Han mistet livet, og jeg har så dårlig samvittighet!

[AnonymBruker]

Jeg hadde et familiemedlem som jeg likte veldig godt. Han var så morsom og snill, rett og slett den beste av alle de andre i familien!

Problemet var at han var litt trøblete (kan vel si det var pga. mild omsorgssvikt fra foreldrene), så mine foreldre tillot meg ikke å være så god og nær venn med han, fordi de var redd jeg kom til å havne i trøbbel (selvom min mor elsket han like mye som sin egen sønn og alltid prøvde å passe på han).

Dette førte til konflikter for vennskapet vårt. Jeg distanserte meg/var ikke så grei mot han, og jeg tror dette skuffet han. Han prøvde å bli nær venn med meg, men jeg lot det liksom ikke skje, selvom jeg egnt. ville. Jeg ville være venn med han, ha kontakt og henge, men jeg hørte heller på mine foreldre... Jeg fortalte han aldri hvorfor jeg var som jeg var, så han trodde vel jeg bare var en prippen og egoistisk drittunge. Til slutt ga han opp og sluttet å prøve å være vennen min, og jeg lot det skje.

2 år gikk uten kontakt, og en kveld fikk jeg beskjed om at han mistet livet i en ulykke. Dette er flere år siden, og det har nå nylig gått opp for meg hva som virkelig skjedd. Plutselig tenker jeg masse på han, og savner han. Hver eneste gang jeg er med familien tenker jeg at ingen kan sammenlignes med han, og hvor kjedelig alt er uten han tilstede.

Nå sitter jeg igjen med så utrolig dårlig samvittighet. Jeg skulle ønske jeg kunne latt han vite hvor viktig han var, og hvor mye jeg angrer på oppførselen min og savner han. Han fortjente så utrolig mye mer😔

 

Anonymkode: 1d977...1f5

[AnonymBruker]

Kondolerer 💐 Forsøk å ikke ha dårlig samvittighet, det hjelper ikke deg. Du ble kontrollert og styrt av dine foreldre ang dette vennskapet. Ikke din feil. 

Anonymkode: 15f6c...63a