Skal jeg prate med han om mine psykiske problemer?

[AnonymBruker]

Jeg har tidligere hatt depresjon, og nå for tiden kjenner jeg igjen litt av de samme symptomene. Jeg gjør alt jeg kan for å holde meg oppe og synes det er en stor skuffelse om jeg er der igjen. Jeg vet også at det er utrolig tungt å være "pårørende" i en slik situasjon, selv om det bare gjelder nedstemthet og lav energi - det er altså ikke snakk om selvmordsforsøk, medisiner og innleggelser.

Bør jeg snakke med samboeren min om det? Han vet noen av symptomene mine, men ikke hvor ille det er og hvorfor. Føler det er en stor skam rundt dette..

Anonymkode: 21796...198

[AnonymBruker]

Halve Norge er deprimert til enhver tid, så han blir neppe sjokkert. 🥱
 

hvis det er såpass alvorlig at du ikke kan fungere noenlunde normalt, bør du oppsøke lege. Og JA såklart du skal prate med kjæresten din om det 🤯

Anonymkode: c7adc...3dc

[Lisa Rowe]

Ja, det synes jeg du burde. Hver gang jeg kjenner at jeg begynner å bli preget av symptomer igjen så sier jeg ifra til mine nærmeste slik at de skal vite at om jeg er litt fraværende, så er det ikke nødvendigvis noe de gjør feil. 

[PokemonGone]

Ja

[Jr.Garcon]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tidligere hatt depresjon, og nå for tiden kjenner jeg igjen litt av de samme symptomene. Jeg gjør alt jeg kan for å holde meg oppe og synes det er en stor skuffelse om jeg er der igjen. Jeg vet også at det er utrolig tungt å være "pårørende" i en slik situasjon, selv om det bare gjelder nedstemthet og lav energi - det er altså ikke snakk om selvmordsforsøk, medisiner og innleggelser.

Bør jeg snakke med samboeren min om det? Han vet noen av symptomene mine, men ikke hvor ille det er og hvorfor. Føler det er en stor skam rundt dette..

Anonymkode: 21796...198

Hvis man ikke kan snakke med sin nærmeste om det/få støtte , så er jo det veldig sært, spør du meg. 

En normal samboer vil vel sette pris på at du deler det og prøve å hjelpe/støtte - gi deg alt annet enn skamfølelser. 

 

[AnonymBruker]

Ja, det er en god ide. Du kan forklare hva du sliter med og hvordan det vanligvis utarter seg osv. Da vet han mer hva han kan forvente og hva han kan gjøre for å hjelpe. Og ikke minst viktigheten av at han forstår at det ikke er på grunn av han at du f.eks føler at du må ha mer alenetid eller er vanskelig å få med ut av huset. 

Anonymkode: 0fd96...a78

[Hippogriff]

Klart du bør gjøre det. Ellers forstår han sikkert lite, både av hva som er galt og hva han kan gjøre for å innrette seg. 

[AnonymBruker]

Nei. Menn bruker det bare mot en. Snakk heller med familie og andre du stoler på er der samme hva du sier.

Anonymkode: 7e2e8...584

[Silva Pluvialis]

Selvfølgelig. Kommunikasjon er nøkkelen til et godt samliv,

 

 

[AnonymBruker]

Man bør kunne snakke med en kjæreste om alt av følelser hvert fall. I et optimalt forhold burde det aldri være behov for å unngå visse temaer.

Anonymkode: 53739...487

[Blackbird]

Fortell han det, og forklar hvordan det kan utarte seg, symptomer osv.

Men ikke bruk han som en klagemur og psykolog.

Prøv å holde deg i aktivitet på en eller annen måte, ikke la deg synke ned i mørket, snu døgnet, ligge på sofaen eller lignende.

Prøv å holde deg litt oppe, og litt i daglig aktivitet - depresjon tærer veldig på et samliv så om en kan klare å motarbeide det iallefall litt så syns jeg man skylder seg selv og partneren det. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, Blackbird skrev:

Fortell han det, og forklar hvordan det kan utarte seg, symptomer osv.

Men ikke bruk han som en klagemur og psykolog.

Prøv å holde deg i aktivitet på en eller annen måte, ikke la deg synke ned i mørket, snu døgnet, ligge på sofaen eller lignende.

Prøv å holde deg litt oppe, og litt i daglig aktivitet - depresjon tærer veldig på et samliv så om en kan klare å motarbeide det iallefall litt så syns jeg man skylder seg selv og partneren det.

 

15 timer siden, Hippogriff skrev:

Klart du bør gjøre det. Ellers forstår han sikkert lite, både av hva som er galt og hva han kan gjøre for å innrette seg.

Er glad for respons og tips, prøver å holde meg oppe, være i aktivitet og ikke bli liggende på sofaen - jeg vet fallgruvene fra sist gang. 
Han tror det er stress som plager meg, og det er jo sant. Det begynte med stress men har utviklet seg. Jeg tenker at han virkelig fortjener en frisk og sunn samboer, og så lenge han ikke vet så blir jeg "presset" til å være friskere enn jeg er, jeg tvinger altså meg selv til å være bedre for hans del. Det høres kanskje idiotisk ut? 

ts

Anonymkode: 21796...198

[AnonymBruker]

Han er jo samboeren din. Han merker kanskje noe på deg allerede selv om du ikke tror det.. Det vil jo da være lettere for ham å støtte opp samt forstå! Det kan jo hjelpe deg også å snakke om det

Anonymkode: baf51...b34

[Gjest theTitanic]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tidligere hatt depresjon, og nå for tiden kjenner jeg igjen litt av de samme symptomene. Jeg gjør alt jeg kan for å holde meg oppe og synes det er en stor skuffelse om jeg er der igjen. Jeg vet også at det er utrolig tungt å være "pårørende" i en slik situasjon, selv om det bare gjelder nedstemthet og lav energi - det er altså ikke snakk om selvmordsforsøk, medisiner og innleggelser.

Bør jeg snakke med samboeren min om det? Han vet noen av symptomene mine, men ikke hvor ille det er og hvorfor. Føler det er en stor skam rundt dette..

Anonymkode: 21796...198

Nei, det syntes jeg ikke. Du kan si du er lei deg eller vil ha tid for deg selv, eller å ta det med ro. Du trenger ikke kalle det depresjon. 

[Hippogriff]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Er glad for respons og tips, prøver å holde meg oppe, være i aktivitet og ikke bli liggende på sofaen - jeg vet fallgruvene fra sist gang. 
Han tror det er stress som plager meg, og det er jo sant. Det begynte med stress men har utviklet seg. Jeg tenker at han virkelig fortjener en frisk og sunn samboer, og så lenge han ikke vet så blir jeg "presset" til å være friskere enn jeg er, jeg tvinger altså meg selv til å være bedre for hans del. Det høres kanskje idiotisk ut? 

ts

Anonymkode: 21796...198

Min erfaring er at denne forklaringen er en lettelse. Man merker selvfølgelig at det er noe galt, og så lager man seg sine egne (verre) forklaringer.