Småbarn og hund

[AnonymBruker]

Hvordan får dere tid til å gi hunden det den trenger?

har en 1-åring og en hund som krever ganske mye. Vi er ikke i nærheten av å få gitt han den stimulien han trenger og nå har mannens arbeids situasjon forandret seg drastisk. Jeg er mye alene med begge og lurer på hvordan få det til å gå opp når jeg snart begynner å jobbe. 
Jeg har sagt at vi faktisk må revurdere flere barn fordi det ikke kommer til å gå. Det skjærer i hjertet mitt.. men mannen ser ikke problemet og har sagt seg enig. Vi har ikke mulighet til to.. 

men hvordan klarer dere andre det? Har dere isåfall bare ett barn? 
Hunden var her først, også før meg så logisk at samboer velger hunden. 

Anonymkode: 299d2...607

[Sirinna]

Hadde nyfødt og 2 aktive hunder alene for et par år siden. Alt går. Ta med ungen i bæresjal/sele og gå turer med hunden. Enkle søk-øvelser kan dere gjøre innendørs ved at du gjemmer fôr eller godbiter og hunden søker. Vet ikke hvilken stimuli du tenker på, men ett barn og én hund klarer dere å håndtere - dere er da to voksne?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Sirinna skrev:

Hadde nyfødt og 2 aktive hunder alene for et par år siden. Alt går. Ta med ungen i bæresjal/sele og gå turer med hunden. Enkle søk-øvelser kan dere gjøre innendørs ved at du gjemmer fôr eller godbiter og hunden søker. Vet ikke hvilken stimuli du tenker på, men ett barn og én hund klarer dere å håndtere - dere er da to voksne?

Jo, men det er jo tanken om flere barn.. som jeg alltid har ønsket meg, og det skjærer litt i hjerte å innrømme for meg selv at vi ikke kan få flere. Mannen jobber skift og er borte fra tidlig morgen til sent på kveld mandag til lørdag i to uker.

går fint nå som jeg er hjemme og vi går to langturer ila dagen osv, mer spent på jobbhverdagen. Siden jeg er alene hele dagen.

Anonymkode: 299d2...607

[Sirinna]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jo, men det er jo tanken om flere barn.. som jeg alltid har ønsket meg, og det skjærer litt i hjerte å innrømme for meg selv at vi ikke kan få flere. Mannen jobber skift og er borte fra tidlig morgen til sent på kveld mandag til lørdag i to uker.

går fint nå som jeg er hjemme og vi går to langturer ila dagen osv, mer spent på jobbhverdagen. Siden jeg er alene hele dagen.

Anonymkode: 299d2...607

Jeg skjønner. Ja, det kan bli vanskelig med flere barn dersom mannen din skal være borte hele dagen. Hunden fortjener det den trenger av turer.  Eventuelt må du belage deg på noen slitsomme år hvor du rett og slett tar med deg barna på tur om morgenen før jobb og bhg, og samme på ettermiddagen. Siste tur kan hunden få når mannen din er hjemme igjen for kvelden. Vi gjør det slik de gangene bare én av oss er hjemme.  Nå har vi kun ett barn da (mitt fra tidligere), men er gravid med nr to. 
 

Innstillingen min er iallefall at alt går. 

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon med krevende hund. Vil gi han bort men ikke så lett når barna vil ha den. Hunden gir meg også enormt mye husarbeid med all pels og møkk særlig nå på høsten med regn og søle.

Anonymkode: 26cfb...9e6

[Glød]

Jeg endte opp med å omplassere. Jeg hadde ikke kapasitet, og hundene fikk det mye bedre i nye hjem. 

Det finnes kanskje noen i nærheten du kan betale en slant for å lufte hunden for deg? 

[AnonymBruker]

Du tar med deg barnet og hunden på tur samtidig. Det er jo vinn-vinn-vinn for både deg, barnet og hunden. Alle får frisk luft og litt trim. Dersom du har mulighet til det, drar du en plass der hunden kan løpe løs evt. i langline :) Til vintreren kan du kanskje la hunden trekke barnet på akebrett? Da får hunden jobbe litt også. 

Søkøvelser og lydighetstrening er fin mental stimuli som man kan gjøre innendørs. Alle hunder har godt at lydighetstrening. Hundeleker slik at hunden kan aktivisere seg selv litt? Fylt kong f.eks. Gi maten i en interaktiv hundeleke? Det er også fin mental stimuli. 
 

Vi har bare en unge. Var slitsomt med hund og baby/småbarn samtidig, men det gikk seg til. Det er litt hva man gjør det til selv. Man må nesten bare forsøke å se mulighetene i stedet for begrensinger.  

