Blir sliten av skiftende kollega

[AnonymBruker]

Jeg sliter med en av mine nærmeste medarbeidere, blir sliten av å forholde meg til han. Noen dager er han verdens hyggeligste, skikkelig inkluderende og sprudlende. Andre dager kan han være skikkelig avvisende og vanskelig å forholde seg til. Noen ganger skifter det i løpet av dagen. 

Alle de andre på jobben liker han, og jeg synes også han er en bra fyr når han er hyggelig... Men blir sliten av å ikke vite om han skal gi meg en klem eller bite av meg hodet (ikke bokstavelig, selvfølgelig, er jo korona) når jeg snakker med han. Er spesielt når det bare er oss det blir "trøbbel", når de andre er i nærheten snakker han med dem og er "normal". 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. Har vurdert å ta det opp, men føler det blir så dramatisk. Litt sånn hysterisk dame. Jeg kan ikke unngå han på jobb heller. 

Har noen noen gode tips? Har du hatt en slik kollega, og ordnet det seg? Hvordan?

Anonymkode: 7ebd7...97f

[AnonymBruker]

Kanskje han er bipolar?

Anonymkode: 9af66...649

[AnonymBruker]

Kanskje han er skjult narcisst.

Anonymkode: d3e06...48c

[AnonymBruker]

Jeg tviler på at han har en psykisk diagnose av noe slag... 

Anonymkode: 7ebd7...97f

[AnonymBruker]

Jeg er som din kollega, og blir så sliten av folk som deg som skal lese noe inn i «humøret mitt» hele tiden. 

Er jeg kort og avvisende, er det fordi jeg er opptatt. Verre er det ikke. Jeg vil ikke bli avbrutt nå, jeg jobber med noe. 

Er det virkelig så vanskelig å forstå?

Anonymkode: 8d158...7d0

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er som din kollega, og blir så sliten av folk som deg som skal lese noe inn i «humøret mitt» hele tiden. 

Er jeg kort og avvisende, er det fordi jeg er opptatt. Verre er det ikke. Jeg vil ikke bli avbrutt nå, jeg jobber med noe. 

Er det virkelig så vanskelig å forstå?

Anonymkode: 8d158...7d0

Men hvorfor er det da bare meg det skal gå ut over? Han virker forresten egentlig mer som typen som liker å bli avbrutt... 

Jeg snakker uansett ikke til folk som sitter opptatt og konsentrert foran PCen med mindre jeg må. 

Eneste grunnen til at jeg prøver å lese han, er å prøve å unngå å få hodet bitt av. 

Anonymkode: 7ebd7...97f

[AnonymBruker]

Jeg har ingen råd, men har samme kollega selv. Humøret er som en berg og dalbane, men aldri foran sjefen. Jævla kødd.

Anonymkode: de2f2...445

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke hvordan du er som person. Men det kan være at du er et lett bytte? At han kan «ta ut» frustrasjon på deg. Men er det at han er falsk? Eller er det at han kan glefse? Isåfall kan det være stress som ligger under. Hvis det skjer igjen kan du si rolig at du syns måten han snakker til deg på er ugrei.

Anonymkode: 2faa7...344

[AnonymBruker]

Sånn adferd beskriver jo 90% av kvinner i arbeidslivet. Dette er jo en hverdag de fleste av oss har, værst når de har administrative stillinger.

Anonymkode: ed94f...8fa

[AnonymBruker]

Jeg har kollegaer som var ganske korte, kvasse og aggressive da jeg begynte. Jeg er ikke sånn men det koster meg fem flate øre å svare på angrep med et angrep. Så det var det jeg gjorde og etterhvert lærte de at tar de en kvass tone til meg, så kommer det en kvass tone tilbake. Etter en kort tid ga de seg. Jeg tror flere har klaget for de er langt blidere nå enn før. 

