Uplanlagt gravid og dårlige nyheter

[AnonymBruker]

Må bare tømme meg litt.. dette er så utrolig tungt.

Jeg er i begynnelsen av førtiårene og har to ungdommer som jeg har vært alene med siden barna var 1 og 3 år gamle. Pappaen deres flyttet til utlandet ifm med jobb, og har stiftet familie med kone og barn etter bruddet. Jeg har hatt tre forhold etter bruddet, men valgte å være særboere da jeg syntes det var best med hensyn til barna. Dette har fungert fint.

I fjor traff jeg en flott fyr som jeg virkelig kan se for meg et liv sammen med, og vi bestemte oss for å gå "all in", og planlegge å flytte sammen etter 1 år som kjærester, altså i sommer. Han har et barn fra tidligere som er ungdom og på samme alder som mine to. Vi har snakket om barn og er begge veldig enig i at vi ikke ønsker flere.

For to uker siden fant jeg ut at jeg er gravid. Det var et stort sjokk da jeg har spiral. Jeg snakket med samboeren min og han sa at han ville støtte meg i avgjørelsen min. Jeg var veldig klar på at jeg ønsket abort. Fikk time til gyn kjapt. Legen tok en ul  og så at jeg var allerede 11 uker. Samboeren min begynte å spørre masse spørsmål om målingene og hva legen sa, selv om vi hadde vært enig om at jeg ikke ønsket å vite noe eller se skjermen. Legen kommenterte at det kunne se ut som det var en fortykkelse i nakkefolden samt noe unormalt med benet i overarmene, og at dette kunne være tegn på trisomi 21.

Etter timen var jeg helt tom og vi kjørte hjem slik at jeg kunne hvile. Mens jeg sov hadde samboeren min ringt sin mor og fortalt hva som hadde skjedd. Vi hadde vært enig om å ikke si det til noen. Han sier i etterkant at han hadde et behov for å snakke med noen om det, og det forstår jeg, men det ble et helvete etterpå. Moren hans ble kjempelei seg og sint, og mener at denne graviditeten er "en gave" og at jeg er egoistisk som vil ta abort. Ønsket mitt ble enda større etter at muligheten for at det kan være noe alvorlig galt ble konstatert. Nå ringer hun meg 24/7, og samboeren min har endret seg totalt.

Jeg har time på sykehuset på tirsdag i neste uke og kommer til å gjennomføre. Jeg har jobbet med barn og unge med fysisk og psykisk utviklingshemning, og det gir meg trygghet i at dette blir riktig. Samboeren min nekter å være med. Jeg kjenner han ikke igjen, og familien hans har gått fra å være varme og inkluderende til å snu ryggen til meg. Dette er som en dårlig novelle som jeg plutselig ble hovedpersonen i.. 😞

Anonymkode: bcf07...f5d

[AnonymBruker]

Hei! 
Dette høres ut som en utrolig tung situasjon. Jeg innbiller meg at jeg ville gjort det samme som deg i denne situasjonen. For et tillitsbrudd at han gikk imot det dere var enige om og fortalte det til moren sin. Han burde heller ha snakket med deg, evt en kompis som er mer nøytral. 
Jeg vil bare sende deg en klem og masse støtte ❤️

Anonymkode: 45a62...9df

[AnonymBruker]

Så forferdelig trist situasjon, så dårlig gjort av samboeren din 🥺 Klart alle kan forandre mening, men nå var jo dere i utgangspunktet enige, og i tillegg når det kanskje er et pleietrengende barn og dere har 4 fra før (selvom de er ungdommer) så hadde jeg tenkt akkurat det samme som deg om det var meg det var snakk om. Hadde også blitt utrolig skuffet om far hadde dratt inn mora si, selvom jeg forstår behovet for å prate om det. Har de ikke helt forstått at det antagelig er et sykt barn? Har ingen råd til deg men håper alt ordner seg ❤️ 

Anonymkode: b87f5...deb

[Pinto2013]

Så utrolig vanskelig dette må være, og veldig unødvendig å gjøre situasjonen verre ved å inkludere hele familien hans! Skjønner at han kunne trenge å snakke, men da velger man jo ikke en mor som plutselig begynner å se for seg å bli bestemor på nytt! Han kunne vel valgt en kollega eller kompis? 

