Vanlig å frykte dette?

[AnonymBruker]

Jeg lever i et såkalt manipulerende forhold, som ikke er bra for meg. Venninene mine har fra starten sagt at han ikke virker bra og jeg er enig innerst inne. 
 

På den andre siden har vi utrolig god kjemi og lik humor. Han er også veldig grei å snakke med om ting. 
 

Jeg har dog lenge vurdert å blokkere han ut av livet mitt, men er redd jeg ikke finner noen nye   Jeg har datet flere og det er svært få jeg opplever god kjemi med. Men er det vanlig å frykte dette? Å ikke finne en ny god match? Jeg er bare 23 år, men stresser litt med å finne meg noe dtabilt og langvarig

Anonymkode: d40f7...179

[AnonymBruker]

Frykten for å bli alene er en veldig vanlig grunn til at mange blir i et skadelig forhold. Det er mange milliarder mennesker i verden. Det skal godt gjøres at det ikke er en kjernekar der ute som du finner kjemien med og som du kan ha mange gode samtaler med. I mellomtiden er det bedre å være singel!

Anonymkode: 38d9e...77a

[AnonymBruker]

Slapp av! Du er 23 år, du har et hav av tid på å finne den rette, en som er bra for deg.

Anonymkode: 0b91a...7bc

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, Vær så snill å gå ut, det fins mange gode menn der ute.

Anonymkode: 3dc2e...856

[Gjest Alterego666]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er bare 23 år,

Dette er hva du skal fokusere på.

[AnonymBruker]

Kom deg ut av dette, ikke gjør som meg...
Du ender ut av forholdet likevel, kanskje om 10/15 år og ødelagt som menneske 

 

Anonymkode: 4db24...9ea

[AnonymBruker]

Det du føler er helt normalt. Det betyr ikke at følelsen har rot i virkeligheten.  Det er absolutt ingen grunn til at du ikke skal kunne finne en annen du både har bedre kjemi med, og som er snill i tillegg. Mest sannsynlig får du det bedre som singel enn i det forholdet du er i nå.

Jeg snakker litt til meg selv her også, siden jeg er i samme situasjon som deg, og føler på det samme... Det er et sant helvete når det står på, og det føles umulig å komme seg ut. For min del lever jeg i et mareritt akkurat nå.

Anonymkode: e28ef...da3

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det du føler er helt normalt. Det betyr ikke at følelsen har rot i virkeligheten.  Det er absolutt ingen grunn til at du ikke skal kunne finne en annen du både har bedre kjemi med, og som er snill i tillegg. Mest sannsynlig får du det bedre som singel enn i det forholdet du er i nå.

Jeg snakker litt til meg selv her også, siden jeg er i samme situasjon som deg, og føler på det samme... Det er et sant helvete når det står på, og det føles umulig å komme seg ut. For min del lever jeg i et mareritt akkurat nå.

Anonymkode: e28ef...da3

Jaja. Får håpe alt er glemt i morgen og så fortsetter vi og jobber videre med å forstå hverandre bedre.

Anonymkode: b83fa...7b3

[AnonymBruker]

Å dagdrømme er jo fint. 😊 Liker ikke alle jenter det?

Anonymkode: b83fa...7b3

[AnonymBruker]

Om du stresser litt med å finne noe stabilt og langvarig så gjør du det på en rar måte, når du sløser bort tid på en slik fyr. 

Har du det travelt med å finne den rette bør du så definitivt ikke bli stående med de feile. 

Gå videre! 

Anonymkode: 1706f...aa0

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om du stresser litt med å finne noe stabilt og langvarig så gjør du det på en rar måte, når du sløser bort tid på en slik fyr. 

Har du det travelt med å finne den rette bør du så definitivt ikke bli stående med de feile. 

Gå videre! 

Anonymkode: 1706f...aa0

Lettere sagt enn gjort, er ikke det mottoet?

Hvorfor har ikke folk gått videre før? Hva/hvem er det som hele tiden prøver å hindre dem i det?

Anonymkode: b83fa...7b3

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lettere sagt enn gjort, er ikke det mottoet?

Hvorfor har ikke folk gått videre før? Hva/hvem er det som hele tiden prøver å hindre dem i det?

Anonymkode: b83fa...7b3

Slikt hindrer man seg selv i. 

Angående det TS spør om tror jeg det er helt vanlig å frykte at man ikke kommer til å finne den man har god match med, men det hjelper da virkelig ikke på å finne det å bli med en som virkelig ikke er den rette å være med. Det er å sløse bort tid og bedre muligheter. 

Jeg husker selv at jeg tenkte at jeg sikkert aldri kom til føle like sterkt for noen da jeg forlot en jeg uansett ikke kunne bli med i 20 årene. 

For noe tull! Jeg har følt langt sterkere for bedre menn. Han er knapt et blekt minne. VELDIG glad for at jeg ikke lurte meg selv til å bli værende med ham, fordi jeg tenkte at jeg ikke kom til å føle slikt igjen. 

Nå husker jeg ham som en egoistisk dårlig elsker som stadig fant på tull for å gjøre meg usikker. Som den store kjærligheten? Ikke i nærheten! Bare en jeg er glad for at jeg kan kalle historie. 

Dette med at det var noe unikt var selvbedrag. Jeg følte noe ja, men det var ikke så stort og unikt som jeg trodde der og da. I det store og hele var det en liten hikke. 

Anonymkode: 1706f...aa0

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slikt hindrer man seg selv i. 

Angående det TS spør om tror jeg det er helt vanlig å frykte at man ikke kommer til å finne den man har god match med, men det hjelper da virkelig ikke på å finne det å bli med en som virkelig ikke er den rette å være med. Det er å sløse bort tid og bedre muligheter. 

Jeg husker selv at jeg tenkte at jeg sikkert aldri kom til føle like sterkt for noen da jeg forlot en jeg uansett ikke kunne bli med i 20 årene. 

For noe tull! Jeg har følt langt sterkere for bedre menn. Han er knapt et blekt minne. VELDIG glad for at jeg ikke lurte meg selv til å bli værende med ham, fordi jeg tenkte at jeg ikke kom til å føle slikt igjen. 

Nå husker jeg ham som en egoistisk dårlig elsker som stadig fant på tull for å gjøre meg usikker. Som den store kjærligheten? Ikke i nærheten! Bare en jeg er glad for at jeg kan kalle historie. 

Dette med at det var noe unikt var selvbedrag. Jeg følte noe ja, men det var ikke så stort og unikt som jeg trodde der og da. I det store og hele var det en liten hikke. 

Anonymkode: 1706f...aa0

Dette høres litt ut som griser som flyr. Kanskje det bare er meg, så for min del, tror jeg på det når jeg ser det.

Anonymkode: b83fa...7b3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette høres litt ut som griser som flyr. Kanskje det bare er meg, så for min del, tror jeg på det når jeg ser det.

Anonymkode: b83fa...7b3

Jeg vet egentlig ikke helt hva DU mener med dette, men likevel er jeg enig i at dette er griser som flyr. Å tro på noe som ikke egentlig er reelt. 

Den siste kjærligheten er som regel alltid den sterkeste, med mindre man falt av følelsesmessig innen det var over. Når man ikke har opplevd bedre tror man på at dritt er gull. 

Det er et ønske om å føle noe spesielt mer enn å faktisk gjøre det, og likevel er det mange som med slikt lurer seg selv til å bli for lenge i noe som egentlig ikke er verdt det. Å føle noe, hva som helst, er liksom bedre enn å ikke føle noe annet enn savn etter noen. 

Det er det ikke. Noen bør man bare legge bak seg. Det er ikke verdt å bruke tid på dem. 

Anonymkode: 1706f...aa0

[AnonymBruker]

På 5.10.2020 den 19.18, AnonymBruker skrev:

Jeg lever i et såkalt manipulerende forhold, som ikke er bra for meg. Venninene mine har fra starten sagt at han ikke virker bra og jeg er enig innerst inne. 
 

På den andre siden har vi utrolig god kjemi og lik humor. Han er også veldig grei å snakke med om ting. 
 

Jeg har dog lenge vurdert å blokkere han ut av livet mitt, men er redd jeg ikke finner noen nye   Jeg har datet flere og det er svært få jeg opplever god kjemi med. Men er det vanlig å frykte dette? Å ikke finne en ny god match? Jeg er bare 23 år, men stresser litt med å finne meg noe dtabilt og langvarig

Anonymkode: d40f7...179

Frykten min for å være i et negativt, dårlig og manipulerende og voldelig forhold er større enn å være singel. Jeg er mye eldre enn deg og har vært singel i mange år. Valgte å gå ut fra et dårlig forhold da jeg var yngre enn deg, og jeg er glad jeg gjorde det. Grunnen til at jeg aldri kom meg inn i et forhold igjen er fordi jeg er så redd. Skal gå i terapi nå for å løse opp i det, for jeg ønsker jo å møte noen og kanskje få barn etterhvert. Jeg har tydeligvis mange de siste 15 årene, men klarer ikke slippe de innpå meg eller å involvere meg. Er altfor redd for å havne i et fengsel der jeg blir trengt opp i et hjørne og han manipulerer og er slem mot meg. Er veldig lei meg for at jeg har avvist så mange fine menn pga frykten min. 

Jeg vil anbefale deg å gå. Du er bare 23 år. Du kommer til å møte mange nye før du blir 30. Det lover jeg. 

Anonymkode: 80140...c22

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Frykten min for å være i et negativt, dårlig og manipulerende og voldelig forhold er større enn å være singel. Jeg er mye eldre enn deg og har vært singel i mange år. Valgte å gå ut fra et dårlig forhold da jeg var yngre enn deg, og jeg er glad jeg gjorde det. Grunnen til at jeg aldri kom meg inn i et forhold igjen er fordi jeg er så redd. Skal gå i terapi nå for å løse opp i det, for jeg ønsker jo å møte noen og kanskje få barn etterhvert. Jeg har tydeligvis mange de siste 15 årene, men klarer ikke slippe de innpå meg eller å involvere meg. Er altfor redd for å havne i et fengsel der jeg blir trengt opp i et hjørne og han manipulerer og er slem mot meg. Er veldig lei meg for at jeg har avvist så mange fine menn pga frykten min. 

Jeg vil anbefale deg å gå. Du er bare 23 år. Du kommer til å møte mange nye før du blir 30. Det lover jeg. 

Anonymkode: 80140...c22

Hvorfor er det så mye frykt da? Du gikk fra et fengsel og nå er det bare frykten som lager et fengsel? Eller?

Anonymkode: b83fa...7b3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet egentlig ikke helt hva DU mener med dette, men likevel er jeg enig i at dette er griser som flyr. Å tro på noe som ikke egentlig er reelt. 

Den siste kjærligheten er som regel alltid den sterkeste, med mindre man falt av følelsesmessig innen det var over. Når man ikke har opplevd bedre tror man på at dritt er gull. 

Det er et ønske om å føle noe spesielt mer enn å faktisk gjøre det, og likevel er det mange som med slikt lurer seg selv til å bli for lenge i noe som egentlig ikke er verdt det. Å føle noe, hva som helst, er liksom bedre enn å ikke føle noe annet enn savn etter noen. 

Det er det ikke. Noen bør man bare legge bak seg. Det er ikke verdt å bruke tid på dem. 

Anonymkode: 1706f...aa0

Det er så reelt som du gjør det til. Det er du som skaper din hverdag. Hvis du vil at dette skal skje, så må du gjøre sånn at det skjer da. Alt begynner med viljen. Og så handling. Og så skaper vi alle vår egen skjebne. Enten med noen eller alene.

Alle har en fri vilje utenom de som ikke har empati. De følger mer et program. Hadde de hatt fri vilje og kunne skape den virkeligheten de ønsker hadde de alle løpt nedover gatene og drept alle på grunn av skadefryd, så derfor har Gud fjernet den evnen fra dem.

Og de med empati bør ikke følge viljen til de uten empati, for da følger man bare programmet i stedet. Programmet som kommer fra det motsatte av kjærlighet, så kan man forestille seg den verste satan egentlig, mørkeste av de mørkeste. For det er null kjærlighet.

Og kjærlighet kommer og går for de med empati, det er ikke noe første eller siste som alltid er. Kjærligheten er alltid der da, men man må være åpen for det, noe alle ikke alltid er. Noe vi velger selv å være. Hvis vi vil.

Men hvorfor er det et ønske om føle noe mer enn det er? Hvorfor heller ikke ta det som det er og så prøve å få til noe nærmere det en egentlig ønsker da?

Å ikke føle noe annet enn savn er bare midlertidig for øvrig. Det er en fase, ikke en permanent situasjon hvor tilstanden bare gradvis synker, som alternativet er, dersom man fortsetter å bruke så mye av tiden på dem. Og stadig utsetter seg for nye angrep og stikk, noen for å trigge frykt gjerne, som gjør en enda mer handlingslammet. Det er ikke en god sirkel.

Og det er jo en grunn for at man har fått empati og en fri vilje.

Anonymkode: b83fa...7b3

[Hoppetaujenta]

På 5.10.2020 den 19.18, AnonymBruker skrev:

Jeg har dog lenge vurdert å blokkere han ut av livet mitt, men er redd jeg ikke finner noen nye. Anonymkode: d40f7...179

Nå ha jeg sett i krystallkula mi og jo, du kommer til å treffe en ny som passer bedre. Vær ikke engstelig for det...men det første du må gjøre er å komme deg ut av det forholdet og konsentrere deg om å finne deg selv igjen aller først. Finn beina under deg og lik deg selv i ditt nye single liv, vær aktiv ute i menneskevrimmelen, så dukker han opp. Lykke til.