Noen som har hatt problemer med ammingen?

[AnonymBruker]

Noen som har hatt problemer med ammingen i starten og opplevde at det løste seg? Hva var evt. problemet og hvordan klarte du å løse det? Hvor gammel var baby når dere fikk til ammingen?

Trenger litt solskinnshistorier nå! Hilsen fortvilet førstegangsmamma som begynner å miste håpet

Anonymkode: 87ec1...ede

[AnonymBruker]

Ja! Jeg slet veldig med førstemann. Startet med at det tok mange timer før vi fikk prøvd amming etter fødselen. Når jeg prøvde å legge han til, bare skrek han av sult. Så han fikk først mme fra kopp, og etter hvert flaske. Fikk masse ammehjelp, prøvde skjold, håndmelking, pumpe, ALT før jeg dro fra sykehuset. Kom hjem, og problemene fortsatte. Babyen ville bare ha flaske. I ca to uker pumpet jeg hver 3. time døgnet rundt, og supplerte med mme. Prøvde å legge til flere ganger om dagen, men med lite hell. Men plutselig en dag, da jeg tydeligvis hadde fått nok fart på melka, babyen var sånn passe sulten og tolmodig og jeg gjore et forsøk, mens pappaen varmet flaske, spiste han av puppen. Da var han altså 2 uker. Den neste uka fikk vi det til oftere og oftere, og til slutt fullammet jeg fra babyen var 3 uker og frem til han var ca 5 mnd. 🥳

Anonymkode: 075bc...7c8

[Trolltunge]

Ja. Jeg slet i 6 måneder med eldste, før jeg ga opp. 

Mitt beste råd er faktisk å ikke bli besatt på å få dette til. For min del ødela det mye av starten med barnet mitt. Det jeg husker best fra barnets første måneder er fortvilelsen over dette. 

Jeg skulle ønske at noen hadde sagt til meg at det var greit å gi det opp, og at mange barn vokser opp til å bli sterke og friske selv om de fikk erstatning, og at viktigere enn å få til ammingen er det å få en fin tid med babyen. Knytte gode bånd. 

Jeg søkte hjelp fra helsesøster og ammehjelp. Alle godt voksne og erfarne, og jeg som ung og uerfaren mamma tok det derfor til meg at jeg bare måtte legge barnet til brystet ofte, så ville det ordne seg. Selv da jeg var ærlig på hvor utslitt og fortvilet jeg var ble det rådet gjentatt som ufravikelig regel 

Det ordnet seg ikke, og det at absolutt alle hevdet det ødela mine første måneder som mamma. Det var konstant fortvilelse, istedenfor stolthet, lykke og forelskelse. 

Det verste er kanskje likevel at barnet hadde "kolikk" i 6 mnd. Det ga seg da jeg endelig ga opp ammingen. Barnet har vært sulten i 6 måneder, fordi jeg ikke hadde nok melk, og alle rådet meg fra å gi erstatning. 6 mnd gammel fikk han endelig spise seg mett under et måltid. 

Så mitt råd, absolutt seriøst, er å gi opp amming om det bare er fortvilelse. Det er viktigere ting som kan gå tapt om dette skal stå øverst på lista. 

Jeg angrer dypt på at jeg lyttet til amme - fanatikerne. 6 mnd fortvilelse for meg, 6 mnd sult for barnet. 

Ren idioti! Uansett hvor forkledd det var som veldig klokt var det virkelig ren idioti. Man må ikke, og bør ikke, amme for enhver pris. Den prisen er fort andre ting som egentlig er enda viktigere. 

Du kan være en fantastisk mamma uten å amme. Prøv gjerne gode råd, men gi deg lov til å gi det opp, om det koster deg og den lille mye som også er viktig. ♥️

Endret 6. oktober 2020 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Det viktigste er at baby ikke går sulten. Gi mme. 

Anonymkode: 5f05a...9aa

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar!! Godt å høre det løste seg for noen Jeg pumper meg og har nok melk som blir gitt på kop9 (har mme som backup tilfelle - baby skal ikke gå sulten). Problemet er rett og slett at baby ikke vil suge på puppen, hun bare gråter, vrir seg og blir sint. Suger bittelitt kanskje men så blir hun bare sint og gråter.. baby er snart 2 uker. Håper det løsner snart!!

