Er det virkelig så vanskelig å oppdra en valp?

[AnonymBruker]

Jeg har planer om å få en valp, men utsetter det stadig da jeg er redd for å ikke klare å oppdra hunden.

Jeg tenkte at så lenge man går på valpekurs (pluss oppfølgingskurs) og er konsekvent med treningen etter kurset, så vil man klare å få en veloppdratt, trygg og fin hund som man vil ha stor glede av. 

Men så har jeg tre personer i min omgangskrets som de siste 3 årene har fått valper av ulike raser (en golden retriever, en labrador og en fuglehund der jeg ikke husker rasen). Alle tre personene har gått på valpekurs, og det virker på meg som de har gjort en innsats med treningen hjemme også. Men likevel er hundene lite veloppdratte. 

Labradoren er verst (han er veldig søt altså, men veloppdratt er han ikke😅), han blir helt krakilsk når han møter andre hunder, og eieren har rett og slett ingen kontroll. Eieren må alltid ha godbit fremme når det er en hund i sikte, og det er ikke alltid at godbiten frister mer enn den andre hunden. Samt at hvis eier ikke konstant følger med og hunden plutselig får øye på en annen hund, løper hunden i ekstremister mot den andre hunden og drar eier etter seg. Det virker rett og slett jævlig slitsomt å gå tur med hunden da man ikke kan slappe av og nyte, men må være på utkikk etter hunder hele tiden og være i forkant. Også når jeg kommer på besøk til denne personen, er hunden helt turbo, bjeffer, hopper og napper og blir holdt fast til den roer seg. Det er jo lite trivelig. Jeg ville løst denne situasjonen anderledes, men det er ikke min hund så det er lite jeg får gjort. Mulig at de har prøvd ignorering ol, bare at det ikke har fungert. Ikke vet jeg. 

Fuglehunden har mye av samme problemene. Man må være i forkant i møte med andre hunder. Samt dette med besøk hjemme. Denne eieren var utrolig flink med treningen da hunden var valp og senere (hunden nærmer seg to år), så jeg ble overrasket da jeg gikk tur med eier og hund og så hvordan situasjonen var. Det var mye av det samme som med labradoren, bare at andre mennesker ikke spesielt interessant. 

Golden retrieveren har jeg ikke møtt siden valpestadiet, men eieren forteller om utfordringer ift møte med andre hunder og også problemer når det ringer på hjemme. 

Det er liksom de samme problemene som går igjen hos alle tre eierne (de kjenner ikke hverandre). Og for meg er det dette som gjør at jeg kvier meg litt for å få hund, da det er det med å gå «pent» i bånd, ikke bry seg spesielt mye om andre mennesker og hunder, og generelt være lydig som er viktig for meg.

De første månedene/året vet jeg at det blir mye kurs og trening på dette, men de neste årene ønsker jeg jo å kunne kose meg på tur med hunden uten å måtte være livredd for å møte på en annen hund. 

Er det virkelig så vanskelig å få en veloppdratt hund? Eller er mine tre bekjente ikke representative? De har jo alle vært på kurs og fulgt opp med trening, men jeg har jo ikke sett hva de har gjort, selvom jeg får inntrykk av at de er «flinke». Pleier det å gå bra så lenge man går på kurs og følger opp og er konsekvent? 

Dette ble veldig langt😅 Men jeg har ikke hatt hund før, og er så redd for å ikke få det til. Både for hunden sin del, og min. 

Anonymkode: 78c42...b05

[AnonymBruker]

De første tre-fire årene krever en del innsats og trening for å få en veloppdratt hund. Mange må trene ved hver tur, spesielt om man har gått litt i fella og latt hunden hilse på alt og alle som valp. Når det er sagt er labradorer, eller retrievere generelt, ekstremt sosiale og overlykkelige for å møte andre.