Jeg ville sagt i fra eller vist tydelig at jeg forventer en viss grad av profesjonalitet på jobb. Dersom det ikke fører frem ville jeg ha klaget til leder. I mitt tilfelle var det oppførsel som også sjefen registrerte og reagerte på så å si i fra til leder satt ikke så langt inne. Hadde det vært mer subtilt hadde jeg nøyd med med å svare til kollegaen direkte. 

De fleste man møter i jobbsammenheng er greie, men noen "skjønner" bare ikke hvordan opptre profesjonelt og at de blir observert. 

Anonymkode: d4cea...713

[AnonymBruker]

Jeg blir kort og krass overfor en kollega som legger ut om ALT privatliv, kanskje han er bare er lei av maset ditt? Man kan ikke like alle.

Anonymkode: 73436...695

[AnonymBruker]

Nei, han er ikke falsk. En dag kan han prate høl i hodet på meg og le med hele kroppen, skikkelig på. Neste dag totalt avvisende og kommer med stikk. Akkurat som jeg skal bli straffet eller noe. 

Jeg er ikke typen til å bli tråkket på, tar igjen med samme mynt dersom noen er rappkjeftet. Men dette er noe annet. 

Jeg har også kolleger jeg ikke liker spesielt godt, som jeg er høflig, men ikke vennskapelig med. Hadde fint tålt at han mislikte meg. Det er denne skiftingen som gjør meg sliten. TS 

Anonymkode: 7ebd7...97f

[Hippogriff]

Slitsomt. I slike tilfeller kan det ofte være helt andre ting som spiller inn på humøret. Trøbbel på hjemmebane, en viktig arbeidsoppgave som ikke går bra, en lett depresjon, at man er overarbeidet. Jeg prøver å ikke ta sånt personlig, men å ta folk som de er. Har hendt at folk har fortalt etterpå hva de egentlig slet med i sånne perioder, og da er jeg i glad jeg i det minste var en tålmodig og aksepterende kollega. Men klart, du skal ikke finne deg i hva som helst og respekt skal du alltid oppleve. 

[Svartfugl]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter med en av mine nærmeste medarbeidere, blir sliten av å forholde meg til han. Noen dager er han verdens hyggeligste, skikkelig inkluderende og sprudlende. Andre dager kan han være skikkelig avvisende og vanskelig å forholde seg til. Noen ganger skifter det i løpet av dagen. 

Alle de andre på jobben liker han, og jeg synes også han er en bra fyr når han er hyggelig... Men blir sliten av å ikke vite om han skal gi meg en klem eller bite av meg hodet (ikke bokstavelig, selvfølgelig, er jo korona) når jeg snakker med han. Er spesielt når det bare er oss det blir "trøbbel", når de andre er i nærheten snakker han med dem og er "normal". 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. Har vurdert å ta det opp, men føler det blir så dramatisk. Litt sånn hysterisk dame. Jeg kan ikke unngå han på jobb heller. 

Har noen noen gode tips? Har du hatt en slik kollega, og ordnet det seg? Hvordan?

Anonymkode: 7ebd7...97f

Kan det være noe du gjør som irriterer ham, og så er han litt rævva på kommunikasjon, slik at han velger denne oopførselen i stedet for å ta det med deg? 

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje han er bipolar?

Anonymkode: 9af66...649

Bipolare skifter ikke humør flere ganger om dagen.  Men de med borderline gjør. 

Anonymkode: f8620...846

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, han er ikke falsk. En dag kan han prate høl i hodet på meg og le med hele kroppen, skikkelig på. Neste dag totalt avvisende og kommer med stikk. Akkurat som jeg skal bli straffet eller noe. 

Jeg er ikke typen til å bli tråkket på, tar igjen med samme mynt dersom noen er rappkjeftet. Men dette er noe annet. 

