Er jeg sjalu på barna hans?

[AnonymBruker]

Hei, jeg har ikke barn selv. 

Min kjæreste har barna sine 50%. Kjæresten bor hos meg hver annen uke. 

Men allikevel har han daglig kontakt med barna sine. Det ene barnet er 16 og det andre er 18. Altså de ringer ham, sender snap, sender meldinger på messenger på kveldene hver dag. 

Han deltar på de fleste kamper og treninger barna hans har.  Og det er non stop. Det kan være fra 1 til 4 ganger i uka på kveldene etter jobb. 

Jeg kjenner jeg begynner å mislike dette sterkt. Jeg klarte ikke å innrømme til meg selv om det er sjalusi eller noe annet.  Bare føler de stjeler vår tid, og min oppmerksomhet.

Han har egentlig ikke tid til meg, bare før og etter treningene til barna hans. Treningene vil han gjerne delta på og han sier han får glede av dette. 

Av og til drar han ikke pga.meg, men ser det gnager ham. 

Tenker jeg helt gærent?

Har snakket med ham flere ganger om dette,men han blir bare sur, og sier vi er ingen konkurrenter og at han liker å følge de opp. Mens jeg tilbringer mange kvelder alene, og venter på når han kommer hjem til meg.. 

 

 

 

Anonymkode: 76649...8c4

[AnonymBruker]

Ja du er sjalu og dette må du seriøst gjøre noe med hvis du ønsker et forhold til han. Barna hans vil alltid komme først enten du liker det eller ei.

Anonymkode: 0178e...cb0

[AnonymBruker]

De stjeler ikke deres tid nei. De bruker av tid han allerede har gitt bort ved å få barn. 
Prøver du påstå at jeg stjeler tid fra kjæresten til pappa om jeg ringer han mens han er hjemme? 🤣 For noe tull. 

Joda, han har tid til deg. Bare bli med på treningene til barna da? Jeg regner med barna ikke har trening HVER dag i uka? 
Om han er på hver eneste trening 4 dager i uken så kan vel det være litt mye ja... Tror jeg. 

Hvorfor sitter du hjemme istedenfor å bli med han? 

Anonymkode: 66bea...fa7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De stjeler ikke deres tid nei. De bruker av tid han allerede har gitt bort ved å få barn. 
Prøver du påstå at jeg stjeler tid fra kjæresten til pappa om jeg ringer han mens han er hjemme? 🤣 For noe tull. 

Joda, han har tid til deg. Bare bli med på treningene til barna da? Jeg regner med barna ikke har trening HVER dag i uka? 
Om han er på hver eneste trening 4 dager i uken så kan vel det være litt mye ja... Tror jeg. 

Hvorfor sitter du hjemme istedenfor å bli med han? 

Anonymkode: 66bea...fa7

Jeg kan dessverre ikke bli med på treningene. Kan ikke si hvorfor her på forumet. 

Anonymkode: 76649...8c4

[boblevann]

Han høres ut som en GOD og kjærlig pappa. Jeg hadde tatt det som et megapluss og et bevis på at han er en god mann, i stede for å tenke at han ikke vil ha tid med deg. En 16-åring og en 18-åring er langt fra voksne selv om de er store - de trenger fortsatt bekreftelse og anerkjennelse fra begge foreldrene.

[AnonymBruker]

Hvis det er sånn at du føler at du er grei nok når han ikke har noe bedre å gjøre så foreslår jeg at du sier at dere bare møtes når dere er enige om å være sammen. Altså ordentlige særboere ikke denne halvveis løsninga hvor du skal stille med kost og losji (muligens også som tømmesteasjon?) og han kommer og går som han vil. Så kan han heller invitere deg med på ting hvor han fokuserer på deg. Og ellers bruker du tida di på det du har lyst til.

Anonymkode: 3cb94...278

[Mousj]

Det jævligste med et samlivsbrudd er å ikke være familie. At barna dine ikke skal være i livet ditt hver dag. Dette er en god far, og han prøver tydeligvis å være en god kjæreste også. Lev med det. 

[AnonymBruker]

For å snu på det. Hvor mye tid ville du ha ønsket av far av dine barn hadde brukt på barna sine??  

Anonymkode: 9af4d...5a8

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For å snu på det. Hvor mye tid ville du ha ønsket av far av dine barn hadde brukt på barna sine??  

