Vet man ikke skal kjefte, men

[AnonymBruker]

Hva gjør dere når 1-åringen for syv hundrede gang gjør noe hen VET hen ikke har lov til? Klarer virkelig alle andre og holde maska time ut og time inn? Er det jeg som har temperamentsproblemer siden jeg har lyst å kaste ungen ut vindu etter en stund? Har selvfølgelig aldri tatt i barnet på en røff/voldelig måte - men jeg må innrømme at stemmen min blir sintere og sintere for hver gang. Er det bare meg?

Anonymkode: e174d...fc6

[AnonymBruker]

Jag har kjeftet og ropt på alle mine i den alderen og det er ingen av dem som å har fått varige men av det.

Anonymkode: 19118...542

[AnonymBruker]

Fjerner barnet eller fristelsen, avleder, forklarer.

En ettåring er for liten til konsekvensvurdering overhodet, at barnet "vet det ikke har lov" er dermed temmelig irrelevant.

 

(Og så blir man irritert og hever stemmen i blant likevel. Det er helt normalt. Det er også ganske formålsløst, oppnår i beste fall ingenting, i verste fall å skremme barnet).

Anonymkode: f7623...194

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Fjerner barnet eller fristelsen, avleder, forklarer.

En ettåring er for liten til konsekvensvurdering overhodet, at barnet "vet det ikke har lov" er dermed temmelig irrelevant.

 

(Og så blir man irritert og hever stemmen i blant likevel. Det er helt normalt. Det er også ganske formålsløst, oppnår i beste fall ingenting, i verste fall å skremme barnet).

Anonymkode: f7623...194

Men av og til går jo ikke det. Barnet mitt kan ikke avledes, hen er helt manisk når hen har funnet et prosjekt - og det er ikke alltid mulig å fjerne hverken barnet eller situasjonen? 

Barnet vet VELDIG godt at det er noe hen ikke har lov til. Det lyser av hele ansiktet og måten hen ser på meg når hen skal gjøre det 😛 

Anonymkode: e174d...fc6

[AnonymBruker]

En lang tirade kjefting funker ikke! Enkelt og kort hardt nei er fint. Så avlede, gjenta, gjenta og gjenta... sånn går nu dagen. 

Anonymkode: cc22d...0dc

[Prelunia]

Jeg har en ettåring,  og skjønner ikke hvordan man klarer å bli sur på et så lite barn når de gjør noe galt. Jeg synes de er litt søte 😅🙈 De er noen luringer,  smiler og gjør det de ikke skal om igjen- og om igjen,  uansett hvor mange ganger man tar de bort.

9åringen min derimot kan jeg bli sur på . 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Prelunia skrev:

Jeg har en ettåring,  og skjønner ikke hvordan man klarer å bli sur på et så lite barn når de gjør noe galt. Jeg synes de er litt søte 😅🙈 De er noen luringer,  smiler og gjør det de ikke skal om igjen- og om igjen,  uansett hvor mange ganger man tar de bort.

9åringen min derimot kan jeg bli sur på . 

Det er jo en helt meningsløs og unyttig kommentar. Da har ingen råd å komme med, bare følte for å shame ts litt? 

Anonymkode: c567f...771

[Gjest BethD]

Åneida... det er ikke bare deg. Har skjedd her også men der funker ikke. Hun skriker bare tilbake, og det blir ikke løsning av det. Men avogtil klarer jeg faktisk ikke å la være når hun for 833773 gang drar søppel ut av søppelkassa eller aske fra peisen... (den er ikkke blitt brukt altså, vi bruker den ikke før vi har fått peisvakt men er aske der enda)

[AnonymBruker]

De gjentar det fordi de begynner å se sammenhenger. Når jeg trykker på denne så reagerer manmma sånn, men gjør hun det hver gang? Så de prøver, igjen og igjen, og de ler gjerne når du blir sint fordi det skjer akkurat det de forventet, og det synes de er gøy.

Anonymkode: 47265...d1e

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men av og til går jo ikke det. Barnet mitt kan ikke avledes, hen er helt manisk når hen har funnet et prosjekt - og det er ikke alltid mulig å fjerne hverken barnet eller situasjonen? 

Barnet vet VELDIG godt at det er noe hen ikke har lov til. Det lyser av hele ansiktet og måten hen ser på meg når hen skal gjøre det 😛 

Anonymkode: e174d...fc6

Fjerner og avleder, fjerner og avleder, og sånn går nu dagan med ettåring. Opplever du det mer effektivt om du kjefter, liksom? I så fall er det jo antagelig fordi du har skremt ungen.

Anonymkode: f7623...194

[AnonymBruker]

Det er HELT normalt å ha lyst til å brøle til ungen. Også ettåringer. 

Anbefaler å lese "How to talk so little kids will listen, and listen so little kids will talk", der får man mange gode tips til hvordan håndtere "ulydige" unger. 

Litt vanskelig å gi råd når du ikke nevner spesifikke ting. Det er ikke alltid det går an å fjerne barnet fra situasjonen, eller endre omgivelsene, det er helt rett. Men da er det også vanskelig å gi råd på generelt grunnlag. 

