Hvordan slutte å tenke på mat hele tiden?

[AnonymBruker]

Jeg tenker på mat hele jævla dagen, og jeg holder på å klikke. Jeg er feit og stygg og helt jævlig. Jeg kan spise så mye at jeg ikke får sove fordi jeg har så vondt i magen, så det er ikke rart at jeg er ekkel. Jeg prøver så sykt å endre meg og ikke spise så mye og bare handle inn mat med lite kalorier/mat jeg ikke overspiser og ikke dra på impulsturer til butikken, men jeg tenker på mat hele tiden. Jeg er student og det er sinnsykt vanskelig å konsentrere seg om studier når alt jeg klarer å tenke på er mat og hvor feit jeg er. 

Dere som har hatt et dårlig forhold til mat der dere spiste for masse, har dere klart å endre livsstil og ikke tenke på mat hele tiden? Hvor lang tid tok det? Jeg har prøvd før og holdt meg på et godt spor i et par uker, men klarer aldri holde ut lenger enn det. 

Anonymkode: b0381...dae

[AnonymBruker]

Njæ, jeg tenker på mat det meste av tiden, men tankene er alltid positive. 

Kanskje ikke rart du tenker mye negativt om mat, og overspiser, hvis du føler deg "feit og stygg" og kjøper den kjipeste maten du kan finne?

Helt umulig å si hvor lang tid endringen tok, prosessen må ha jobbet i bakgrunnen, for i løpet av noen uker/måneder skiftet jeg fra "mat er fienden og jeg er et offer" til "jeg er sterk og frisk, og selvfølgelig nyter jeg maten jeg liker uten frykt". Jeg sluttet også å være enten "på" eller "av", og omfavnet istedet den nye normalen, som stort sett består av vanlige hverdager, bygget opp av små og store utfordringer. 

Anonymkode: 269f3...b4f

[AnonymBruker]

Mange syns det fungerer å kun spise til faste tidspunkter. Lunsj er kl 11, middag 16.00 og kveldsmat kl 19. I tillegg kan det fungere å lage maten på forhånd en periode så det ikke blir noe tvil/diskusjon om hva du skal spise. 

Anonymkode: b303f...b72

[Ellam]

Jeg har hatt det slik. Konstant ulvehunger og som en narkoman ifht sukkersug.
 

Dette har vært MIN løsning:

Det ENESTE som hjelper meg er et ketogent kosthold. Har vært litt av og på med dette gjennom årenes løp, og havner «på kjøret» tvert jeg øker karboinntaket. Med et ketogent kosthold så er ulvehungeren og søtsuget HELT borte. Det å slippe og være konstant sulten er en helt ubeskrivelig følelse. 
Har nå hatt et ketogent kosthold i 6 mnd, gått ned nesten 20 kg (har nå en bmi på 24,9- normalvektig👏). Skal aldri gå tilbake til et «karbokosthold» igjen. 
Grunnen til at jeg har lyktes så bra med å holde på dette kostholdet over tid nå er at jeg har tilegnet meg masse kunnskap. Jeg baker ketovennlige; brød, knekkebrød, kjeks, kaker en sjelden gang. Alt ketovennlig. Og er aldri over 20 karbohydrater om dagen.

Det kan høres veldig strengt ut, men den følelsen av å være kvitt ulvehungeren er så verdt det. Og det blir en vane. Kjøpte meg en sukkerfri sjokolade for en uke siden, og den ligger fremdeles urørt. Hadde ALDRI skjedd på mitt gamle kosthold🤣

Nå kan plutselig klokka være 13 når jeg kommer på at jeg kanskje må spise litt. 

[LetLoose]

Japp, jeg var akkurat på denne måten. Ekstremt frustrerende. Jeg fikk hjelp til å ta tak i tankesettet og bygge nye vaner -- funker kjempe godt. Null stress rundt mat. Har ikke kuttet ut en eneste matvare. Spiser bare 1 bit sjokolade om jeg har lyst på. Spiser mer om jeg vil ha det. 

 

Holder målvekta uansett. Samme følelsen som i innlegget over her, men jeg lever ikke på lavkarbo. Men vi er alle forskjellige og forskjellige kosthold fungerer forskjellig på hver og en av oss.  

 

Jeg fikk hjelp av en coach og dette ble redningen for meg.

 

[AnonymBruker]

Samme som nevnt over her, det er et tankesett og en slags planlegging som foregikk over lengre tid først hos meg.

