Mistet kontakt med venninner etter de fikk barn

[AnonymBruker]

Jeg har mistet mye av kontakten med de av venninnene mine som har fått barn. Noen pga at de har mye mindre tid nå enn før, og en fordi hun endret personlighet helt. Noen som har samme erfaring?

Anonymkode: 7a8cf...42e

[AnonymBruker]

Jada, helt vanlig det. De synes nå du er en uinteressant person som bare er i veien. 

Anonymkode: 42de6...5e1

[AnonymBruker]

Helt vanlig,

Nå er det kun mødre som gjelder, naturlig det.

Jeg har kutta alle med barn pga dette.

Anonymkode: bef1a...dc2

[Sinsiew]

Ikke samme erfaring. 

Har de samme vennene som før jeg fikk barn. 

[AnonymBruker]

Hjernedød kommentar om at mødre nå bare vil henge med andre mødre.. 

Jeg har mistet kontakten med mange etter at JEG fikk barn, og det er jo mange grunner til det. 

Noen forstår ikke at jeg rett og slett ikke har TID, og blir fryktelig vonbroten og lei seg og såra fordi jeg ikke tar telefonen hver gang de ringer (selv om jeg står til albuene i bæsj akkurat da, eller er MIDT i leggingen av ungen..), eller skjønner ikke at nei, jeg orker rett og slett ikke være med på byn, jeg har fått fire timers søvn og er dausliten, og nei, far kan ikke bare ta ungen nå, for ungen tar ikke flaske og jeg ammer for helvete.. 

Så er det at jeg har jo mindre tid, og da er det en del som "glemmer" meg. 

Så har du atter dem som antar at nå kommer jeg bare til å ville snakke om babyer, så nå er jeg sikkert ikke noe gøy mer. 

Jeg har ikke kuttet ut noen av mine venner; de har derimot kuttet ut meg/kontakten har blitt mindre fordi de vil bare gjøre ting som er forferdelig slitsomt/vanskelig/umulig for meg å få vært med på nå. 

Anonymkode: 8b0b0...0fc

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hjernedød kommentar om at mødre nå bare vil henge med andre mødre.. 

Jeg har mistet kontakten med mange etter at JEG fikk barn, og det er jo mange grunner til det. 

Noen forstår ikke at jeg rett og slett ikke har TID, og blir fryktelig vonbroten og lei seg og såra fordi jeg ikke tar telefonen hver gang de ringer (selv om jeg står til albuene i bæsj akkurat da, eller er MIDT i leggingen av ungen..), eller skjønner ikke at nei, jeg orker rett og slett ikke være med på byn, jeg har fått fire timers søvn og er dausliten, og nei, far kan ikke bare ta ungen nå, for ungen tar ikke flaske og jeg ammer for helvete.. 

Så er det at jeg har jo mindre tid, og da er det en del som "glemmer" meg. 

Så har du atter dem som antar at nå kommer jeg bare til å ville snakke om babyer, så nå er jeg sikkert ikke noe gøy mer. 

Jeg har ikke kuttet ut noen av mine venner; de har derimot kuttet ut meg/kontakten har blitt mindre fordi de vil bare gjøre ting som er forferdelig slitsomt/vanskelig/umulig for meg å få vært med på nå. 

Anonymkode: 8b0b0...0fc

Du har jo akkurat like mye tid som alle andre, 24t i døgnet. Er hvordan du disponere tiden som er problemet, mange dårlige der.

Folk uten barn orker ikke tilpasse seg deg heletiden, blir jo veldig enveis. Til slutt gidder man ikke spørre mer da, når alt skal handle om mødre-egoet. Alle skal tilpasse seg deg, slik går ikke i lengden.

Så skjønner at folk kutter deg ut, ned fra pidestallen med "meg og mitt barn" så kommer du lenger. Mødre er de største egoistene som finnes i samfunnet.

Anonymkode: bef1a...dc2

[AnonymBruker]

Mitt inntrykk er at de vennskapene som består etter at én har fått barn, er de der folk er rause og forståelsesfulle mot hverandre. Dersom én venninne har barn og den andre hater barn, må venninnen med barn legge mest mulig opp til treff uten barn, mens den barnløse må ta hensyn til at venninnen har en hektisk hverdag og ikke kan avtale ting like lett som før. Den barnløse bør også strekke seg til å hilse på barna innimellom, for venninnens skyld, mens hun med barn må begrense barne-praten, selv om hun bobler over av kjærlighet og stolthet. 

Anonymkode: 57446...7a1

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har jo akkurat like mye tid som alle andre, 24t i døgnet. Er hvordan du disponere tiden som er problemet, mange dårlige der.

Folk uten barn orker ikke tilpasse seg deg heletiden, blir jo veldig enveis. Til slutt gidder man ikke spørre mer da, når alt skal handle om mødre-egoet. Alle skal tilpasse seg deg, slik går ikke i lengden.

Så skjønner at folk kutter deg ut, ned fra pidestallen med "meg og mitt barn" så kommer du lenger. Mødre er de største egoistene som finnes i samfunnet.

