Han legger seg mye senere enn meg

[DrueSmoothie]

Hvordan takler dere dette, at den ene parten i forholdet legger seg mye senere enn den andre?

Det er jo i og for seg ikke noe problem, for jeg kan jo bare legge meg akkurat når jeg vil selv, og det er aldri noe klaging på det. Men han er mer våken enn meg om kveldene, og kan gjerne synes det er helt opp å døse på sofaen før han går og legger seg. I blant hender det jo da at han sovner og ikke er i seng før langt på natt. Og det er jo egentlig ikke noe galt i det!

Problemet mitt er at jeg får ikke sove før han har lagt seg. Jeg dupper nok litt av, men jeg ligger liksom, selv om jeg prøver å tenke på noe annet, og venter, bevisst eller ubevisst, på å bli vekket når han kommer. For selv om han er aldri så stille, så våkner jeg alltid når noen kommer inn på soverommet. Og de få  gangene jeg sovner, så blir jeg jo vekket igjen når han kommer, og det er gjerne mellom midnatt og kl 02 en gang. Jeg står opp kl 6 hver morgen, så det å bli vekket midt på natten ødelegger ganske mye, for da tar det gjerne litt tid å sovne igjen. 

Dette ender jo da med at jeg er søple-trøtt hele tiden fordi jeg sover generelt for lite hele uka, og har ikke overskudd til mer enn hva jeg absolutt må i hverdagen. Og sånn orker jeg ikke å ha det.

Så, hvordan takler dere dette? Er det noen som har / har hatt samme problem og klart å venne seg til det? Jeg lurer liksom litt på om det vil gå seg til eller om det vil bli ett vedvarende problem. Jeg klarer liksom ikke å bare drite i om han sovner og sover halve natten på sofaen, så det blir jo til at om det går for lenge så går jeg ned, ser om han har sovnet, evt vekker han, og får han i seng. Hvorfor kan jeg liksom ikke bare klare å tenke at om han heller vil ligge på den sofaen så får han bare gjøre det? Og bare gi blaffen i hva han gjør og sove som om jeg var alene? For jeg føler jo egentlig at det er det som er problemet, at jeg ikke klarer å "slappe av og gi blaffen", og dermed ikke får sove. Vi har nå bodd sammen ett halvt år, og vel så det, og jeg begynner å synes at det er ett stort problem for min del, men vil jo helst ikke at det skal bli noen stor sak. 

For jeg synes liksom det er vel så feil å måtte be han gå å legge seg fordi JEG er trøtt. Det er jo ikke noen hyggelig hverdag for han, når han er lys våken en time eller 2 til. 

Alternativet er at jeg rett og slett begynner å sove på gjesterommet ukedagene. Men synes jo det er litt trist å måtte sove hver for oss pga noe sånt, når alt ellers fungerer bra, han snorker ikke og det er ikke noe annet som tilsier at vi ikke kan sove sammen annet enn at han vekker meg / eller at jeg ikke får sove før han er i seng, hver natt når han legger seg så sent.

[spinnwild]

Hvis du ikke vil at dette skal bli et større problem enn det allerede er, så må du snakke skikkelig med han om dette. Jo før, jo bedre. Forklar hvordan dette går utover din søvn. Kanskje han tar dette til ettertanke, og slutter å sløve på sofaen etter du har lagt deg (er jo ikke stor forskjell på det og å faktisk legge seg...). 

Du står opp 06 om dagene, når står han opp? Litt teit, om dette løses for deg, men blir et problem for han igjen (hvis han våkner 2 timer før han skal stå opp liksom...). Blir det slik er kanskje delte soverom løsningen... 

Etter et halvt år så skulle man jo tro du hadde vent deg til dette, men man er jo så ulik. Jeg har samme situasjon som deg, men er ikke plaget av det, sovner så kjapt igjen... 

[AnonymBruker]

Siden du våkner så lett, så synes jeg at dere kunne hatt en avtale at han la seg på gjesterommet om han først går til sengs midt på natta. 