Til slutt bare bestemte jeg meg for å begynne - og da ikke av typen "bare denne middagen/kaken/potetgullposen her, SÅ skal jeg begynne på mandag", men der og da.

Jeg tenker at du må være veldig innstilt på å legge om løpet, og er enig at det krever en litt positiv tilnærming til mat og selve livsstilendringen. For meg er det målet mitt som trekker (og trøster når jeg ser meg i speilet og fremdeles er misfornøyd). Prøver å huske på at jeg får uttelling til slutt, om jeg klarer å være konsekvent.

Det er vanskelig å gi råd, vi er alle så forskjellige. Kanksje det er en god idé å snakke med noen om det negative tankesettet først? Uten vilje og riktig holdning blir det nesten umulig. For vektnedgang tar tid og krever tålmodighet. 

Anonymkode: c7b03...88a

[AnonymBruker]

Spis nok og riktig. Frokost med næringsstoffer som gjør deg mett. Samme med lunsj og middag. Og gjerne to mellom måltider. Spiser du det kroppen din trenger, så tenker du ikke så mye på mat. 

Anonymkode: 8d4e9...9fb

[AnonymBruker]

Periodisk faste har løst utrolig mye for meg. Noe av den mentale biten er at jeg har bestemt på forhånd når jeg skal spise. Da tenker jeg ikke på mat i periodene jeg ikke skal spise. Eks: jeg skal ikke spise etter kl 18. Da trenger jeg ikke gruble på hva som er nok eller sunn snacks på kvelden, og hvor mye etc. Tok litt tid å tilpasse seg, men etter et par uker var jeg der. 

Anonymkode: 026c6...461

[AnonymBruker]

Intermittent fasting har hjulpet meg enormt med samme problem.

Jeg har et 4-timers spisevindu. Det vil si at jeg spiser ikke de resterende 20 timene av døgnet. Jeg spiser 1 eller 2 måltid mellom 12-16 hver dag, og faster til neste dag. De første dagene er litt kjipe, for kroppen lærer seg når man normalt spiser, og utløser stoffet ghrenlin litt før man vanligvis spiser, som gjør at det romler i magen og man får den 'sult' følelsen. Men etter et par dager med intermittent fasting, så vil kroppen lære seg det nye spisemønsteret  og slutte å produsere ghrenlin på andre tider av døgnet.

Jeg føler meg altså ikke sulten verken morgen eller kveld, og tankene på mat forsvant sånn plutselig da jeg begynte med det. Det er fantastisk å slippe og tenke på mat hele tiden. Søtsuget har også forsvunnet. 

Når jeg spiser mellom 12-16, så går det i komplekse karbohydrater og lite fett. Ris, poteter, bønner, linser, brød, havregryn, grønnsaker, salat osv. 

Anonymkode: a5a05...428

[AnonymBruker]

Spis 4 ikke for store måltider daglig. Så kan du elimiere ut at du ikke er sulten iallfall.
Når du så begynner å tenke på mat, er det fordi du trenger stimuli. I stedet for å spise, finner du på noe annet.  F.eks:
- Gå et tur rundt boligen, trenger ikke være mer enn 5 min.
- Ta en dusj
- Sett på musikk, syng, dans
- Ring noen
- Tygg tyggis
- Sjekk sosiale media
- Gå tur alene/med noen
- Drikk en glass sukkerfritt brus/saft
- Se på gamle bilder
- Etc. 
Du må venne kroppen av med å få mat som "underholdning"

Anonymkode: 543d6...f82

[AnonymBruker]

På 6.10.2020 den 20.36, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker på mat hele jævla dagen, og jeg holder på å klikke. Jeg er feit og stygg og helt jævlig. Jeg kan spise så mye at jeg ikke får sove fordi jeg har så vondt i magen, så det er ikke rart at jeg er ekkel. Jeg prøver så sykt å endre meg og ikke spise så mye og bare handle inn mat med lite kalorier/mat jeg ikke overspiser og ikke dra på impulsturer til butikken, men jeg tenker på mat hele tiden. Jeg er student og det er sinnsykt vanskelig å konsentrere seg om studier når alt jeg klarer å tenke på er mat og hvor feit jeg er. 

