AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2020 #1 Skrevet 7. oktober 2020 Moren min har vært sammen med onkelen min, min avdøde fars bror, i mange år, og har blitt en del av familien. Vi to har hatt et anstrengt forhold i mange år, og han har ikke vært så snill. Mamma har alltid hatt problemer med å sette grenser for han og å sette han på plass, og har funnet seg i mye. Han har drukket mye, kommet full inn på rommet mitt midt på natta da jeg var ung, rundt 23-27 år. Husker jeg slet mye med angst i den perioden. Om mamma pratet med han ble han sint og sa at vi var ute etter å kritisere og anklage han. Han har alltid sett på meg og kroppen min, og prøvd å ta på meg. De skilte lag for noen år siden, da jeg var 35 år. Da strøk han meg plutselig på kroppen og tok meg på puppen og lo. Jeg stivnet og klarte ikke å røre meg. Han har hatt mye makt over meg i mange år. Nå har jeg ikke sett han på over 3 år og har prøvd å komme meg opp igjen av hengemyra. Familien ellers ser på han som en snill og hjelpsom kjernekar, og er sinte på meg som nekter å se han. Skal jeg tilgi han? Overreagerer jeg? Mamma er sur på meg og mener at jeg ikke skal bry meg. Føler jeg trenger å bli sterk først til å håndtere han så han ikke kommer under huden min igjen. Jeg har bodd hjemme i mange år pga psykiske problemer... Anonymkode: 6672e...706 1
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2020 #2 Skrevet 7. oktober 2020 Håndtere at han ikke kommer under huden din igjen? Hvis han er manipulerende så det går ikke det. Jo mer oppmerksomhet du gir han, jo mer under huden din er han er. Og enkelte mennesker vil han ikke like å være under huden på. Og dette bør du selvfølgelig tilgi, for han vet ikke bedre, men du trenger ikke akseptere det. Og så lenge du aksepterer det så vil han være under huden. Og du vil være under huden på han. Påvirkning går alltid begge veier, så når du begynner å bli lei så kan du sette opp et speil og gjøre akkurat det samme tilbake. Du kan også gjøre fysisk akkurat det samme tilbake, la han få smake på sin egen medisin og behandling. Se hvordan han liker det. Kanskje han føler for å bli sterkere også da, etter å ha truffet bakken et par ganger eventuelt. Samtidig som det alltid er angrep på psyken og selvfølelsen. Det er ingen måte å bli bedre på dessverre. Det er bare en vei, og det er nedover. Som en trakt. Eller en Og så spørs det hvem en får med seg nedover i dragsuget. Kan bli moro det hvis det er mennesker som ikke er så enkle å dominere, angripe deres selvfølelse eller klare å spre frykt i. Men heller mennesker som vil ha mer av det, som vokser på dramaet og vil gi hele seg til det, for en blir bare større og større. Virkelig, bare stupe ned i det og la det gå som det går. Moro for noen. Sånn det alltid er. Det er alltid bare moro for den som havner på toppen og dominerer den andre. Bare en vei som nevnt og den går nedover. Anonymkode: a2b07...ab3 1
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2020 #3 Skrevet 7. oktober 2020 26 minutter siden, AnonymBruker said: Jeg har bodd hjemme i mange år pga psykiske problemer... Du overreagerer ikke. Fortsett å hold avstand. Jeg vil tro du kan få det bedre også hvis du kommer deg ut hjemmefra og blir mer selvstendig i livet ditt. Da kan du holde den avstanden du trenger uansett hva andre i familien gjør. Anonymkode: 74967...43a 18
Silva Pluvialis Skrevet 7. oktober 2020 #4 Skrevet 7. oktober 2020 Har du vurdert anmeldelse? Du har opplevd seksuell trakassering, og det er både ugreit og forbudt, 8
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2020 #5 Skrevet 7. oktober 2020 8 minutter siden, Uatskillelig skrev: Har du vurdert anmeldelse? Du har opplevd seksuell trakassering, og det er både ugreit og forbudt, Loven har vel ingenting å si, så lenge ingen finner ut av det? Det viktigste er vel at ingen baksnakker og forteller noe om hvordan en blir behandlet i et forhold? Anonymkode: 05406...d00