Anonymkode: 226a7...dd8

[DrueSmoothie]

Jeg har selvfølgelig snakket med han om dette, og han har blitt bedre til å legge seg til fornuftige tider, men i blant er han lys våken, og da kan jeg ikke tvinge han i seng føler jeg. Og jeg synes heller ikke jeg kan jage han inn på gjesterommet bare fordi han ikke er trøtt like tidlig som meg. Men han vet at det er ett stort problem, og i dag sa jeg ganske tydelig at jeg er helt kjørt, og at dette nå er 3. natten på rad hvor jeg nesten ikke har sovet. Det har toppet seg litt nå fordi han har ligget med omgangssyken el lign, dårlig i magen, og har løpt opp og ned flere ganger hver natt de siste 2 nettene, og DET kan han ikke noe for, så den skal jeg ikke "ta han" på. Men dette er jo ett generelt problem, selv om det er ekstra ille akkurat nå

Han står opp like tidlig som meg og vi reiser omtrent samtidig. Men han synes det er helt greit om han er trøtt når han kommer hjem og sover heller litt på sofaen etter jobb. Jeg ønsker å ha overskudd etter jobb og heller sove om natta. Jeg er vant til å trene og gjøre ting etter jobb, noe jeg nå ikke har sjans til å orke. Og han trenger nok også generelt noe mindre søvn enn meg og har en arbeidsdag hvor han fint kan slappe av en halvtimes tid midt på dagen, noe han gjerne også ofte gjør. Og det igjen, at han hviler på dagen og /eller etter jobb er jo med på å gjøre at han ikke er trøtt om kveldene. Men, jeg kan jo ikke styre hans hverdag synes jeg og si at han ikke for lov å sove etter jobb 😛 

Så, det er derfor jeg ville spørre om hvordan andre takler dette, for det er jo vel så mye jeg som har ett problem, som jeg helst vil endre på. Det kan jo være noen har hatt det akkurat på samme måten, og klart å løse det. Jeg må vel bare klare å gi "f..." i om han så sovner og sover hele natten på sofaen, for det kan han fint ende med i blant om ingen vekker han på natta.

For det er jo ikke gitt at alle forhold betyr at man må legge seg samtidig hver kveld. De færreste gjør vel det. Så jeg må bare finne en løsning for min egen del. Det må enten være å klare å slappe av og sovne, eller så er det jeg som har ett problem, som må sove på gjesterommet. Dog er dette noe han også har sagt at han ikke ønsker i forholdet, akkurat som meg. Men jeg må jo få nok søvn. Så i kveld legger jeg meg nok på gjesterommet om han ikke legger seg når jeg legger meg, men håper jo å slippe det i all fremtid  

 

[AnonymBruker]

Men hvorfor kan ikke han ta gjesterommet når han uansett ligger i sengen bare et par timer? Det spiller jo egentlig ikke noen rolle om det er du som har et "problem" (i mine øyne er det han, men det er nå så), det er et problem og det må han ta hensyn til. 

Uansett tror jeg at det lureste for dere er å sove separat i ukedagene, så kan dere heller sove sammen i helgene når det ikke er så farlig om man tar igjen søvnen på morgenen. Jeg er akkurat som deg, sover lett og ligger på ank, men er gudskjelov særboer, så jeg får den søvnen jeg trenger i ukedagene. I helgene har vi etter hvert inngått et kompromiss, at jeg sitter oppe litt lenger enn vanlig (mens han dormer på sofaen ), og så kommer han tuslende til sengs samtidig som meg.

Anonymkode: d8f8b...6c5

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Siden du våkner så lett, så synes jeg at dere kunne hatt en avtale at han la seg på gjesterommet om han først går til sengs midt på natta. 

Anonymkode: 226a7...dd8

Helt enig.

Man er to i et samliv og slik det er nå så går dagens ordning hardt ut over TS.

Jeg hadde sagt at alle trenger 8 timers søvn og ettersom jeg skal opp kl.06:00 så må jeg være i seng kl.21 og sove fra kl.22. Hvordan løser vi dette?

