faktisk dette fra en jente. Jeg kjenner flere. I tillegg kjenner jeg en del jenter med høy utdannelse og god lønn, og samtlige har problemer i forholdene sine med at mannen føler seg truet av at han ikke tjener mest. Så jeg tror du kan ta det helt med ro! 😊 Anonymkode: 6ae3e...33a 2
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2020 #7 Skrevet 9. oktober 2020 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Tror ikke det er noe problem i det hele tatt jeg. For jeg tror mange gutter fra vår generasjon fremdeles drømmer om en hjemmeværende husmor som kan stelle hjemmet og ha middagen ferdig når han kommer hjem. Sier ikke at du skal det altså😊 Men at mange gutter på vår alder ser for seg det. Mange vokste jo opp med en hjemmeværende mor selv, og foretrekker faktisk dette fra en jente. Jeg kjenner flere. I tillegg kjenner jeg en del jenter med høy utdannelse og god lønn, og samtlige har problemer i forholdene sine med at mannen føler seg truet av at han ikke tjener mest. Så jeg tror du kan ta det helt med ro! 😊 Anonymkode: 6ae3e...33a Men hun ønsker jo ikke å være hjemme-alene-mor nødvendigvis. Dumt å bli valgt fordi man skal være hjemme 😛 Anonymkode: a3cf7...308 3
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2020 #8 Skrevet 9. oktober 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Men hun ønsker jo ikke å være hjemme-alene-mor nødvendigvis. Dumt å bli valgt fordi man skal være hjemme 😛 Anonymkode: a3cf7...308 Tja, det er jo basically det jeg er. Jeg klarer ikke stå i jobb pga sykdommen og må innom sykehuset med jevne mellomrom for å få medisiner, ellers pusler jeg rundt hjemme med klesvask, bretting, mat og generell rydding. Jeg flyr ikke på fjellturer akkurat. Anonymkode: b6632...79c 6
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2020 #9 Skrevet 9. oktober 2020 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Tja, det er jo basically det jeg er. Jeg klarer ikke stå i jobb pga sykdommen og må innom sykehuset med jevne mellomrom for å få medisiner, ellers pusler jeg rundt hjemme med klesvask, bretting, mat og generell rydding. Jeg flyr ikke på fjellturer akkurat. Anonymkode: b6632...79c Jo, men vil du bli valgt fordi du går hjemme? Er det nok? Anonymkode: a3cf7...308
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2020 #10 Skrevet 9. oktober 2020 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Tja, det er jo basically det jeg er. Jeg klarer ikke stå i jobb pga sykdommen og må innom sykehuset med jevne mellomrom for å få medisiner, ellers pusler jeg rundt hjemme med klesvask, bretting, mat og generell rydding. Jeg flyr ikke på fjellturer akkurat. Anonymkode: b6632...79c Ja, jeg vil tippe det er helt perfekt for ganske mange! Så dette skal du ikke føle på i det hele tatt. Møter du en som sliter med dette, så husk at det finnes mange, mange andre som derimot synes at akkurat dette er en drømmesituasjon! Ikke det at du er syk da, ikke misforstå😊 Men det at du nsom det ble sagt er hjemme-alene-mor😊 Og det er faktisk veldig koselig å komme hjem til et hus hvor det alltid er noen der, det blir en helt annen stemning i huset. Og det blir automatisk et mye koseligere hjem, kanskje med mer hjemmebakt og bedre mat og, som de aller fleste gutter setter veldig pris på😊 Anonymkode: 6ae3e...33a 2
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2020 #11 Skrevet 9. oktober 2020 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jo, men vil du bli valgt fordi du går hjemme? Er det nok? Anonymkode: a3cf7...308 Uff, det er sent. Skylder på den. Nei, jeg vil jo gjerne bli valgt pga kvalitetene mine. Gjerne utseende, men for meg er det bare et vanlig gjennomsnittlig utseende, hverken mer eller mindre. Jeg vet jeg er morsom, snill, lojal, elsker å overraske, god å gi komplimenter etc. Men jeg er ikke en utendørs-person. Liker ikke drasse på fjelltur eller båttur. Drar gjerne en tur på stranda, eller går i skogen for ro. Anonymkode: b6632...79c
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2020 #12 Skrevet 9. oktober 2020 Og hvor treffer man disse mennene da? 🙈 Anonymkode: b6632...79c
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2020 #13 Skrevet 9. oktober 2020 16 minutter siden, AnonymBruker skrev: Og hvor treffer man disse mennene da? 🙈 Anonymkode: b6632...79c Ja, det er det eneste som blir vanskelig når du ikke er der ute i hverdagen. Sjelden det kommer noen på døra lissom... Men bli med i lag eller forening hvis du orker, mange uføre som driver med foreningsarbeid. Eller kanskje du møter en alenefar gjennom å følge opp barna dine på fritidsaktiviteter. Eller driv med litt frivillighet i kommunen du bor, så kommer du i kontakt med veldig masse folk gjennom det. Anonymkode: 6ae3e...33a 2
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2020 #14 Skrevet 9. oktober 2020 Nei. Og det at du vil bli valgt på grunn av utseendet, trekker ytterligere ned. Anonymkode: 115c9...576 3
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2020 #15 Skrevet 10. oktober 2020 Jeg er ufør med barn. Og mannfolkene løper etter meg 🙈 tror ikke dei fleste bryr seg om det. Kvinnfolk er dei værste der. Anonymkode: e79d7...efc 8
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2020 #16 Skrevet 10. oktober 2020 Ingen problemer med det. Menn bryr seg ikke om sånt. Anonymkode: 296f3...f0f 2
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2020 #17 Skrevet 10. oktober 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg sliter sånn med selvtilliten for tiden, og det er absolutt ikke tiden for å begynne å date. Det er nylig blitt slutt så jeg skal la meg selv få ro og komme over bruddet først. Men jeg bekymrer meg jo. Om jeg noen gang finner meg en ny mann. Da jeg ble sammen med exen var jeg i full jobb, men ble sykemeldt og har siden hatt AAP og nå søkt uføretrygd. Har ett barn fra før. Det er jo ikke sånn at jeg er fullstendig blåst i topplokket, aldri hatt en jobb. Jeg har utdannelse og kan snakke mye interessant. Men jeg "gjør jo ingen ting". Barnet mitt er tenåring og har spesielle behov, så en del tid går med for å følge det opp. Exen min er jo veldig snill da, sier jeg har veldig mange fine kvaliteter. Jeg må bare finne selvtilliten. Jeg er bare redd jeg ikke finner den, og ingen egentlig vil ha en ufør 33-åring. Men det føles kanskje bare sånn, akkurat nå. Anonymkode: b6632...79c I utgangspunktet ja, men ikke når du har barn som krever mye. Anonymkode: ab7a7...ad2 4
Sunnys Skrevet 10. oktober 2020 #18 Skrevet 10. oktober 2020 Nei, det spiller ingen rolle. Du er fortsatt ung, og ting kan forandre seg og du kan klare å jobbe litt igjen. 2
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2020 #19 Skrevet 10. oktober 2020 Hvilke menn er interessert i en uføretrygdet alenemor på 33år med ett barn med spesielle behov? Anonymkode: 3fb28...798 1
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2020 #20 Skrevet 10. oktober 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Hvilke menn er interessert i en uføretrygdet alenemor på 33år med ett barn med spesielle behov? Anonymkode: 3fb28...798 Så slem du er. Anonymkode: 244e6...336 10
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå