Er det mulig å få igjen tapte følelser i et forhold

[AnonymBruker]

Følelsene mine for kjæresten min er borte🙁 jeg føler ingenting når han tar på meg. Blir ikke kåt lenger heller (dette skal jeg dog få sjekket hos legen da jeg er både nedstemt, tom for energi og helt uten seksuell lyst) Jeg er ei kvinne på 31, og har en kjempe god, snill og kjekk mann. Verdens snilleste menneske.

Jeg vil så inderlig føle noe for han igjen, den kriblende følelsen, men jeg får det ikke til. Jeg er glad i han, og kan ikke se for meg livet uten han, men heller ikke med han. Kan det reddes? Noen som har vært igjennom noe lignende og klart å komme seg ut av det uten å droppe partneren?

Anonymkode: d5096...9ff

[AnonymBruker]

Ts her. 
Må legge til at jeg ofte drømmer meg bort på internett og ser for meg hvordan livet kunne vært noen ganger. 

Anonymkode: d5096...9ff

[PM75]

Det kan være en drøss med ting. Stiller noen spørsmål her: 

- har du noen mangler (vitaminer eller noe) som gjør deg sliten? 
- har du begynt på nytt prevensjonsmiddel? P-piller og slikt er sexlyst-dreper for meg! 
- er du og kjæresten uenige om hvor dere vil i livet? Barn eller ikke barn? Kjøpe hus eller ikke kjøpe hus? Osv

- kjeder du deg? Har du interesser, opplever du noe gøy - både sammen med kjæresten og på egenhånd? 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, PM75 said:

Det kan være en drøss med ting. Stiller noen spørsmål her: 

- har du noen mangler (vitaminer eller noe) som gjør deg sliten? 
- har du begynt på nytt prevensjonsmiddel? P-piller og slikt er sexlyst-dreper for meg! 
- er du og kjæresten uenige om hvor dere vil i livet? Barn eller ikke barn? Kjøpe hus eller ikke kjøpe hus? Osv

- kjeder du deg? Har du interesser, opplever du noe gøy - både sammen med kjæresten og på egenhånd? 

Takk for at du tok deg tid😊

Ang vitaminer og mangler så er det det jeg skal få sjekket hos legen. Har time neste Torsdag, så ska prate med han da.

- går ikke på prevensjon, da jeg tåler dette svært dårlig.

- jeg og kjæresten er ofte uenige, men da om ting hjemme. Som f.eks husvask og rydding etter seg. Men utover det er vi egentlig ganske enige. 
Problemet er vel at det er jeg som har en uro i kroppen. Jeg ser tilbake på tiden jeg var alene og hvordan jeg kunne gjøre akkurat som jeg ville til enhver tid. Jeg sliter fryktelig med tanken om at jeg faktisk blir eldre, og at det kanskje er på tid å slå seg til ro. Jeg kan jo ikke drive å farte rundt verken uten jobb eller tak over hodet resten av livet. Jeg tror jeg drømmer meg bort i mine dager som 20++, og tror at livet vil bli det samme hvis jeg bare gjør det slutt og er for meg selv.

- jeg kjeder meg veldig. Har flyttet fra storby til et lite samfunn ved kysten, pga jobb og kjæreste. Jeg hadde et stort nettverk og var godt kjent blandt mange. Nå føler jeg meg litt bortgjemt og glemt, og må innrømme det skaper litt panikk i meg det og.

Anonymkode: d5096...9ff

[McMary]

Ja, det er mulig. Mine følelser for eksen svingte veldig. Jeg skjønner mye mer av hvorfor nå, to år etter skilsmisse enn da. Dessverre. Skulle hatt en tidsmaskin av hensyn til ungene.. Du må gå i deg selv og kjenne etter hva du savner og snakke med han om det. Hva trenger du mer eller mindre av? Kanskje kan han eller du eller begge endre på måten dere er sammen på? Eller kanskje trenger du noe påfyll ute av huset som generelt gir livet en boozt? Les litt selvhjelpsbøker og bøker om kjærlighet og annet som du kommer over og tenker kan inspirere deg. Kan også være nyttig med samlivskurs, jeg har ikke prøvd det selv, men har hørt mye bra om det. 

[PM75]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at du tok deg tid😊

Ang vitaminer og mangler så er det det jeg skal få sjekket hos legen. Har time neste Torsdag, så ska prate med han da.

- går ikke på prevensjon, da jeg tåler dette svært dårlig.

- jeg og kjæresten er ofte uenige, men da om ting hjemme. Som f.eks husvask og rydding etter seg. Men utover det er vi egentlig ganske enige. 
Problemet er vel at det er jeg som har en uro i kroppen. Jeg ser tilbake på tiden jeg var alene og hvordan jeg kunne gjøre akkurat som jeg ville til enhver tid. Jeg sliter fryktelig med tanken om at jeg faktisk blir eldre, og at det kanskje er på tid å slå seg til ro. Jeg kan jo ikke drive å farte rundt verken uten jobb eller tak over hodet resten av livet. Jeg tror jeg drømmer meg bort i mine dager som 20++, og tror at livet vil bli det samme hvis jeg bare gjør det slutt og er for meg selv.

- jeg kjeder meg veldig. Har flyttet fra storby til et lite samfunn ved kysten, pga jobb og kjæreste. Jeg hadde et stort nettverk og var godt kjent blandt mange. Nå føler jeg meg litt bortgjemt og glemt, og må innrømme det skaper litt panikk i meg det og.

Anonymkode: d5096...9ff

Den uroen er en bekymring! Spørsmålet er da om du kan bli lykkelig der du bor nå? 
Og så er det jo slik at selvom samfunnet setter en fasit på hva vi skal og i hvilken rekkefølge, så må vi ikke følge den fasiten. Hva med å få kjæresten med på en lengre reise eller noe som gjør at du føler deg levende? Drikke drinker under palmer (etter korona), leve på budsjett og loffe rundt, padle Norge på langs eller bare gjøre noe helt annet enn det dere gjør nå? 

[AnonymBruker]

21 hours ago, PM75 said:

Den uroen er en bekymring! Spørsmålet er da om du kan bli lykkelig der du bor nå? 
Og så er det jo slik at selvom samfunnet setter en fasit på hva vi skal og i hvilken rekkefølge, så må vi ikke følge den fasiten. Hva med å få kjæresten med på en lengre reise eller noe som gjør at du føler deg levende? Drikke drinker under palmer (etter korona), leve på budsjett og loffe rundt, padle Norge på langs eller bare gjøre noe helt annet enn det dere gjør nå? 

Ts her.

Det er det jeg ikke veit. Nå har jeg alt jeg ønsket meg, og jaktet etter når jeg var singel. Nå som jeg har det savner jeg friheten jeg hadde. Ikke at jeg lå rundt med gud og hvermansen, men det å være alene og spenningen rundt det å flørte med andre. Å dra på ferie alene og bare nyte gode drinker og ro irundt meg. Kjæresten min stopper meg ikke fra å gjøre dette nå, han gir meg frie tøyler. Men det blir liksom ikke det samme. Vanskelig å forklare.

Men jeg blir jo ikke yngre akkurat, og jeg vet at jeg aldri finner en som han jeg har. Han har så hinsides mye respekt for meg, han er støttende, gir meg rom til å være meg, snill, forståelsesfull. 
Alt jeg ville ha i en mann når jeg var singel.

Nå er jeg bare så lei meg for at jeg ikke føler det samme for han noe mer.🙁 men jeg er så redd at jeg lurer meg selv ved å glorifisere fortiden min, for jeg hadde dårlige perioder da og. Alt var ikke bare fryd og gammen hele tiden. 

