Barn som kontrollerer forelder

[AnonymBruker]

Hei! Søsteren har en sønn på 12 år. Hun og barnefar bor ikke sammen (aldri gjort heller), og det er delt omsorg. Søsteren min har slitt med med psyken og har derfor bodd store deler av livet med andre voksenpersoner som har hjulpet til med sønnen. Hun er vurdert av barnevern i to omganger, til å være en god nok omsorgsperson for han begge gangene. Jeg ønsker å gi et bilde av situasjonen, for jeg tenker at oppveksten hans har noe med "problemet" å gjøre.

De ukene sønnen er hos mor er han utrolig kontrollerende. Jeg får helt sjokk. Han kommanderer at hun skal kjøpe ting til han, ellers vil han flytte til faren sin. Han krever å vite alt om henne og hva hun gjør til en hver tid. Hvis vi voksne snakker sammen, skal han også være med i samtalen og vite alt. Det er nesten som om hun må spørre han om lov til å gjøre ting. Hun hadde kjæreste for litt siden, og da ble han sur fordi de lukket døra inn til soverommet slik at han ikke skulle komme inn. Han hadde ingen forståelse for dette, heller ikke at de ville være sammen bare de to. Hun har kjempe dårlig økonomi, og det er også noe av grunnen til at hun bor hos andre voksenpersoner. Hun har ikke råd til å kjøpe alt hun gjør til han, og pådrar seg bare enda mer gjeld. Sønnen blir urolig og sint når han ikke vet hvor moren er eller hva hun driver med. Eller om hun ikke holder det hun lover. Han er sjefen, og han styrer. Han er også veldig knyttet til moren sin, og er veldig beskyttende ovenfor henne. Han har løyet en del om hvordan de to har hatt det. Han kan begynne å gråte når han mister kontrollen over henne, og plages med dårlig nattesøvn. Han er ikke sånn med faren sin. De to har et mer "normalt" forhold. Han har telefon der og kan ringe moren når han vil, men gjør visst dette sjeldent i den uka han er hos far. Så det er tydelig at det roer seg litt der? Jeg synes likevel dette forholdet virker usunt og unormalt. 

Et lite eksempel fra seneste hendelse: Gutten hadde lyst på et par sko som far ikke ville kjøpe til han. Han ringer da moren sin og ba henne kjøpe dem, for så å komme opp til far med skoene samme uke. Hvis hun ikke gjorde dette, ble han veldig skuffet og lei seg sa han. Hun gjorde det.

Hva er det med tantebarnet mitt? Hva er grunnen til at han oppfører seg slik? Noen som har opplevd dette selv? 

Ønsker seriøse svar her, ikke trolling!  

Anonymkode: 19fe3...318

[spinnwild]

Det er ikke noe med tantebarnet ditt. Han har lært at det fungerer slik. Det er søsteren din som har lært ham dette. 

Du sier jo selv han ikke er slik mot far, så han kan hvis han vil, men hvorfor skal han det når mor gjør alt som han vil!? Han er bare 12år, og dette har nok pågått i lang tid. 

Hvordan fungerte det oppmot de andre voksenpersonene som hjalp søsteren din? Hvordan oppdra de guttungen, og hvordan behandlet de søsteren din? 

Hvordan reagerer barnefar på dette? 

[AnonymBruker]

26 minutter siden, spinnwild skrev:

Det er ikke noe med tantebarnet ditt. Han har lært at det fungerer slik. Det er søsteren din som har lært ham dette. 

Du sier jo selv han ikke er slik mot far, så han kan hvis han vil, men hvorfor skal han det når mor gjør alt som han vil!? Han er bare 12år, og dette har nok pågått i lang tid. 

Hvordan fungerte det oppmot de andre voksenpersonene som hjalp søsteren din? Hvordan oppdra de guttungen, og hvordan behandlet de søsteren din? 

Hvordan reagerer barnefar på dette? 

Ja, det er nok noe i det du sier. Jeg fungerer litt som et mellomledd mellom mor og far her, så jeg ser jo begge sidene. Far vet ikke at sønnen har denne ekstreme oppførselen hos mor. Han kan til og med knuse ting his han ikke får viljen sin, det hadde han aldri gjort hos far. Far setter spørsmål ved at mor kommer på døra med gaver og ting i hans uker, men tror ikke han vet hvor stort problemet egentlig er. Gutten er som to forskjellige personer. De andre voksenpersonene har mye penger og dyre ting, de hjelper til med økonomi og bosted. De tar også gutten med på aktiviteter, ferier, og de gir han dyre klær, så de er ganske involvert vil jeg si. De må det, for at det skal fungere. De er veldig snille med søsteren min og sønnen, og har tatt dem under sin kappe på mange måter. 

