Venninne som trekker seg unna når du ikke kan gi

[AnonymBruker]

Ettrr et brudd for rundt 2 år siden tok venninnen min det jævlig dårlig. Jeg stilte mye opp, hun snakket ut om følelsene og tankene sine, fikk all bekreftelse eksen ikke hadde gitt henne. Jeg er glad i henne og ville gi henne en trygg havn hos meg. Jeg hadde ikke inntrykk av at det ble skjevfordeling, hun var jo veldig opptatt av å fikse bekymringene og problemene mine om jeg hadde noen, men det skjedde ikke så ofte. Jeg satte pris på at hun spurte og tilbød støtte. 

Nå har det skjedd en tragedie i familien og jeg har stengt helt av. Jeg klarte ikke å fungere, jeg klarte knapt å eksistere. Jeg skrev til venninnen min for å dele og søke støtte, og fikk noen ord tilbake som "så fælt og jeg er her for deg"  og det var fint. Jeg la vekk telefonen. Så begynner det å tikke inn meldinger fra henne, typiske "les denne artikkelen, eksen min, minner ikke han deg om det som står her, og denne YouTube videoen,"  og veldig mye om hva hun tenker og føler, og spør meg. Jeg ble helt satt ut, jeg skrev til henne at jeg beklager men at jeg ikke klarer å tenke på noe annet nå. Hun skrev "å ja ja stemmer, du har så mye å tenke på, vi kan  snakkes senere" med hjerter. Jeg svarte at ja det kan vi. Og mer hører jeg ikke siden, det er snart en uke, og ikke et hvordan det går eller hvordan vi har det, ikke noe lyd fra henne. 

Jeg føler at all hennes støtte bare er tvunget fra hennes side fordi hun føler hun får så mye fra meg, da må hun liksom gi tilbake, ikke fordi hun vil, men fordi hun får noe og da gir hun. Jeg hadde trengt henne for tiden, men da er hun helt borte. Blir nesten sint og lei meg, kan vi ikke snakke i det hele tatt om jeg ikke kan hjelpe henne med bruddet TO ÅR siden?!

Anonymkode: 64a60...9ae

[AnonymBruker]

Fortell hun dette? 
I vennskap skal man tåle å få litt kritikk også. Det er sånn man vokser og blir bedre mennesker. Jeg hadde sendt hun en melding å fortalt det du føler og sagt at du trenger henne  

Anonymkode: 76345...d8c

[Gjest Frosendiva]

Kan det være  at hun tror du ikke vil ha noe kontakt ? Ellers er jeg stor  fan av å fortelle henne konkret  hva du tenker. Ingen er tanke lesere. Og derfor blir det mange misforståelser  for vi alle tror andre er det. 

Men viss hun da ikke  responderer som du ønsker kan du etter  vært når dette er litt på avstand . Tenke om dette er en venninne å holde fast på.

Endret 8. oktober 2020 av Frosendiva

[AnonymBruker]

Fortell henne hva du har behov for. Ikke forvent at folk alltid kan regne det ut selv.

Anonymkode: 5978f...13e

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ettrr et brudd for rundt 2 år siden tok venninnen min det jævlig dårlig. Jeg stilte mye opp, hun snakket ut om følelsene og tankene sine, fikk all bekreftelse eksen ikke hadde gitt henne. Jeg er glad i henne og ville gi henne en trygg havn hos meg. Jeg hadde ikke inntrykk av at det ble skjevfordeling, hun var jo veldig opptatt av å fikse bekymringene og problemene mine om jeg hadde noen, men det skjedde ikke så ofte. Jeg satte pris på at hun spurte og tilbød støtte. 

Nå har det skjedd en tragedie i familien og jeg har stengt helt av. Jeg klarte ikke å fungere, jeg klarte knapt å eksistere. Jeg skrev til venninnen min for å dele og søke støtte, og fikk noen ord tilbake som "så fælt og jeg er her for deg"  og det var fint. Jeg la vekk telefonen. Så begynner det å tikke inn meldinger fra henne, typiske "les denne artikkelen, eksen min, minner ikke han deg om det som står her, og denne YouTube videoen,"  og veldig mye om hva hun tenker og føler, og spør meg. Jeg ble helt satt ut, jeg skrev til henne at jeg beklager men at jeg ikke klarer å tenke på noe annet nå. Hun skrev "å ja ja stemmer, du har så mye å tenke på, vi kan  snakkes senere" med hjerter. Jeg svarte at ja det kan vi. Og mer hører jeg ikke siden, det er snart en uke, og ikke et hvordan det går eller hvordan vi har det, ikke noe lyd fra henne. 

Jeg føler at all hennes støtte bare er tvunget fra hennes side fordi hun føler hun får så mye fra meg, da må hun liksom gi tilbake, ikke fordi hun vil, men fordi hun får noe og da gir hun. Jeg hadde trengt henne for tiden, men da er hun helt borte. Blir nesten sint og lei meg, kan vi ikke snakke i det hele tatt om jeg ikke kan hjelpe henne med bruddet TO ÅR siden?!