Noen problemer vil man som regel møte på, men det gjelder å ta tak i dem på en ordentlig måte fra starten av og ikke vente på at det skal forsvinne av seg selv. Les mye om oppdragelse og trening i forkant sånn at du er forberedt.

Jeg synes hundetreningen er mye av gleden med å ha hund da. Man må vite hvilken hund det er man har valgt og kunne tilrettelegge for at den får dekt sine behov, da blir hundeholdet langt mer trivelig.

Anonymkode: 21eaa...e39

[Tabris]

Det er mange faktorer som spiller inn her:

- Kvaliteten på valpekurset. Det er stor forskjell på kvaliteten på valpekursene og hvor effektive metodene er som man lærer. I tillegg til at ulike fremgangsmåter kan virke forskjellig på de ulike hundene.

- Hvor bra eier trener. Jeg skal ikke uttale meg om de du kjenner, men generelt sett er det ganske vanlig at man trener jevnlig på selve kurset også dabber det av når kurset er over og hverdagen overtar. Men dessverre er det ofte i den perioden, når valpen går over til å bli unghund, at det er som viktigst å opprettholde treningen.

- Rase. Noen raser krever mer enn andre. Labrador og golden er jo kjent for å være en håndfull som unghunder. 

- Individ. Noen hunder, uansett rase, er svært enkle og kommer "ferdig oppdratt", eier trenger nesten ikke gjøre noe og har få utfordringer. Andre igjen kan ha flere utfordringer og eier må trene mye mer. Og de fleste ligger et sted i midten.

 

Dette med passering og besøk er det helt vanlig at mange sliter med. Noen gjør det fordi hunden er usikker på hunder/folk. En del spør gjerne på nett med en gang de ser slike tendenser hos hunden og får da kanskje beskjed om at det er "spøkelsesalder" og at det går over av seg selv. Som det noen ganger gjør, men ofte ikke. Og ubehandlet frykt blir som regel gradvis verre. Noe av det viktigste man kan gjøre her før man kjøper valp er å velge valp etter foreldre som er så trygge som mulig. Samt da også velge en valp som er trygg i kullet (noe som ikke alltid er lett å se siden de fleste valper er trygge og glade hjemme hos seg selv).

En del andre sliter med at hundene deres vil hilse på alt og alle. Ofte har eier selv laget denne forventningen hos hunden, da de har latt den leke og herje med de fleste hunder de møter fra den var valp av. Og mange som kommer i døren hjemme vil jo prate, kose, leke og gi masse oppmerksomhet til den lille, søte valpen. Begge deler er grobunn for problermer senere, når hunden blir eldre og større og har hatt måneder på å bygge en enorm forventning og høyt stress bare av synet av en annen hund eller at det ringer på døren.

 

[AnonymBruker]

Enig med de andre. De 3-4 første årene har mine hunder fremdeles vært valp i hodet, og det er ikke alltid at triksene har fungert. Man må rett og slett gi det tid, og være konsekvent i treningen. 

Ikke minst må man ikke glemme at bare fordi valpen ikke ser valp ut lengre, så betyr ikke det at den ikke er valp. 

Anonymkode: 8ba0f...545

[AnonymBruker]

Syns det var mer slitsomt med valp enn baby 😅

Anonymkode: 531c8...db5

[AnonymBruker]

2 timer siden, Tabris skrev:

Det er mange faktorer som spiller inn her:

- Kvaliteten på valpekurset. Det er stor forskjell på kvaliteten på valpekursene og hvor effektive metodene er som man lærer. I tillegg til at ulike fremgangsmåter kan virke forskjellig på de ulike hundene.

- Hvor bra eier trener. Jeg skal ikke uttale meg om de du kjenner, men generelt sett er det ganske vanlig at man trener jevnlig på selve kurset også dabber det av når kurset er over og hverdagen overtar. Men dessverre er det ofte i den perioden, når valpen går over til å bli unghund, at det er som viktigst å opprettholde treningen.

