Følelser for en annen

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med en fantastisk mann i 10 år og vi er gift. Livet vårt har vært (og er) kjempebra, jeg har alltid tenkte at vi er som skapt for hverandre og at ingen kan komme imellom. Men så slo det ned som lyn fra klar himmel da jeg for en måneds tid siden skjønte at jeg har fått følelser for en kollega. Den største klisjeen i hele verden.. Jeg blir helt uvel og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Han er en av mine nærmeste venner på jobb i tillegg til at vi jobber ganske tett. Jeg har alltid holdt meg unna menn jeg har funnet veldig interessante/kjekke nettopp for å ikke bli bettatt av noen andre, men jeg så det ikke komme med kollegaen min. Han er også gift og jeg har alltid ansett hans som en venn, men vi har blitt veldig nære det siste året og plutselig dukket følelsene opp. 

Jeg er klar over at jeg må holde meg unna ham så godt det lar seg gjøre, men det betyr også i praksis at jeg må kutte kontakt med alle mine nærmeste på jobb da vi er en liten gjeng som finner på ting sammen. Jobbvennene mine er de eneste jeg har som ikke er min mann og mines felles venner og jeg tror at noe av grunnen til at forholdet vårt har møtt litt motgang er at vi har vært for mye oppå hverandre i 2020 (som de fleste andre).. Vi har hatt hjemmekontor og vært sammen hver eneste dag og siden vi har samme vennegjeng finner vi alltid på ting sammen med vennene våre. Derfor har det vært veldig godt å gjenoppta kontakten med kollegene da situasjonen tillot det og det er utrolig deilig å være på jobb igjen. Siutasjonen er ekstra kjip nettopp fordi jeg setter enormt pris på kollegaen min som en venn, men jeg klarer ikke se for meg at jeg skal kunne fortsette å være venn med ham uten å en gang tråkke over grensen. Jeg har ingen planer om å prøve meg på ham, men det til tider utrolig vanskelig å tenkte klart, hadde helt glemt hvor sterke sånne nyforelska følelser kan være.. Jeg tror nok løsningen på sikt er å finne en ny jobb, men det er ikke bare bare. Jeg bor i en mellomstor by og har en ganske bra jobb så jobbene vokser ikke på trær.

Det som skremmer meg mest er at jeg ikke føler at jeg har de samme følelsene for mannen min som jeg hadde for bare noen måneder siden. Før ønsket jeg være sammen med ham hele tiden, men nå merker jeg at jeg ønsker å finne på andre ting.  

Noen som har kommet seg videre etter å ha fått føleser for noen andre? Kom følelsene for ektemannen/kjæresten tilbake?

Andre tips til hvordan jeg skal komme meg ut av denne situasjonen? 

Anonymkode: 56bef...36b

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er normalt at noen får følelser for andre innimellom, eventuelt et ekstra øye til noen, men som oftest er dem kortvarige og forbigående, og den man er i forhold til kommer mer og mer tilbake igjen. 

Det som er viktig er å ikke overtenke det. Ikke brygg på følelsene. Ikke lur hva det betyr. La det gå over.... Det går som regel over. 

Anonymkode: bed25...81b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker det er normalt at noen får følelser for andre innimellom, eventuelt et ekstra øye til noen, men som oftest er dem kortvarige og forbigående, og den man er i forhold til kommer mer og mer tilbake igjen. 

Det som er viktig er å ikke overtenke det. Ikke brygg på følelsene. Ikke lur hva det betyr. La det gå over.... Det går som regel over. 

Anonymkode: bed25...81b

Takk for svar ❤️

Har definitivt vært betatt av andre menn, men da har de vært på avstand og jeg har dermed ikke utviklet følelser og det har vært lettere å holde seg unna dem. 

Skal prøve å ikke tenke så mye å det, men det er jommen ikke lett!

Anonymkode: 56bef...36b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar ❤️

Har definitivt vært betatt av andre menn, men da har de vært på avstand og jeg har dermed ikke utviklet følelser og det har vært lettere å holde seg unna dem. 

Skal prøve å ikke tenke så mye å det, men det er jommen ikke lett!

Anonymkode: 56bef...36b

Det høres ut som om at du er glad i din mann og har det fint. Og at følelsene egentlig er der, bare dem blir overskygget av denne nye flammen. Det høres naturlig ut for meg. 