Anonymkode: f9f93...f28

[AnonymBruker]

Så glad jeg beholdt hunden da jeg ble alene med 3 små barn. 

Hunden trakk vogn/akebrett til og fra barnehagen, til butikken etc. Når barna hadde lagt seg , gikk vi ut i hagen og "jobbet" litt med søk og lydighets øvelser. Det var for meg veldig trygt og godt å ha han til å "passe" på meg om kveldene.  Han var også en veldig god venn for barna. 
 

Anonymkode: bf275...9c2

[Gjest WhisperingWind]

Finnes nok av hundepassere og Hundebarnehager som kan gi hundene litt ekstra stimuli i en hektisk hverdag. 

[Sirinna]

Synes det er direkte forkastelig å lese om dere som omplasserte uten å blunke! Når du får deg hund som ung voksen burde du ha forutsett at du en dag vil havne i situasjon med hund og barn, og de utfordringer som kommer med det. Jeg kan ikke fatte at noen kan sette bort et familiemedlem på den måten fordi «det ble så mye jobb, særlig på høsten med søl osv». 
 

Alle vet at en hund er en forpliktelse i 10-17 år avhengig av rase. Jeg blir kvalm! Stakkars dyr som ikke har vært verdt mer enn som så. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Sirinna skrev:

Synes det er direkte forkastelig å lese om dere som omplasserte uten å blunke! Når du får deg hund som ung voksen burde du ha forutsett at du en dag vil havne i situasjon med hund og barn, og de utfordringer som kommer med det. Jeg kan ikke fatte at noen kan sette bort et familiemedlem på den måten fordi «det ble så mye jobb, særlig på høsten med søl osv». 
 

Alle vet at en hund er en forpliktelse i 10-17 år avhengig av rase. Jeg blir kvalm! Stakkars dyr som ikke har vært verdt mer enn som så. 

Men når man nå først står i den situasjonen, er det ikke bedre å ta ansvar ved å omplassere da, og gi hunden et bedre liv enn det man selv kan tilby?

Anonymkode: 76442...ffd

[Sirinna]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men når man nå først står i den situasjonen, er det ikke bedre å ta ansvar ved å omplassere da, og gi hunden et bedre liv enn det man selv kan tilby?

Anonymkode: 76442...ffd

Jeg synes man først og fremst bør se seg selv i speilet og ta seg en alvorsprat med seg selv. 

[AnonymBruker]

Vi har to barn, 3 år og 5 mnd, og en hund. Det er slitsomt til tider, men det går. Nå bor vi landlig med inngjerdet eiendom, så her starter vi dagen med å slippe hun ut så fort vi står opp. Da får hun tisset og løpt fra seg. Jeg leverer eldste i barnehagen og når jeg har gjort det får hun første turen. Hun er så mye ute hun ønsker i løpet av dagen, får en kort tur til før jeg henter i barnehagen og en lang tur på ettermiddagen/kvelden når mannen har kommet hjem. Varierer om jeg går på vei med vogna eller om jeg tar barnet i bæresele og går i skogen. Noen turer lar jeg hunden bestemme ruta, altså at jeg bare følger hun dit hun vil gå. 
Kos, lek og trening tar jeg mellom «slagene» med minste barnet. Det trenger ikke være så mye. Små søkøvelser, kaster leker og øver på «sitt», «vent» og «hent» f.eks. 

Noen dager er som nevnt mer slitsomme enn andre, og det er ikke alltid jeg føler jeg har gjort nok i løpet av dagen med henne. Men da får hun gjerne en ekstra lang tur på kvelden. Drar et sted hvor hun kan løpe litt løs, leker og trener på lydighet og søk. 3-åringen har korte dager i barnehagen nå som jeg er i permisjon og jeg syns det er veldig godt å komme meg ut av huset en tur på kvelden, så de kveldsturene ser jeg på som et kjærkomment avbrekk og litt alenetid😅 

Nå hater hunden vår kulde (+sterk vind og regn) som pesten, så når den kaldeste tiden kommer blir det nesten enklere. Da går vi ut, hun gjør det hun må og så pleier hun selv og snu for å gå hjem igjen🙈 

Anonymkode: 1006f...92f

[AnonymBruker]

Hva gjorde samboer med hunden før du kom inn i bildet? Veldig komfortabelt for han å sette hunden først når det er du som får ansvaret og den dårlige samvittigheten! Jeg hadde krevd hundelufter/bhg på hans regning. 

Anonymkode: 17140...997

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men når man nå først står i den situasjonen, er det ikke bedre å ta ansvar ved å omplassere da, og gi hunden et bedre liv enn det man selv kan tilby?