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2020 #7 Skrevet 7. oktober 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Ja, han er sjalu og manipulerende, og han vil ha all oppmerksomhet. Jeg kan ikke anmelde han, det blir for vanskelig. Da kommer hele familien til å gå av skaftet og snu ryggen til meg. Jeg har ingen venner, ingen utdannelse og ingen jobb, så har ingenting å falle tilbake på om jeg blir helt alene. Jeg bare ønsker ikke å ha han i livet mitt. Vil ikke ha han innpå meg. Skulle ønske jeg hadde en kjæreste som var på min side. Anonymkode: 6672e...706
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2020 #8 Skrevet 7. oktober 2020 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja, han er sjalu og manipulerende, og han vil ha all oppmerksomhet. Jeg kan ikke anmelde han, det blir for vanskelig. Da kommer hele familien til å gå av skaftet og snu ryggen til meg. Jeg har ingen venner, ingen utdannelse og ingen jobb, så har ingenting å falle tilbake på om jeg blir helt alene. Jeg bare ønsker ikke å ha han i livet mitt. Vil ikke ha han innpå meg. Skulle ønske jeg hadde en kjæreste som var på min side. Anonymkode: 6672e...706 Du er offeret og det er ikke deg det blir vanskelig for hvis du anmelder. Og man velger selv hvor mange venner man vil ha, hvilken utdannelse man vil ha og hvilken jobb man vil ha. Hvis man velger bort dette, så betyr det ikke at andre skal lide og måtte gi desto mer oppmerksomhet fordi noen ikke vil ha noe annet i livet enn den ene personen som gir de oppmerksomhet. Og manipulerende eller ei, når det er trusler om vold så krysser det en grense som det ikke er noe vei tilbake fra. Og hvis de stadig kommer så er det lite vits i å tenke at noe har forandret seg. Og man bør heller bli selvstendig enn å bare bli kjæreste med noen andre med en gang, og kanskje bare finne på noe annet med andre, som venner, eller andre ting man vil gjøre på fritiden. Er ikke sikkert at det er ønskelig å bli kjæreste med noen heller, når en er fri til å gjøre som en selv vil bare. Hvem vet. Bare det å puste ut og kanskje få en ekte pause for en gang skyld, uten noe mas eller sinte meldinger av hat, tror jeg ville vært en positiv begynnelse. Anonymkode: a2b07...ab3
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2020 #9 Skrevet 7. oktober 2020 Det blir dessverre vanskelig for meg da alle vil snu ryggen til meg og være på hans side... Anonymkode: 6672e...706
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2020 #10 Skrevet 7. oktober 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Det blir dessverre vanskelig for meg da alle vil snu ryggen til meg og være på hans side... Anonymkode: 6672e...706 Your own masterpiece. Det er ingen andre som har stelt det i stand og styrt det hele i alle årene det har gått. Anonymkode: a2b07...ab3
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2020 #11 Skrevet 7. oktober 2020 Misforstå meg rett, jeg kan ikke avgjøre om det blir noe anmeldelse eller ei. Det er opp til andre det. Hvis hatet og kontrolleringen stopper så tror jeg ikke alle vil snu ryggen til noen. Jeg vet ikke hvilke inntrykk andre mennesker har da. Hvis det hele fortsetter derimot så vil det gå lengre nedover i trakten eller whirlpoolen og da blir det mer og mer sannsynlig. Man risikerer mer og mer altså, jo lengre det går. Anonymkode: a2b07...ab3