Jeg sover ikke sammen med min mann nettopp for å løse et slikt problem. Han legger seg ikke før utpå natten og jeg nekter å la min natt bli ødelagt av ham. Han snorker også. Vi har foeskjellige soverom å sove på, funker fjell!!! 👍👍

Har dere ikke to soverom synes jeg at den som vekker den andre har hele ansvaret for å ikke gjøre det. Kanskje en sammenleggbar seng i stua kunne fungert? Eller at han bare sover på sofaen?

Anonymkode: e9124...29d

[AnonymBruker]

Synes du skal forklare for ham hvor ødeleggende det er for deg og spørre om han iallfall i en periode kan prøve å ikke sove etter jobb men heller legge seg tidligere. Han har jo ikke noe godt søvnmønster men skjønner jo at du ikke vil bestemme over ham, men forsøk å foreslå det og be ham instendig om å forsøke det for forholdets og din skyld, og også for hans egen skyld. Får dere en gang barn så kan han jo ikke holde på å å sove etter jobb. 

Til det opprinnelige spm så har jeg vent meg til at partner legger seg senere og jeg har ikke lenger den "vente"-følelsen og våkner veldig sjeldent av at han legger seg. Så det går an å venne seg til. Min partner prøver da å være stille når han legger seg da, forsøker å ikke vekke meg. Jeg pleier ofte å høre litt på podcast eller lese litt i senga før jeg sovner så har liksom gjort den tiden til litt hyggelig alenetid for meg selv

Anonymkode: abe83...30c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig.

Man er to i et samliv og slik det er nå så går dagens ordning hardt ut over TS.

Jeg hadde sagt at alle trenger 8 timers søvn og ettersom jeg skal opp kl.06:00 så må jeg være i seng kl.21 og sove fra kl.22. Hvordan løser vi dette?

Jeg sover ikke sammen med min mann nettopp for å løse et slikt problem. Han legger seg ikke før utpå natten og jeg nekter å la min natt bli ødelagt av ham. Han snorker også. Vi har foeskjellige soverom å sove på, funker fjell!!! 👍👍

Har dere ikke to soverom synes jeg at den som vekker den andre har hele ansvaret for å ikke gjøre det. Kanskje en sammenleggbar seng i stua kunne fungert? Eller at han bare sover på sofaen?

Anonymkode: e9124...29d

Eller du kan ta gjesterommet.

samme hvem som sover hvor, dere burde ikke sove i samme rom. 😛

Anonymkode: e9124...29d

[AnonymBruker]

Men ja også enig med andre her som sier at den som driver å vekker partner og ødlegger for hens søvn har hovedansvaret for å gjøre noen endringer.. det er jo ikke en ok ting å drive med. Er ikke bare du som skal tilpasse deg ham, han må også tilpasse seg litt når dere skal bo sammen. 

Anonymkode: abe83...30c

[AnonymBruker]

Men klarer du ikke å sovne igjen med en gang eller hva er problemet? Min legger seg også som regel etter meg. Ja det hender han vekker meg men jeg gjør ikke så stor nummer ut av det. Hvis du er så trøtt som du sier, hvorfor legger du deg ikke par netter på gjesterommet og får den søvnen du skal ha? 

Anonymkode: 116ee...609

[DrueSmoothie]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men klarer du ikke å sovne igjen med en gang eller hva er problemet? Min legger seg også som regel etter meg. Ja det hender han vekker meg men jeg gjør ikke så stor nummer ut av det. Hvis du er så trøtt som du sier, hvorfor legger du deg ikke par netter på gjesterommet og får den søvnen du skal ha? 

Anonymkode: 116ee...609

Problemet er både at jeg ikke får sove mens jeg ligger og venter og vet at jeg blir vekket "snart" pluss at jeg i blant heller ikke sovner med en gang om jeg først har duppet av og blir vekket. Så jeg kan gjerne ligge å duppe og våkne i 2-3 timer de dagene han er sent i seng før jeg sovner, og da er det kanskje bare 4 timer igjen til jeg skal opp. 