Anonymkode: 19fe3...318

[Skiftenøkkel]

Burde bo mest hos far. Og far må bevisstgjøres om situasjonen. Det krever to foreldre å løse denne saken.

[AnonymBruker]

Sånn blir de uten tydelige grenser.

Anonymkode: 111cc...2f9

[AnonymBruker]

Problemet er at de fleste barn styrer foreldre i dag, dette starter helt fra de er rundt 1år. Lærer tidlig at de kan få viljen sin, dagens foreldre gidder ikke sette grenser.

Anonymkode: 54c65...670

[AnonymBruker]

44 minutter siden, spinnwild skrev:

Det er ikke noe med tantebarnet ditt. Han har lært at det fungerer slik. Det er søsteren din som har lært ham dette. 

Du sier jo selv han ikke er slik mot far, så han kan hvis han vil, men hvorfor skal han det når mor gjør alt som han vil!? Han er bare 12år, og dette har nok pågått i lang tid. 

Hvordan fungerte det oppmot de andre voksenpersonene som hjalp søsteren din? Hvordan oppdra de guttungen, og hvordan behandlet de søsteren din? 

Hvordan reagerer barnefar på dette? 

Dette!

Jeg har fire barn, og de vet veldig godt hvilken oppførsel som er akseptert hvor. Ene barnet mitt slo bestemoren sin!!! Jeg ble rasende, men bestemoren bare lo av det. Da skjønte jeg at hun hadde lært barnet at det var greit, og min kjefting prellet av som vann på gåsa. Dette barnet slo ellers aldri, hverken før eller senere.

Det positive er at det går omvendt også - tantebarnet har tydeligvis en mer spiselig oppførsel hos far, og det er jo veldig positivt. Det viser evne til å omstille seg, og det er bra  

Moren må bli flinkere til å sette grenser, jeg tror faktisk at denne gutten kan forstå at denne oppførselen ikke er innafor,

Anonymkode: 7001a...ce6

[AnonymBruker]

Det er vel neppe noe annet feil med barnet enn at han har vokst opp med en mor som ikke er i stand til å sette grenser. Grenser er en helt nødvendig del av å bli et dugende menneske.

Det er sannsynligvis sunnere for ham å bo mer hos far, så kan han få hverdagsoppdragelsen sin der og mor kan være gøyal helgeforelder. Det er ikke spesielt sannsynlig at hun vil klare å endre relasjonen hans til seg når han er tolv år gammel og vant med å ha siste ord. 

Anonymkode: 0e226...417

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at de fleste barn styrer foreldre i dag, dette starter helt fra de er rundt 1år. Lærer tidlig at de kan få viljen sin, dagens foreldre gidder ikke sette grenser.

Anonymkode: 54c65...670

Jeg jobber i skolen, og ser veldig lett hvilke barn som styrer foreldrene sine. Det er slett ikke få barn, men langt ifra alle.

De som gråter når de ikke får viljen sin i lek eller annet, er et klassisk eksempel. Mange barn klarer ikke følge beskjeder dem får fra voksne, og skal alltid kjøre sitt eget løp.

Anonymkode: 56b43...ad2

[Orly]

Det høres vel mest ut som barnet er usikker , mulig fordi mor sliter med psyken.  Har han sagt noe om det?

Endret 7. oktober 2020 av Orly

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det med tantebarnet mitt? Hva er grunnen til at han oppfører seg slik? Noen som har opplevd dette selv? 

Ønsker seriøse svar her, ikke trolling!  

Fordi hun er som en søster, ikke mor. En mor kan si "beklager vennen min, det har jeg ikke  råd til nå."

Jeg har også en sønn som har litt kontrollerende måter å være på. Men da sier jeg at "vennen min, det kan du ikke bestemme for meg. Jeg er sjefen her." 

Men gutten du kjenner tror at han bestemmer over moren, og moren har tilltatt det.