- Rase. Noen raser krever mer enn andre. Labrador og golden er jo kjent for å være en håndfull som unghunder. 

- Individ. Noen hunder, uansett rase, er svært enkle og kommer "ferdig oppdratt", eier trenger nesten ikke gjøre noe og har få utfordringer. Andre igjen kan ha flere utfordringer og eier må trene mye mer. Og de fleste ligger et sted i midten.

 

Dette med passering og besøk er det helt vanlig at mange sliter med. Noen gjør det fordi hunden er usikker på hunder/folk. En del spør gjerne på nett med en gang de ser slike tendenser hos hunden og får da kanskje beskjed om at det er "spøkelsesalder" og at det går over av seg selv. Som det noen ganger gjør, men ofte ikke. Og ubehandlet frykt blir som regel gradvis verre. Noe av det viktigste man kan gjøre her før man kjøper valp er å velge valp etter foreldre som er så trygge som mulig. Samt da også velge en valp som er trygg i kullet (noe som ikke alltid er lett å se siden de fleste valper er trygge og glade hjemme hos seg selv).

En del andre sliter med at hundene deres vil hilse på alt og alle. Ofte har eier selv laget denne forventningen hos hunden, da de har latt den leke og herje med de fleste hunder de møter fra den var valp av. Og mange som kommer i døren hjemme vil jo prate, kose, leke og gi masse oppmerksomhet til den lille, søte valpen. Begge deler er grobunn for problermer senere, når hunden blir eldre og større og har hatt måneder på å bygge en enorm forventning og høyt stress bare av synet av en annen hund eller at det ringer på døren.

 

Tusen takk for utfyllende svar!

Tror absolutt at valpeperioden har gjort mye «skade» i disse tilfellene. Alle fikk hilse på både ute og inne. Det er nok fort gjort å gå i den fellen tror jeg. Jeg skal i hvertfall huske på dette når jeg eventuelt får hund😅

Anonymkode: 78c42...b05

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Syns det var mer slitsomt med valp enn baby 😅

Anonymkode: 531c8...db5

Oi😳😳 Jeg har ikke barn, men skjønner at valp er mye jobb😅

Anonymkode: 78c42...b05

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

De første tre-fire årene krever en del innsats og trening for å få en veloppdratt hund. Mange må trene ved hver tur, spesielt om man har gått litt i fella og latt hunden hilse på alt og alle som valp. Når det er sagt er labradorer, eller retrievere generelt, ekstremt sosiale og overlykkelige for å møte andre.

Noen problemer vil man som regel møte på, men det gjelder å ta tak i dem på en ordentlig måte fra starten av og ikke vente på at det skal forsvinne av seg selv. Les mye om oppdragelse og trening i forkant sånn at du er forberedt.

Jeg synes hundetreningen er mye av gleden med å ha hund da. Man må vite hvilken hund det er man har valgt og kunne tilrettelegge for at den får dekt sine behov, da blir hundeholdet langt mer trivelig.

Anonymkode: 21eaa...e39

Jeg skal absolutt være obs på dette med å ikke la valpen hilse på alt og alle. Tror det har vært en av årsakene til at det har gått litt galt fra starten av hos mine bekjente. Valper er jo så søte og alle vil hilse på, så jeg skjønner at det er fort gjort å ikke tenke konsekvensene av det. Jeg skal i hvertfall ikke gå i fella😅

Anonymkode: 78c42...b05

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enig med de andre. De 3-4 første årene har mine hunder fremdeles vært valp i hodet, og det er ikke alltid at triksene har fungert. Man må rett og slett gi det tid, og være konsekvent i treningen. 

Ikke minst må man ikke glemme at bare fordi valpen ikke ser valp ut lengre, så betyr ikke det at den ikke er valp. 

Anonymkode: 8ba0f...545

Det har du rett i. De vokser jo veldig fort i størrelse, men hodet henger jo ikke med. 

