Forskjellig kjærlighetsspråk

[AnonymBruker]

Hvordan takler dere dette i parforholdet? 
min mann er veldig fysisk i sin utøvelse av kjærlighet. Mye fine ord, kyss og klem og seksuell oppmerksomhet. Jeg er mere personen som hjelper de jeg er glad i. Lager kaffe om morgenen, drar og kjøper noe han trenger, skriver fine kort og har gjennomtenkte presanger. 
 

Vi har gjennom forholdet hatt mye problemer med at min utøvelse av kjærlighet er slik, fordi han ikke alltid tenker så mye over det og har savnet mere fysisk kontakt fra meg og fine ord i hverdagen. Jeg har skjerpet meg der og blitt veldig annerledes, men med 2 barn føler jeg ofte meg litt «toutched out», av mangel på bedre ord. Han har prøvd å ta til seg at jeg viser min kjærlighet slik som beskrevet, men så bruker han det plutselig mot meg når jeg er veldig sliten og derfor ikke har så mye energi til overs for å gjøre slike ting. Det synes jeg er litt vanskelig. Føles så tungt at jeg ikke bare kan være en sånn veldig kjærlig og nær person, føles sårt når den jeg elsker sier han ikke føler kjærligheten fra meg og jeg føler jeg har vist masse til han.. Vi har fått barn nummer 2 for 5 måneder siden og jeg er følgelig endel sliten. Det har han lite forståelse for, han føler jeg ikke er glad, fordi jeg til tider ser sliten ut. Det synes jeg er rart og føles som jeg ikke kan være meg selv. 
 

Han hadde ett håp i dag om at jeg skulle fikse noe for han som han har uttrykt at han trenger, men jeg var bare helt ferdig og registrerte ikke helt at han faktisk hintet til at jeg skulle fikse det. Og når jeg da ikke har gjort det sier han «du sier jo at dette er din måte å vise kjærlighet på, og du hadde mulighet i dag for å fikse noe for meg som jeg har uttrykt frustrasjon over, også gjør du det ikke...» Jeg blir jo lei meg, men det føles ganske urettferdig at han tar det slik.. 

Jeg er bare så lei av å føle at jeg ikke er bra nok og lurer litt på om vi klarer å bryte igjennom denne barrieren med forskjellig kjærlighets språk.. hvordan takler andre det lurer jeg så på...

Anonymkode: 908da...355

[AnonymBruker]

Dette handler vel mer om mangel på respekt for den personen du er enn at dere har ulikt kjærlighetsspråk. 

Anonymkode: faa44...e41

[AnonymBruker]

Jeg forstår på en måte begge sider av denne saken. Du er frustrert over manglende gehør for din kjærlighet, mens han sannsynligvis er frustrert over at han ikke opplever noe og oppfører seg på en dårlig måte som en reaksjon på dette.

Jeg er ganske sikker på at fysisk nærhet skårer høyt på min liste over kjærlighetsspråk selv, så hvis jeg prøve å forstå hvorfor han oppfører seg som han gjør så kan jeg ta utgangspunkt i meg selv. Det er vondt å føle seg avvist fysisk av noen, selv om man forsøker å forstå at den andre parten ikke mener noe vondt med det men bare fungerer annerledes. Som en person som ønsker mye nærhet kan man bevisst vite at det ikke er et uttrykk for noe negativt at den andre ikke gjør det, men man savner noe så fælt at det gnager på en likevel. Og det kan vel kanskje i sin tur gjøre at man blir bitter og smålig, når dette har pågått over lengre tid. Så jeg forstår deg, som føler at du prøver å kommunisere noe uten å bli hørt, men jeg forstår også at han ikke mottar denne kjærligheten.

Dette er et problem som jeg tror at begge parter må være enige om å løse. For at dette skal gå så tror jeg at din jobb må være å strekke deg litt lenger for å kommunisere på hans kjærlighetsspråk (bli litt mer fysisk) og han må også bli enig med deg om å kommunisere litt mer på ditt (tjenester) og også anerkjenne dine tjenester som et uttrykk for kjærlighet. Jeg tror det er helt essensielt at dere møtes på midten her. For nå står det to parter på hver sin side og ingen føler at den andre forstår deres behov. 