Anonymkode: cce88...f6b

[AnonymBruker]

En av to; moren sin feil eller ungen er sosiopat. Men siden den oppfører seg hos faren så er der jo håp og jeg holder en knapp på det første alternativet. Mor må sette grenser. Har en venninne med sånne barn, når de sier hopp så hopper hun .. Veldig spesielt. 

Anonymkode: d88f9...082

[Mezzosoprena]

Jeg ser også en utrolig utrygg gutt - han kontrollerer moren sin for å vite hvor han har henne, og hun er ikke i stand til å sette grenser noe som gjør at han hele tiden utvider grensene sine... 

Siden oppførselen hans hos far ikke er den samme, må alt dette ligge i problemer med moren - noe som faktisk sier seg selv iom hun faktisk ikke er i stand til å ta vare på seg selv (eller sønnen) uten at hun bor sammen med andre voksenpersoner. I mitt hode er det fullstendig urimelig at hun skal ha noen foreldrerett over gutten, han skulle ha fått bo hos sin far...

[AnonymBruker]

Når han ikke føler at mor setter grenser og har kontroll i eget liv, tar barnet rollen. 
 

Svært uheldig, og egentlig et alt for stort ansvar han ubevisst har påtatt seg.

Anonymkode: 9c026...d32

[-Titania-]

Mor setter ikke grenser, sønnen vet at han kan utnytte det.

[GammelKaktus]

Typisk barn som har vokst opp i utrygge omgivelser, utsatt for omsorgssvikt og pyskisk syk forelder. Man tar kontroll over det man kan for å føle seg trygg. Kan bare undre med over hva barnevernet har tenkt her... Hvorfor har ikke far prøvd å få full omsorg?

Får barnet oppfølging fra BUP? Er jo tydelig at barnet ikke har det bra, stakkars gutt.

[Hactar]

På 7.10.2020 den 12.35, AnonymBruker skrev:

Et lite eksempel fra seneste hendelse: Gutten hadde lyst på et par sko som far ikke ville kjøpe til han. Han ringer da moren sin og ba henne kjøpe dem, for så å komme opp til far med skoene samme uke. Hvis hun ikke gjorde dette, ble han veldig skuffet og lei seg sa han. Hun gjorde det.

Akkurat denne situasjonen er jo nokså dagligdags helt til siste setning. At sønnen prøver lykken hos den «gavmilde» forelderen når den «strenge» sier nei, er jo litt uvanlig når han er så gammel, men så har han jo lært hjemme at det fungerer, så hvorfor ikke?

Å bli skuffet og lei seg over å få nei, er jo heller ikke rart. Det rareste her, er at mor ikke tåler å høre at gutten blir skuffet eller lei seg. Man klarer ikke oppdra barn uten å skuffe dem i blant, for de klarer ikke regulere forventningene sine selv fra start av.

Husker min ble skrekkelig lei seg over at jeg, i hans øyne, nektet å plukke ned månen til ham. Lite visste han at det var første skuffelse av en lang rekke små sorger på veien til å bli et selvstendig, fungerende individ. 

[minister-mio]

På 7.10.2020 den 12.35, AnonymBruker skrev:

Et lite eksempel fra seneste hendelse: Gutten hadde lyst på et par sko som far ikke ville kjøpe til han. Han ringer da moren sin og ba henne kjøpe dem, for så å komme opp til far med skoene samme uke. Hvis hun ikke gjorde dette, ble han veldig skuffet og lei seg sa han. Hun gjorde det.

Hva er det med tantebarnet mitt? Hva er grunnen til at han oppfører seg slik? 

Anonymkode: 19fe3...318

Du virker å være like plaget son søsteren din som stiller de idiotiske spørsmålene. Det er selvfølgelig dere bedritne voksenpersonene han har i livet sitt som er problemet, ikke barnet!

Når barnet prøver seg på å presse frem nye sko ville enhver normal stødig voksen sagt "nei".

[AnonymBruker]

På 7.10.2020 den 16.45, Orly skrev:

Det høres vel mest ut som barnet er usikker , mulig fordi mor sliter med psyken.  Har han sagt noe om det?

Det tror nemlig jeg også.. At han har blitt påvirket av dette på noe vis, i form av usikker hverdag, dårlig økonomi og mangel på rutiner. Han vet liksom aldri hva han våkner til.. 

Anonymkode: 19fe3...318