Anonymkode: 87ec1...ede

[Vilblimamma90]

Vi hadde en tung start med keisersnitt med komplikasjoner og noen timer før baby fikk komme på brystet. Vi var på barsel i 5 dager, og når vi kom hjem var amminga enda ikke etablert, og melka hadde ikke kommet for fullt enda. 

De første dagene hjemme slet vi på egen hånd og baby gråt av sult. Fikk komme inn på ammepoliklinikk og der viste det seg at baby hadde gått ned igjen de lille han gikk opp før vi dro fra barsel. Måtte derfor amme + pumpe og koppmate hver tredje time i tre døgn. I tillegg ammet vi med skjold da lille ikke fikk tak. Denne lille perioden boostet vektoppgangen litt i ca to uker, før det flatet nesten helt ut igjen, og når vi var på seksukerskontroll hadde baby bare en vektoppgang på 50 g i uka. 

Derifra begynte vi å supplere med mme ved hjelp av hjelpebryst etter hvert måltid på dagtid. Ammet fra begge bryst først, og var baby fortsatt sulten fikk han tilbud om ekstra. Vanligvis ble det 30-50 ml per måltid, og opptil 2,5 dl per dag. 

Jeg var ganske bestemt på å få til amminga, og å øke produksjonen, så jeg fortsatte å pumpe 1-2 ganger om dagen i tillegg til amminga, og ga det jeg pumpet i stedet for mme til enkelte måltid. 

Gradvis begynte baby å ta bedre tak og vi fikk rundt ca 2 måneder kvittet oss med skjoldet etter en del øving. Dette var en stor boost for produksjonen da baby fikk tømt brystet bedre, og han ville ha mindre og mindre ekstra når han fikk tilbud om det. 

I dag er han 3 måneder og ei uke, og han har de siste ukene økt vekta med ca 200 g i uka. Vi har nå fullammet uten noe ekstra eller hjelpemidler i ca. 3 uker. Sugetaket har bare fortsatt å bli bedre etter hvert som han ble større og sterkere. Det har vært mye arbeid for å komme hit, og jeg har vært nær å gi opp mange ganger. Det som hjalp var at jeg hadde satt meg selv en "tidsfrist" for hvor lenge jeg ville jobbe for å få til fullamming. For meg var det på tre måneder, og det fikk vi til. Hadde det ikke gått hadde jeg lett delammet eller bare gitt erstatning om det hadde vært det beste for baby og meg 😊

Endret 6. oktober 2020 av Vilblimamma90

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar!! Godt å høre det løste seg for noen Jeg pumper meg og har nok melk som blir gitt på kop9 (har mme som backup tilfelle - baby skal ikke gå sulten). Problemet er rett og slett at baby ikke vil suge på puppen, hun bare gråter, vrir seg og blir sint. Suger bittelitt kanskje men så blir hun bare sint og gråter.. baby er snart 2 uker. Håper det løsner snart!!

Anonymkode: 87ec1...ede

Har du prøvd nesespray for å få igang utdrivningsrefleksen før du legger henne til? Det funket gull her. 

Anonymkode: 0fbe3...176

[AnonymBruker]

2 hours ago, Trolltunge said:

Ja. Jeg slet i 6 måneder med eldste, før jeg ga opp. 

Mitt beste råd er faktisk å ikke bli besatt på å få dette til. For min del ødela det mye av starten med barnet mitt. Det jeg husker best fra barnets første måneder er fortvilelsen over dette. 

Jeg skulle ønske at noen hadde sagt til meg at det var greit å gi det opp, og at mange barn vokser opp til å bli sterke og friske selv om de fikk erstatning, og at viktigere enn å få til ammingen er det å få en fin tid med babyen. Knytte gode bånd. 

Jeg søkte hjelp fra helsesøster og ammehjelp. Alle godt voksne og erfarne, og jeg som ung og uerfaren mamma tok det derfor til meg at jeg bare måtte legge barnet til brystet ofte, så ville det ordne seg. Selv da jeg var ærlig på hvor utslitt og fortvilet jeg var ble det rådet gjentatt som ufravikelig regel 

Det ordnet seg ikke, og det at absolutt alle hevdet det ødela mine første måneder som mamma. Det var konstant fortvilelse, istedenfor stolthet, lykke og forelskelse. 

Det verste er kanskje likevel at barnet hadde "kolikk" i 6 mnd. Det ga seg da jeg endelig ga opp ammingen. Barnet har vært sulten i 6 måneder, fordi jeg ikke hadde nok melk, og alle rådet meg fra å gi erstatning. 6 mnd gammel fikk han endelig spise seg mett under et måltid. 