Anonymkode: 78c42...b05

[AnonymBruker]

Jeg har en labrador på ca et år nå. Jeg gikk ikke på valpekurs grunnet dårlige erfaringer fra bekjente med de som holder kursene her. Har forsåvidt ikke angret etterpå, for jeg hadde mye tid og energi til å trene valpen selv og leste meg opp så godt jeg kunne før vi fikk valpen. I etterkant har jeg vært innom en hundetrener, og hatt null utbytte av det. Min hund blir også veldig overlykkelig når hun får hilse på andre mennesker og hunder, og hun kan være vanskelig å få til å gå forbi andre hunder uten å dra og rive i båndet, selv med godbiter. Jo eldre hun har blitt, jo kjappere roer hun seg når hun treffer mennesker, så jeg tror det vil avta når hun kommer ut av de viltre tenårene. Hun drar ikke noe særlig i båndet (foruten når hun ser andre hunder), holder seg i nærheten uten bånd, og kommer på innkalling. Et familiemedlem av meg kjenner godt til en annen labrador som er klin kokkos gæren, til tross for at den nærmer seg tre år. Han tror det skyldes for lite aktivitet og hjernetrim. Det er viktig å balansere aktivitetsnivået til valpen slik at den verken blir overstimulert eller understimulert. 

En annen ting som er nevnt ovenfor er å trene på pen hilsing og passering fra tidlig alder. Min hund ble tydeligvis ikke trent nok der, og oppfører seg enda som om hun veier 12kg når hun hilser, selv om hun veier 30. Og så spiller rase veldig inn her. En fulgehund vil ikke være like interessert i mennesker som en labrador eller golden, uansett hvordan du vrir og vender på det, og det krever derfor mer trening å få retrieveren til å gå fint/hilse pent på andre. Jeg har passet litt på min brors fuglehund, og selv om han aldri noensinne har trent passering med hunden, så går den alltid pent forbi andre mennesker og bryr seg veeldig lite om andre hunder. 

Valpetiden er tøff! Den sluker energi og tid, inventar ødelegges, tepper tisses på, du blir bitt og oppskrapt i flere måneder. Men det er så utrolig verdt det når hunden legger seg med hodet i fanget ditt på kvelden. 

Anonymkode: 1e6b8...e4c

[AnonymBruker]

Må også huske at en hund er et levende vesen med egen vilje og egen personlighet, ikke en robot du kan programmere til å gjøre alt du vil  

Anonymkode: baf5a...218

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Må også huske at en hund er et levende vesen med egen vilje og egen personlighet, ikke en robot du kan programmere til å gjøre alt du vil  

Anonymkode: baf5a...218

Og at samme hund kan oppføre seg totalt annerledes med forskjellige personer! Hunden vår er et veldig godt eksempel på det. Hun skjønner raskt hvem som lar henne slippe unna med ulike ting, og utnytter seg av det. Svigers mener hun er uoppdragen fordi hun er rampete når hun er med dem, men her hjemme og med andre som gir henne grenser er hun som smør. Hun vet at hos dem slipper hun unna med alt, så hvorfor skal man legge seg på plassen sin når det er morsommere å jage en brusflaske, eller ikke tigge etter mat når man vet at man får bare man tigger lenge nok? 😛

Anonymkode: caba0...20a

[AnonymBruker]

Bare ifølge «supereierne»  

Anonymkode: c3fe8...121

[AnonymBruker]

Jeg gikk aldri på valpekurs med min. Hun er en blandingshund med mest dachs i seg og jeg har hørt at de skal være stridige. Min er veldig lydig, kommer alltid på innkalling selv om vi ikke har øvd noe særlig på det. Hun følger sin eier og forstår utrolig mye. Eneste problemet vi har er at hun blir veldig glad når det kommer folk og hun hopper på dem. Dette jobber vi med og det har blitt betraktelig bedre. Valpetiden var en lek. Hun var husren på få uker og sov natten gjennom uten dobesøk ganske tidlig. 

