Suicidal, medisinering og diagnoser.

[AnonymBruker]

I mai raknet det skikkelig for samboeren min, han var på fest ble for full og prøvde å ta selvmord.. Jeg fikk heldigvis stoppet det hele.. 

Dagen etter fikk jeg ordnet time hos fastlege og dem søkte da videre hjelp hos dps. Kort tid etter startet han behandling. 

Han går til psykolog én gang i uken, og gjort det siden juni. 

Han fikk hjelp overraskende fort heldigvis. 

Jeg har skjønt at alkohol trigger. Og prøver da å passe på, men han er en voksen mann og jeg kan ikke bestemme over han. 

Han er vanskelig å komme innpå og jeg har prøvd å la være å grave i behandlingen og hvordan ting går der. 

I dag så fortalte han at han skal begynne på medisinering.. Og jeg spurte da om dem har kommet frem til noen diagnose.. " Nesten bipolar og personlighetsforstyrrelse " var det jeg fikk i svar.. Han sa også at han ikke husket helt hva denne legen der hadde sagt. 

Jeg har lest meg opp om medisinen, den brukes ofte som sovemedisin og behandling til schizofreni. 

Jeg prøver å bidra her på sidelinjen og gjøre ting bedre.. Men det er vanskelig å hjelpe til når jeg ikke vet noe.. 

Altså er det flere som har erfaring som pårørende? Det er så vanskelig. 

Anonymkode: 70693...359

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså er det flere som har erfaring som pårørende? Det er så vanskelig. 

Ja, jeg måtte til slutt dra, det er jo umulig å leve med en partner som ikke fungerer normalt.

Har du vokst opp med lignende ting, siden du ikke går?

Anonymkode: df46b...571

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg måtte til slutt dra, det er jo umulig å leve med en partner som ikke fungerer normalt.

Har du vokst opp med lignende ting, siden du ikke går?

Anonymkode: df46b...571

Jeg har erfaring.. Jeg har selv tidligere hatt diagnosen ptsd og angstlidelse.. Jeg har klart å jobbet meg ut av det. 

Og jeg er glad i han og alt annet er fint. 

Anonymkode: 70693...359

[AnonymBruker]

Det viktigste må vel være at du først og fremst tar vare på deg selv. Du har behov du også. Det er ikke din oppgave å få ham frisk. Jobben må han gjøre selv sammen med en evt behandler. 

Anonymkode: 75638...0a1

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har erfaring.. Jeg har selv tidligere hatt diagnosen ptsd og angstlidelse.. Jeg har klart å jobbet meg ut av det. 

Og jeg er glad i han og alt annet er fint. 

Anonymkode: 70693...359

Ja, det har jeg også, men det skyldes jo at jeg er vokst opp med sånt.

Så det var derfor jeg hekta sånn på hun som var syk.

Anonymkode: df46b...571

[AnonymBruker]

Jeg gjetter på at han skal begynne på seruquel/quetiapin. Det er blitt en potetmedisin som bruker for mye mer en psykoselidelser. Den blir brukt for angst, depresjon, mani, søvn osv. Jeg har bipolar lidelse og bruker denne i tillegg til annen medisin i perioder hvor det kan svinge litt ekstra. 

Anonymkode: 6b61e...f7b

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gjetter på at han skal begynne på seruquel/quetiapin. Det er blitt en potetmedisin som bruker for mye mer en psykoselidelser. Den blir brukt for angst, depresjon, mani, søvn osv. Jeg har bipolar lidelse og bruker denne i tillegg til annen medisin i perioder hvor det kan svinge litt ekstra. 

Anonymkode: 6b61e...f7b

Det stemmer.. 

Jeg leste meg litt opp og ble egentlig litt bekymret for var ikke mye positivt å lese om quetiapin. 

Anonymkode: 70693...359

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det har jeg også, men det skyldes jo at jeg er vokst opp med sånt.

Så det var derfor jeg hekta sånn på hun som var syk.

Anonymkode: df46b...571

Han har vært god på å skjule dette.. Så jeg har ikke visst dette fra vi ble sammen, det har kommet frem dette året.. ett år etter vi flyttet sammen. 