For å ta avstand fra denne flammen så kan du jo tenke på alt du mister ved å utfordre følelsene. Tenk på hva du har og aldri får igjen hvis du gjør det. Tenk på alt det fine med mannen og forholdet deres. Er du villig til å gi slipp på det? Nå? Hadde du klart å sett din mann sammen med noen andre, ei ny ei, sånn type i morgen? Har du lyst til å såre mannen din nå, og er du klar for å bli evig ignorert av mannen din?

Tenk så på denne nye flammen. Er han verdt det? Hva om han faktisk ikke kan tilby deg noe bedre enn det du allerede har? Hva om du blir fryktelig skuffet, gresset var ikke grønnere på andre siden, og du blir evig ulykkelig for det som har skjedd? Tenk på hans ekteskap. Du blir grunnen til bruddet deres. Hva om den nye mannen angrer seg, og får komme tilbake til dama hans... Da sitter du jo der singel uten angrerett eller kjøpsrett på noe. Plutselig blir du ufrivillig singel i 5 år. Kanskje 10 år. Kanskje for alltid. Datingmarkedet i dag er et rent h#¤%% for å være ærlig. Du vet det egentlig. 

Du vet ikke hvordan du reagerer før du har gjort det og opplevd det. Du vet ikke hvordan flammen din heller reagerer for det har skjedd. Det er det som er så skummelt. Du ofrer mye for veldig lite. Du ofrer potensielt alt for ingenting. 

Anonymkode: bed25...81b

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ut som om at du er glad i din mann og har det fint. Og at følelsene egentlig er der, bare dem blir overskygget av denne nye flammen. Det høres naturlig ut for meg. 

For å ta avstand fra denne flammen så kan du jo tenke på alt du mister ved å utfordre følelsene. Tenk på hva du har og aldri får igjen hvis du gjør det. Tenk på alt det fine med mannen og forholdet deres. Er du villig til å gi slipp på det? Nå? Hadde du klart å sett din mann sammen med noen andre, ei ny ei, sånn type i morgen? Har du lyst til å såre mannen din nå, og er du klar for å bli evig ignorert av mannen din?

Tenk så på denne nye flammen. Er han verdt det? Hva om han faktisk ikke kan tilby deg noe bedre enn det du allerede har? Hva om du blir fryktelig skuffet, gresset var ikke grønnere på andre siden, og du blir evig ulykkelig for det som har skjedd? Tenk på hans ekteskap. Du blir grunnen til bruddet deres. Hva om den nye mannen angrer seg, og får komme tilbake til dama hans... Da sitter du jo der singel uten angrerett eller kjøpsrett på noe. Plutselig blir du ufrivillig singel i 5 år. Kanskje 10 år. Kanskje for alltid. Datingmarkedet i dag er et rent h#¤%% for å være ærlig. Du vet det egentlig. 

Du vet ikke hvordan du reagerer før du har gjort det og opplevd det. Du vet ikke hvordan flammen din heller reagerer for det har skjedd. Det er det som er så skummelt. Du ofrer mye for veldig lite. Du ofrer potensielt alt for ingenting. 

Anonymkode: bed25...81b

Tusen takk for et konstruktivt svar ❤️

Du har helt rett og jeg vil nok aldri finne noen som er bedre for meg enn mannen min. Tror ikke kollegaen min er den rette for meg, selv om vi har et fint vennskap. De to tingene som gnager mest er som nevnt at jeg er redd jeg ikke får tilbake de samme følelsene jeg har hatt for mannen min, men som du nevner så har de kanskje ikke forsvunnet, men de er overskygget. Nummer to er at jeg føler meg uærlig ovenfor mannen min og vet ikke hvor lenge det er innenfor at jeg går rundt og har følelser for en annen.. Er jo ikke riktig å bli i ett forhold fordi man er redd det ikke er noe bedre på den andre siden heller. Uff, utrolig vanskelig. For to måneder siden var livet mitt helt perfekt og nå rives jeg opp innvendig av ulike følelser. 

Anonymkode: 56bef...36b

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for et konstruktivt svar ❤️

Du har helt rett og jeg vil nok aldri finne noen som er bedre for meg enn mannen min. Tror ikke kollegaen min er den rette for meg, selv om vi har et fint vennskap. De to tingene som gnager mest er som nevnt at jeg er redd jeg ikke får tilbake de samme følelsene jeg har hatt for mannen min, men som du nevner så har de kanskje ikke forsvunnet, men de er overskygget. Nummer to er at jeg føler meg uærlig ovenfor mannen min og vet ikke hvor lenge det er innenfor at jeg går rundt og har følelser for en annen.. Er jo ikke riktig å bli i ett forhold fordi man er redd det ikke er noe bedre på den andre siden heller. Uff, utrolig vanskelig. For to måneder siden var livet mitt helt perfekt og nå rives jeg opp innvendig av ulike følelser. 