Jeg legger meg aller helst mellom 22 og 23, og han kommer som regel etter midnatt og det kan fort bli mye senere også. Og om  han først sovner på sofaen kan den fint bli både 3 og 4 før han er i seng. Han synes det er så godt å sovne til TV`en at han gjør gjerne heller det enn å gå å legge seg om han er trøtt på kveldene. For så å gå i sengen senere. For meg er jo dette helt hull i hodet, men igjen, jeg kan jo ikke bestemme over han.

Og, jeg må vel ærlig si at jeg ikke ønsker en samboer som titt og ofte tilbringer hele natten på sofaen, som da blir tilfelle om han ikke får komme å legge seg om det blir for sent. Jeg er kanskje litt koko, men for meg er det på en måte litt "boms" og "møkkete" å ligge på sofaen, med klærne på, hele natten. Men, her kan det hende det er jeg som er litt sær, og kanskje må slå meg litt i hodet.

Og til deg som nevnte det med barn, vi er begge rundt 40, og vi har en tenåring i huset som er hans og bor hos oss 100%, og jeg kan ikke få barn selv av medisinske årsaker, så det kommer ikke flere barn  Så akkurat det med at han ikke kan sove på sofaen med baby i huset, er ikke noe argument som er aktuelt her i gården  

[AnonymBruker]

Har dere barn? I så fall hadde jeg forlangt endringer med en gang, og om dere ikke har barn ville jeg ikke fått barn med ham.

han har snudd døgnet sitt. Han tillater seg å

være våken hele natten fordi han sover etter jobb. Det er ikke normalt så sant man ikke jobber turnus. Har han noe liv etter jobb om han bare sover det bort? Har dere tid sammen? Gjør han husarbeid?

jeg hadde absolutt ikke funnet meg i at min mann la seg på sofaen/sengen og sov etter jobb for så å være våken halve natten. En ting er om han sov på dagen og på natten, da ville han hatt behov for det, men han sover på dagen istedenfor på natten. Det er ikke ok, og ikke normalt. Det må gå utover deg på andre områder også.

Anonymkode: b8c08...bcb

[AnonymBruker]

Jeg fungerer dårlig uten ordentlig søvn, så i din situasjon hadde jeg nok flyttet til gjesterommet i påvente av en løsning.

Kan han sløve i sengen i stedet for i sofaen? Se serier (eller hva han nå gjør) på Netflix på mobilen med ørepropper?

Det virker jo som at den mest naturlige løsningen er at han endrer søvnmønsteret sitt, så han ikke sover etter jobb. Men det må dere diskutere, så kan han vurdere hva han vil prioritere. Jeg vet at jeg hadde strukket meg langt for at min mann ikke skulle bli nødt til å sove et annet sted. Det blir en prioriteringssak for mannen din: samsoving eller middagslur. 

Anonymkode: ddcbd...9cf

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke du er sær. Dette er (sammen med mange andre) en av grunnene til at det ble slutt mellom eksen og meg. Jeg også syns det er USEXY at en voksen mann ikke klarer å komme seg i seng til fornuftig tid i ukedagene. Min sov aldri på sofaen etter jobb, men han bare la seg sjukt sent (og trengte ikke stå opp før 8-8:30). Jeg er helt lik som deg, og fikk ikke dyp søvn, våknet alltid når han begynte å legge seg fordi det er veldig lytt i leiligheten. 

Jeg ser ingen grunn til at voksne som bor med andre på død og liv skal ha ræva døgnrytme som går ut over den andre, når begge er i normal jobb... Det er anbefalt av ca 0 å sove så lite som din/min, og å legge seg midt på natta..

I tillegg: hvor blir det av sexen når man aldri legger seg sammen? 
OG: hvor god er følelsen av at det generelt er diggere/blir prioritert å ligge på sofaen til ett-to på natta, enn å klare å legge seg sammen?