Så mitt råd, absolutt seriøst, er å gi opp amming om det bare er fortvilelse. Det er viktigere ting som kan gå tapt om dette skal stå øverst på lista. 

Jeg angrer dypt på at jeg lyttet til amme - fanatikerne. 6 mnd fortvilelse for meg, 6 mnd sult for barnet. 

Ren idioti! Uansett hvor forkledd det var som veldig klokt var det virkelig ren idioti. Man må ikke, og bør ikke, amme for enhver pris. Den prisen er fort andre ting som egentlig er enda viktigere. 

Du kan være en fantastisk mamma uten å amme. Prøv gjerne gode råd, men gi deg lov til å gi det opp, om det koster deg og den lille mye som også er viktig. ♥️

DETTE. 
 

Ikke bare er det ikke krise å «gi opp»; man burde ikke engang kalle det å gi opp, men snarere å slutte å ødelegge seg for noe som slik tingene står faktisk til og med skader barnet ditt. 
 

Mett, fornøyd MME-unge med fornøyd mamma og en hverdag som fungerer er ALLTID bedre enn sulten unge med nedslitt mamma og hverdag som hangler. 
 

Ammehjelpere som ikke sier dette til mødre som forteller at «nå er jeg helt på stumpene» burde blitt avskiltet. De gjør mer skade på norske familier enn all verdens MME i vår vestlige kontekst. 

Anonymkode: 6c0e5...933

[Sacramone]

Har du sjekket om det kan være noe med tungen/båndet under tungen?

Høres jo ut som noe er ubehagelig for baby når hen skal suge? 
Har hatt problemer selv, både sopp (veldig tidlig), sårhet og flere ting. Når det løser seg har det gått veldig fint her.

Og man er like god mamma uansett om ammingen går eller ikke går. Men det er jo lettvint med amming når det først fungerer.

[AnonymBruker]

Jeg slet mye med ammingen helt fra barsel. Pumpet for å få i gang produksjon ,men startet tidlig med mine for å få babyen tilstrekkelig opp i vekt. de første månedene fikk jeg hjelp av både barselavdelingen, helsestasjonen og ammehjelpen.

Jeg delammet frem til han var nesten 4 mnd, før melkeproduksjonen ble så lav at jeg startet med pumping flere ganger om dagen uten hell. Da han var 4,5 mnd ville han ikke lengre amme og gikk over til mme fulltid. På den tiden var han uansett godt i gang med fast føde 3 ganger om dagen, så jeg hadde ikke så dårlig samvittighet.

Min erfaring er at det var smart å gi mme i tillegg til amming. Ettersom jeg hadde for lav produksjon gav mme trygghet og jeg slapp å stresse meg ihjel. Det var også stas for pappaen å kunne mate babyen. Mitt barn fikk på en måte det beste fra begge verdener, mme for å få opp vekten og næringsstoffer fra morsmelken.

Mitt råd er å gjøre så godt du kan og ikke stresse deg ihjel. Det er ingen skam å gi mme når babyen trenger det

Anonymkode: 67bf2...086

[AnonymBruker]

Jeg hadde innovervendte brystvorter og babyen slet med å få tak. Jeg opplevde at jeg fikk veldig dårlig hjelp på barsel. Én av pleierne hjalp med med å få godt tak, men da jeg spurte de andre om hjelp til det samme ble de bare sure og sa at jeg måtte bruke skjold. Skjoldet fungerte dårlig og stimulerte ikke produksjonen nok, så jeg ga flaske samtidig som jeg øvde på dietak med hamburgergrep hjemme. Etter 5 uker hadde jeg jobbet opp produksjonen nok til at vi kunne slutte med mme. Fullammet frem til innføring av fast føde ved 6 måneder og ammet videre til 18 måneder. Barn nr. 2 ble fullammet uten problemer helt fra starten. 

Anonymkode: a707f...14b

[AnonymBruker]

Ja, hadde problemer med førstemann fordi melka kom seint. På dag 4 ville han ikke ta pupp fordi det ikke kom noe melk. Begynte da regime med amming + pumping + mme døgnet rundt🥴 det var et helvete. Men han tok puppen når han hadde fått stagget den verste sulten. 1-2 uker senere var vi tilbake til fullamming, og han gikk fint opp i vekt. Fullammet til 6 mnd, og ammet MYE lenge etter dette også da vi hadde problemer med innføring av fast føde.