Mari Y Skrevet 7. oktober 2020 #12 Skrevet 7. oktober 2020 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Moren min har vært sammen med onkelen min, min avdøde fars bror, i mange år, og har blitt en del av familien. Vi to har hatt et anstrengt forhold i mange år, og han har ikke vært så snill. Mamma har alltid hatt problemer med å sette grenser for han og å sette han på plass, og har funnet seg i mye. Han har drukket mye, kommet full inn på rommet mitt midt på natta da jeg var ung, rundt 23-27 år. Husker jeg slet mye med angst i den perioden. Om mamma pratet med han ble han sint og sa at vi var ute etter å kritisere og anklage han. Han har alltid sett på meg og kroppen min, og prøvd å ta på meg. De skilte lag for noen år siden, da jeg var 35 år. Da strøk han meg plutselig på kroppen og tok meg på puppen og lo. Jeg stivnet og klarte ikke å røre meg. Han har hatt mye makt over meg i mange år. Nå har jeg ikke sett han på over 3 år og har prøvd å komme meg opp igjen av hengemyra. Familien ellers ser på han som en snill og hjelpsom kjernekar, og er sinte på meg som nekter å se han. Skal jeg tilgi han? Overreagerer jeg? Mamma er sur på meg og mener at jeg ikke skal bry meg. Føler jeg trenger å bli sterk først til å håndtere han så han ikke kommer under huden min igjen. Jeg har bodd hjemme i mange år pga psykiske problemer... Anonymkode: 6672e...706 Har du prøvd å snakke med noen om dette? 1
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2020 #13 Skrevet 7. oktober 2020 5 timer siden, AnonymBruker skrev: Det blir dessverre vanskelig for meg da alle vil snu ryggen til meg og være på hans side... Anonymkode: 6672e...706 Da må du kjempe. Nei du vil ikke være nær en som tafser på deg og ikke respekterer deg. Respekter de ikke ditt valg så si fuck off. Anonymkode: 717ce...5b5 5
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2020 #14 Skrevet 7. oktober 2020 Det han gjør er ulovlig og hører til under seksuelle overgrep. Anonymkode: 77ad9...7c6 5
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2020 #15 Skrevet 7. oktober 2020 Du skal ikke godta det hvert fall. Jeg kunne tilgitt, men hadde ikke stolt på ham med det første... Anonymkode: c224f...85e
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2020 #16 Skrevet 7. oktober 2020 Anmeldelse vil bli henlagt på grunn av manglende bevis. Det du gjør er å sette opp sunne grenser for deg selv, holder deg vekk fra han. Du har lov til å nekte være i samme rom, du trenger ikke å snakke med han overhodet. Moren din er på bærtur, at hun har tillatt han å bo sammen med sine barn når han har vært slik forteller meg hvor skadet dømmekraft hun har. Nei, du trenger ikke å finne deg i noe som gjør deg utilpass. På tide at du står opp for deg selv, det som er svært usunt er å tvinge seg selv å gå på kompromiss med sin egen velvære for at andre skal føle seg bedre. Dvs din mor som ikke klarer å se hvor skadelig denne personen er. Nei,nei,nei.... øv i speilet. Lær deg å si det. Anonymkode: bb8ff...87b 1
Illuminatum Skrevet 7. oktober 2020 #17 Skrevet 7. oktober 2020 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Moren din er på bærtur, at hun har tillatt han å bo sammen med sine barn når han har vært slik forteller meg hvor skadet dømmekraft hun har Anonymkode: bb8ff...87b Barn og barn. Hun var vel 23-27 år når han kom inn på rommet hennes. Ikke bra uansett, men barn.... 1
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2020 #18 Skrevet 7. oktober 2020 Hvorfor må du ha noe med ham å gjøre?? Jeg har bare snille onkler, i samme by som jeg bor i, men er 35 år og har ikke sett dem på maaange år.. Anbefaler deg å få hjelp med psyken asap, og flytte for deg selv. Skap ditt eget liv. Høres ikke ut som om moren din er den beste å bo med.... Sliter selv psykisk, og vet godt at man ikke kan si "skjerp deg, ta tak, gjør endringer", men prøv i det minste å få noe hjelp utenfra. Anonymkode: 2daee...ed9 1
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2020 #19 Skrevet 7. oktober 2020 9 hours ago, AnonymBruker said: Your own masterpiece. Det er ingen andre som har stelt det i stand og styrt det hele i alle årene det har gått. Anonymkode: a2b07...ab3 Jeg er ikke TS, men jeg lurer på hva du mener med dette? Anonymkode: b930a...cf7 2
Gjest Dævendøtte Skrevet 7. oktober 2020 #20 Skrevet 7. oktober 2020 11 timer siden, AnonymBruker skrev: Skal jeg tilgi han? Overreagerer jeg? Nei og nei! Bor du fortsatt hjemme?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå