Korona og engstelse.

[AnonymBruker]

Siden korona gjorde inntog har min mann og jeg levd ganske isolert pga kronisk sykdom. 

Dette gjør at vi har hatt og har svært lite besøk inne, og er ikke borte hos andre. Mange rundt oss lever mer normalt igjen nå etter perioden med nedstigning i mars. Dette gjelder blant annet mine foreldre. De reiser rundt til frisør, café, besøk osv. Og det har de selvfølgelig helt lov til og de følger retningslinjene. 

De viser respekt for vår avgjørelse om å møte de ute, og i sommer har jo ikke det vært noe problem. Det begynner å bli litt verre pga vær og temperatur, og det vil jo bli verre også.

Jeg engster meg litt for at foreldrene mine innerst inne syns vi oppfører oss overforsiktig og er litt oppgitt over dette. Samtidig tenker jeg at de må jo få tenke som de vil og vi gjør ikke dette fordi det er så veldig gøy, men det er nødvendig.

Men det jeg engster meg mest for er om en av mine foreldre dør i denne perioden hvor vi lever i unntakstilstand og jeg knapt har sett de face to face etter mars sammenlignet med før mars. Det vil gjøre meg enormt vondt hvis en av de eller begge dør midt i dette nå som jeg har sett de så lite. Jeg er voksen og står på egne ben, og vet at min mann og jeg bare må leve som vi gjør akkurat nå, men denne tanken skremmer meg. Hvis dette skulle skje denne perioden så vet jeg rasjonelt grunnen til hvorfor jeg har sett de lite, men jeg vil nok også føle dårlig samvittighet for å ha sett de så lite. 

Vanskelig å forklare, men håper jeg gjorde det forstått. Noen flere i samme båt?

Anonymkode: 2f082...f41

[AnonymBruker]

Jeg fokuserer på å ikke ta sorgene på forskudd. Det har min mor lært meg. Det er ikke sikkert at noe skjer med foreldrene våre og uansett så kan vi tenke at vi gjorde det vi kunne og at de har rett til å ta avgjørelser for seg selv. Synd å bruke tid og energi på å engste seg når alt er bra.

Når det gjelder å holde kontakten så har jeg ikke bare erfaring med det nå i corona-tider, men også fra da jeg bodde i utlandet. Vi har alltid hatt det superkoselig med samtaler via web-kamera. Vi prater elektronisk som om vi er der med hverandre. Tar kaffe sammen, eller spiser middag. Hvis den ene må henge opp klær f.eks. gjør vi det samtidig som vi prater. Tar bare med mobilen eller nettbrettet. Selvsagt kan vi ikke gi klem, men vi har i hvert fall kvalitetstid.

Anonymkode: a74ca...53c

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fokuserer på å ikke ta sorgene på forskudd. Det har min mor lært meg. Det er ikke sikkert at noe skjer med foreldrene våre og uansett så kan vi tenke at vi gjorde det vi kunne og at de har rett til å ta avgjørelser for seg selv. Synd å bruke tid og energi på å engste seg når alt er bra.

Når det gjelder å holde kontakten så har jeg ikke bare erfaring med det nå i corona-tider, men også fra da jeg bodde i utlandet. Vi har alltid hatt det superkoselig med samtaler via web-kamera. Vi prater elektronisk som om vi er der med hverandre. Tar kaffe sammen, eller spiser middag. Hvis den ene må henge opp klær f.eks. gjør vi det samtidig som vi prater. Tar bare med mobilen eller nettbrettet. Selvsagt kan vi ikke gi klem, men vi har i hvert fall kvalitetstid.

Anonymkode: a74ca...53c

Min mor har egentlig også lært meg å ikke ta sorgene på forskudd! Men noen ganger glemmer jeg det.

Takk for svaret og for at du satte tankene mine litt på plass og mer i riktig retning ❤

Anonymkode: 2f082...f41

[AnonymBruker]

Det kan jo hende de er oppgitt, det kan også hende dere er overforsiktige. Eller urimelig engstelige for akkurat korona vs andre sykdommer. 

Hva så? Dette må dere jo bare styre selv. 

Anonymkode: 392d7...b59

[AnonymBruker]

Jeg ser enkelte rundt meg er så engstelig for Korona at de ikke har et liv akkurat nå. Det har vart i 7 måneder, og vi har sannsynligvis år igjen med denne smitten rundt oss. 

Det er jo noe i det at man generelt kan pakke seg inn i bobleplast og leve livet i eget hus. Eller man kan bevege seg litt rundt i samfunnet, tross risikoen for å bli påkjørt, eller andre ulykker. 

Om du faktisk setter deg ned og ser på statistikken er det nesten utelukkende folk med kombinasjonen høy alder + underliggende sykdommer som har dødd. Folk som også ville bukket under av en vanlig forkjølelse i løpet av 1-2 års tid. Dette tross at mange har levd nesten normalt siden sommeren. Flydd, vært på fest, i bryllup, med mer. 

Med den statistikken i bakhodet er det kanskje verdt å revurdere hvilken sosial omgang dere ønsker med deres nærmeste fremover? 

Anonymkode: 1a622...462