I hvilke av disse to samfunnene ville du levd?

[Bønna]

La oss tenke oss to samfunn. Eller snarere to livssituasjoner. Du kan velge et av dem. Hvilket alternativ velger du?

Alternativ 1: Normalinntekten i samfunnet er 100 000 kroner. Du tjener 200 000 kroner.

Alternativ 2: Normalinntekten i samfunnet er 500 000 kroner. Du tjener 300 000 kroner.

Endret 26. juli 2005 av Bønna

[waco]

hvis normalinntekten er 100 000 kroner og man tjener 200 000 kroner, betyr det at man jobber dobbelt så mye eller tjener det samme beløpet pr time eller arb. mengde?

Hvis man tjener dobbelt så mye bare fordi man er dobbelt så mye værdt i andre menneskers øyne, ja da blir det straks en litt annen situasjon....

men Bønna, om alle tjente likt, - hva skulle folk strekke seg etter da?

[Gjest Gjesta]

Alternativ 1.

For da hadde jeg sjans til å hjelpe de menneskene jeg bryr meg om, til et bedre liv, om de tjente mindre enn meg.

[Arkana]

Alternativ 1 selvsagt, hvem vil vel tjene såpass mye mindre enn alle andre som alternativ 2 antyder. Og med så høy normallønn er det nok et ganske dyrt samfunn å leve i.

[Lillesøster]

Jeg tror jeg ville svart alternativ 2, det stemmer nok mer med min stituasjon nå.

[Gjest gjest1]

Alternativ 1...

Du kommer nok lengre med de 200 000 kronene i det samfunnet, enn du gjør med de 300 000 i samfunn nr 2, der alt vil være dyrere.

[Bønna]

Hvis jeg skal dekke opp for alle faktorene du klarer å dra frem, Waco, tror jeg dette hadde blitt et veldig langt innlegg. Ellers er mener jeg det er selvsagt at arbeidsmengden er lik. Hvis ikke så tjener man jo ikke mer eller mindre.

Ikke at jeg har sagt at alle på nåværende tidspunkt skal tjene likt, men jeg vil likevel påpeke at penger ikke er den eneste måten å motivere mennesker. Et faktum jeg synes kommer alt for lite fram i denne liberalistverdenen.

[Bønna]

Alternativ 1 selvsagt, hvem vil vel tjene såpass mye mindre enn alle andre som alternativ 2 antyder.

←

Ja, ikke sant. Hva naboen tjener betyr faktisk noe, selv om liberalistene desperat prøver å gi inntrykk av det motsatte.

[Gjest Ananas]

Konklusjon: Mer skatt til alle!

Da får vi bedre offentlige tjenester, samtidig som ingen blir mindre lykkelige fordi alle får mindre penger og den relative statusen blir bevart.

[Bønna]

samtidig som ingen blir mindre lykkelige fordi alle får mindre penger og den relative statusen blir bevart.

←

Så spørs det jo da om ikke den lykken som oppnås ved å øke statusen til de som befinner seg i det nedre sjiktet, overgår den ulykken som oppnås ved å senke statusen til de som befinner seg i det øvre sjiktet. Og man bør vel gjøre det som skaper mest mulig lykke, bør man ikke?

Konklusjonen da blir jo i så fall mer skatt til de som har mest fra før, og mindre skatt til de som ikke har så mye fra før. Alternativt at man bruker andre reguleringsmekanismer enn markedet. Reguleringsmekanismer som, i motsetning til markedet, tar hensyn til at mennesker er forskjellige.

[Gjest Leola]

Tror dere virkelig at man reduserer fattigdommen ved å øke skattetrykket for de som er i arbeid ? Ved å øke skatten for de som er produktive, straffer man de som er produktive, og man vil tvinge mer og mer av økonomien i Norge over i det svarte markedet.

Det eneste som hjelper er å gjøre det enklere å etablere bedrifter i Norge ved å gjerne det meste at byråkratiet vi har idag.

[Gjest Gjest]

Tror dere virkelig at man reduserer fattigdommen ved å øke skattetrykket for de som er i arbeid ? Ved å øke skatten for de som er produktive, straffer man de som er produktive, og man vil tvinge mer og mer av økonomien i Norge over i det svarte markedet.

Det eneste som hjelper er å gjøre det enklere å etablere bedrifter i Norge ved å gjerne det meste at byråkratiet vi har idag.

←

Nå tar du grundig feil, Leola. Rent erfaringsmessig har offentlige løsninger, i form av velferdsstaten, vist seg å være liberalistiske løsninger langt overlegen hva angår løse fattigdomsproblematikken. Det er ingen andre land som har nådd så langt i fattigdomsutryddelse som de skandinaviske velferdsstatene. Liberalistiske land som Usa sliter med mye og dyp fattigdom. Altså vil den liberalistiske politikken du påstår reduserer fattigdommen, i virkeligheten øke den.