Anonymkode: f8624...c7f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår på en måte begge sider av denne saken. Du er frustrert over manglende gehør for din kjærlighet, mens han sannsynligvis er frustrert over at han ikke opplever noe og oppfører seg på en dårlig måte som en reaksjon på dette.

Jeg er ganske sikker på at fysisk nærhet skårer høyt på min liste over kjærlighetsspråk selv, så hvis jeg prøve å forstå hvorfor han oppfører seg som han gjør så kan jeg ta utgangspunkt i meg selv. Det er vondt å føle seg avvist fysisk av noen, selv om man forsøker å forstå at den andre parten ikke mener noe vondt med det men bare fungerer annerledes. Som en person som ønsker mye nærhet kan man bevisst vite at det ikke er et uttrykk for noe negativt at den andre ikke gjør det, men man savner noe så fælt at det gnager på en likevel. Og det kan vel kanskje i sin tur gjøre at man blir bitter og smålig, når dette har pågått over lengre tid. Så jeg forstår deg, som føler at du prøver å kommunisere noe uten å bli hørt, men jeg forstår også at han ikke mottar denne kjærligheten.

Dette er et problem som jeg tror at begge parter må være enige om å løse. For at dette skal gå så tror jeg at din jobb må være å strekke deg litt lenger for å kommunisere på hans kjærlighetsspråk (bli litt mer fysisk) og han må også bli enig med deg om å kommunisere litt mer på ditt (tjenester) og også anerkjenne dine tjenester som et uttrykk for kjærlighet. Jeg tror det er helt essensielt at dere møtes på midten her. For nå står det to parter på hver sin side og ingen føler at den andre forstår deres behov. 

Anonymkode: f8624...c7f

Jeg tror dette innlegget er inne på noe. Hos oss er fysisk kontakt og tjenester hans språk, anerkjennelse/gode ord og fysisk kontakt er mine. Når et av hans ikke blir dekket over tid, kommer det spydige kommentarer og sårende ord. Det er det verste jeg vet(vonde ord gjør like mye vondt som gode ord gjør godt), så jeg føler meg utilstrekkelig fordi jeg ikke klarer å vise hans språk godt/mye nok, samtidig som at jeg blir såret av vonde ord. Så da står vi der i hver sin ende, da.

 

Hos oss ordnet det seg litt etter hvert når babyen ble eldre og kontrollbehovet mitt lettet litt. Og hun sov lenger og sånt, så jeg fikk sakte mer overskudd til å orke(/få lyst til) fysisk samvær med mannen. Og da hans kjærlighetstank var dekket, ble han litt romsligere overfor meg. 

 

Men jeg må i grunn si at jeg gruer meg litt til spedbarnstiden med nr 2, sånn sett. Selv om jeg nå vet at fysisk kontakt er viktig for både mann, baby og barn, lurer jeg på hvordan jeg skal få til det. 

Anonymkode: 5cdcb...07e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår på en måte begge sider av denne saken. Du er frustrert over manglende gehør for din kjærlighet, mens han sannsynligvis er frustrert over at han ikke opplever noe og oppfører seg på en dårlig måte som en reaksjon på dette.

Jeg er ganske sikker på at fysisk nærhet skårer høyt på min liste over kjærlighetsspråk selv, så hvis jeg prøve å forstå hvorfor han oppfører seg som han gjør så kan jeg ta utgangspunkt i meg selv. Det er vondt å føle seg avvist fysisk av noen, selv om man forsøker å forstå at den andre parten ikke mener noe vondt med det men bare fungerer annerledes. Som en person som ønsker mye nærhet kan man bevisst vite at det ikke er et uttrykk for noe negativt at den andre ikke gjør det, men man savner noe så fælt at det gnager på en likevel. Og det kan vel kanskje i sin tur gjøre at man blir bitter og smålig, når dette har pågått over lengre tid. Så jeg forstår deg, som føler at du prøver å kommunisere noe uten å bli hørt, men jeg forstår også at han ikke mottar denne kjærligheten.

Dette er et problem som jeg tror at begge parter må være enige om å løse. For at dette skal gå så tror jeg at din jobb må være å strekke deg litt lenger for å kommunisere på hans kjærlighetsspråk (bli litt mer fysisk) og han må også bli enig med deg om å kommunisere litt mer på ditt (tjenester) og også anerkjenne dine tjenester som et uttrykk for kjærlighet. Jeg tror det er helt essensielt at dere møtes på midten her. For nå står det to parter på hver sin side og ingen føler at den andre forstår deres behov. 