Anonymkode: d5096...9ff

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måten. Mister følelsene etter noen år. Det skjer i hvert eneste forhold, så handler nok om at jeg glorifiserer forelskelsens perioden og blir tent av den spenningen som er i begynnelsen. Jeg gikk fra min forrige kjæreste pga av dette, og var lykkelig et par år med min nåværende kjæreste. Men det samme skjer i dette forholdet, så da er spørsmålet om jeg skal gå nok en gang eller bare innse at sånn er jeg? Tar meg i å savne eksen, ikke på en seksuell måte, men fordi vi passet bedre sammen og kranglet lite. Mens nåværende kjæreste kan irritere meg grenseløst (han er litt mer rotete av seg). Samtidig er jeg utrolig glad i han, og han har egenskaper som jeg setter enormt pris på. 

Så ingen fasitsvar fra meg, men tenk deg nøye om før du går fra han. Det er som du sier ikke lett å finne noen som er like bra.

Anonymkode: c8353...6ac

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har det på samme måten. Mister følelsene etter noen år. Det skjer i hvert eneste forhold, så handler nok om at jeg glorifiserer forelskelsens perioden og blir tent av den spenningen som er i begynnelsen. Jeg gikk fra min forrige kjæreste pga av dette, og var lykkelig et par år med min nåværende kjæreste. Men det samme skjer i dette forholdet, så da er spørsmålet om jeg skal gå nok en gang eller bare innse at sånn er jeg? Tar meg i å savne eksen, ikke på en seksuell måte, men fordi vi passet bedre sammen og kranglet lite. Mens nåværende kjæreste kan irritere meg grenseløst (han er litt mer rotete av seg). Samtidig er jeg utrolig glad i han, og han har egenskaper som jeg setter enormt pris på. 

Så ingen fasitsvar fra meg, men tenk deg nøye om før du går fra han. Det er som du sier ikke lett å finne noen som er like bra.

Anonymkode: c8353...6ac

Takk for innspillet ditt❤️ Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i dette, da det samme skjedde i mitt forrige forhold også. 
 

Jeg skal virkelig ta meg sammen og tenke meg godt om. Det er som du sier, vanskelig å finne noen som er skikkelig bra. Vet jeg kommer til å savne han uendelig mye når jeg har vært singel et par mnd og finner ut at singellivet ikke var så gjevt likevel. 

Anonymkode: d5096...9ff

[lille_fiol]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 14år. Jeg følte også på det at vi ble eldre og alt var litt inngrodd og kjedelig, dette var riktignok i midten av tyveårene og jeg er 30 nå. Jeg tror det er veldig normalt å få sånne tanker innimellom når man har vært sammen lenge. Vi opplevde også en periode hvor jeg ikke hadde sexlyst men allikevel elsket han. De fleste forhold har slike oppturer og nedturer men et gjelder å jobbe seg igjennom dem sammen, hvis det vedvarer over flere år og dere ikke jobber for å holde spenningen og sexen ved like da er det ikke liv laga,men alle forhold krever en innsats i det lange løp tenker jeg. Tror også det er vanlig å tenke som deg spesielt på vår alder hvor vi nærmer oss mer og mer det "satte" voksenlivet, at man lett kan få en det er nå eller aldri følelse, jeg har kjent på det selv. Vet ikke om dette var noe som hjalp men håper dere finner utav det.

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det på samme måten. Mister følelsene etter noen år. Det skjer i hvert eneste forhold, så handler nok om at jeg glorifiserer forelskelsens perioden og blir tent av den spenningen som er i begynnelsen. Jeg gikk fra min forrige kjæreste pga av dette, og var lykkelig et par år med min nåværende kjæreste. Men det samme skjer i dette forholdet, så da er spørsmålet om jeg skal gå nok en gang eller bare innse at sånn er jeg? Tar meg i å savne eksen, ikke på en seksuell måte, men fordi vi passet bedre sammen og kranglet lite. Mens nåværende kjæreste kan irritere meg grenseløst (han er litt mer rotete av seg). Samtidig er jeg utrolig glad i han, og han har egenskaper som jeg setter enormt pris på. 

Så ingen fasitsvar fra meg, men tenk deg nøye om før du går fra han. Det er som du sier ikke lett å finne noen som er like bra.

Anonymkode: c8353...6ac

Akkurat sånn har jeg det også! 

Anonymkode: eda4b...14e