Jeg har også kolleger jeg ikke liker spesielt godt, som jeg er høflig, men ikke vennskapelig med. Hadde fint tålt at han mislikte meg. Det er denne skiftingen som gjør meg sliten. TS 

Anonymkode: 7ebd7...97fd

Det er veldig travelt, jeg har vært borte i det selv. Det jeg lærte var at det rett og slett kan hende at han ikke alltid har det så lett. Prøv å spør litt om hvordan det går med han og vær omtenksom, selv når han er sur. Kanskje han forteller hvorfor han har en dårlig dag, og at det etter hvert vil bli lettere for han å bare fortelle med en gang, i stedet for å gå å være sur for seg selv. Jeg vet i hvert fall selv at når jeg har en dårlig dag og er sur for noe, så ville jeg bare blitt glad hvis noen brydde seg nok til å spørre. Ikke sikkert det gir resultater de første gangene, men prøv. 

Anonymkode: 4af75...6ae

[AnonymBruker]

På 8.10.2020 den 17.58, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter med en av mine nærmeste medarbeidere, blir sliten av å forholde meg til han. Noen dager er han verdens hyggeligste, skikkelig inkluderende og sprudlende. Andre dager kan han være skikkelig avvisende og vanskelig å forholde seg til. Noen ganger skifter det i løpet av dagen. 

Alle de andre på jobben liker han, og jeg synes også han er en bra fyr når han er hyggelig... Men blir sliten av å ikke vite om han skal gi meg en klem eller bite av meg hodet (ikke bokstavelig, selvfølgelig, er jo korona) når jeg snakker med han. Er spesielt når det bare er oss det blir "trøbbel", når de andre er i nærheten snakker han med dem og er "normal". 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. Har vurdert å ta det opp, men føler det blir så dramatisk. Litt sånn hysterisk dame. Jeg kan ikke unngå han på jobb heller. 

Har noen noen gode tips? Har du hatt en slik kollega, og ordnet det seg? Hvordan?

Anonymkode: 7ebd7...97f

Huff, så slitsomt med sånne kollegaer. Jeg har et par sånne selv. Du må bare forholde deg til dem så profesjonelt som du kan, men kanskje ikke så lurt å gi personlige detaljer til dem da sånne kan være litt "drager.." altså at de kan godt finne på å sladre om deg bak ryggen din. Det er jo tydelig at de opplever at livet ikke ble helt slik de så for seg, og så bare velger de å la det gå utover andre-i dette tilfellet deg. Men for all del,du har lov til å si ifra. Du er ikke noen "dramatisk dame" fordi om du velger å reagere,spesielt om han sier veldig kvasse,personlige ting til deg. Det mange ikke har forstått i jobbsammenheng, er at man er der for å jobbe sammen.Man trenger ikke å være bestevenner, men man må respektere hverandre. Lykke til. 

Anonymkode: a4684...5a5

[AnonymBruker]

Må du snakke så mye med han? Jeg ville sagt minst mulig og kun snakket når det var nødvendig. Da helt saklig osv. Skjønner det er slitsom, er dessverre slike folk ute og går. Har vært i den posisjon selv at jeg så gjerne vil bli likt, være sosial og da prøver å ha god stemning og samtaler. Men har lært meg med årene at med visse folk så går ikke det. Noen kolleger snakker jeg kun med når jeg må og da bare om saklige ting, mens andre kan jeg ha en uformell og god tone med. 

Anonymkode: 2d8c8...a15

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Må du snakke så mye med han? Jeg ville sagt minst mulig og kun snakket når det var nødvendig. Da helt saklig osv. Skjønner det er slitsom, er dessverre slike folk ute og går. Har vært i den posisjon selv at jeg så gjerne vil bli likt, være sosial og da prøver å ha god stemning og samtaler. Men har lært meg med årene at med visse folk så går ikke det. Noen kolleger snakker jeg kun med når jeg må og da bare om saklige ting, mens andre kan jeg ha en uformell og god tone med. 

Anonymkode: 2d8c8...a15

Ja, kommer meg ikke unna han uten å skifte jobb. Denne uken har han vært blid som en lerke da. Skinner som en sol. Håper det varer. 

Anonymkode: 7ebd7...97f

[AnonymBruker]

Så vilter han virker da? Du kan kansje prøve å være mer balansert.

Anonymkode: 1ce0c...7e6