Flytte til Oslo eller bli i småbyen?

[AnonymBruker]

Hei. 

Vil gjerne høre om noen har noen erfaringer å dele fra en lignende problemstilling. 

Jeg er alenemor og bor med to barn i en småby. Vi bor i romslig enebolig, barna går i barnehage og jeg har jobb her. Jeg flyttet hit fra Oslo da jeg ble gravid, tenkte det var bedre for økonomien og å være nærmere øvrig familie. Men jeg får det liksom ikke til å funke. Finner ikke noe nettverk eller tilhørighet, huset er for stort og det er for mye vedlikehold. Barna har det heldigvis fint her, men jeg savner Oslo og tenker ofte på å flytte tilbake. Jeg har de fleste vennene mine der, liker byen og det urbane og føler meg hjemme der.

Hvis vi flytter til Oslo må vi bo i en leilighet, jeg må få meg ny jobb og barna ny barnehage. 

Jeg synes det er veldig vanskelig å ta et valg. Bør vi gi opp det trygge og rolige livet her, i håp om å finne et sted hvor vi hører mer hjemme? Eller bør vi bli her og prøve å få det til å bli bedre? 

hører gjerne fra dere som har vært igjennom noe lignende   Det er jeg som må ta valget, men hører gjerne innspill. 

Anonymkode: adb10...957

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor fra Oslo, men flyttet til en småby. Det beste du kan gjøre er å forbli der du bor, det er svindyrt å bo i Oslo, spesielt hvis man er alene om utgiftene.

Anonymkode: 9275f...f5e

[AnonymBruker]

Nå må du for en gang skyld sette dine barns behov foran dine egne lyster etter fart og spenning. Barna dine har det best der de er. 

Anonymkode: d2d22...a8a

[amz]

Det å bo alene i Oslo er dyrt. Du er nesten avhengig av 2 inntekter i Oslo. Jeg forstår ikke hvordan folk kan klare seg på en inntekt i Oslo. Her må du se kost nytteverdi.
Hva vil være best for hele familien?

[AnonymBruker]

Du skriver "vi hører mer hjemme"; men det høres jo ut som om det er DU som hører mer hjemme? 

Det er viktig at også du har det bra, men jeg ville heller forsøkt å få det bra i småbyen enn i Oslo. Spesielt siden du er alenemor, og Oslo er dyrt. 

Om du synes nåværende hus er for stort, hva med å heller prøve å finne et mindre hus der dere bor? Prøve å få deg noen venner der dere bor nå? 

Å rykke barna opp fra barnehage og venner, og skulle ha dem fra å bo i hus til en leilighet, høres ikke noe særlig ut.. 

Anonymkode: 6c6e8...cee

[AnonymBruker]

Er ikke alenemor, men kan relatere likevel så er derfor jeg svarer. 
 

Meg og min mann og våre to barn flyttet fra Oslo etter ca 12 år der. Sier seg selv at mesteparten av nettverk var der. Vi flyttet til en større by, dog mindre enn Oslo , og dette var først og fremst grunnet pris i Oslo. Vi hadde behov for en viss nærhet til jobb Og større enn en 60 kvm leilighet og det var rett og slett priser som vi ikke Kunne - eller ønsket å betale. I tillegg så vi på det som positivt å komme nærmere familie (mulighet for barnevakt.) i tillegg tenkte vi små/større-by Eller ei; det er ikke allverdens man får brukt en gigantisk storby når man har hjemmeboende barn likevel. 
 

Ca ett år etter vi flyttet kan jeg si at jeg innimellom savner Oslo - slik du beskriver. Vi har et veldig fint hus, godt nabolag og stort sett alt vi trenger her. Likevel hadde vi nok ikke flyttet dersom det ikke hadde vært for barna.
 

Men så er det nå sånn at vi har barna - og det var jo det vi ønsket - med alt det fører med seg. Man kan ikke nødvendigvis leve samme livet når man er barnløs og når man har dem.
 

vi har landet på at så lenge vi har hjemmeboende barn så er dette det beste stredet å bo. Vi også trives godt egentlig. Det å få nytt nettverk tar litt tid, og i en hektisk hverdag har man i tillegg ikke allverdens energi til å henge seg på nabo-samlinger etc. Men plutselig så er det nye positive møter. Har blant annet snakket endel med noen foreldre i bhg, og et par kollegaer på jobb som også er nyinnflyttet har jeg fått veldig god kontakt med og det har bare blitt naturlig at vi også møtes litt på fritida. 
 

Det er nok som de andre sier at disse årene man har barn så må de nesten komme først. 
 

Er du ensom; bruk telefon og snakk med vennene dine i Oslo  og få barnevakt til barna et par helger i året og dra inn til Oslo. Da får du i tillegg ferie i din «second-Home-by». Etterhvert vil du Nok helt sikkert også bli kjent med noen nye i nabolaget. Kanskje helsestasjonen vet om noe sosialiserinstilbud(?) . Blir det for mye vedlikehold så går det an å kjøpe noe mindre. 
 

Du får sikkert svar fra endel her som sier det går fint å vokse opp i leilighet i Oslo, og det tror jeg absolutt at det gjør. Men før du bestemmer deg så tenk gjennom alle aspekter, det er ikke bare nå det skal gå bra med Små barn i Oslo, men også når de blir tenåringer.. hvor trygt er det å ha hele Oslo som «lekegrind« da? Det blir fort veldig uoversiktlig for foreldre. 

 

 

 

Anonymkode: 342bb...5cb

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: c245c...977

[AlkoMann]

Bli der du er . Oslo utvikler seg i feil retning.

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp i en småby, men følte meg aldri helt hjemme der. Joda, hadde venner og aktiviteter, men sånne små steder kan så fort føles "trange". Som ung voksen flyttet jeg til Oslo, og følte meg mye mer hjemme, selv om det tok tid å bygge nettverk. Etter mange år i Oslo fikk jeg etterhvert mann og barn, og kjente på en massiv kolletiv forventning fra alle jeg kjenner (og ikke kjenner) fra bygda og småbyer om å flytte ut av Oslo. Det skulle ikke være bra for barn å vokse opp i "farlige" Oslo. Det skulle ikke være bra for barn å bo i leilighet, for lykken finnes bare i eneboliger på landet.

I dag nærmer barna seg ungdomsalder, og jeg er sjeleglad for at vi fortsatt bor i Oslo. Massevis av venner i området. Massevis av aktiviteter. Alt i gang- og sykkelavstand, masing om å bli kjørt er nærmest ikke-eksisterende. Et stort og raust miljø der det er rom for å ikke være lik alle andre. Og vi voksne stortrives også, som jo er viktig for familien. Husk at fordommene mot å vokse opp i Oslo, er nettopp det: fordommer! Barn har en god oppvekst her i byen. Og noen har en mindre god oppvekst. Akkurat sånn det også er på Hamar, i Ålesund, på Sotra eller i Malangen. Eller alle andre steder.

Og barn i barnehagealder er kjempelette å "flytte på". Med mindre de bor et sted der de har svært få barn på egen alder, så er det faktisk sånn at de fleste bytter ut de nærmeste vennene flere ganger i løpet av barnehageårene og første år på barneskolen, uavhengig av om du flytter eller ikke. Og Oslo er lett å flytte til. Her er man vant til at det kommer nye med jevne mellomrom, og ingen reagerer på en annen dialekt eller lignende. De som bor i Oslo er jo selv fra over alt:)

Mitt råd: kjenn på magefølelsen. Hva er riktig for deg og dine? Der DU føler at det er riktig å bo, det er der jeg tror dere vik trives best.

Lykke til!

Anonymkode: 44b53...233

[AnonymBruker]

Jeg tok med meg barna og flyttet fra et lite sted, til Drammen. Oslo var ønsket, da jeg er oppvokst der. Men der hadde vi råd til en liten 3 roms leilighet. I Drammen fikk vi stort rekkehus, og det er ikke langt til Oslo. Jeg har fått mange nye venner, etter jeg flyttet hit. Og trives utrolig godt. Jeg er veldig glad for at vi flytter. Her er det og mye mer å finne på for barna. Begge barna har fritidsaktiviteter de elsker, men som aldri hadde vært mulig der vi bodde før. 

