spøkelse historier

[John McClane]

Conal skrev (9 timer siden):

Jeg har opplevd shit bro. 

Demoner, spirits og andre overnaturlige spiritualle vesener eksisterer. Bare en dum materialist vil benekte det. Troa i en "objektiv" verden som liksom er den naturlige verden er ren bullshit.

Lindeberg kvelden med hun dama jeg hooka opp... Hva som ble opplevd den kvelden var uten tvil en av de mest synnsyke guddumelige opplevelser noen gang opplevd i menneske historien. 

Det var et direkte opplevelse med en Higher Virkelighet, mer Sann og Fundementalt. Noe som er sant. 

Det var life or death. Og det som ville ta livet mitt, Gud forby noen menneske treffe det. 

Jeg utkjempet han. 

Og jeg utkjempet den andre ondskap som ville utslette meg. 

Og all pris til Gud, den Mest Gode og aller Store, som var der for meg begge gangene. 

Ja det skjer her i landet også, ikke bare i USA eller andre land selv om vi her kaller tv programmene som omhandler paranormale ting for 'overnaturlig', 'overtro' eller 'underholdning' og smiler litt naivt av det som blir sagt der. Seeing is beliving her på berget så det vil nok ta en del mer tid før storparten vi vil se på dette som sannheten og handle utifra det. Her tror vi at covid er farlig for folk flest og at vaksinene var uskyldig medisin som bare hjalp positivt. Her trenger vi myyye tid!

Jeg regner med at du har beskytter og guide blant englene og at du kanskje vet hvem det er? Et du åpen og snakker med de?

 

[Conal]

AnonymBruker skrev (På 25.5.2022 den 0.52):

Du skriver som en poet hehe! og selv om historien antagelig er basert på opplevelser på hallusinogener vil jeg høre resten

Eller er det en ren kjærlighetshistorie?

Anonymkode: abb39...a79

Nope bro, no psychs.

Jeg opplever umulige guddommelige ting uten psychs.

Jeg er født naturlig til dette spiritualitet shittet. 

Jeg opplever umulige ting helt uten substanser, som sagt, det er naturlig for meg.

😉

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.5.2022 den 2.19):

Selvsagt kan mystiske ting ha en enkel forklaring (selv om det da ikke kan kalles mystisk).

Men som forelder kjenner man barna sine, så jeg vet at om dette bare hadde vært en hun tidligere hadde sett på gata, ville hun ikke reagert så sterkt at hun ikke engang kunne leke på rommet sitt. Og hun ville neppe beskrevet han så detaljrikt som hun gjorde. 

Anonymkode: 9e8ad...2ab

Tull

Anonymkode: 40bbc...626

[AnonymBruker]

John McClane skrev (På 23.5.2022 den 2.28):

Mener du at det ikke finnes ånder/spirits/spøkelser? Da visste du vel neppe at speil er ånders vindu inn til vår verden og i dette tilfellet, ditt hus og din familie😊

Men slapp av, de fleste ånder er snille og vil ikke noe ondt, noen kan være litt på ville veier eller de aner kanskje ikke at de er døde og derfor lager de litt styr. Alle barn er født åpne og uten påvirkning for hva som er rett eller galt og i de tre første leveårene så er de så åpne og uten påvirkning slik at de ofte kan se ånder vi ikke kan se. Så det at din sønn ser en i speilet eller snakker om vedkommende som sitter i stolen ved bordet så må du nok tro ham, selv om jeg aner at du ikke vil.😆

Det er sikkert en du vet hvem er, en i familien som er dd men som passer på el.l? Bare å slappe av, det er nok bare gode energier. Men du burde spørre sønnen din åssen de ser ut, detaljer og farge på klær, alder etc så kanskje du skjønner hvem det er eller finner ut av det senere?

Rart at ikke alle tror på slikt i 2022!😊

Tull! Link og dokumenter!

Anonymkode: 40bbc...626

[AnonymBruker]

Som nyinnflyttet student i Bergen tenkte jeg skulle ha meg en lang joggetur i terrenget opp Isdalen. Oppholdsvær når jeg jogger opp, men etter en stund oppi Isdalen begynte en grøttykk tåke å sige på. Jeg rotet meg vill litt utenfor stien. I det området opplevde jeg et iskaldt trekk selv om det ikke blåste. Fikk regelrett gåsehud over hele kroppen. Hørte hvisking og gråting rundt meg, men så ingenting. Ble livredd. Kom meg inn på stien igjen og løp hele veien hjem. 
Fikk senere vite fra noen lokale at det spøker i Isdalen. Aldri i livet om jeg drar dit alene mer..

Anonymkode: 8a8bf...f3c

[AnonymBruker]

Den rareste situasjonen jeg har opplevd var da vi overtok et vanlig hus litt for seg selv. Ingen naboer å se rundt oss, bare en gårdsvei, jorder og skog. 

Jeg ser ut av kjøkkenvinduet hver gang jeg står å vasker opp, jeg føler at det er noe der, men det er ingen når jeg kikker opp. Så etter noen uker så rekker jeg å se en mann, jeg ser på en måte at han blir borte mens jeg kikker. Dette skjer etter par ganger før jeg plutselig begynner å se han i flere sekunder av gangen. 

Jeg kan tilslutt beskrive hvordan mannen ser ut med farger på klær, hva slags klær og ca ansikt. Det begynner å bli ekkelt så når jeg er alene så sier jeg høyt for meg selv at her skal ikke du være. Etter det ble han borte igjen, jeg har ikke sett han siden.

Dette var noe jeg ikke turte å fortelle min samboer før et helt år senere. Jeg forklarer mannens utseende med en mørk grå sixpense, rutete skjorte under en grå ullgenser, sånn med glidlås ned til brystkassen så jeg ser bare skjorten der. Mørkt brunt belte med ei spenne som syns, jeans som er møkkete og store sko i sort med åpne lisser. Han er slank, men breiere enn min samboer og noe høyde på fyren. Fyren var nok rundt 60, antar jeg. Han sto alltid ved treet og kikket på huset vårt. 

Samboer blir helt rar i blikket og fryser til litt, han syns dette var veldig ubehagelig. Bestefaren hans døde 5 år før vi møttes og da han var rundt 60 så var dette et antrekk han pleide å bruke. Jeg forklarer hvordan fyren sto, ikke typisk eldre i det hele tatt. Bestefaren gikk alltid i jeans uansett hva han drev med så buksene ble ofte møkkete mens han jobbet med noe ute. En slik genser hadde han fått av sin sønn da han fylte år og hadde brukt den i mange år. Slike sko og belte var bestefarens faste greie. Bestefaren var i samme kroppsform som min samboer, men litt større og han hadde somregel en hatt eller sixpense på seg. 

Så når dette kommer frem sier samboer at han ofte har hørt at det kommer noen inn døra nede og opp trappa. Ham har våknet om natten for å se hvem det er, men det har ikke vært noen der når han kikker. 

Et par kvelder etter denne samtalen står jeg og samboer ute med babycalen i hånden og prater. Vi hører at barnet vårt på 1 år våkner og sier hei mann, så vi løper inn og der står barnet i sengen og peker i ene hjørnet av rommet sitt. 

Det hender vi hører lyder fra leker som bare ligger på gulvet, knirking i trappen, noen som brått nyser, men vi ser ingenting lengre. Jeg har bestemt meg for at dette ikke er farlig, men samboer syns det er ubehagelig. 

Anonymkode: 1ffa9...c21