Dere som har hatt et dårlig forhold til mat der dere spiste for masse, har dere klart å endre livsstil og ikke tenke på mat hele tiden? Hvor lang tid tok det? Jeg har prøvd før og holdt meg på et godt spor i et par uker, men klarer aldri holde ut lenger enn det. 

Anonymkode: b0381...dae

Startet med periodisk faste (og full faste 2 dager i uka). Slutt å tenk stygt om deg selv, du er god nok😊 isåfall bør du oppsøke psykolog.. 

Anonymkode: 0ed13...716

[AnonymBruker]

Det høres ut som du kan ha en spiseforstyrrelse. Da hjelper det ikke å legge om dietten, fordi "sulten" handler om noe helt annet. Jeg syns du skal ta opp dette med fastlegen din. Heldigvis har helsevesenet blitt flinkere til å ta overspisingslidelser på alvor de siste årene. En psykolog kan hjelpe deg å håndtere følelsene dine på andre måter enn gjennom, slik at forholdet ditt til mat blir mer avslappet med tiden. Da vil sannsynligvis kroppen din på sikt greie å regulere dette med mengde av forskjellige typer mat greit av seg selv uten at du må kutte ut noen matvarer helt. Masse lykke til! 

Ps: du kan også Google mindfull eating, dette er en tilnærming mat som kan være nyttig for folk med alle typer spiseforstyrrelser. 

Anonymkode: 672a8...4c5

[AnonymBruker]

Jeg tror det blir vanskelig å endre mat- og spisevaner så lenge selvforakten er så fremtredende som den synes å være hos deg. Selvforakt er ingen hensiktsmessig drivkraft for et vekttap, men vil virke destruktivt. Start med å jobbe med disse negative følelsene først, så vil det bli sannsynligvis enklere å holde seg til sunnere matvaner etterhvert.

https://www.psychologytoday.com/us/blog/real-healing/201801/you-can-t-hate-yourself-thin

https://www.psychologytoday.com/sg/blog/real-healing/201911/ending-body-hatred

 

 

Anonymkode: 967bf...69a

[AnonymBruker]

På 7.10.2020 den 8.26, AnonymBruker skrev:

Spis nok og riktig. Frokost med næringsstoffer som gjør deg mett. Samme med lunsj og middag. Og gjerne to mellom måltider. Spiser du det kroppen din trenger, så tenker du ikke så mye på mat. 

Anonymkode: 8d4e9...9fb

Dette er så viktig!  Både jeg selv og flere andre jeg kjenner har lykkes med å etablere et godt spisemønster ved å kort sagt spise nok mat. Spis normale mengder næringsrik mat, og fyll i tillegg opp tallerkenen med masse grønnsaker. Alle grønnsaker er sunne så spis de du liker! (ikke prøv en diett med f.eks mye grønnkål eller oppkuttede rotfrukter hvis du ikke synes det er godt, det vil neppe bli vellykket).  Ikke la det gå for lang tid mellom måltidene, hva som er passe for deg må du nesten finne ut av selv. Det er individuelt.  Jeg spiser f.eks tre store måltider pr. dag, noen ganger litt frukt eller bær i tillegg. Jeg kjenner andre som spiser to ganger om dagen, og noen som spiser 4-5 måltider. 

Anonymkode: 21e0d...c0a

[AnonymBruker]

Nå banner jeg i kirken, men det er faktisk normalt (i mine kretser) å tenke på mat hele tiden. Forskjellen på de som blir tykke og de som holder normalvekt er hva som skjer underveis. Når normalvektige tenker på mat planlegger de gjerne neste måltid, neste dags middag, helgens mat eller til og med meny for nyttårsaften . De leser oppskrifter, lagrer linker, skriver handleliste osv. De har en annen mekanisme enn å gå inn i kjøleskapet for å finne noe å spise. Kjenner jeg at jeg har lyst på noe, kan jeg begynne å glede meg til middag i morgen og prøve å finne ut hva jeg har mest lyst på 😊 Jeg er også en med lav viljestyrke om kvelden, så denne mekanismen hjelper på det også. Fordi jeg kanskje har gjort klart noe som jeg skal spise til kveldsmat og har gledet meg til det. Den maten kan allerede være logget også, slik jeg vet jeg ikke spiser mer enn jeg skal. Kanskje denne tankegangen kan hjelpe deg litt på vei? Også er det vanlig å feiltolke tørst som sult. Lykke til. Ikke vær så bitter på deg selv, for negative følelser kan også sabotere.

Anonymkode: ac928...31e