Anonymkode: ffe98...242

[AnonymBruker]

Du burde ikke.. 

Vi har de fleste vennene våre i Oslo, og jeg har skjønt at man må klikke litt med tankegangen til både barnehageansatte og videre barneskolen. Vi har erfart at barnehagen i småbyene er mer avslappet og føler oss mer trygge på å sende barnet i bhg her vi bor. 

Det kommer jo an på hvor i Oslo du vil flytte..skal du flytte til en bydel som har noenlunde samme kultur som deg, er det ikke noe problem kanskje. 

Samtidig er alt dyrt der, selvom det er mer å finne på. 

Kan du ikke heller kjøpe deg et litt mindre hus i den byen du bor i? Kanskje prøve å danne deg et nettverk via aktivitetene som byen tilbyr? 

Anonymkode: 345f0...da6

[AnonymBruker]

Bli i småbyen.

Anonymkode: 16e81...a52

[AnonymBruker]

På 6.10.2020 den 10.19, AnonymBruker skrev:

Hei. 

Vil gjerne høre om noen har noen erfaringer å dele fra en lignende problemstilling. 

Jeg er alenemor og bor med to barn i en småby. Vi bor i romslig enebolig, barna går i barnehage og jeg har jobb her. Jeg flyttet hit fra Oslo da jeg ble gravid, tenkte det var bedre for økonomien og å være nærmere øvrig familie. Men jeg får det liksom ikke til å funke. Finner ikke noe nettverk eller tilhørighet, huset er for stort og det er for mye vedlikehold. Barna har det heldigvis fint her, men jeg savner Oslo og tenker ofte på å flytte tilbake. Jeg har de fleste vennene mine der, liker byen og det urbane og føler meg hjemme der.

Hvis vi flytter til Oslo må vi bo i en leilighet, jeg må få meg ny jobb og barna ny barnehage. 

Jeg synes det er veldig vanskelig å ta et valg. Bør vi gi opp det trygge og rolige livet her, i håp om å finne et sted hvor vi hører mer hjemme? Eller bør vi bli her og prøve å få det til å bli bedre? 

hører gjerne fra dere som har vært igjennom noe lignende   Det er jeg som må ta valget, men hører gjerne innspill. 

Anonymkode: adb10...957

Har gjort det samme som deg, men endte med å flytte tilbake til Oslo. Mangel på nettverk gjør at man blir ensom, og det kan være alvorlig på sikt. Drømmen om et landsens familieliv ligger i oss alle tror jeg, men veldig sjelden opplever en alenemor å bli inkludert og en del av gjengen der. Historiene er mange. Flytt tilbake, barna tilpasser seg, og verdien av venner og nettverk er mye mye større enn man tror. 

Anonymkode: d5e8a...a86

[AnonymBruker]

Vi har vært i en lignende situasjon, med valget mellom å bo landlig, nær familie og i stort hus med stor hage kontra å bo i en større by lengre fra familie. Vi valgte å kjenne etter hva som var viktige verdier for oss voksne, i den tro at barna ville kunne trives begge steder. Da valgte vi byen fordi vi opplevde mer fellesskap til andre familier der, vi er opptatt av et godt kulturtilbud samt å ha jobber vi trives med. Opplevde nok en forventning fra familien om å flytte hjem til bygda, men vi kjenner begge to at det ville blitt helt feil. Jeg tror jo det er viktig for hele familiens trivsel at også de voksne trives. Det jeg vil fram til, er at du kanskje må kjenne på magefølelsen. Hvor kjenner du deg mest hjemme? Jeg tenker jo at det faktisk er ulike mennesker som velger å bo på byen sammenlignet med de som velger landet. Når vi er i hjembygda vår, opplever vi at de som bor der har andre interesser, snakker om andre tem og verdsetter andre ting enn det vi gjør. Det betyr ikke at det ene er bedre enn det andre, men at vi er ulike. Eksempelvis snakker mange av de som bor i hjembygda mi om at de verdsetter den roen som er der. De finner ro og trygghet i det å ha naturen rundt seg. Jeg derimot blir rastløs av det. Jeg foretrekker å ha mye folk rundt meg, og finner roen ved å sitte på en kafé. Hvis jeg er for lenge på landet, blir jeg rastløs og føler at jeg går glipp av mye av det jeg liker å gjøre. Jeg tror det er mange fordommer mot det å bo med barn i Oslo. Mange ser nok for seg at man bor i en blokkleilighet på Carl Johan, mens det i realiteten finnes utallige flotte boligområder i utkanten av selve byen, hvor det også er trygt og oversiktlig. 