Anonymkode: f8624...c7f

 

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror dette innlegget er inne på noe. Hos oss er fysisk kontakt og tjenester hans språk, anerkjennelse/gode ord og fysisk kontakt er mine. Når et av hans ikke blir dekket over tid, kommer det spydige kommentarer og sårende ord. Det er det verste jeg vet(vonde ord gjør like mye vondt som gode ord gjør godt), så jeg føler meg utilstrekkelig fordi jeg ikke klarer å vise hans språk godt/mye nok, samtidig som at jeg blir såret av vonde ord. Så da står vi der i hver sin ende, da.

 

Hos oss ordnet det seg litt etter hvert når babyen ble eldre og kontrollbehovet mitt lettet litt. Og hun sov lenger og sånt, så jeg fikk sakte mer overskudd til å orke(/få lyst til) fysisk samvær med mannen. Og da hans kjærlighetstank var dekket, ble han litt romsligere overfor meg. 

 

Men jeg må i grunn si at jeg gruer meg litt til spedbarnstiden med nr 2, sånn sett. Selv om jeg nå vet at fysisk kontakt er viktig for både mann, baby og barn, lurer jeg på hvordan jeg skal få til det. 

Anonymkode: 5cdcb...07e

Det var veldig god Feedback fra dere begge, tusen takk! Tror ting løstner endel når jeg er ferdig med ammingen og babytiden.😊

 

TS

Anonymkode: 908da...355

[Fioljenta]

Det er ikke mulig å diskutere med følelser. Det er i alle fall vår erfaring. 💜

Jeg _føler_ meg lite elsket hvis min kjære ikke snakker mitt kjærlighetsspråk selv om _fornuften_ min vet noe annet.

Småbarnstiden var litt unntakstilstand for oss. Vi var begge slitne. Og måtte senke forventningene til oss selv og hverandre mange hakk. Og selv om fornuften vår senket forventningene, så var ikke følelsene helt med på avtalen. Hvis det gir mening...

Men når en av oss faktisk hadde litt overskudd, prøvde vi å snakke den andres kjærlighetsspråk. Jeg snakker mitt eget flytende og må passe meg for at det ikke dikterer hvordan han skal snakke det. For ham er det faktisk et fremmedspråk.

Så mine råd er: Vær rause med hverandre. Godta at følelsene ikke alltid er med på det fornuften bestemmer. Innse at det er en overgang. Prioriter hverandre når dere kan, men ikke forvent at din kjære skal snakke ditt språk flytende. Og - ikke minst - tilgi hverandre hvis dere blir skuffet.

(Det finnes forresten fem tilgivelsesspråk i tillegg til fem kjærlighetsspråk.)

Lykke til!

[AnonymBruker]

10 timer siden, Fioljenta skrev:

Det er ikke mulig å diskutere med følelser. Det er i alle fall vår erfaring. 💜

Jeg _føler_ meg lite elsket hvis min kjære ikke snakker mitt kjærlighetsspråk selv om _fornuften_ min vet noe annet.

Småbarnstiden var litt unntakstilstand for oss. Vi var begge slitne. Og måtte senke forventningene til oss selv og hverandre mange hakk. Og selv om fornuften vår senket forventningene, så var ikke følelsene helt med på avtalen. Hvis det gir mening...

Men når en av oss faktisk hadde litt overskudd, prøvde vi å snakke den andres kjærlighetsspråk. Jeg snakker mitt eget flytende og må passe meg for at det ikke dikterer hvordan han skal snakke det. For ham er det faktisk et fremmedspråk.

Så mine råd er: Vær rause med hverandre. Godta at følelsene ikke alltid er med på det fornuften bestemmer. Innse at det er en overgang. Prioriter hverandre når dere kan, men ikke forvent at din kjære skal snakke ditt språk flytende. Og - ikke minst - tilgi hverandre hvis dere blir skuffet.

(Det finnes forresten fem tilgivelsesspråk i tillegg til fem kjærlighetsspråk.)

Lykke til!

Tusen takk for ett veldig godt svar!❤️
 

TS

Anonymkode: 908da...355

[AnonymBruker]

"Toutched" er ikke et ord - så ikke rart du manglet formulering på norsk her. 

Anonymkode: a365d...b92