Min klarte ikke å gjøre noe med det.. han sa da det ble slutt at "det ble bare sånn, jeg ble bare liggende, jeg skjønte ikke alvoret i det". Men det var ikke noe mer jeg kunne gjort. Jeg tok det opp igjen og igjen over flere måneder, gråt... nope. 

Anonymkode: e8e4e...404

[DrueSmoothie]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns ikke du er sær. Dette er (sammen med mange andre) en av grunnene til at det ble slutt mellom eksen og meg. Jeg også syns det er USEXY at en voksen mann ikke klarer å komme seg i seng til fornuftig tid i ukedagene. Min sov aldri på sofaen etter jobb, men han bare la seg sjukt sent (og trengte ikke stå opp før 8-8:30). Jeg er helt lik som deg, og fikk ikke dyp søvn, våknet alltid når han begynte å legge seg fordi det er veldig lytt i leiligheten. 

Jeg ser ingen grunn til at voksne som bor med andre på død og liv skal ha ræva døgnrytme som går ut over den andre, når begge er i normal jobb... Det er anbefalt av ca 0 å sove så lite som din/min, og å legge seg midt på natta..

I tillegg: hvor blir det av sexen når man aldri legger seg sammen? 
OG: hvor god er følelsen av at det generelt er diggere/blir prioritert å ligge på sofaen til ett-to på natta, enn å klare å legge seg sammen?

Min klarte ikke å gjøre noe med det.. han sa da det ble slutt at "det ble bare sånn, jeg ble bare liggende, jeg skjønte ikke alvoret i det". Men det var ikke noe mer jeg kunne gjort. Jeg tok det opp igjen og igjen over flere måneder, gråt... nope. 

Anonymkode: e8e4e...404

Høres veldig kjent ut dette her! Har også tatt det opp flere ganger, og ja, det er i perioder bedre, mens i andre så sklir det helt ut. Enig i at en voksen mann som sover på sofaen er Usexy, der fikk du sagt ordet jeg letter etter!

Ja, det er jo mye av det jeg også føler på, at det er kjipt at det er diggere å halvsove på sofaen enn å legge seg sammen med kjæresten sin. Aldri føle at han faktisk har lyst til å heller legger seg med meg. Men som han sier, vi er jo sammen mye ellers og hele kvelden, er det så farlig med de siste 2 timene på kvelden? Han har jo ett poeng, men samtidig føler også jeg at det er noe med det å legge seg sammen kontra det å bare sitte i stua sammen.

Sexen er litt så som så. Noen ganger på andre tider, noen ganger alt for sent og noen ganger har han blitt med meg. Og hadde jeg sovet godt resten av uka kan jeg gjerne strekke meg "alt for sent" i blant, men når jeg blir så trøtt som nå etter manglende søvn over tid blir den "alt for sent" sexen bare ett vanvittig mas, jeg tenner ikke og får ingen glede av det, da er jeg rett og slett for trøtt. Og det vet han godt. Så da blir det til at det blir sjeldnere. 

Men han mener jo at jeg legger meg unormalt tidlig, jeg mener at de fleste vil støtte meg i at 7-8 timer i sengen er HELT normalt, og at å legge seg 22-23 tiden er ganske vanlig, så jeg stanger bare i veggen om jeg argumenterer med det. For der vet jeg at det er han som er urimelig. Men han sier jo også at "men du må jo bare legge deg...." Ja fint det, men hva hjelper det når jeg ikke får sove ordentlig.

Vi har det jo så fint ellers, så jeg vil jo gjerne klare å løse dette, på en måte som funker for oss begge. 

[AnonymBruker]

Akkurat som jeg skulle skrevet dette selv! samboeren min legger seg som regel i 2-3-tiden, enten får jeg ikke sove fordi jeg ligger å «venter» på han, hvis ikke blir jeg vekket midt på natten. 
 

Dette har blitt et så stort problem, jeg har sovet på sofaen på stua i 4 måneder nå, for da slipper jeg å bli vekket når han legger seg. Så får han bare ligge på soverommet og se serier. 
 

jeg anbefaler det å sove på gjesterommet hvis dere har. Da får du sove godt, men samtidig er det jo trist å ikke sove sammen med kjæresten sin.