Anonymkode: 56bef...36b

Det vil garantert gå over. Og når det går over så får du tilbake den gode følelsen til mannen din igjen. Ikke legg så mye i det. Dette er vanlig fra tid til annen. Senk skuldrene, fnys litt av det. Ikke overtenk eller overanalyser det. Da baker du følelsene. Du er heller ikke uærlig ovenfor mannen din. For det er jo tross alt ingenting uansett. Et irrasjonelt og vanlig crush liksom. No big deal. 

Bare la det gå.... og nyt hverdagen. 😊

Anonymkode: bed25...81b

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det vil garantert gå over. Og når det går over så får du tilbake den gode følelsen til mannen din igjen. Ikke legg så mye i det. Dette er vanlig fra tid til annen. Senk skuldrene, fnys litt av det. Ikke overtenk eller overanalyser det. Da baker du følelsene. Du er heller ikke uærlig ovenfor mannen din. For det er jo tross alt ingenting uansett. Et irrasjonelt og vanlig crush liksom. No big deal. 

Bare la det gå.... og nyt hverdagen. 😊

Anonymkode: bed25...81b

Takk ❤️❤️❤️ 

Dette beroliger meg faktisk veldig

Anonymkode: 56bef...36b

[Candiru]

På 7.10.2020 den 22.13, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker det er normalt at noen får følelser for andre innimellom, eventuelt et ekstra øye til noen, men som oftest er dem kortvarige og forbigående, og den man er i forhold til kommer mer og mer tilbake igjen. 

Det som er viktig er å ikke overtenke det. Ikke brygg på følelsene. Ikke lur hva det betyr. La det gå over.... Det går som regel over. 

Anonymkode: bed25...81b

Dette er jeg veldig enig i. Man blir gjerne litt føkka i hodet den tiden betattheten pågår, så det lønner seg å prøve å være bevisst på at dette er noe som mest sannsynlig vil gå over, og jo mindre du greier å tenke på denne mannen som mer enn en venn, jo bedre. Det vil brenne ut. Du synes han er en fin mann, og det synes sikkert kona hans og. Og mannen din er en fin fyr og han elsker deg. Aksepter at du har de følelsene, kjenn litt på dem og la dem passere. Han er din venn som du liker veldig godt. Ferdig.

Endret 8. oktober 2020 av Candiru

[AnonymBruker]

På 8.10.2020 den 23.30, Candiru skrev:

Dette er jeg veldig enig i. Man blir gjerne litt føkka i hodet den tiden betattheten pågår, så det lønner seg å prøve å være bevisst på at dette er noe som mest sannsynlig vil gå over, og jo mindre du greier å tenke på denne mannen som mer enn en venn, jo bedre. Det vil brenne ut. Du synes han er en fin mann, og det synes sikkert kona hans og. Og mannen din er en fin fyr og han elsker deg. Aksepter at du har de følelsene, kjenn litt på dem og la dem passere. Han er din venn som du liker veldig godt. Ferdig.

Tusen takk!

Setter enormt pris på konstruktive, ikke dømmende, svar. Nå har jeg veldig troen på at dette skal gå over. Prøver å ha skikkelig kvalitetstid med mannen min for tiden, samtidig som jeg også prioriterer egentid sånn at vi ikke blir gående for mye oppå hverandre. 

Gleder meg til dette går over, for det er en utrolig ubehagelig situasjon.

Anonymkode: 56bef...36b

[AnonymBruker]

TS her. Nå er det snart to år siden jeg skrev denne tråden, men tenkte jeg skulle oppdatere derepå ståa.

Jeg er fremdeles gift og følelsene for mannen min kom tilbake ❤️ Jeg har ikke lengre følelser for kollegaen min og jeg er sjeleglad for at jeg aldri gjorde noe med det. Det var tungt mens det stod på, men det var virkelig verdt "kampen".

Håper dette kan være motivasjon til andre som har havnet i en lignende situasjon.