Anonymkode: 028ac...e47

[AnonymBruker]

Det er fordeler og ulemper begge steder, det har du nok erfart  

 

Mange her sier at Oslo er dyrt, det er jeg enig i, men da er det nok snakk om bolig. Boliger herjer dyrere, siden du har småbarn kan du ikke bosette deg hvor som helst i Oslo. Det er store forskjeller på skolene i Oslo og miljøet på dem. Leiligheter i områdene med OK skoler er i prisklassen 4 - 5 millioner. Men du har ett hus å selge? Så da kan det tenkes at du har råd til det  

Bortsett fra boligpriser er ikke Oslo noe dyrere enn andre steder i Norge. Du trenger f.eks ikke å ha bil her, det sparer man litt på. Jeg synes også at Oslo er en trygg og å by å vokse oppi. 
 

Så jeg anbefaler at du flyttet hit, så lenge du har råd til å kjøpe deg bolig i et OK område  

 

Anonymkode: 4b668...7bc

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er fordeler og ulemper begge steder, det har du nok erfart  

 

Mange her sier at Oslo er dyrt, det er jeg enig i, men da er det nok snakk om bolig. Boliger herjer dyrere, siden du har småbarn kan du ikke bosette deg hvor som helst i Oslo. Det er store forskjeller på skolene i Oslo og miljøet på dem. Leiligheter i områdene med OK skoler er i prisklassen 4 - 5 millioner. Men du har ett hus å selge? Så da kan det tenkes at du har råd til det  

Bortsett fra boligpriser er ikke Oslo noe dyrere enn andre steder i Norge. Du trenger f.eks ikke å ha bil her, det sparer man litt på. Jeg synes også at Oslo er en trygg og å by å vokse oppi. 
 

Så jeg anbefaler at du flyttet hit, så lenge du har råd til å kjøpe deg bolig i et OK område  

 

Anonymkode: 4b668...7bc

Men med barn - skal hun bo i en leilighet? Går jo greit nå kanskje - (med små barn,) men hva når de blir eldre? 

Syns det er verdt å tenke litt over dette. Skulle Ts fulgt magefølelsen for seg selv så definitivt Oslo ja, men her må hun tenke på hva som er best for dem som familie. Opplever også at man trenger en del penger for å benytte seg av fritidstilbud i Oslo og med et mangfoldig miljø så kommer også større fare for å ende opp i feil miljø. Mindre oversiktlig for foreldre å følge opp ungene sine. Og da snakker jeg ikke nødvendigvis om de som vokste opp der for flere år siden.. tidene forandrer seg, og stor forskjell å vokse opp i tomannsbolig på Berg og en leilighet på tveita som antagelig er det Ts kan få råd til

Anonymkode: 342bb...5cb

[Summeer]

Vi flyttet ut av Oslo da vi fikk skolebarn og har noen refleksjoner. 

Kvaliteten på bhg og skole er bedre utenfor Oslo. Fordi lønningene er slik at lærere og annet personal selv har råd til å bo i området vil du ha mange flere ansatte med lang erfaring og fartstid, og som legger ned det lille ekstra i arbeidsplassen sin.