Anonymkode: 44f5c...e9c

[AnonymBruker]

1 hour ago, DrueSmoothie said:

Og, jeg må vel ærlig si at jeg ikke ønsker en samboer som titt og ofte tilbringer hele natten på sofaen, som da blir tilfelle om han ikke får komme å legge seg om det blir for sent. Jeg er kanskje litt koko, men for meg er det på en måte litt "boms" og "møkkete" å ligge på sofaen, med klærne på, hele natten. Men, her kan det hende det er jeg som er litt sær, og kanskje må slå meg litt i hodet.

Og til deg som nevnte det med barn, vi er begge rundt 40, og vi har en tenåring i huset som er hans og bor hos oss 100%, og jeg kan ikke få barn selv av medisinske årsaker, så det kommer ikke flere barn  Så akkurat det med at han ikke kan sove på sofaen med baby i huset, er ikke noe argument som er aktuelt her i gården  

Det var jeg som nevnte barn, beklager det ❤️ 

Og er enig med deg, jeg har samme oppfatning av å sove på sofaen med klær på, synes også det er bomsete og noe man ikke gjør som hovedregel.

Virker som du har forsøkt å forklare og han ikke forstår. Ser han synes du legger deg unormalt tidlig men dere skal jo opp 06. Hva sier han hvis du påpeker at han jo trenger mer søvn enn han får om natten siden han må sove litt etter jobb?

Om dere har et gjesterom med en god seng så tenker jeg du må si at dere får sove annenhver dag på gjesterommet, for du kan ikke bli vekket om du skal funke på jobb og han vil ikke legge seg før så da må dere prøve å sove separat en stund og se om det funker bedre. Det er ikke sånn at du må gi deg og flytte dit fordi han nekter å endre noe på sine vaner, men for å møte ham på halvveien så si at det får bli annehver natt. Kanskje synes han etterhvert det er kjipt å ikke sove med deg eller ikke bli vekket på sofaen og "hentet" til sengs og skjønner greia og ombestemmer seg. Eller kanskje dere finner ut at det funker bedre å sove separat likevel. 

Anonymkode: abe83...30c

[DrueSmoothie]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var jeg som nevnte barn, beklager det ❤️ 

Ikke noe å beklage 😄 Du kunne jo ikke vite det, og hadde det vært reelt hadde du hatt ett godt poeng 😄

Og ang det med nok søvn så mener han at han får nok søvn og ikke ser noe galt med å legge seg å slappe av litt etter jobb. Så han har en helt annen oppfatning av hverdagen enn hva jeg har, og det må man jo liksom respektere det også.

Og det er klart, det går  jo utover tiden vi kunne hatt sammen, men jeg har bare blitt vant til å finne på egne ting med mine venner, trene etc og det er i grunnen helt OK det. Jeg hadde det sånn sett helt topp som singel også. Da får jo jeg gjort ting jeg har lyst til og så sees vi på kvelden uansett. Så den biten med mindre tid sammen er heldigvis ikke noe problem. Jeg hadde nok slitt mer om vi skulle hengt sammen hele dagen etter jobb hver dag 😛 

Endret 7. oktober 2020 av DrueSmoothie

[AnonymBruker]

Jeg har det likt som deg og legger meg på gjesterommet. Viktigere å sove og fungere som menneske i livet enn at man skal være kjærester på natta når man likevel skal sove. Umulig å sove når du vet at du kommer til å bli vekket når som helst. 

Anonymkode: 0493d...2ca

[AnonymBruker]

Her liker mannen å legge seg sent, og jeg liker å legge meg veldig tidlig. I tillegg snorker han som en maskin, så vi har hver vårt soverom. Så ligger vi heller på samme rom i helgene noen ganger, evt at jeg går inn til han på morningene for å bare være nær.
Jeg elsker mannen min, men syns helt ærlig det er fantastisk å ha en hel dobbelseng for meg selv 😅 

Anonymkode: c8601...928