Anonymkode: 56bef...36b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

TS her. Nå er det snart to år siden jeg skrev denne tråden, men tenkte jeg skulle oppdatere derepå ståa.

Jeg er fremdeles gift og følelsene for mannen min kom tilbake ❤️ Jeg har ikke lengre følelser for kollegaen min og jeg er sjeleglad for at jeg aldri gjorde noe med det. Det var tungt mens det stod på, men det var virkelig verdt "kampen".

Håper dette kan være motivasjon til andre som har havnet i en lignende situasjon.

Anonymkode: 56bef...36b

Veldig flott. Skulle ønske jeg var like heldig med kona mi😢

Anonymkode: 1d12e...9ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.6.2022 den 11.35):

Veldig flott. Skulle ønske jeg var like heldig med kona mi😢

Anonymkode: 1d12e...9ae

Så trist å høre, jeg sender deg varme tanker.

Du fortjener ikke å bli behandlet slik og jeg håper du finner lykken med noen som verdsetter deg ❤️

Anonymkode: 56bef...36b

[AnonymBruker]

Tusen takk ts, for at du oppdaterer en gammel tråd. 
Veldig hyggelig å lese at dubhar det flott, at følelsene for mannen din kom tilbake, at du holdt hodet kaldt og kom deg greit gjennom en situasjon ( bli betatt av en annen mens man er gift) som mange havner i en eller annen gang. 
 

Rådene du fikk i tråden var jo også veldige gode. 

Anonymkode: d113d...392

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.10.2020 den 22.06):

Jeg har vært sammen med en fantastisk mann i 10 år og vi er gift. Livet vårt har vært (og er) kjempebra, jeg har alltid tenkte at vi er som skapt for hverandre og at ingen kan komme imellom. Men så slo det ned som lyn fra klar himmel da jeg for en måneds tid siden skjønte at jeg har fått følelser for en kollega. Den største klisjeen i hele verden.. Jeg blir helt uvel og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Han er en av mine nærmeste venner på jobb i tillegg til at vi jobber ganske tett. Jeg har alltid holdt meg unna menn jeg har funnet veldig interessante/kjekke nettopp for å ikke bli bettatt av noen andre, men jeg så det ikke komme med kollegaen min. Han er også gift og jeg har alltid ansett hans som en venn, men vi har blitt veldig nære det siste året og plutselig dukket følelsene opp. 

Jeg er klar over at jeg må holde meg unna ham så godt det lar seg gjøre, men det betyr også i praksis at jeg må kutte kontakt med alle mine nærmeste på jobb da vi er en liten gjeng som finner på ting sammen. Jobbvennene mine er de eneste jeg har som ikke er min mann og mines felles venner og jeg tror at noe av grunnen til at forholdet vårt har møtt litt motgang er at vi har vært for mye oppå hverandre i 2020 (som de fleste andre).. Vi har hatt hjemmekontor og vært sammen hver eneste dag og siden vi har samme vennegjeng finner vi alltid på ting sammen med vennene våre. Derfor har det vært veldig godt å gjenoppta kontakten med kollegene da situasjonen tillot det og det er utrolig deilig å være på jobb igjen. Siutasjonen er ekstra kjip nettopp fordi jeg setter enormt pris på kollegaen min som en venn, men jeg klarer ikke se for meg at jeg skal kunne fortsette å være venn med ham uten å en gang tråkke over grensen. Jeg har ingen planer om å prøve meg på ham, men det til tider utrolig vanskelig å tenkte klart, hadde helt glemt hvor sterke sånne nyforelska følelser kan være.. Jeg tror nok løsningen på sikt er å finne en ny jobb, men det er ikke bare bare. Jeg bor i en mellomstor by og har en ganske bra jobb så jobbene vokser ikke på trær.

Det som skremmer meg mest er at jeg ikke føler at jeg har de samme følelsene for mannen min som jeg hadde for bare noen måneder siden. Før ønsket jeg være sammen med ham hele tiden, men nå merker jeg at jeg ønsker å finne på andre ting.  

Noen som har kommet seg videre etter å ha fått føleser for noen andre? Kom følelsene for ektemannen/kjæresten tilbake?

Andre tips til hvordan jeg skal komme meg ut av denne situasjonen? 

Anonymkode: 56bef...36b

Jeg har ikke fasit, men jeg tror du skal være veldig forsiktig med å lytte for mye til de følelsene akkurat nå siden du er forelsket.  Mange går i den fella og forhaster seg for så å innse hva faen de har gjort og mistet når forelskelsen roer seg.