Anonymkode: 9af4d...5a8

Jeg kunne fint kjøre mine barn på trening selv når det hadde vært min tur å passe på de. 

Anonymkode: 76649...8c4

[AnonymBruker]

Barna kommer først, alltid. Så enten må du finne deg i at han er en engasjert far, eller så får du finne deg en mann uten barn. 

Ferdig snakka. 

Anonymkode: 7c013...882

[Bokdamen]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kunne fint kjøre mine barn på trening selv når det hadde vært min tur å passe på de. 

Anonymkode: 76649...8c4

Man passer ikke sine egne barn, man er foreldre hele tiden uavhengig om barna er der eller ikke. Jeg tror dessverre du enten må innfinne deg med situasjonen (det vil nok danne naturlig om noen år når ungene eks flytter for å studere) eller gjøre det slutt. Og selv om de gjerne vil kreve mindre tid i hverdagen, vil de alltid være høyt prioritert. Du må kjenne virkelig etter om du er villig til å dele samboeren med barna, fremtidige svigerbarn og barnebarn, for det vil du måtte.

Hvordan er ditt forhold til jentene?

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg har ikke barn selv. 

Min kjæreste har barna sine 50%. Kjæresten bor hos meg hver annen uke. 

Men allikevel har han daglig kontakt med barna sine. Det ene barnet er 16 og det andre er 18. Altså de ringer ham, sender snap, sender meldinger på messenger på kveldene hver dag. 

Han deltar på de fleste kamper og treninger barna hans har.  Og det er non stop. Det kan være fra 1 til 4 ganger i uka på kveldene etter jobb. 

Jeg kjenner jeg begynner å mislike dette sterkt. Jeg klarte ikke å innrømme til meg selv om det er sjalusi eller noe annet.  Bare føler de stjeler vår tid, og min oppmerksomhet.

Han har egentlig ikke tid til meg, bare før og etter treningene til barna hans. Treningene vil han gjerne delta på og han sier han får glede av dette. 

Av og til drar han ikke pga.meg, men ser det gnager ham. 

Tenker jeg helt gærent?

Har snakket med ham flere ganger om dette,men han blir bare sur, og sier vi er ingen konkurrenter og at han liker å følge de opp. Mens jeg tilbringer mange kvelder alene, og venter på når han kommer hjem til meg.. 

 

 

 

Anonymkode: 76649...8c4

Åh, herregud! Jeg håper og tror dette er tull! Ellers så nailer du iallfall «ond stemor»konseptet...

Anonymkode: 0b67d...248

[GammelKaktus]

Du er sjalu, virkelig.

For en flott far.  

[Gjest BethD]

Jeg tenker at du er nok sjalu men at dette lett kan ordnes. Du får ikke den tiden med han som du ønsker. Dette må du si til han. 
Du må selvsagt formulere deg på den måten at det er du som har behov for tid sammen med han. Og hvordan kan dere best løse dette? 
 

[AnonymBruker]

Bare jeg som synes det er litt voldsomt? Nå hadde jeg ikke den kontakten med mine foreldre noen gang i oppveksten, men spesielt 18-åringen bør kunne dra på trening og kamp alene. Er vel heller ikke normalt å ha så mye mobilkontakt med foreldrene i den alderen. Det er jenter? 
Hadde det vært småunger så hadde jeg skjønt det, men med såpass store unger hadde det vært mer normalt at far (og mor) gradvis fikk tilbake litt voksenliv. Ikke at han skal avvise dem altså, men fire kvelder i uka er mye tid for en med voksne barn... Jeg ville revurdert forholdet. I alle fall sagt at han fikk komme på besøk de gangene han var ledig. Ikke ellers. Og så tatt det derfra. Må jo være rom for deg også. 

Anonymkode: 49da4...ec5

[Gjest BethD]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Bare jeg som synes det er litt voldsomt? Nå hadde jeg ikke den kontakten med mine foreldre noen gang i oppveksten, men spesielt 18-åringen bør kunne dra på trening og kamp alene. Er vel heller ikke normalt å ha så mye mobilkontakt med foreldrene i den alderen. Det er jenter? 
Hadde det vært småunger så hadde jeg skjønt det, men med såpass store unger hadde det vært mer normalt at far (og mor) gradvis fikk tilbake litt voksenliv. Ikke at han skal avvise dem altså, men fire kvelder i uka er mye tid for en med voksne barn... Jeg ville revurdert forholdet. I alle fall sagt at han fikk komme på besøk de gangene han var ledig. Ikke ellers. Og så tatt det derfra. Må jo være rom for deg også. 