Det er ikke sånn at jeg er sammen med han for å hjelpe han. Jeg er sammen med han for at jeg elsker han, og jeg hjelper for at jeg elsker han. 

Jeg kan ikke gå fra han bare for at han har fått noen diagnoser på papiret..  Men jeg har aldri vært i denne situasjonen før, jeg har alltid vært den syke.. Nå er det motsatt.. Og det blir såklart noe nytt for meg. 

 

Anonymkode: 70693...359

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan ikke gå fra han bare for at han har fått noen diagnoser på papiret.. 

Enig i det, men du kan gå fra han når du ender opp som mor for han. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har skjønt at alkohol trigger. Og prøver da å passe på, men han er en voksen mann og jeg kan ikke bestemme over han. 

Han er vanskelig å komme innpå og jeg har prøvd å la være å grave i behandlingen og hvordan ting går der.

[...]

Jeg prøver å bidra her på sidelinjen og gjøre ting bedre.. Men det er vanskelig å hjelpe til når jeg ikke vet noe.. 

Dette er ikke et normalt forhold. Det er ikke sånn det skal være. Du kan aldri starte familie med noen som holder på sånn. 

Anonymkode: df46b...571

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gjetter på at han skal begynne på seruquel/quetiapin. Det er blitt en potetmedisin som bruker for mye mer en psykoselidelser. Den blir brukt for angst, depresjon, mani, søvn osv. Jeg har bipolar lidelse og bruker denne i tillegg til annen medisin i perioder hvor det kan svinge litt ekstra. 

Anonymkode: 6b61e...f7b

Hadde en samboer som fikk quetiapin. Han rangla rundt hele natta og var urolig i kroppen. Spiste enorme mengder mat på natterstid, og våkna hver morgen innsmurt i syltetøy og nugatti. Han huska ingen ting av dette selv. Marerittmedisin!!!

Anonymkode: 38f6f...b08

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det stemmer.. 

Jeg leste meg litt opp og ble egentlig litt bekymret for var ikke mye positivt å lese om quetiapin. 

Anonymkode: 70693...359

Mange får bivirkninger, men mange får ikke. Mitt største problem med den er at jeg blir så voldsomt trøtt av den. Må ta den tidlig på kvelden for å fungere morgen etter, men den fungerer godt for meg. Det er en medisin som er helt nødvendig i de periodene jeg trenger den, så får jeg bare tåle tidlige kvelder og hangover en periode. Bivirkningene blir jo ofte bedre etter hvert også. 

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde en samboer som fikk quetiapin. Han rangla rundt hele natta og var urolig i kroppen. Spiste enorme mengder mat på natterstid, og våkna hver morgen innsmurt i syltetøy og nugatti. Han huska ingen ting av dette selv. Marerittmedisin!!!

Anonymkode: 38f6f...b08

Dette er heldigvis uvanlig. Vektøkning i seg selv er en bivirkning av de fleste medisiner, men det skjer sjelden pga slik som dette. 

Det er dumt å svartmale en medisin som potensielt kan hjelpe han ut av det han sliter med. På nett vil sjelden de positive historiene rundt medisiner stå. Hvis dette kan hjelpe han så er det viktig at han får prøve. Fungerer det ikke så er det jo bare å slutte igjen. 

Anonymkode: 6b61e...f7b

[AnonymBruker]

Du må nesten snakke med han om at du forstår det er vanskelig, men om forholdet skal ha en sjanse må han være ærlig med deg

Anonymkode: b9496...77c

[AnonymBruker]

Du burde spørre om å få en time hos psykologen hans, og få  forklart hva han strever med.

Bipolar er nå en ting, men personlighetsforstyrrelse? Hvilken? Personlighetsforstyrrelse er veldig alvorlig, og vil nesten uten unntak være vanskelig å være partner med. Og nå antar jeg faktisk det ikke dreier seg om antisosial pf..

Anonymkode: b7a14...1cf

[AnonymBruker]

Ps,  medisiner innenfor psykiatri brukes på mange lidelser og vil gi deg lite pekepinn på hvor ille han fungerer. Noen medisiner brukes feks i høye doser til å behandle schizofreni, men i lave doser for å behandle angst.