Dessuten er det ingenting som tilsier at folk begynner å jobbe svart hvis de må betale høye skatter. Myndighetene i utviklede vestlige land har ingen problemer med å drive inn de skattene de ønsker. Det er i bananrepublikker og underutviklede land dette er et problem. Og der jo som regel skattene mye lavere enn i vestlige land. Det avgjørende synes å være myndighetenes evne til å drive inn skatter. Ikke skattenivået i seg selv.

Høyere skattenivå behøver heller ikke være til hinder for bedriftsetableringer. Hvis man skattelegger middelklassens lønnsinntekter hardere, kan man fortsatt ha et høyt skattenivå totalt sett, selv om næringslivet ikke betaler så mye skatt.

Det er også slik at ikke alle næringer er like viktig. Så man kan ha en skattedifferensiering i forhold til hvilken bransje det er snakk om. Gründere som bare skaper flere drittjobber i sørvisbransjen kan med fordel skattes bort. Så kan heller teknologibedrifter og fremtidsrettet eksportindustri få skattefordeler.

Et annet spørsmål er selvsagt hva man i det hele tatt skal med et privatkapitalistisk næringsliv som mer enn gjerne legger ned arbeidsplasser eller flytter ut av landet for tretti sølvpenger. Jeg synes den norske staten bør gjenoppta sin gamle rolle som industrielt lokomotiv, strategisk planlegger og eier av de store hjørnesteinsbedriftene. Hvorfor skal Norge, med sin enorme statlige kapitalbase, måtte prostituere seg overfor globale spekulanter, som et hvilket som helst horeland?

[Bønna]

Hvis det er noen som lurer er det jeg som skrev innlegget over. Jeg glemte å logge meg inn før jeg postet det.

Endret 27. juli 2005 av Bønna

[waco]

hei Bønna, du har nok sannsynlig mest rett. Men at du skal komme hit med sånne ubehageligheter synes jeg er litt for mye forlangt. Problemet er nok ikke at det du sier medfører riktighet, men at siden alle vil ha mer enn naboen sin, og de fleste ønsker seg mer i morgen enn de hadde i går, - og forbruk = lykke, - og at alle skal gå rundt og være mest mulig lykkelig har man ikke bare en, men en haug av kollisjonsproblemstillinger.

[Gjest Ananas]

Så spørs det jo da om ikke den lykken som oppnås ved å øke statusen til de som befinner seg i det nedre sjiktet, overgår den ulykken som oppnås ved å senke statusen til de som befinner seg i det øvre sjiktet.

Nei, fordi summen av status er konstant, og hvis de med lav status får høyere status, får de med høy status lavere status og de taper dermed på det.

Dessuten synes de som må betale masse skatt det er urettferdig at de blir "straffet" med marginale skatteprosenter på 50% eller mer, der de sitter i hus til flere millioner, hytte, båt og mer penger enn de egentlig klarer å bruke - mens de kaller skatt tjuveri, og forakter alle som er late og går på trygd.

Poenget er ikke å være rik, det er å være rikere enn andre. Hvis de fattige blir rikere så mister de rike status.

Stakkars dem! :O

[waco]

det og være rik og ha høy status er heldigvis ikke helt det samme, - men man kan forståelsefullt blande de to begrepene, - og ha mye penger er jo nesten som og ha høy status. jeg hadde klart meg mye bedre uten penger hadde det ikke vært for det faktum at folk flest blir kåte av kontanter.

[Anja(1978)]

La oss tenke oss to samfunn. Eller snarere to livssituasjoner. Du kan velge et av dem. Hvilket alternativ velger du?

Alternativ 1: Normalinntekten i samfunnet er 100 000 kroner. Du tjener 200 000 kroner.

Alternativ 2: Normalinntekten i samfunnet er 500 000 kroner. Du tjener 300 000 kroner.

←

det er ingen mellomting........... dårlig ide

[Gjest Leola]

Jeg synes ærlig talt at det er for galt når staten tar 70% av verdiskapningen vår i skatter og avgifter - også mener dere at vi bør betale mer ? Man vil aldri kunne avskaffe fattigdom ved å gi de fattige mer penger i form av trygd, sosialhjelp og andre støtteordninger - jeg trodde alle visste det.

Endret 28. juli 2005 av Leola

[Lillesøster]

Jeg synes ærlig talt at det er for galt når staten tar 70% av verdiskapningen vår i skatter og avgifter - også mener dere at vi bør betale mer ?

←

70 %. Hvor ha du det tallet fra`?

[Gjest Leola]

Det er faktisk et kjent tall, Lillesøster og kommer når du regner summen av inntektsskatt, eiendomsskatt, moms, bensinavgift, sukkeravgift, alkoholavgift, tobakksavgift, osv ...