Jeg syns du skal stå i valget du har tatt om det føles riktig for deg, det er tross alt resten av livet ditt det er snakk om. Og ikke minst livet til barna dine/hans barn. Jeg er ikke den som pleier å stemme for abort, men en forutsetning for å få et barn med store utfordringer er jo (i mine øyne) at barnet er ønsket i utgangspunktet, eller at det vil komme til et hjem hvor det er det. 

Syns det var et svik av kjæresten din å involvere andre, og hadde nok revurdert forholdet i lys av dette. 

Ønsker deg lykke til, og husk at magefølelsen er som regel rett. Håper du kan støtte deg på egen familie/venner i tiden som kommer. 

[AnonymBruker]

Hvis han hadde reagert sånn så tror jeg faktisk jeg hadde endt samboerskapet og. 

Anonymkode: fa755...0c9

[Maleficenta]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må bare tømme meg litt.. dette er så utrolig tungt.

Jeg er i begynnelsen av førtiårene og har to ungdommer som jeg har vært alene med siden barna var 1 og 3 år gamle. Pappaen deres flyttet til utlandet ifm med jobb, og har stiftet familie med kone og barn etter bruddet. Jeg har hatt tre forhold etter bruddet, men valgte å være særboere da jeg syntes det var best med hensyn til barna. Dette har fungert fint.

I fjor traff jeg en flott fyr som jeg virkelig kan se for meg et liv sammen med, og vi bestemte oss for å gå "all in", og planlegge å flytte sammen etter 1 år som kjærester, altså i sommer. Han har et barn fra tidligere som er ungdom og på samme alder som mine to. Vi har snakket om barn og er begge veldig enig i at vi ikke ønsker flere.

For to uker siden fant jeg ut at jeg er gravid. Det var et stort sjokk da jeg har spiral. Jeg snakket med samboeren min og han sa at han ville støtte meg i avgjørelsen min. Jeg var veldig klar på at jeg ønsket abort. Fikk time til gyn kjapt. Legen tok en ul  og så at jeg var allerede 11 uker. Samboeren min begynte å spørre masse spørsmål om målingene og hva legen sa, selv om vi hadde vært enig om at jeg ikke ønsket å vite noe eller se skjermen. Legen kommenterte at det kunne se ut som det var en fortykkelse i nakkefolden samt noe unormalt med benet i overarmene, og at dette kunne være tegn på trisomi 21.

Etter timen var jeg helt tom og vi kjørte hjem slik at jeg kunne hvile. Mens jeg sov hadde samboeren min ringt sin mor og fortalt hva som hadde skjedd. Vi hadde vært enig om å ikke si det til noen. Han sier i etterkant at han hadde et behov for å snakke med noen om det, og det forstår jeg, men det ble et helvete etterpå. Moren hans ble kjempelei seg og sint, og mener at denne graviditeten er "en gave" og at jeg er egoistisk som vil ta abort. Ønsket mitt ble enda større etter at muligheten for at det kan være noe alvorlig galt ble konstatert. Nå ringer hun meg 24/7, og samboeren min har endret seg totalt.

Jeg har time på sykehuset på tirsdag i neste uke og kommer til å gjennomføre. Jeg har jobbet med barn og unge med fysisk og psykisk utviklingshemning, og det gir meg trygghet i at dette blir riktig. Samboeren min nekter å være med. Jeg kjenner han ikke igjen, og familien hans har gått fra å være varme og inkluderende til å snu ryggen til meg. Dette er som en dårlig novelle som jeg plutselig ble hovedpersonen i.. 😞

Anonymkode: bcf07...f5d

For noen dritt folk. Det er din kropp. Hans mor kan da faen ikke tvinge deg til å beholde det, spesielt når det er så galt fatt med barnet. De kan dra til helvete

[AnonymBruker]

Takk for støtten alle sammen. Var redd for at det ville komme mye stygt 😟 Jeg har også veldig forståelse for at han ønsket noen å snakke med. Skulle bare ønske at han hadde snakket med meg først. Han har mange gode kompiser som kunne vært til god støtte. Jeg gav han beskjed om at jeg har involvert søsteren min, da hun skal være med meg på sykehuset i hans sted. 

Jeg føler meg så sveket og alene.

Anonymkode: bcf07...f5d

[Gjest Tamsi]

Hadde bare svigermor vært problemet kunne du/dere ha sagt at du spontanaborterte, men her synes jeg samboeren din har behandlet deg såpass dårlig at det ikke kan tilgis. Han utleverte noe svært privat om deg til en person som åpenbart IKKE burde vite noe, og støtter deg ikke i det hele tatt når du trenger han som mest. En kompis hadde vært mye bedre enn "fremtidige bestemor", det er ikke akkurat vanskelig å tenke seg hva hun mener.

[AnonymBruker]

Huff dette er jo forferdelig 💔 jeg hadde definitivt tart abort selv i denne situasjonen siden ungen kan bære syk. Du burde ihvertfall ikke ha dårlig samvittighet for det og om ikke samboeren din kan støtte det i dette så vil jeg tro han ikke er ment for deg dessverre..

Anonymkode: 4dc2d...a95

[Ulven]

 

2 hours ago, AnonymBruker said:

 Vi har snakket om barn og er begge veldig enig i at vi ikke ønsker flere.

 Samboeren min nekter å være med. Jeg kjenner han ikke igjen, og familien hans har gått fra å være varme og inkluderende til å snu ryggen til meg. 

Anonymkode: bcf07...f5d

At du skal være nødt til å gjennomføre dette uten samboeren, sier veldig mye om ham. At han svikter så totalt når det virkelig gjelder, viser en side av ham som ikke er veldig flatterende. Personlig hadde dette vært et så alvorlig tillitsbrudd at et fortsatt samliv ikke hadde vært mulig. 

Håper du kommer deg så greit det er mulig, gjennom dette. 🧡

 

[AnonymBruker]

Dette er jo din samboers "barn" og, og det kan virke som at han sørger litt over dette. Synes ikke samboeren din fortjener dritt her, men moren hans derimot.. 

Anonymkode: a1dbf...931

[AnonymBruker]

Jeg forstår din side av saken best. Hadde blitt utrolig skuffet av han! Men som brukeren over meg sier, så sørger han nok litt akkurat nå. Gi han litt tid til å sørge og vis at du forstår, så kanskje han mykner opp og ser ting bedre fra din side også. 

Anonymkode: 52e9b...5ad

[AnonymBruker]

Han høres ut som en idiot. Du gjør selvfølgelig som du ønsker her. Og etterpå kan du dumpe han. For en drittsekk. 

Anonymkode: bf38f...caa

[AnonymBruker]

Da har vi (eller jeg) fortalt ungene at vi skal flytte fra hverandre. Det har kommet så mye stygt og vondt fra han og hans familie at jeg ikke vil utsette meg selv eller mine barn for dette. 

Jeg er knust 😞 Jeg trodde jeg hadde funnet en å dele livet med til vi ble gamle. Vi hadde gått forsiktig fram og delte, men her tok jeg feil, mange gode felles verdier.

Jeg skal være så lettet når neste uke er over. 

Anonymkode: bcf07...f5d

[AnonymBruker]

Denne historien leste jeg her i fjor også, akkurat det samme, bare ingen trisomi. 

Anonymkode: 533ba...10e

[AnonymBruker]

Denne ventet jeg bare på. Jeg har vært bruker på KG siden -05 og skjønner at folk ikke orker å brette seg ut uten å bruke anonym knapp. Troll-anklagene kommer alltid til slutt 😑😕

Anonymkode: bcf07...f5d