Du må få info direkte fra psykologen/psykiater

Anonymkode: b7a14...1cf

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt, er selc pårørende til en partner med diagnosen schizofreni. Han går på antipsykotika og piller mot depresjon. Medisinene hjelper ham masse, og nå med riktig dose fungerer han nesten normalt. Da vi møttes var han medisinfri, og hadde ofte psykotiske episoder og mye vrangforestillinger. Det går fint an å være kjæreste og elskenoen som er psykisk syke, men for oss er det alfa omega med åpenhet. Vi gikk til parterapeut en god stund, og det var først da kjæresten skjønte hvor påvirka jeg blir av hans psykiske tilstand. 

Nå snakker vi ganske åpent om når han føler seg deprimert og har angst, det gjør det så mye lettere å være forståelsesfull i steden for å tenke at han er lat (han blir utslitt av angsten til tider). Jeg føler meg ikke som en mor, men min kjærlighet og forståelse har hjulpet ham. Selv om jeg må passe på at jeg ikke føler noe ansvar for hans tilstand. 

Er mye bekymra, så klart. Han har vært suicudal før vi møttes. Er ofte redd for at han skal bli det igjen, så jeg spør han regelmessig rett ut om han tenker på å begå selvmord konkret. Jeg må bare håpe han er ærlig.

Til tross for mye som er vondt og vanskelig, så elsker jeg ham og vi har det stort sett veldig fint sammen. Som sagt har han nesten ikke psykotiske symptomer lengre, og depresjonen er aldri så tung som den brukte å være. 

Dette ble litt langt, men jeg vil anbefale deg å kreve litt åpenhet fra partneren din. Si at det er viktig fordi hans psyke påvirker deg. Det er sikkert fint å være med til psykologen noen ganger om du kan det. Og ellers - husk tålmodighet og å ta vare på andre relasjoner, kanskje du kan snakke med en venn om det som er vanskelig. Ting kan også bli bedre, det er viktig å vite!

Anonymkode: eacd7...142

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde en samboer som fikk quetiapin. Han rangla rundt hele natta og var urolig i kroppen. Spiste enorme mengder mat på natterstid, og våkna hver morgen innsmurt i syltetøy og nugatti. Han huska ingen ting av dette selv. Marerittmedisin!!!

Anonymkode: 38f6f...b08

Det er forskjellig fra person til person. Jeg er aldri oppe om natten og hukommelsen er intakt. Men ekstra apetitt og vektøkning er en vanlig bivirkning. Det vanlige er å bli rolig, tenke mindre og sove dypere. 

Anonymkode: 9ed98...e9e

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du burde spørre om å få en time hos psykologen hans, og få  forklart hva han strever med.

Bipolar er nå en ting, men personlighetsforstyrrelse? Hvilken? Personlighetsforstyrrelse er veldig alvorlig, og vil nesten uten unntak være vanskelig å være partner med. Og nå antar jeg faktisk det ikke dreier seg om antisosial pf..

Anonymkode: b7a14...1cf

Det trenger slett ikke være veldig alvorlig. Noen varianter er veldig milde. Her er du dømmende. 

Anonymkode: 9ed98...e9e

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner deg godt, er selc pårørende til en partner med diagnosen schizofreni. Han går på antipsykotika og piller mot depresjon. Medisinene hjelper ham masse, og nå med riktig dose fungerer han nesten normalt. Da vi møttes var han medisinfri, og hadde ofte psykotiske episoder og mye vrangforestillinger. Det går fint an å være kjæreste og elskenoen som er psykisk syke, men for oss er det alfa omega med åpenhet. Vi gikk til parterapeut en god stund, og det var først da kjæresten skjønte hvor påvirka jeg blir av hans psykiske tilstand. 

Nå snakker vi ganske åpent om når han føler seg deprimert og har angst, det gjør det så mye lettere å være forståelsesfull i steden for å tenke at han er lat (han blir utslitt av angsten til tider). Jeg føler meg ikke som en mor, men min kjærlighet og forståelse har hjulpet ham. Selv om jeg må passe på at jeg ikke føler noe ansvar for hans tilstand. 

Er mye bekymra, så klart. Han har vært suicudal før vi møttes. Er ofte redd for at han skal bli det igjen, så jeg spør han regelmessig rett ut om han tenker på å begå selvmord konkret. Jeg må bare håpe han er ærlig.