Vi har nok vært usedvanlig heldige å fått en hund med rolig og trygt lynne, men jeg vil absolutt ikke påstå at det er vanskeligere med valp enn en baby. 

Anonymkode: 4ea34...253

[Majott]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal absolutt være obs på dette med å ikke la valpen hilse på alt og alle. Tror det har vært en av årsakene til at det har gått litt galt fra starten av hos mine bekjente. Valper er jo så søte og alle vil hilse på, så jeg skjønner at det er fort gjort å ikke tenke konsekvensene av det. Jeg skal i hvertfall ikke gå i fella😅

Anonymkode: 78c42...b05

Akkurat det der med at valper er så søte, og alle vil hilse på, og kose med valpen, kan være en utfordring. For nettopp det må man unngå. Det kan være vanskelig når barn og voksne ser en kjempesøt valp! Og det føles jo ubehagelig å si nei.

Jeg har en Labrador på 8 år, og nå også en Labrador valp på 13 uker. 

Ingen får hilse på dem når vi går tur. De skal lære seg helt fra 8 uker at folk vi møter ute ikke er av betydning. Det skjærer meg litt i hjertet når barn har lyst til å hilse på en liten søt valp, men jeg sier konsekvent nei til det. Opplever også at voksne omtrent vil hive seg over valpen for å kose fordi han er så søt, så der må jeg også si nei. Når jeg går i områder med mye folk, vender jeg hodet vekk, og fokuserer på valpen. Man vil jo ikke være utrivelig mot de man møter, men valpen skal heller ikke oppfylle andres kosebehov. Stopp gjerne og prat med folk, men hold hunden ved din side. Snart blir det en vane for den at den ikke skal hilse.

Mine hunder får heller ikke hilse på noen andre hunder de møter når vi går tur. De har likevel andre hunder de omgås mye, men da er vi på tur sammen med eieren av disse. Hundene har ikke noe nytte av å hilse på tilfeldige hunder, og du vet heller ikke hvor "snille" tilfeldige hunder er mot din hund. 

Labben på 8 har egentlig aldri vært særlig interessert i andre mennesker. Han er ikke så sosial av seg, så jeg har nok hatt en enklere jobb med det enn mange andre Labradoreiere. Og valpen på 13 uker, ser ut til å ligne svært mye på 8-åringen i det meste.

Det handler også om linjer. Valpen er etter en kusine av 8-åringen. Jeg vet hvordan de hundene er, og jeg har sett at de har mye av det samme som min. Så valg av oppdretter er viktig!

Jeg har kjøpt mine hunder av oppdrettere som driver med retrieverjakt. (Ikke jakt-labrador, men standard) Da kreves det mye samarbeid og evne til konsentrasjon av hunden. En hund som er premiert innen det, er en hund som klarer å samle seg, og gjøre det den skal, selv om det er mange andre hunder og folk til stede. Så at mange Labradorer ikke klarer å beherske seg i daglige sammenhenger, som i møte med folk og hunder, tror jeg kommer av dårlig avl over tid. For sånn skal de ikke være.

Dårlig oppdragelse kan man også snakke om. Men jeg hadde en utrolig mye lettere oppdragelse på min Labrador enn mange jeg kjenner, nettopp fordi han var fokusert på meg, og var så treningsvillig. Der har du igjen det med at slekta var jakt/lydighetspremiert i flere generasjoner. Og det samme ser jeg i min nye valp på 13 uker. Jeg tror det har en sammenheng. Folk som får hunder premiert i jakt/lydighet, og avler på disse, har som regel gode hunder. Så kommer hverdagslydighet i tillegg.