Anonymkode: bef1a...dc2

Du bør vente ganske lenge før du får barn, siden du ikke skjønner at når man får barn, så kan man ikke fritt disponere tiden sin, nei Da MÅ man faktisk prioritere ungene. Man drar ikke fra ettåringen alene hjemme om natten for å dra på heisatur Har man barn, er man NØDT til å prioritere dem. Man er helt nødt til å passe på dem, og kan ikke bare dra avgårde som man vil. 

Ei heller kan man disponere tiden til å sove så mye man vil - hyler ungen kl tre om natten, må du faktisk stå opp og gjøre noe med det, ikke bare låse døren til ungen og sove videre med sov-i-ro langt inn i hjernen. Da blir man trøtt, og nei, da orker man som regel ikke å gå på byn til kl to, når man har sovet tre-fire timer hver natt hele uken, og vet at det ikke blir noen sjans til å sove ut når man kommer hjem. 

Om man ikke forstår at man som barnløs er den som har desidert best mulighet til å tilpasse seg, ja, så er man vel litt umoden, da.. 

Jeg fikk barn sent, og var den som tilpasset meg venner med barn i åresvis. Så jeg vet nøyaktig hvordan det er. Det er kjipt å hele tiden måtte tilpasse seg, men alternativet er faktisk at den som har barn ikke kan være venn med deg lenger. Om man må velge mellom å la ungene gå for lut og kaldt vann, og det å være venn med en som mener at det er helt på sin plass at du skal drite i ungene, så velger man ungene... 

Anonymkode: 8b0b0...0fc

[AnonymBruker]

Ja, jeg har mindre kontakt med de få venninnene jeg hadde igjen etter at JEG fikk barn. Bor også vekke fra de, så var i utgangspunktet vanskelig å holde kontakten før jeg fikk barn også. 

Handler mest om at jeg er blitt enda dårligere på å ta kontakt, fordi fokuset først og fremst er på barnet. Og når de heller ikke tar så mye kontakt så blir det bare slik. Men håper jo vi kan finne litt tilbake til hverandre når de evt får barn, eller når jeg er ute av småbarnsbobla.

 

Anonymkode: 39359...48a

[AnonymBruker]

På 8.10.2020 den 13.37, AnonymBruker skrev:

Jada, helt vanlig det. De synes nå du er en uinteressant person som bare er i veien. 

Anonymkode: 42de6...5e1

Nei. Man har ikke nok timer i døgnet og er så sliten når kvelden kommer at man ikke klarer holde seg våken. 

Anonymkode: 0794a...8ca

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du bør vente ganske lenge før du får barn, siden du ikke skjønner at når man får barn, så kan man ikke fritt disponere tiden sin, nei Da MÅ man faktisk prioritere ungene. Man drar ikke fra ettåringen alene hjemme om natten for å dra på heisatur Har man barn, er man NØDT til å prioritere dem. Man er helt nødt til å passe på dem, og kan ikke bare dra avgårde som man vil. 

Ei heller kan man disponere tiden til å sove så mye man vil - hyler ungen kl tre om natten, må du faktisk stå opp og gjøre noe med det, ikke bare låse døren til ungen og sove videre med sov-i-ro langt inn i hjernen. Da blir man trøtt, og nei, da orker man som regel ikke å gå på byn til kl to, når man har sovet tre-fire timer hver natt hele uken, og vet at det ikke blir noen sjans til å sove ut når man kommer hjem. 

Om man ikke forstår at man som barnløs er den som har desidert best mulighet til å tilpasse seg, ja, så er man vel litt umoden, da.. 

Jeg fikk barn sent, og var den som tilpasset meg venner med barn i åresvis. Så jeg vet nøyaktig hvordan det er. Det er kjipt å hele tiden måtte tilpasse seg, men alternativet er faktisk at den som har barn ikke kan være venn med deg lenger. Om man må velge mellom å la ungene gå for lut og kaldt vann, og det å være venn med en som mener at det er helt på sin plass at du skal drite i ungene, så velger man ungene... 

Anonymkode: 8b0b0...0fc

Det mest interessante i denne tråden er at i alle tråder som omhandler frivillig barnløshet kommer masse mødre inn og skryter av hvor mye tid de har, hvordan de fortsatt reiser verden rundt, trener, treffer venner støtt og stadig osv og det er vi barnløse som er dumme som ikke forstår at man ikke må ofre noenting som helst for barn. Og i alle andre tråder er det vi som ikke forstår at folk med barn ikke har tid til noenting utenom barna. Mødre er ikke så lette å forstå heller. 

Anonymkode: eadab...d79

[PM75]

Kontakten blir bare annerledes for en periode av livet. Det blir mer tid til kontakt etterhvert som barna blir eldre  

[Meridian]

Det varierer. Ting er jo ikke svart hvitt. Har god kontakt med noen som har barn, og har mistet kontakt med single venner, eller omvendt. Er ikke noe fasitsvar på det. 

[AnonymBruker]

Nei, har ikke mistet kontakt, men treffes kanskje ikke like spontant som før. Så godt som alle mine venner har fått barn for lengst, men jeg har full forståelse for at det er jeg som må tilpasse meg. For det er faktisk noen som er viktigere enn meg å ta hensyn til her, og det er barnet.  

Anonymkode: ce12b...a26