Anonymkode: 76442...ffd

Man bør jo ha en idé om det blir barn de neste 10-15 årene eller ikke, også får man tenke nøye gjennom om man klarer å ha både barn og hund samtidig.

I dette tilfellet hadde Ts sin samboer hunden før de møttes. Da bør han hjelpe til på et vis, siden Ts synes det er krevende. Om det er hundebarnehage i nærheten, så kan han jo ta hunden din før han drar på jobb? Eller bruke litt på en hundepasser som kan gå tur med hunden i løpet av dagen. 

Anonymkode: 78ba5...6f0

[AnonymBruker]

Som funksjonelt enebarn (12 år eldre enn mitt eldste søsken) var drømmen om å få et søsken stor. I senere tid er savnet enda støtte, for jeg har gjennom tiden sett hvor stor glede av hverandre de har hatt både i barndommen og voksen alder. Mine barn hadde ikke søskenbarn da de vokste opp, og jeg hadde heller ingen å dele denne perioden av livet med. Når de endelig fikk barn selv, hadde jeg store barn, og livssituasjonen var annerledes da også. Derfor var det veldig viktig for meg at mine barn var minst to, og helst i nær alder.

Da minste ble født, så innså vi at vi ikke hadde kapasitet til å gi både barn og hund det de fortjente. Vi lånte derfor hunden bort til et barnløst familiemedlem, fordi vi innså at det var det beste for hunden. Det var i utgangspunktet et lån, men vi så hvor godt hunden hadde det og hvor mye mer de kunne gi enn hva vi kunne – så da ble det for evig. Fordelen med å gi hunden til et familiemedlem var at vi kunne komme på besøk, lufte hunden nå og da, og rett og slett opprettholde en god kontakt.

Jeg er veldig glad for at vi gjorde det sånn – for (vårt) småbarnsliv er rett og slett ikke et godt liv for en aktiv hund. 

Anonymkode: 37e32...55c

[AnonymBruker]

52 minutter siden, Sirinna said:

Synes det er direkte forkastelig å lese om dere som omplasserte uten å blunke! Når du får deg hund som ung voksen burde du ha forutsett at du en dag vil havne i situasjon med hund og barn, og de utfordringer som kommer med det. Jeg kan ikke fatte at noen kan sette bort et familiemedlem på den måten fordi «det ble så mye jobb, særlig på høsten med søl osv». 
 

Alle vet at en hund er en forpliktelse i 10-17 år avhengig av rase. Jeg blir kvalm! Stakkars dyr som ikke har vært verdt mer enn som så. 

Det er valget om å få hund i utgangspunktet som kan kritiseres, ikke valget om å omplassere den når de ikke får gitt den det den krever. Det er i det minste bra at de ser problemet og søker en god løsning for hunden.

Når det er sagt så deler jeg reaksjonen din. Det er utrolig trist å tenke på at en hund bare blir satt til side på den måten. Det er et liv det er snakk om, et liv disse menneskene har tatt ansvar for, gjort avhengig av seg selv og så bare, så fort man blir forelder og får et litt annet fokus i livet, så har den for skitne poter på høsten. Det er trist, men likevel bra at de finner en bedre løsning.

Anonymkode: 8ddd5...974

[AnonymBruker]

I vår lille familie (fire tobeinte og én firbeint) ville far ha byttet jobb lenge før tanken på å omplassere i det hele tatt ble tenkt.

Anonymkode: 8ddd5...974

[spinnwild]

Mannen ser ikke problemet. ..? Da får han ta over ansvaret en stund da så får han se hvordan det går! 🙄 (er jo han som er det faktiske problemet her!) 

Jeg ville vurdert hundepass, enten hele dagen eller i det minste til en skikkelig tur ila dagen. Spør nabobarna, heng en lapp i nærbutikken eller gå på nett. Niesen min både lufter og passer hunder gjennom nettsiden Dogley når hun kan (student). 

Det å ha hund burde ikke være i veien for familieforøkelse. Finner dere en løsning med ett barn, så funker det sikkert også med to.

[AnonymBruker]

Jeg har to store hunder som krever mye aktivitet og en baby. Jeg tar med hundene på tur med babyen. Babyen elsker å være ute i vogn / bæresele så det er ikke noe problem. Skal jeg på butikken så går jeg istedet for å ta bilen. Når barnet sover leker jeg med hundene i hagen med søk eller trikstrening. Barna vil  jo ønske å være mye utendørs etterhvert og da er det perfekt å ta med bikkjene.

Anonymkode: 933f0...654