Anonymkode: 2656e...fec

[AnonymBruker]

Og der innså jeg at jeg hadde svart på ett to år gammelt innlegg 🤣

Anonymkode: 2656e...fec

[AnonymBruker]

Skulle ønske jeg hadde lest denne tråden for 4 mnd siden før jeg ga etter for begjæret mitt for en kollega og mistet alt jeg har bygd opp med min kjæreste over 15 år. Det var helt klart ikke verdt det. En stygg lærdom. 

Anonymkode: 8fcc1...858

[AnonymBruker]

On 10/7/2020 at 10:06 PM, AnonymBruker said:

Jeg har vært sammen med en fantastisk mann i 10 år og vi er gift. Livet vårt har vært (og er) kjempebra, jeg har alltid tenkte at vi er som skapt for hverandre og at ingen kan komme imellom. Men så slo det ned som lyn fra klar himmel da jeg for en måneds tid siden skjønte at jeg har fått følelser for en kollega. Den største klisjeen i hele verden.. Jeg blir helt uvel og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Han er en av mine nærmeste venner på jobb i tillegg til at vi jobber ganske tett. Jeg har alltid holdt meg unna menn jeg har funnet veldig interessante/kjekke nettopp for å ikke bli bettatt av noen andre, men jeg så det ikke komme med kollegaen min. Han er også gift og jeg har alltid ansett hans som en venn, men vi har blitt veldig nære det siste året og plutselig dukket følelsene opp. 

Jeg er klar over at jeg må holde meg unna ham så godt det lar seg gjøre, men det betyr også i praksis at jeg må kutte kontakt med alle mine nærmeste på jobb da vi er en liten gjeng som finner på ting sammen. Jobbvennene mine er de eneste jeg har som ikke er min mann og mines felles venner og jeg tror at noe av grunnen til at forholdet vårt har møtt litt motgang er at vi har vært for mye oppå hverandre i 2020 (som de fleste andre).. Vi har hatt hjemmekontor og vært sammen hver eneste dag og siden vi har samme vennegjeng finner vi alltid på ting sammen med vennene våre. Derfor har det vært veldig godt å gjenoppta kontakten med kollegene da situasjonen tillot det og det er utrolig deilig å være på jobb igjen. Siutasjonen er ekstra kjip nettopp fordi jeg setter enormt pris på kollegaen min som en venn, men jeg klarer ikke se for meg at jeg skal kunne fortsette å være venn med ham uten å en gang tråkke over grensen. Jeg har ingen planer om å prøve meg på ham, men det til tider utrolig vanskelig å tenkte klart, hadde helt glemt hvor sterke sånne nyforelska følelser kan være.. Jeg tror nok løsningen på sikt er å finne en ny jobb, men det er ikke bare bare. Jeg bor i en mellomstor by og har en ganske bra jobb så jobbene vokser ikke på trær.

Det som skremmer meg mest er at jeg ikke føler at jeg har de samme følelsene for mannen min som jeg hadde for bare noen måneder siden. Før ønsket jeg være sammen med ham hele tiden, men nå merker jeg at jeg ønsker å finne på andre ting.  

Noen som har kommet seg videre etter å ha fått føleser for noen andre? Kom følelsene for ektemannen/kjæresten tilbake?

Andre tips til hvordan jeg skal komme meg ut av denne situasjonen? 

Anonymkode: 56bef...36b

Jeg hadde det livet du beskriver der, samme type mann og forhold. Jeg hadde alt og var lykkelig. Jeg ble forelsket i en kollega, klarte ikke slutte tenke på han, det var så sterke følelser og jeg fikk for det. Det er 5 år siden og det går ikke en dag uten at jeg angrer. Han nye var ikke bedre enn min mann, han var verre på mange måter, han lekte med meg og skulle se hvor langt han kunne få meg til å gå i forhold til å ta meg fra en annen, var en utrolig sjarmerende og snill og ville det skulle være oss, så poff, når det ble alvor så stakk han. Jeg har mistet absolutt alt, og var ikke verdt det. Min man har funnet en annen og stiftet familie og jeg unner ham det noe så vanvittig. Men du har sjansen til å la dette bare gli vekk og ikke spille på det, ikke ødelegg noe som er bra ❤️

Anonymkode: 47552...6be