Anonymkode: 49da4...ec5

Enig i at det er voldsomt. 
men jeg er ikke oppvokst sånn og er ikke sånn som person og ville heller aldri hatt foreldrene mine såpass involvert at de var med på hver trening som 16-18 åring. Men folk er jo forskjellige. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare jeg som synes det er litt voldsomt? Nå hadde jeg ikke den kontakten med mine foreldre noen gang i oppveksten, men spesielt 18-åringen bør kunne dra på trening og kamp alene. Er vel heller ikke normalt å ha så mye mobilkontakt med foreldrene i den alderen. Det er jenter? 
Hadde det vært småunger så hadde jeg skjønt det, men med såpass store unger hadde det vært mer normalt at far (og mor) gradvis fikk tilbake litt voksenliv. Ikke at han skal avvise dem altså, men fire kvelder i uka er mye tid for en med voksne barn... Jeg ville revurdert forholdet. I alle fall sagt at han fikk komme på besøk de gangene han var ledig. Ikke ellers. Og så tatt det derfra. Må jo være rom for deg også. 

Anonymkode: 49da4...ec5

16- og 18-åringer er ikke voksne barn. 

Anonymkode: 2d8e2...e87

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare jeg som synes det er litt voldsomt? Nå hadde jeg ikke den kontakten med mine foreldre noen gang i oppveksten, men spesielt 18-åringen bør kunne dra på trening og kamp alene. Er vel heller ikke normalt å ha så mye mobilkontakt med foreldrene i den alderen. Det er jenter? 
Hadde det vært småunger så hadde jeg skjønt det, men med såpass store unger hadde det vært mer normalt at far (og mor) gradvis fikk tilbake litt voksenliv. Ikke at han skal avvise dem altså, men fire kvelder i uka er mye tid for en med voksne barn... Jeg ville revurdert forholdet. I alle fall sagt at han fikk komme på besøk de gangene han var ledig. Ikke ellers. Og så tatt det derfra. Må jo være rom for deg også. 

Anonymkode: 49da4...ec5

Mine barn er 26 og 30 år nå, og vi har fortsatt daglig kontakt.. tlf samtaler, sms, Snap etc.. de vet at jeg alltid er der for de om de trenger hjelp 

For meg  er det et veldig pluss at mannen er så engasjert i barna og deres aktivitet.

 

Anonymkode: 85576...ed5

[AnonymBruker]

Enig med den at det er litt voldsomt.  Ja man er foreldre  men man har faktisk  et liv uten om. Det gjeller også ungene   . Viss han hele tiden prioritere  foreldre rollen kan han enne opp ganske ensom når barna blir  opptatt  med kjærester og etter  vært egene barn. 

Jeg holder  daglig kontakt ned hun som er voksen å flyttet ut men det tar ikke plassen til mitt liv. Ja selv om jeg har fått barn har jeg mitt liv. Og barna har sitt egent selvstendig  liv. Man må ikke dukke opp på vær trenig  men kan spørre hvordan  det gikk. 

Jeg har fått to veldig selvstendig  barn som vet jeg er ingen supermenneske men som alltid vil være der når  det gjelder.  Kvalitet over kvantitet. 

Anonymkode: b20c4...8b2

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig med den at det er litt voldsomt.  Ja man er foreldre  men man har faktisk  et liv uten om. Det gjeller også ungene   . Viss han hele tiden prioritere  foreldre rollen kan han enne opp ganske ensom når barna blir  opptatt  med kjærester og etter  vært egene barn. 

Jeg holder  daglig kontakt ned hun som er voksen å flyttet ut men det tar ikke plassen til mitt liv. Ja selv om jeg har fått barn har jeg mitt liv. Og barna har sitt egent selvstendig  liv. Man må ikke dukke opp på vær trenig  men kan spørre hvordan  det gikk. 

Jeg har fått to veldig selvstendig  barn som vet jeg er ingen supermenneske men som alltid vil være der når  det gjelder.  Kvalitet over kvantitet. 

Anonymkode: b20c4...8b2

Det lyser lang vei at du ikke akkurat er årets mor. 

Anonymkode: 42bfd...9c0