Men i den alderen er det ofte "moro" å fremprovosere reaksjoner hos foreldrene. De tester ting. Mamma reagerer sånn når jeg gjør sånn. Hvordan reagerer hun om jeg gjør sånn, mon tro? Og jo "gøyere" reaksjon, jo større sjanse for at hun gjentar ugjerningen.. 

Så det beste er å gjøre ting så lite "moro" som mulig. Prøve så godt man kan å holde stemme og ansikt helt nøytralt, og si rolig at nei, det der er ikke lov, og så ta barnet vekk fra tingen så godt det lar seg gjøre. 

Å bli streng i stemmen og sånt virker ofte mot sin hensikt fordi det er litt fascinerende for barnet. 

Og ja, det er HELT normalt å miste besinnelsen og kjefte og rope. Så lenge man i etterkant prøver å reparere og snakke om følelser, og forklare at mammaer også kan bli sint. 

Anonymkode: c567f...771

[Prelunia]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo en helt meningsløs og unyttig kommentar. Da har ingen råd å komme med, bare følte for å shame ts litt? 

Anonymkode: c567f...771

Nei, var egentlig ikke det.. Prøvde å komme med et råd , indirekte,  om å se humoren i det, så kanskje det ble lettere å ikke bli irritert. Ikke shaming i det hele tatt. Jeg er helt sikker på at ts takler mange ting bedre enn meg på andre områder. 

[AnonymBruker]

Bare en liten tanke..

Du sier hen vet godt at det ikke er greit. 

Er du til stedet med barnet, eller type mobil, pc distrahert? Kan det være hen ønsker å bli sett mer og derfor uttagerer?

Hva med å prøve å distrahere med noe annet. Små troll er gjerne super egoister noen ganger (Ikke utviklet empati enda), så om du finner på noe annet som virker til å gi deg masse så vil de også ha dette 🤷‍♀️ 

Men så er barn barn, og du må gjenta deg selv til du blir blå så... 

Lykke til. 

Anonymkode: c44de...dff

[AnonymBruker]

Avleder for hundrede gang

Anonymkode: 54943...e4e

[Hactar]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men av og til går jo ikke det. Barnet mitt kan ikke avledes, hen er helt manisk når hen har funnet et prosjekt - og det er ikke alltid mulig å fjerne hverken barnet eller situasjonen? 

Barnet vet VELDIG godt at det er noe hen ikke har lov til. Det lyser av hele ansiktet og måten hen ser på meg når hen skal gjøre det 😛 

Anonymkode: e174d...fc6

Det at det lyser fryd av hele ansiktet, er typisk for ettåringens triumf over å ha gjennomskuet en sammenheng. «Når jeg gjør dette, så gjør mamma dette».

Barnet er ikke helt der ennå at det tenker på at mamma synes dette er skrekkelig slitsomt, eller at «nå skal jeg være rampete og plage mamma med å gjøre noe galt!».

Kan du komme med eksempler på episoder der det ikke går an å fjerne barnet fra situasjonen eller stoppe det? Kanskje noen har tips? 

Endret 6. oktober 2020 av Hactar

[Gjest WhisperingWind]

Gir ikke oppmerksomhet. Bare er konsekvent og fjerner barnet. Avleder og roser når barnet gjør som ønsket. 

[Maleficenta]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjør dere når 1-åringen for syv hundrede gang gjør noe hen VET hen ikke har lov til? Klarer virkelig alle andre og holde maska time ut og time inn? Er det jeg som har temperamentsproblemer siden jeg har lyst å kaste ungen ut vindu etter en stund? Har selvfølgelig aldri tatt i barnet på en røff/voldelig måte - men jeg må innrømme at stemmen min blir sintere og sintere for hver gang. Er det bare meg?

Anonymkode: e174d...fc6

Er ikke bare deg. 

[Maleficenta]

3 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Gir ikke oppmerksomhet. Bare er konsekvent og fjerner barnet. Avleder og roser når barnet gjør som ønsket. 

Det har jeg prøvd. Tar han vekk. Han går tilbake og fortsetter. Tar han vekk, ha går tilbake og fortsetter. Og snn holder det på. Vanskelig å få tak i han og. Gjør seg tung og vanskelig å løfte med vilje, løper oh prøver å stikke av. Blir helt svett

[AnonymBruker]

6 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Gir ikke oppmerksomhet. Bare er konsekvent og fjerner barnet. Avleder og roser når barnet gjør som ønsket. 

Kanskje det er nettopp oppmerksomhet barnet skriker etter, hvis mor f.eks sitter mye på tlf, nettbrett osv. 

Anonymkode: e8eac...d2b

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Barnet vet VELDIG godt at det er noe hen ikke har lov til. Det lyser av hele ansiktet og måten hen ser på meg når hen skal gjøre det 😛 

Anonymkode: e174d...fc6

På så små barn så kan det faktisk være omvendt. De gjør noe, det fører til at mor kommer løpende, har morsomt ansikt og snakker høyt. Så kan de gjøre det samme igjen og igjen for å se om det trigger samme respons hos mor. Det blir for dem en gøy lek, de er for små til ha noen forståelse av hva vi tenker de har lov til og ikke.

Anonymkode: 96258...ca5