Og så en brannfakkel: Jeg synes det er dumt at det pushes så mye på mme i slike tråder, og "mamming foran amming" og "gi mme". Ikke fordi mme er dårlig eller et nederlag, men fordi etter min erfaring er amming som fungerer MYE mer lettvint enn flasker, og det er verdt å legge inn ekstra innsats på å få det til. Og jeg har strekt meg langt og ofret blod, svette og mange tårer med begge barna for å å unngå flaske - som sagt ikke fordi mme er dårlig, men fordi jeg syns flaske er tungvint. Amming er i mange tilfeller utfordrende i starten. Men jeg syns det er dumt at mme blir presentert som en lettvint løsning - det er det ikke i min bok. Men alle må selvsagt kjenne hvor sin egen grense går.

Anonymkode: 8ff48...76c

[AnonymBruker]

Jeg slet veldig. Jeg fikk en med veldig lav fødselsvekt, og som de fleste med det problemet, var han sugesvak. Så fikk han gulsott i tillegg, og ble enda slappere og svakere... 

Han søkte overhodet ikke etter puppen da jeg fikk ham opp på brystet, og jordmødrene nektet hjelpe meg, for de hadde ikke tid.. De koppmatet ham med mme i stedet, mot min sterkt uttrykte vilje, jeg ville ha hjelp til å prøve ammingen først. Men nei. 

Da de endelig skulle "Hjelpe" meg, besto hjelpen i å tvinge ham på puppen, med brutalt nakkegrep. Stikk i strid med ALT man lærer om amming - babyer skal aldri, noen sinne, tvinges på puppen og bli holdt i jerngrep så de ikke kan vri seg unna. Da risikerer man brystvegring - og tadaa, det var akkurat det som skjedde...

Hver gang jeg skulle legge til vred han seg vekk og hyyyylte... Helt ufattelig fortvilende. 

Når han endelig tok tak, slapp han ofte, og jeg ble så utrolig sår. Blødde og måtte bite tennene sammen av smerte. 

Jeg var helt avhengig av ammepute, for jeg måtte ha begge hendene for å forme puppen og dra underleppen i rett posisjon og få ham på puppen. Kunne ikke amme om jeg ikke hadde med puten.. 

I tillegg var jeg visstnok tungmelket, så han ble så sliten av å die at han ikke fikk i seg nok mat. 

Jeg måtte supplere med flaske. Mest mme, for pumpen virket dårlig på mine pupper, fikk ut lite selv om jeg kjente det var masse i puppene. 

Det gikk seg ikke til før han var 4 mnd.. Først da kunne jeg legge til hvorsomhelst nårsomhelst, og han fikk nok av bare puppene mine. 

Nå er jeg gravid igjen, og jeg håper så inderlig jeg klarer å gi faen i alt ammepresset, alle som i stedet for å si at det er helt greit å gi mme og flaske, SKAL ha meg til å powerpumpe og intervallamme og fandens oldemor.. 

Anonymkode: fbc45...5f4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han søkte overhodet ikke etter puppen da jeg fikk ham opp på brystet, og jordmødrene nektet hjelpe meg, for de hadde ikke tid.. De koppmatet ham med mme i stedet, mot min sterkt uttrykte vilje, jeg ville ha hjelp til å prøve ammingen først. Men nei. 

Da de endelig skulle "Hjelpe" meg, besto hjelpen i å tvinge ham på puppen, med brutalt nakkegrep. Stikk i strid med ALT man lærer om amming - babyer skal aldri, noen sinne, tvinges på puppen og bli holdt i jerngrep så de ikke kan vri seg unna. Da risikerer man brystvegring - og tadaa, det var akkurat det som skjedde...

Hver gang jeg skulle legge til vred han seg vekk og hyyyylte... Helt ufattelig fortvilende. 

Akkurat som å lese om egen opplevelse.
 

Jeg måtte i tillegg til å prøve å amme, gi tillegg fordi baby hadde lavt blodsukker og han fikk ikke i seg det han skulle ha fra meg.. ikke nok med det, det var stramt tungebånd og alt ble feil.. Da endelig ting lå til rette for ammingen, var han så vant til flaske at han nektet å ta brystet. Endte opp med å fullpumpe fra han var 2 uker til han var 3 mnd. Da spiste han mer enn jeg fikk ut, og vi gikk helt over til mme.. Jeg var utslitt, og fikk det mye bedre etter dette. 

Anonymkode: 8f13a...701