Hverdagslydighet, altså det du gjør hver dag, og som du vil at hunden din skal kunne. Det må man trene på fra dag 1. Først inne i stua, og deretter ute. Noe kan man bare trene på ute, som passeringer av andre folk og hunder. Der må man bare være konsekvent. Ingen hilsning på noen, for at hunden ikke skal få noen forventning om det. Klarer man det, og hunden ikke får noen forventning om et hyggelig møte, så vil man heller ikke få en hund som trekker mot folk eller hunder. 

Valpekurs er supert, der lærer man mye, og får mange gode tips. Vi deltar på valpekurs nå, selv om jeg har hatt 6 hunder før, men det er alltid godt å møte andre i samme situasjon, og få frisket opp litt. Dessuten har valpen alltid godt av det. Men det betyr ikke at hunden er ferdig oppdratt etterpå. Det er bare starten på en lang tid med valpefakter og unghundnykker. 

 

 

 

[Majott]

De første to ukene med valp er de mest slitsomme. Da skal de ut hele tiden, og de skal samtidig lære mye. Etter de ukene, så går det seg til.

Når mine valper har blitt 3 mnd, så har de innrettet seg godt her hjemme med hva som er rutiner. Etter 4 mnd, så er det omtrent som å ha en voksen i hus, bortsett fra at valpen fortsatt har mye å lære. Men etter 4 mnd så er valpen husren, og den har lært de mest grunnleggende reglene, så det som regel rolig i huset. Og med mine valper mener jeg to schæfere, to cane corso, og to labradorer. Altså ganske ulike raser.

Den krever mye på mange plan når de er 4 mnd, er de våkne, så vil de gjerne gjøre noe, men det begynner å bli en grei hund. Og de har også lært en god del av hverdagslydighet. Da må man bare fortsette med trening.

Etter å ha sett både min og andres Labradorer, så er det faktisk store forskjeller. Noen krever mye, andre ikke fullt så mye. Men Labrador er uansett en aktiv rase med et høyt behov for aktivitet.

Min brydde seg ikke særlig om folk, og var treningsvillig, og det fortsatte han med da han var unghund. Han var aldri særlig krevende på noe som helst, selv om han var fullt opp på personlighet og glede! Ikke tro at en hund som ikke krever all verden for å få den til å bli en god hund er kjedelig! Min Labrador har vært lett å få til, men aldri kjedelig! 

 

[Diamant20]

Alle de problemene du nevner er veldig vanlige hos hunder i puberteten. Retrievere er kjent for å bli sent voksne (ofte først i 4/5 års alderen). Mange hunder glemmer alt de har lært når de kommer i puberteten. Det er da det blir vanskelig. Fordelen med en valp som kanskje har hilst på litt for mange, er at den mest sannsynlig ikke er redd andre hunder. For da har man et mye større problem enn at hunden vil hilse.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Diamant20 skrev:

Alle de problemene du nevner er veldig vanlige hos hunder i puberteten. Retrievere er kjent for å bli sent voksne (ofte først i 4/5 års alderen). Mange hunder glemmer alt de har lært når de kommer i puberteten. Det er da det blir vanskelig. Fordelen med en valp som kanskje har hilst på litt for mange, er at den mest sannsynlig ikke er redd andre hunder. For da har man et mye større problem enn at hunden vil hilse.

Du gjentar ting du har lest i bøker? Hva er din erfaring? Kom gjerne med eksempler fra egne hunder.

Anonymkode: eb90a...0f1

[AnonymBruker]

Aldri hatt problemer med mine hunder. Aldri gått valpekurs heller.

Synst ikke det er slitsomt med valp heller 🙈

mine hunder stikker aldri av. Og kommer alltid på første beskjed. Mulig jeg er heldig eller bare jævla flink med hund 😂

Anonymkode: 303fc...c11

[addict]

Jeg synes det er værre med valp enn med nyfødt baby - bare så det er sagt 🙃

 

Vår hund er ganske veloppdratt, men det tok godt over et år før hun roet seg fra valpenykkene. Nå er hun 3 og rolig og fin.