Anonymkode: 64a60...9ae

Hun minner meg veldig om en tidligere venninne av meg som jeg måtte blokkere og slette pga maset sitt. Hun har ikke tilfeldigvis et navn som begynner på M?

Anonymkode: c3e13...f15

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun minner meg veldig om en tidligere venninne av meg som jeg måtte blokkere og slette pga maset sitt. Hun har ikke tilfeldigvis et navn som begynner på M?

Anonymkode: c3e13...f15

Nå må du roe deg ned, dette er ikke noen sladdre tråd, og dette er ikke en sjelden historie. 

Anonymkode: 44bef...d2d

[AnonymBruker]

Kan det være hun aktivt prøver å la deg være litt i fred? Og at hun ikke vil trenge seg på og venter til du aktivt tar kontakt?

Anonymkode: 0f8dd...c0e

[PM75]

Det er ikke alle som er like flinke til å vise at de bryr seg når noen har opplevd noe vondt. Hva med å være mer direkte - spør om dere kan ta en prat fordi du trenger å få pratet om alt det vonde. 

[AnonymBruker]

Ja, da har du funnet ut hvordan hun fungerer som venninne, det er i harde tider en finner ut hvem som er ekte venner. Omtenksomhet er ikke en vanskelig formel å forstå; enten er en det eller så er en ikke. Klarer en ikke å vise litt støtte så bør en skjønne hvorfor en blir kuttet ut. 

Anonymkode: bedaf...25a

[Daria]

Hvis en venninne som sto midt oppi en krise på hjemmebane hadde sagt til meg at "Jeg klarer ikke tenke på noe annet nå, vi kan snakkes senere" ville jeg også trukket meg litt unna og overlatt til henne å avgjøre når hun orket å snakke - jeg ville hvertfall ikke tatt kontakt den første uka. Det er ikke så lett å vite hva andre har behov for og ønske om i sånne situasjoner, og det er ikke åpenbart at "snakkes senere" egentlig betyr "trenger at du aktivt støtter meg nå". Vi liker å tro at vennene våre kjennes oss og forstår oss så godt at de instinktivt skjønner hva vi trenger og vil, men det er sjelden sånn.

Du skriver jo også selv at du ikke har følt at det har vært noen veldig skjevfordeling i vennskapet tidligere, at hun har gitt deg støtte og oppmerksomhet også for dine problemer selv om hennes har vært flere og større. Det virker ikke som om hun er egoistisk (du sa at du ikke orket å forholde deg til hennes ting nå, og det respekterte hun umiddelbart), bare at hun ikke reagerer helt som du ønsker og trenger - som de fleste andre av oss er hun ikke tankeleser.

[AnonymBruker]

På 8.10.2020 den 9.02, AnonymBruker skrev:

Ettrr et brudd for rundt 2 år siden tok venninnen min det jævlig dårlig. Jeg stilte mye opp, hun snakket ut om følelsene og tankene sine, fikk all bekreftelse eksen ikke hadde gitt henne. Jeg er glad i henne og ville gi henne en trygg havn hos meg. Jeg hadde ikke inntrykk av at det ble skjevfordeling, hun var jo veldig opptatt av å fikse bekymringene og problemene mine om jeg hadde noen, men det skjedde ikke så ofte. Jeg satte pris på at hun spurte og tilbød støtte. 

Nå har det skjedd en tragedie i familien og jeg har stengt helt av. Jeg klarte ikke å fungere, jeg klarte knapt å eksistere. Jeg skrev til venninnen min for å dele og søke støtte, og fikk noen ord tilbake som "så fælt og jeg er her for deg"  og det var fint. Jeg la vekk telefonen. Så begynner det å tikke inn meldinger fra henne, typiske "les denne artikkelen, eksen min, minner ikke han deg om det som står her, og denne YouTube videoen,"  og veldig mye om hva hun tenker og føler, og spør meg. Jeg ble helt satt ut, jeg skrev til henne at jeg beklager men at jeg ikke klarer å tenke på noe annet nå. Hun skrev "å ja ja stemmer, du har så mye å tenke på, vi kan  snakkes senere" med hjerter. Jeg svarte at ja det kan vi. Og mer hører jeg ikke siden, det er snart en uke, og ikke et hvordan det går eller hvordan vi har det, ikke noe lyd fra henne. 

Jeg føler at all hennes støtte bare er tvunget fra hennes side fordi hun føler hun får så mye fra meg, da må hun liksom gi tilbake, ikke fordi hun vil, men fordi hun får noe og da gir hun. Jeg hadde trengt henne for tiden, men da er hun helt borte. Blir nesten sint og lei meg, kan vi ikke snakke i det hele tatt om jeg ikke kan hjelpe henne med bruddet TO ÅR siden?!

Anonymkode: 64a60...9ae

Du er i en krise nå, og da blir alt veldig vanskelig. Også nære relasjoner, og det å slippe folk innpå deg. Hvorfor slippe en veninne innpå deg NÅ, når du sørger? Fokuser på deg selv og det du bearbeider, ikke konfliker med en veninne som oppstår fordi du er i krise. Jeg synes det virker som hun blir litt sånn boksepute for deg nå som du har det vanskelig og så blir alt hun gjør veldig stort fordi du har det så vanskelig. Det er deg det er synd på, det er du som trenger litt god hjelp fra en god veninne, og hun er ikke den du trenger nå.