 

Når det gjelder nettverksbygging så er barna dine nøkkelen din! Meld deg som foreldrekontakt, rekk opp hånda i idrettslaget (barna kan henge i hallen, eller ta møter hjemme hos deg når barna har lagt seg), still på foreldremøter og heng litt utenfor etterpå og prat med andre foreldre. Inviter inn når de skal hente barn du har hatt på besøk, eller sett av tid til å prate når du henter. Ofte tilbys en kaffekopp fordi barna er midt i en lek.  Hør om andre er interessert i å dele på kjøringen til/fra aktiviteter, for der har du en åpning til å komme i prat med folk. Ha lav terskel for å småprate med andre foreldre, men kanskje ikke i hentesituasjonen i bhg, da er alle travle.

Så og si hele mitt nettverk nå består av andre som jeg har blitt kjent med fordi jeg har barn og derfor har hatt noe med disse personene å gjøre. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Men med barn - skal hun bo i en leilighet? Går jo greit nå kanskje - (med små barn,) men hva når de blir eldre? 

Syns det er verdt å tenke litt over dette. Skulle Ts fulgt magefølelsen for seg selv så definitivt Oslo ja, men her må hun tenke på hva som er best for dem som familie. Opplever også at man trenger en del penger for å benytte seg av fritidstilbud i Oslo og med et mangfoldig miljø så kommer også større fare for å ende opp i feil miljø. Mindre oversiktlig for foreldre å følge opp ungene sine. Og da snakker jeg ikke nødvendigvis om de som vokste opp der for flere år siden.. tidene forandrer seg, og stor forskjell å vokse opp i tomannsbolig på Berg og en leilighet på tveita som antagelig er det Ts kan få råd til

Anonymkode: 342bb...5cb

Herregud, det er da mange barn som vokser opp i leilighet! Man kan komme fra ressurssterke hjem, selv om man ikke er oppvokst med hage.

Anonymkode: 4c330...3a3

[AnonymBruker]

På 6.10.2020 den 10.29, AnonymBruker skrev:

Nå må du for en gang skyld sette dine barns behov foran dine egne lyster etter fart og spenning. Barna dine har det best der de er. 

Anonymkode: d2d22...a8a

«For en gangs skyld»🤣 som om du kjenner ts😂

Anonymkode: c3897...bea

[AnonymBruker]

Jeg vil si at det kommer an på. Vi har tre barn og bor i hus i et bra villakvarter i bydel Østensjø i Oslo og kunne ikke vært mer fornøyd! Vi har skogen rett utenfor huset vårt, det er en bra skole og sportshall 5-10 min unna om man går (gjennom skogen), barnehage 250 m ned i gata og alle barnas venner bor i nærheten så de kan gå seøv fra de er 4 år omtrent. Skolen og AKS her er veldig bra, ditto er barnehagen, og det er jo allverdens av fritidsaktiviteter for både store og små. Det er kort vei til butikker, kino, teater, konserter og andre kulturtilbud.

Jeg tenker at det du må overveie er hvor mye kan du kjøpe for og hvor stor bolig må du ha? Har du råd til det i et bra område der du er nær offentlig transport som går rett til jobben? Det er ikke noe moro å havne i visse deler av Groruddalen og Søndre Nordstrand når barna er i skolealder, eller å bo så du må bruke en til jobben. Og så må du huske på hvor du har familie/venner som kan avlaste deg, og om du har råd til å bo i nærheten av de.

Hvis barna er i barnehagealder ser jeg ikke problemet med å flytte, det skjer så mye i overgangen til skole at alle finner plassen sin uansett. De får nytt nettverk og nye venner, små barn er flinke på det. Mange i Oslo har ikke barnehage i skolekretsen de tilhører eller flytter til, så det er alltid mange som ikke kjenner hverandre fra før.

Oslo er fint for både liten og stor, men ser det som et must at man bor på riktig plass. Når man har barn er det viktig med skog/park/natur i nærheten og tenker også det er viktig å komme litt unna sentrum. Der vi bor ser vi utover byen, og det er et brunt lokk der stort sett hele vinteren. Og så er det veldig viktig med et godt lokalmiljø! 

 

 

Anonymkode: 33d1e...e37