Til tross for mye som er vondt og vanskelig, så elsker jeg ham og vi har det stort sett veldig fint sammen. Som sagt har han nesten ikke psykotiske symptomer lengre, og depresjonen er aldri så tung som den brukte å være. 

Dette ble litt langt, men jeg vil anbefale deg å kreve litt åpenhet fra partneren din. Si at det er viktig fordi hans psyke påvirker deg. Det er sikkert fint å være med til psykologen noen ganger om du kan det. Og ellers - husk tålmodighet og å ta vare på andre relasjoner, kanskje du kan snakke med en venn om det som er vanskelig. Ting kan også bli bedre, det er viktig å vite!

Anonymkode: eacd7...142

Tusen takk for et godt svar. "Godt" å lese om andre i lignende situasjon. 

Han har aldri fått hjelp før, og har nok hatt dette gjennom hele oppveksten.. Han har hatt et tidligere forhold der han prøvde å ta livet sitt noen ganger.. Men han fikk ikke noe mer hjelp eller det ble tatt tak i.. 

Så jeg har et håp om at han skal få det bedre nå som han blir sett, hørt og får hjelp. Jeg har også fortalt foreldrene hans om situasjonen, dem har forstått litt fra tidligere men ikke en anelse om hvordan det var.. Så nå får han støtte og hjelp fra alle som er glad i han.. Og det ser jeg han setter pris på. 

Jeg kunne godt tenkt meg å vært med på ett par timer hos psykologen for å kunne sette seg bedre inn i ting og for å få forståelse av hvordan ting er for han. 

 

Anonymkode: 70693...359

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du burde spørre om å få en time hos psykologen hans, og få  forklart hva han strever med.

Bipolar er nå en ting, men personlighetsforstyrrelse? Hvilken? Personlighetsforstyrrelse er veldig alvorlig, og vil nesten uten unntak være vanskelig å være partner med. Og nå antar jeg faktisk det ikke dreier seg om antisosial pf..

Anonymkode: b7a14...1cf

Ja, jeg vil gjerne ha en time hos psykologen hans.. Åssen personlighetsforstyrrelse vet jeg ikke.. Men jeg som lever med han og har opplevd alle hans sider på godt og vondt vil si en form for schizofreni og virklighetsforstyrrelse.. Men jeg er ingen lege eller psykiater. 

Anonymkode: 70693...359

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for et godt svar. "Godt" å lese om andre i lignende situasjon. 

Han har aldri fått hjelp før, og har nok hatt dette gjennom hele oppveksten.. Han har hatt et tidligere forhold der han prøvde å ta livet sitt noen ganger.. Men han fikk ikke noe mer hjelp eller det ble tatt tak i.. 

Så jeg har et håp om at han skal få det bedre nå som han blir sett, hørt og får hjelp. Jeg har også fortalt foreldrene hans om situasjonen, dem har forstått litt fra tidligere men ikke en anelse om hvordan det var.. Så nå får han støtte og hjelp fra alle som er glad i han.. Og det ser jeg han setter pris på. 

Jeg kunne godt tenkt meg å vært med på ett par timer hos psykologen for å kunne sette seg bedre inn i ting og for å få forståelse av hvordan ting er for han. 

 

Anonymkode: 70693...359

Så fælt at han ikke har fått hjelp før, godt at det har kommet i gang nå! Kan jeg spørre hvor gamle dere er? Mange med slike problemer opplever at problemene kommer i sene tenårene/tidlig tyveårene, men at det kan bli bedre i voksen alder. 

Så bra at du kan snakke litt med foreldrene hans! Husk å ta vare på deg selv også oppi dette, det kan være utrolig tungt å være pårørende i blant. Med å ta vare på seg selv mener jeg f.eks. å gjøre ting uten kjæresten som gjør deg glad, kanskje få henvisning til psykolog selv, hvis du har mye bekymringer, å tenke snille tanker om deg selv og godta at det ikke er du som skal "redde" partneren, og å gjøre noe fysisk aktivitet som du liker (yoga har funka så bra for meg!). Ønsker deg all lykke❤

Anonymkode: eacd7...142