Anonymkode: 49cb6...a74

[AnonymBruker]

Enig med det de andre skriver om å fortelle henne at du ønsker å dele følelser og tanker osv. Det kan hende hun ikke vet hva hun skal si og lar det bli opp til deg. Det kan også være at hun tror du ønsker å være alene og hun derfor ikke vil trenge seg på.

Anonymkode: 7b2d8...0ca

[AnonymBruker]

På 9.10.2020 den 4.33, AnonymBruker skrev:

Hun minner meg veldig om en tidligere venninne av meg som jeg måtte blokkere og slette pga maset sitt. Hun har ikke tilfeldigvis et navn som begynner på M?

Anonymkode: c3e13...f15

Haha, jeg også hadde en sånn venninne, og hun også begynte på M. 

Anonymkode: ec458...ef5

[AnonymBruker]

På 8.10.2020 den 9.02, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde trengt henne for tiden, men da er hun helt borte. 

Kutt henne ut. 

Anonymkode: ec458...ef5

[AnonymBruker]

På 10.10.2020 den 19.22, AnonymBruker skrev:

Haha, jeg også hadde en sånn venninne, og hun også begynte på M. 

Anonymkode: ec458...ef5

Jeg også  - i 50årene var hun jeg kjente 

Anonymkode: f8f14...888

[AnonymBruker]

Men din venninne fikk jo hjelp av deg fordi hun klart bad om det.

Du bad om å få være i fred. Det fikk du være. Vil du ha noe annen hjelp så må du faktisk be om den, ts. Jeg tror nok at det eneste som skiller deg og henne er at hun evner å artikulere hva hun trenger, slik at du kan utføre dette oppdraget (å snakke med henne), mens du ikke evner det. Men å øve på å si "nå trenger jeg noen å snakke med" eller "nå trenger jeg at noen hjelper meg til x eller y fordi jeg må ha noen med meg" er vårt eget ansvar.

Send henne en melding og si "jeg ønsker å snakke om x og y, passer det om jeg ringer klokken z?" Det er ikke verre.

Anonymkode: 01758...5df

[AnonymBruker]

Folk uten selvinnsikt tar ikke ansvar, de dytter det bare over på noen andre. Alt er alle andre sin feil. Og så forventer de få uten å gi tilbake det samme.

Ts, hun vil alltid være urimelig frem til hun får seg selvinnsikt.

Anonymkode: 4cbce...e8c

[AnonymBruker]

Jeg er en person som ikke helt vet hva andre trenger av støtte og omtanke (kvinne med aspergers). Jeg vet hvordan man viser glede for andre, og er bevisst på at det er viktig å spørre spørsmål og også være entusiastisk når andre forteller om noe bra som skjer i livene deres.

Når det kommer til sorg og andre vonde følelser, så føler jeg meg totalt ignorant på hvordan jeg skal takle det. Hva skal jeg si? Hva forventer personen som har det vanskelig nå? Heldigvis har jeg venner som vet at jeg kan være klønete på dette punktet, og om de trenger noe så sier de bare "Du, blir du med og går en tur? Jeg trenger å komme meg ut av huset litt". Da vet jeg akkurat hva de trenger og kan stille opp.

Den siste meldingen din til venninna di ville jeg tatt som at du trenger tid for deg selv. Om noen hadde sagt det til meg, så hadde jeg trukket meg unna. Jeg foreslår at du spør henne om noe konkret. En tur. En filmkveld. Ikke alle er tankelesere, og ikke alle vet hvordan man best stiller opp og viser omtanke for andre. Det er jo også forskjell på hva folk trenger når de har det vanskelig. 

Anonymkode: 154f1...fad

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men din venninne fikk jo hjelp av deg fordi hun klart bad om det.

Du bad om å få være i fred. Det fikk du være. Vil du ha noe annen hjelp så må du faktisk be om den, ts. Jeg tror nok at det eneste som skiller deg og henne er at hun evner å artikulere hva hun trenger, slik at du kan utføre dette oppdraget (å snakke med henne), mens du ikke evner det. Men å øve på å si "nå trenger jeg noen å snakke med" eller "nå trenger jeg at noen hjelper meg til x eller y fordi jeg må ha noen med meg" er vårt eget ansvar.

Send henne en melding og si "jeg ønsker å snakke om x og y, passer det om jeg ringer klokken z?" Det er ikke verre.

Anonymkode: 01758...5df

Bestille time ? Det er nok ikke slik det fungerer altså

Min forhenværende venninne har antenner bedre enn som så og valgte å suge meg tom men det var alltid hun som skulle velge tidspunkt utifra modusen hun befant seg i. Ergo styrte hun absolutt alt. Hvis jeg ringte var hun alltid fraværende. Etterhvert gidder man bare ikke mer.

Anonymkode: f8f14...888